samarbeid i arbeidslivet som bidrar til produktivitet den norske modellen

Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Ingeborg Rasmussen

Tekna, LO og NHO:

Samarbeid i arbeidslivet som bidrag til produktivitet den norske modellen

Ingeborg Rasmussen

Side 2

Forord
Dette notatet er skrevet p oppdrag fra Kunnskapsdugnaden. Kunnskapsdugnaden er et felles initiativ fra NHO, LO, og Tekna. Bakgrunnen for initiativet er et nske om etablere en felles kunnskapsplattform som kan virke styrende for utviklingen mot et mer kunnskapsintensivt nringsliv. Kunnskapsdugnaden er ment som et bidrag til utvikle effektive virkemidler gjennom felles kunnskap omkring hvilke effekter ulike virkemidler og rammebetingelser har for kunnskapsintensive bedrifter. Som en del av kunnskapsdugnaden er det satt i gang flere delprosjekt, og det gjennomfres en rekke seminarer og arbeidsmter med deltagelse fra forvaltningen, arbeidslivets organisasjoner, bedrifter og politikere. Dette delprosjektet omhandler den nordiske modellen for samarbeid i arbeidslivet som bidrag til produktivitet, med hovedvekt p den norske varianten. Mandatet for delprosjektet har vrt : Beskrive og kategorisere de ulike typene avtale-, forhandlings- og samarbeidsmodeller som eksisterer i norsk arbeidsliv gitt ved lov og avtaleverk og ppeke eventuelle viktige forskjeller mellom de skandinaviske land. Vurdere hvordan denne norske modellen pvirker bde produktivitet og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Vurdere hvilke utfordringer modellen, herunder dagens forhandlings - og samarbeidsmodeller, vil mte i en fremtidig mer internasjonalisert konomi, bl.a. sett i henhold til fri flyt av kapital og arbeidskraft, og av endringer i sammensetning av arbeidsstyrken. Notatet gir en oppsummering av tilgjengelig kunnskap p omrdet fra norske og internasjonale kilder. Arbeidet er gjennomfrt i nr dialog med Tekna, NHO og LO. Det er gjennomfrt et arbeidsseminar der viktige problemstillinger og utfordringer er identifisert. Det er gjennomfrt intervjuer og samtaler med sentrale fagpersoner, forskere, politikere og representanter fra Tekna, NHO og LO. Det har ikke vrt en ambisjon i arbeidet frembringe ny forskning. Derimot er det lagt vekt p hente inn synspunkter og erfaringer fra den norske varianten av den nordiske modellen, og gjennom dette avdekke fremtidige kunnskapsutfordringer og konkrete problemstillinger for forskning innenfor temaet. En stor takk til alle informantene som velvillig har stilt tid til disposisjon, deltagere p arbeidsmte og seminardeltagere. En spesiell takk til Trygve Dahl, Pl Arne Auken, Hans Kre Fl og Erik Strm for stor tlmodighet og et inspirerende samarbeid. Professor Michael Hoel har deltatt p prosjektet og forfattet deler av teksten. Han har ogs lest gjennom og kommentert en tidligere versjon av rapporten.

Undertegnede str ansvarlig for alle feil og mangler.

Oslo 16.01. 2007

Ingeborg Rasmussen Prosjektleder

Vista Analyse AS

Side 3

Innhold
1
1.1

INNLEDNING.....................................................................................................................................4
BAKGRUNN ......................................................................................................................................4

2
2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6

HVA ER DEN NORDISKE MODELLEN?..........................................................................................5

FREMVEKST AV, OG VERDIGRUNNLAGET I DEN NORDISKE MODELLEN ...................................................7 FELLESTREKK OG ULIKEHETER I DE NORDISKE LANDENE ...................................................................10 NRMERE OM SAMARBEIDET I ARBEIDSLIVET I DEN NORSKE MODELLEN ............................................18 DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET ET LITE TILBAKEBLIKK ........................................................21 LNNSDANNELSE VURDERT FRA ET FAGLIG PERSPEKTIV...................................................................24 KJENNETEGN FOR ET GODT SYSTEM FOR LNNSDANNELSE ..............................................................26

3
3.1 3.2 3.3 3.4

PRODUKTIVITET OG VELFERD HVOR STR VI I DAG?..........................................................27

INNLEDNING ...................................................................................................................................27 SYSSELSETTING OG ARBEIDSLEDIGHET ...........................................................................................28 DE NORDISKE LANDENE RANKER HYT ............................................................................................30 BAKSIDEN AV MEDALJEN .................................................................................................................31

UTFORDRINGER FOR SAMARBEIDET I ARBEIDSLIVET ...........................................................34

REFERANSER ............................................................................................................................................36 VEDLEGG 1: INFORMANTER, RESSURSPERSONER OG DELTAGERE P ARBEIDSMTE.............37

Vista Analyse AS

Side 4

1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Den nordiske modellen Den siste tiden har det vrt en kende oppmerksomhet omkring det som er omtalt som den nordiske modellen for organisering av arbeidslivet og forholdet mellom myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. De nordiske landene har hye skatter, stor offentlig sektor, sm inntektsforskjeller og sjenerse velferdsordninger som det er kostbart finansiere. Samtidig har de nordiske landene et dynamisk nringsliv, hy konomisk vekst og hy plassering p en rekke internasjonale konkurranseevneindekser. Dette framstr for mange som et paradoks selv om det er en kende erkjennelse om at det er en kobling mellom konomisk vekst, systemer for lnnsdannelse, sjenerse velferdsordninger og partenes medbestemmelse p bde bedrifts- og samfunnsniv. Dmt ned for 20 r siden hvorfor gr det bra i dag? For 15-20 r siden ble de nordiske velferds- og arbeidslivsmodellene oppfattet som lite konkurransedyktige. De ble heller ikke vurdert som verken finansielt eller sosialt brekraftige. P tross av at det meste i modellen ble vurdert som feil, blir samtlige av de nordiske landene i 2006 rangert blant de 15 mest konkurransedyktige i verden (IMB World Competitiveness Yearbook 2006). Resultatene og utviklingen i de nordiske landene har frt til at flere og flere spr seg om hva som gjres riktig i Norden. Hvorfor og hvordan fungerer den nordiske modellen, - og er den egnet til mte morgendagens utfordringer? Flere politiske og institusjonelle ordninger som virker sammen Svaret p sprsmlene bestr av en rekke komplekse sammenhenger og mekanismer der flere politiske og institusjonelle ordninger inngr. Modellens kompleksitet bidrar til at det er ulike syn p hvilke sammenhenger og egenskaper som forklarer Nordens suksess, samt hvilke utfordringer modellen vil mte i framtiden. Innenfor litteraturen registreres det ogs flere navn p modellen, og ulike fagtradisjoner vektlegger hver sine elementer nr modellen skal beskrives eller forklares. Det faktum at den nordiske modellen heller ikke har en felles utforming i de nordiske landene, eller en statisk utforming i hvert enkelt land, kompliserer bildet ytterligere. Sentrale fellestrekk, og kanskje spesielt interaksjonen mellom alle de politiske og institusjonelle ordningene som inngr i de ulike modellvariantene, gjr det likevel meningsfullt snakke om en nordisk modell. Forml / mandat Formlet med dette notatet er belyse sentrale sider ved den norske varianten av den nordiske modellen, og vurdere hvilke utfordringer modellen vil mte i en fremtidig med mer internasjonalisert konomi bl.a sett i lys av fri flyt av kapital og arbeidskraft og endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken. En del av mandatet har vrt avdekke eventuelle kunnskapshull som kan danne utgangspunktet for videre forskning som igjen kan ke kunnskapen om hvordan den norske varianten av den nordiske modellen kan videreutvikles for imtekomme fremtidens utfordringer. Avgrensning og gjennomfring Notatet bygger p eksisterende litteratur og samtaler med sentrale fagpersoner, forskere, politikere og representanter fra Tekna, NHO og LO (se vedlegg 1). Det er lagt stor vekt p erfaringer og vurderinger fra aktive aktrer i den norske

Vista Analyse AS

Side 5
modellen. Informantenes synspunkter og vurderinger er i notatet forskt gjort uavhengig av politisk, fagpolitisk og organisasjonsmessige synspunkter. Synspunktene og erfaringene som er kommet frem er derfor kun unntaksvis knyttet til identifiserte informanter. Organisering av notatet Notatet starter med et overblikk over den nordiske modellens fremvekst, innhold og verdigrunnlag fr det gis en summarisk gjennomgang av fellestrekk og ulikheter i de ulike nasjonale variantene av den nordiske modellen. Deretter belyses samarbeidet i arbeidslivet i den norske modellen fr det gis et lite tilbakeblikk over hvordan det inntektspolitiske samarbeidet har fungert i Norge. Det gis ogs en oppsummering over funn fra litteraturen i konomifaget om betydningen graden av sentralisering av lnnsforhandlinger har for konomien. Kapittel 2 avslutter med krav som er satt til et godt system for lnnsdannelse sett i lys av erfaringene de siste 10-20 rene og refleksjoner fra informantene. Kapittel 3 ser p dagens situasjon med vekt p resultatomrdene arbeidsdeltagelse, produktivitet og velferd. Det gis eksempel p hvordan sammenhenger og helheten i den nordiske modellen kan forklare Nordens hye score p indikatoren kvinners yrkesdeltagelse og fruktbarhet. Det gis ogs en oversikt over Nordens plasseringer i internasjonale rangeringer som har sett p ulike ml for konkurranseevne, omstillingsevne, produktivitet mv. Resultatene m sees i sammenheng med suksesskriteriene som drftes under kapittel 2.2. Kostnadene, eller medaljens bakside, er ogs viet noe plass under kapittel 2. Kapittel 4 gir en punktvis oppsummering av utfordringer store som sm for den norske varianten av den nordiske modellen framover. Listen er sannsynligvis ikke utfyllende, men gjengir momenter som har vrt sterkt vektlagt blant flere deltagere i prosessen som ligger bak dette notatet.

2 Hva er den nordiske modellen?

Fordelingsmekanismer, velferd og organisering av arbeidslivet Hva er den nordiske modellen? Svaret p dette sprsmlet avhenger til en viss grad av hvem som svarer, og hvilken tidsepoke man ser p. Ulike profesjoner vil trekke fram forskjellige trekk og mekanismer nr den nordiske modellen skal beskrives og forklares. Innenfor statsvitenskapen vurderes gjerne modellen som en statsform med fokus p utviklingen av den sosialdemokratiske stat og demokratiseringen av samfunnet og arbeidslivet (Lafferty 1986). Innenfor sosiologi vektlegges ofte utviklingen av de nordiske velferdssamfunnene, likestilling og medbestemmelse p alle niver som viktige elementer. En konom legger strre vekt p systemene for lnnsdannelse og mekanismene bak produktivitetsutviklingen, mens fagforeningene vil vre mer opptatt av modellens fordelingsmekanismer, betydning for organiseringen av arbeidslivet og forhandlingssystemene internt i den enkelte bedrift og p samfunnsniv. Kjrt barn mange navn ingen felles beskrivelse Modellen omtales ogs under mange navn; den skandinaviske modell, folkehemsmodellen, den sosialdemokratiske statsmodellen eller den sosialdemokratiske velferdsmodellen, den norske- svenske- danske modell, den nordiske arbeidslivsmodell, kvinnemodell osv. De ulike navnene reflekterer til en viss grad ulike forfatteres vektlegging og hvilke verdier, mekanismer eller avgrensninger som er gjort for belyse spesifikke problemstillinger.

Vista Analyse AS

Side 6
Betegnende for alle navn og begrep som brukes for beskrive den nordiske modellen, er fravret av samfunnsvitenskapens ellers mye brukte neologismer som postmaterialistisk, postmoderne, senkapitalistisk, neoklassisk. Lafferty (1986) forklarer dette med et behov for et begrep som fremhever de viktigste og mest problemrelevante trekk ved det norske systemet som taler dirkete til hva modellen har blitt framfor hva den hadde vrt. I flge Lafferty preges ikke situasjonen i Norge (eller Norden) av noe ny noe eller sen noe, men av langvarig sosialdemokratisk styring. Videre sier Lafferty at helhetsbegrepet det politiske system ikke uttrykker srpreget ved det norske systemet, fordi: I dette systemet fantes det ordninger, tradisjoner, institusjoner, lover, muligheter, eiendommeligheter osv., som ikke ble fanget opp av den politiske kybernetikken og dens modeller (Lafferty 1986) Samspill, helhet og selvforsterkende virkninger Lafferty trekker frem ti hovedtrekk ved modellen der det er en viktig forutsetning at modellens ti aspekter forsts som en samhandlende enhet. Flere samfunnsformasjoner kan vre preget av en eller flere av elementene, men ingen er preget av samtlige elementer eller elementenes innbyrdes, selvforsterkende virkning. Ogs Moene (2005) peker p modellens selvforsterkende virkninger. I flge Moene er modellens kjerne en interaksjon mellom en rekke politiske og institusjonelle ordninger som passer sammen, og som gjensidig forsterker hverandres virkemte. Modellen er dessuten avhengig av flere viktige deltagere, og krever at alle deltagerne fyller sin rolle og flger opp det ansvaret med medflgende oppgaver som til en hver tid er ndvendig for at modellen skal fungere. Helheten m vre med. Dersom elementer plukkes ut kan modellen kollapse. I flge Lafferty bde kan og br alle systemer forbedres, men det finnes et visst punkt hvor videre forbedringer forstyrrer det opprinnelige systems helhetlige identitet rent kvalitativt. ingen vet, men de som vet mest maner til forsiktighet Hvor det kritiske punktet for forbedringer ligger, og hvilke identiteter som br forbedres kan det vre uenighet om. Som Lafferty sier, vil det uansett vre en stor fordel om vi var litt klarere over hva selve identiteten bestr i. I flge Hagen (2006) vet vi ikke hvorfor det gr s bra med Norden, men det har vokst fram en forskningsagenda som har utkrystallisert et spekter av spennende antakelser. Selv om det foreligger mye forskning p enkeltelementer som inngr i den nordiske modellen, som eksempelvis sammenpressing av lnnsstruktur, demokratisering av samfunn og arbeidsplass, likestilling, velferdsordninger, organiseringen av arbeidslivet osv., er det fremdeles forbausende lite forskning om nettopp de selvforsterkende mekanismene, betydningen av modellens helhet og hvordan de ulike elementene eller identitetene kan eller br forbedres uten at hele systemet kollapser. Arbeidet med dette notatet har vist at vi p langt nr er tilstrekkelig oppmerksomme p suksesskriteriene i den nordiske modellen. Uten mer kunnskap om hva, og hvordan modellens bidrag i verdiskapningen faktisk er, vil det vre en risiko for at potensielle styrker ikke utnyttes, eller i verste fall misligholdes med pflgende konsekvenser for videre innovasjon og utvikling av et kunnskapsbasert konkurransedyktig nrings- og arbeidsliv for fremtiden. Svarene p hvordan fremtidens utfordringer br mtes innenfor modellen ligger neppe i den historiske erfaringen om hvordan grsdagens utfordringer ble mtt. Derimot kan nkkelen ligge i den dynamiske viljen til mte utfordringer innenfor

Vista Analyse AS

Side 7
et felles verdigrunnlag kombinert med kunnskap og erfaring fra hvordan samarbeid og konsensus kan utnyttes til skape likevektslsninger alle parter og samfunnet som helhet er tjent med. P sporet? Under ser jeg nrmere p noen trekk og forklaringer som er trkket opp i sporet av Nordens suksess i jakten p suksesskriterier.

2.1 Fremvekst av, og verdigrunnlaget i den nordiske modellen

Sm pne konomier Historisk har den nordiske modellen vokst fram i sm, pne konomier med hy avhengighet av internasjonale markeder og nasjonal konkurranseevne. De nordiske landene har derfor kanskje i strre grad enn en del andre vestlige land, vrt tvunget til omstillingsdyktighet. Fra intervjuene pekes det ogs p at det kan vre enklere f til samarbeid mellom partene i sm land der fordelene med felles kamp mot ytre fiender blir tydeligere. Solidaritet, likhet og samarbeid norske verdier Lafferty (1986) trekker frem verdiene solidaritet, likhet og samarbeid som en fundamental identitet og et grunnelement i oppbyggingen av modellen. I flge Lafferty var disse verdiene norske, ogs fr de ble sosialdemokratiske verdier. Disse verdiene, kombinert med statsvennlighet (statism p engelsk) og Norges valg av en enhetlig, sentralliberalistisk stat fra starten av, skapte iflge Lafferty en skjebnesvanger ramme for arbeiderbevegelsens politiske ambisjon. Videre hevder han at verdiene neppe kunne vrt bevart uten arbeiderbevegelsens politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner. Den norske arbeiderbevegelsen har sledes fungert som en massiv formidlingsmekanisme mellom tradisjonelle og moderne former av et srpreget norsk felleskap. Ved oversette de tradisjonelle verdier til en funksjonalistisk og tidsmessig styringsmodell, har sosialdemokratiet srget for en sjelden prestasjon i konservativ tilpasning (Lafferty 1986). Ugebrevet Mandag Morgen (2005) i samarbeid med Nordisk ministerrd fremhever ogs det nordiske verdifellesskap. Mandag Morgen refererer til flgende verdier; likhet, lav maktdistanse, inkludering, tillit, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidskultur og estetikk, som i flge opinionsledere er felles for de nordiske landene i den globale konomien. Verdier som likhet, lav maktdistanse, tillit, inkludering og en protestantisk arbeidsetikk er i trd med verdiene Lafferty vektlegger. Det pekes ogs p at de nordiske landene har 4 felles grunnbetingelser; felles samfunnsform, vi forstr hverandres sprk og er p samme selvrealiseringsniv, og vi bruker hverandre som en referanseramme. Sammen med verdisettet gir dette i flge Mandag Morgen nringsmessige fortrinn som hittil ikke har vrt tilstrekkelig erkjent. Konsensus og styring Institusjonaliseringen av konflikten mellom lnnstakerinteresser og kapitalinteresser, eller konsensusen mellom de samme partene og staten for skape og dele brukes ofte for forklare modellen. Dette har gitt en styringsmodell med en alternativ profil for makt og beslutningsprosesser og er ikke bare et avansert stadium i velferdsfordelingen (Lafferty 1986). Styringsperspektivet omtales ogs av Erixon (1996). Erixon avliver alle
1

Det danske Ugebrevet Mandag Morgen startet i 1989, mens den norske varianten startet i 2003. Mandag Morgen er ogs omtalt

som en dansk-norsk tenketank-organisasjon med flere analytikere og journalister bak utvagene.

Vista Analyse AS

Side 8
forestillinger om at den svenske stat har benyttet et gitt sett av ml og virkemidler i den konomiske politikken som fundament i den nordiske modellen. Tvert i mot viser han til at det historisk har vrt tatt i bruk en rekke virkemidler som ikke er typisk svenske. Det er med andre ord ingen typisk konomisk politikk eller virkemidler som beskriver modellen. En modell for intervensjon eller styring nr det er grunnlag for bekymringer knyttet til aktivitetsniv eller sysselsetting, gir en bedre karakteristikk av modellens virkemte. Modellen hviler dermed p ml om sysselsetting, verdiskapning, likhet og solidaritet, kombinert med en konsensus om felles handling nr noen av verdiene trues. Hvordan utfordringene skal mtes ligger med dette utgangspunkt ikke i selve modellen. Solidarisk lnnspolitikk ml eller middel? Verdiene likhet og solidaritet har ogs gitt seg utslag i lnnspolitikken. Sm lnnsforskjeller blir ofte trukket fram som et resultat av en sterk fagbevegelse og da i motsetning til, eller p bekostning av - arbeidsgiversidens interesser. Lnnspolitikken og partenes samarbeid og roller i denne, er et viktig element i den nordiske modellen. I litteraturen finnes det minst to, delvis divergerende synspunkter p begrunnelsen og tolkningen av den solidariske lnnspolitikken. Makrokonomisk effektivitet, hensikten? Moene (2000) tar utgangspunkt i fagforeningskonomene Rehn og Meider og gir en noe annen tolkning av hensikten bak den solidariske lnnspolitikken enn solidaritet og likhet. Rehn og Meider argumenterte for lik lnn for likt arbeid (LO 1953). Ved eliminere lnnsforskjellene mellom bedrifter i samme bransje og mellom bransjer, blir hyproduktiv virksomhet mer lnnsom. Kapital og arbeidskraft flyttes fra lavproduktive til hyproduktive anvendelser. Dette gir en samlet hyere effektivitet, og veksten i mer produktive bedrifter tillater regjeringen ta mindre hensyn til at marginale bedrifter og bransjer skal overleve. I flge Moene (2005) dreide argumentasjonen for de solidariske lnnsforhandlingene som ble institusjonalisert p slutten av 1950 tallet seg i hy grad om effektivitet og i mindre grad om likhet som et ml i seg selv. Den solidariske lnnspolitikken har egalitre implikasjoner for lnnsfordelingen, men det var ikke ndvendigvis lnnsutjamning som var selve mlet (Moene 2000, Moene og Wallerstein 1995, 1997,) argumenterer for at vinnerne av den solidariske lnnspolitikken inkluderer arbeidsgiverne, i tillegg til de lavlnte arbeiderne, dersom den solidariske lnnspolitikken faktisk ker konomiens effektivitet. Dette gir en likevektssituasjon ved at arbeidsgivere, lavtlnnede og staten er tjent med samme politikk. S lenge alle tre partene er tjent med samarbeid, vil modellen vre i likevekt. Dersom en av partene velger ikke samarbeide, brytes en av de grunnleggende forutsetningene som modellen bygger p. Partenes motiv i dag Det er delvis bekreftet i intervjuene at Rehn og Meider sin tankegang var et viktig element fram til 60-tallet, men at fagbevegelsens hovedmotiv de siste 40 rene har vrt basert p verdiene solidaritet og sysselsetting. At mekanismen og den solidariske lnnspolitikken kan ha vrt en medvirkende rsak til produktivitetsutvikling og effektivitet, er i flge informantene et resultat, og ikke et drivende motiv. Dersom denne effekten ogs gjelder i dagens situasjon, kan det i flge flere av informantene vre grunn til vurdere de sosiale kostnadene ved omstillingsdyktigheten og tempoet p produktivitetsutviklingen i forhold til gevinstene. Det er gjennom prosessen stilt sprsml ved om Norge (og Norden) har hatt en

Vista Analyse AS

Side 9
strre overgang fra lavproduktive til hyproduktive virksomheter enn andre vestlige land, og hvor stor andel av produktivitetsutviklingen denne effekten eventuelt str for. Utviklingene m.h.t sysselsettingen i industrien som andel av samlet sysselsetting, har hatt en noenlunde parallell utvikling i de fleste vestlige land. Som det framgr av figuren p side 28 er det England (UK) som har hatt den strste relative nedgangen i industriarbeidsplasser. England representerer et system med betydelige strre lnnsforskjeller og helt andre arbeidslivsmodeller enn de nordiske landene. Figuren sier imidlertid ikke noe om produktiviteten ved industriarbeidsplassene som er forsvunnet eller produktiviteten til gjenvrende industri i de respektive land. Figuren forteller heller ikke noe om hvilke type arbeidsplasser som er kommet til som erstatning for nedlagte industriarbeidsplasser. Storbritannia har imidlertid lavere sysselsetting og hyere ledighet enn Norden, og har ogs et strre islett av lavtlnnsarbeidsplasser og er som samfunn mindre automatisert enn Norge. Norge er p grunn av oljeinntektene i en sregen situasjon. Innfasingen av oljepengene har sannsynligvis bidratt til kt omstilling som kanskje i srlig grad har rammet deler av den konkurranseutsatte industrien. En konometrisk underskelse av Hibbs og Locking (2000) gir sttte til hypotesen om at sammenpressing av lnnsforskjellene mellom virksomheter akselererer produktivitetsveksten. Andre underskelser bekrefter ogs sammenhengen. Det er liten grunn til reise tvil i forhold til om dette har vrt en effekt og forklaringsfaktor bak Nordens suksess. Frontfag og forhandlingssystemet Avhengigheten av internasjonale markeder og eksportindustriens betydningsfulle rolle med tilhrende sterke organisasjoner er en viktig forklaringsfaktor bak forhandlingssystemet som vokste fram under industrialiseringen og globaliseringen fr 1.verdenskrig. Gjennom frontfagsmodellen ble det utviklet et system for hndtere den internasjonale konkurransen og eksportindustriens konkurranseevne. Frontfagene har ogs fungert som en implisitt koordineringsmekanisme gjennom gi rammer for lnnsutviklingen i andre sektorer. Lnnsveksten har likevel ved flere anledninger kommet i utakt med de respektive landenes viktigste handelspartnere. Spesielt i oppgangstider viser erfaringene at lnnsglidninger og lnnsinflasjon kan oppst, ogs innenfor frontfagsmodellen. Demokratisering og medbestemmelse p alle niver De Nordiske landene, kanskje med Sverige i spissen, har vrt foregangsland nr det gjelder innfring av demokratiske reformer i arbeidslivet. Danmark var riktignok frst ut med verdens frste hovedavtale i 1899. Norge og Sverige fikk sine hovedavtaler i hhv 1935 og 1938. Verkstedsoverkomsten fra 1905 (Sverige) og 1907 (Norge) var viktige forlpere for hovedavtalene. Disse avtalene innebar en gjensidig anerkjennelse av arbeidsgivernes styringsrett og retten til faglig organisering og forhandlinger. Etter hvert er avtaleverket stttet opp med lovgivning og institusjoner for lse konflikter. Arbeidstakeres rett til delta i beslutninger som angr egen arbeidssituasjon er formalisert p tre niver; representasjon i styrer og bedriftsforsamlinger, representasjon i mellomliggende utvalg, og krav om deltagelse i utforming og
2

Frontfagmodellen omtales ogs som Aukrustmodellen/Aukrustdoktrinen etter Statistisk sentralbyrs tidligere direktr, Odd Aukrust. Det var som leder for et utvalg som forberedte lnnsoppgjret i 1966 at Aukrust formulerte doktrinen om at norsk konomi p lang sikt er avhengig av at lnnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tle. Derfor br denne industrien forhandle frst og fastlegge rammene i tariffoppgjrene.

Vista Analyse AS

Side 10
gjennomfring av egne oppgaver. Flere av informantene peker p bedriftskulturer basert p flate strukturer, tillit og medbestemmelse som en vesentlig styrkefaktor for nringslivet i Norden. Dette gir motiverte og ansvarsfulle medarbeidere og derigjennom et viktig bidrag til nringslivets innovasjon og omstillingsevne (jf Mandag Morgen / Nordisk Ministerrd 2005). En underskelse gjennomfrt av Rambll Management blant 1000 danske virksomheter viser at moderne virksomheter med sm maktdistanser, ledet med verdier og ml, gir strre avkastning p investeringene enn mer tradisjonelt hierarktisk virksomhet (6,4% mot 2,45%) (Mandag Morgen / Nordisk Ministerrd 2005, Rambll 2004). Kombinasjonen medbestemmelse p arbeidsplassen og samspillet mellom myndighetene, arbeidsgivere og arbeidstakere, gir til sammen trygghet for omstillinger og vilje til finne lsninger for fremtiden. Er modellen en struktur for lse utfordringer? Det er en bred enighet om at modellen til en viss grad er blitt til underveis og at den stadig er i endring (Lafferty 1986, Barth et.al, Moene, Storsletten, Erixson ). Som en av informantene uttalte er den norske varianten av den nordiske modellen en struktur som ligger klar til lse utfordringer i drlige tider, samtidig som den samme strukturen kan virke disiplinerende i gode tider. I dette perspektivet kan en av de strste utfordringene ved modellen vre opprettholde og videreutvikle kunnskapen om modellens mange mekanismer og fortsatt motivere alle partene til flge de til en hver tid gjeldene spilleregler, og disiplinere alle parter i oppgangstider. Hstens (2006) rabalder om regjeringens frste hndtering av sykelnnsordningen og bruddet i IA-avtalen trekkes av flere fram som eksempel p historielshet og manglende kunnskap om den nordiske modellen og hvilke spilleregler som gjelder innenfor modellen. Mten politikkendringene ble foresltt p ble dermed et strre hinder for endring enn det faktiske innholdet i det som ble foresltt. Det er ogs en bred enighet om at modellen bygger p et verdisett og en pakke, der alt fra sosiale ordninger og systemer for lnnsdannelse, til makrokonomisk politikk og medbestemmelse p arbeidsplassen inngr, og at modellen trenger aktive bevisste utvere for at modellen skal fungere. I neste avsnitt er det gjort et forsk p en noe mer konkret beskrivelse av fellestrekk og ulikheter i de nordiske landene i jakten p konkrete felles suksesskriterier.
3

2.2 Fellestrekk og ulikeheter i de nordiske landene

Forskjellig utforming i alle de nordiske landene Den nordiske modellen har ikke en felles utforming i alle de nordiske landene. Det er flere forskjeller mellom de nordiske landene innenfor arbeidsmarked,

IA avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv som ble inngtt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet for en periode p fire r, 2001-2005, med en fornyet avtale ved avtalens utlp. I forslag til statsbudsjett hsten 2006 foreslo regjeringen at arbeidsgiver skulle dekke en andel av sykepengene for hele sykeperioden, uten at dette var drftet med avtalepartnerne p forhnd. Regjeringen tok senere selvkritikk p prosedyren og det ble nedsatt et utvalg, ledet av statsministeren, som skulle vurdere alternative tiltak med samme forventede effekter for sykefravr og statens kostnader.

Vista Analyse AS

Side 11
nringsstruktur og valg av lsninger p en rekke andre omrder. Fellestrekkene gjr det likevel meningsfullt snakke om en nordisk modell. Sentrale fellestrekk Erling Barth, Kalle Moene og Michael Wallerstein beskriver i boken Likhet under press den nordiske modellen som et system preget av: Sentraliserte landsomfattende fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner Sentrale forhandlingsinstitusjoner p nasjonalt niv Rutinemessige konsultasjoner mellom regjeringen og interesseorganisasjoner i den konomiske politikken En stor velferdsstat

Modellen er under stadig endring og vil i flge forfatterne utfordres etter hvert som samfunnet endres. Dlvik (2006) gir en oversikt over fellestrekk ved de nasjonale arbeidslivsregimene og trekker frem flgende direkte indikatorer: Hy organisasjonsgrad p arbeidstakersiden Sentralisert avtale- og forhandlingsstruktur med flere niver(viktige lokale aktrer) Bred arbeidstakerrepresentasjon i bedrifter og p samfunnsniv Velutviklet, smidig regulering av arbeidslivet gjennom lov- og/eller avtaleverket. Dlvik viser ogs til helheten i de nordiske modellene og samspillet mellom arbeidslivets organisering og andre politikkomrder, og viser til flgende sammenhenger: Den aktive arbeidsmarkedspolitikken Velferdsstatelige ordninger for inntektssikring bygd p universalisme, skattefinansiering og arbeidslinjen, som bidrar til omstillingstrygghet, mobilitet og moderate indirekte arbeidskostnader Velbygde offentlige tjenester, utdanning og infrastruktur som gir borgere og bedrifter gode rammevilkr, kompetanse og hy yrkesdeltagelse for begge kjnn Statens rolle i trepartsamarbeidet i arbeidslivet, hvor den konomiske stabiliseringspolitikken er viktig for utviklingen i sysselsetting, fordeling og lnns- og arbeidsvilkr. Stor offentlig sektor og hye skatter Strrelsen p offentlig sektor og samlet skatteniv (mlt i makro) er et omrde hvor de nordiske land skiller seg ut, og da srlig i forhold til USA. USA og de nordiske landene har det til felles at de ligger i verdenstoppen nr det gjelder velferd, produktivitet og konomisk vekst. Systemene bak resultatene, og da srlig i forhold til skatteniv og strrelsen p offentlig sektor er imidlertid svrt forskjellig. Flgende tabell viser skatt i prosent av BNP for noen land, inkludert EU.

Vista Analyse AS

Side 12
Skatt i prosent av BNP

DK 48,3

SF 44,8

IS 39,8

N 43,8

S 50,6

EU 15 40,5

USA 25,6

Ja 25,3

Kilde: OECD Factbook 2006 En stor skattefinansiert tjenesteproduserende velferdsstat har i tillegg til bidra til like muligheter gjennom allment tilgjengelige helsetjenester, gratis skole (enhetsskoleprinsippet) mv, ogs en strukturell funksjon i arbeidsmarkedet. Offentlig sektor str for en betydelig andel av sysselsetting og har gjennom lnnspolitikken ogs en utjevnende effekt, samtidig som offentlig sektor gir strre muligheter for formell yrkesdeltaging gjennom overtagelse av omsorgsoppgaver som i mange land fremdeles er knyttet til kvinners ansvar. De nordiske landene har dermed en stor tjenesteytende sektor finansiert og drevet i regi av offentlig sektor. Sammenliknet med USA, som ogs har en stor tjenesteytende sektor, men i privat regi, er det flere vesentlige forskjeller bde mht til lnnsstruktur, graden av allmenn tilgjengelighet til ulike tjenester, og innretning for vrig. USA har som Norden hy sysselsetting (dog noe lavere enn Norden), en stor tjenesteytende sektor, men store sosiale forskjeller og lnnsforskjeller innenfor tjenesteytende sektor. Et skattefinansiert og raust trygdesystem presser i praksis minstelnningene opp p et niv over trygdesatsene, og gir ogs en inntektssikring for de som faller utenfor arbeidslivet. Flexicurity og universelle ordninger Universelle ordninger, uavhengig av arbeidsgiver, har gitt et viktig bidrag til arbeidskraftens fleksibilitet. Inntektssikring reduserer arbeidstakernes risiko og kostnader i omstillingsprosesser, og gir dermed et direkte bidrag til mobilitet og omstillingsevne. Kombinasjonen trygghet og fleksibilitet har gitt opphav til begrepet flexicurity. Flexicurity er et av suksesskriteriene som ofte trekkes fram som forklaringsfaktor bak Nordens, og da i srdeleshet Danmarks, resultater. Danmark har i motsetning til eksempelvis Norge, en minimal lovgivning og svrt desentraliserte forhandlingssystemer med smidige avtalereguleringer. Industri og bedrifter tillates legge ned eller flytte ut, og frigjr dermed ressurser og kompetanse til nye arbeidsplasser. Nr omstillingsevne mles gjennom ulike indikatorer, er det i praksis sm forskjeller mellom arbeidstakernes fleksibilitet i Norge og Danmark. Verdensbanken mler en rekke indikatorer p nringslivets betingelser og omstillingsevne (World Bank: Doing Business). Flgende tabell viser hvordan Norden kommer ut sammenliknet med noen utvalgte land.
r stenge en bedrift Norge Danmark Finland Sverige USA Frankrike Tyskland 0,9 3,0 0,9 2 1,5 1,9 1,2 Dager pne en bedrift 13 5 14 16 5 8 24 Bedriftens kostnader ved oppsigelse, mlt i ukelnn 12 39 24 24 0 32 67

Kilde: World Bank (2006): Doing business in 2006 Samlet er Norge rangert som nummer 9, med Danmark som nummer 7 for 2006 p verdensbankens rangeringsliste DoingBusiness. Singapore, New Zeland og

Vista Analyse AS

Side 13
USA innehar de tre verste plassene. Det er med andre ord liten forskjell mellom Norge og Danmark m.h.t nringsvennlighet. Begge landene er ogs p topp internasjonalt. Nedleggelser og opprettelse av nye arbeidsplasser skjer i Danmark s vel som i Norge, og i motsetning til de fleste av de andre landene som topper fleksibilitetslister har bde Norge og Danmark et solid sikkerhetsnett for de som rammes av omstillinger og nedleggelser. Flexicurity er m.a.o en karakteristikk som treffer flere av de nordiske landene enn Danmark. Derimot er veien og strukturen bak det som skaper flexicurity forskjellig i de ulike landene. Egenskapen flexicurity er dermed et godt eksempel p hvordan forskjellige tilnrminger basert p et samarbeid mellom lnnstakere, arbeidsgiver og stat, kan gi samme egenskap selv om hvert av de nordiske landene har funnet sin egen vei for skape egenskapen. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk og inkludering En aktiv arbeidsmarkedspolitikk har vrt, og er, et viktig element i det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i alle de nordiske landene. Ogs i EU og OECD har den nordiske ideen om en aktiv arbeidsmarkedspolitikk vunnet terreng, gjennom henholdsvis OECDs Job Strategy (1994), EUs Employment Guidlines (1997) og spesielt OECD i sin reviderte sysselsettingsstrategi Boosting Jobs and Incomes fra juni 2006. OECD sin sysselsettingsstrategi I OECD sin reviderte sysselsettingsstrategi er problemstillingen mer enn tidligere knyttet til hvordan en kan sikre en hy og velfungerende arbeidsstyrke n mer sentrale. Dette har sammenheng med aldring av befolkningen, med sterk kning i antall personer i arbeidsdyktig alder som er p ulike trygdeytelser, og med behovet for en omstillingsdyktig konomi i mte med raske teknologiske endringer og kt globalisering. OECD viser til to kombinasjoner av politikk som har gitt gode resultater p arbeidsmarkedet: Felles for landene som har lykkes er at de har srget for makrokonomisk stabilitet, god insentivstruktur, god konkurranse i produktmarkedene og et relativt fleksibelt arbeidsmarked. En viktig forskjell er kooridineringen av lnnsdannelsen og omfanget av velferdsordninger. De nordiske landene har lagt vekt p koordinert lnnsdannelse og et godt utbygd velferdssystem, med krav om aktiv arbeidssking og aktive arbeidsmarkedstiltak. Disse landene har oppndd hy sysselsetting og sm lnnsforskjeller, men samtidig er de offentlige utgifter hye. Ogs Nederland, Irland og sterrike har mange likhetstrekk med de nordiske landene, men med en noe mindre offentlig sektor. Engelsksprklige land, samt Japan, Korea og Sveits har kombinert lave trygdeytelser, et liberalt lovverk for arbeidsmarkedet og desentralisert lnnsdannelse. Disse landene har oppndd hy sysselsetting med lave offentlige utgifter, men relativt store lnnsforskjeller. OECD viser til to andre grupper av land som ikke har lykkes i samme grad p arbeidsmarkedet. Felles for disse er hy skatt p arbeid og en mer omfattende regulering av produktmarkedene enn gjennomsnittet i OECD. I tillegg er omfanget av aktive arbeidsmarkedstiltak lite. Land i Kontinental- og Sr-Europa har et godt utbygd velferdssystem og strengt oppsigelsesvern for fast ansatte. Disse landene har lavere sysselsetting og hyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i OECD, og lnnsforskjellene er strre enn i de nordiske landene. Virker Hvorvidt arbeidsmarkedspolitikken virker, er et annet sprsml som diskuteres i

Vista Analyse AS

Side 14
arbeidsmarkedspoltikken? litteraturen, men som ikke vil berres nrmere i dette notatet (se bla Calmfors et al., 2002 og Raaum et al., 2002 for en nrmere diskusjon av effekter av arbeidsmarkedspolitikk). Det vesentlige i denne sammenheng er at arbeidsmarkedspolitikken, og et forpliktende ml om hy sysselsetting, inngr som et felles element i partenes samarbeid i alle de nordiske landene. Et samarbeid mellom partene for bidra til makrokonomisk stabilitet, god insentivstruktur, god konkurranse i produktmarkedene og et fleksibelt arbeidsmarked kan sledes vre vel s viktige som de konkret tiltakene i arbeidsmarkedspolitikken. Det bekreftes i flere av samtalene om den nordiske modellen at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er et vesentlig motiv, eller forutsetning for trepartssamarbeidet. Partene tar ansvar for den makrokonomiske stabiliteten blant annet ved bidra til at lnnskravene holdes innenfor det rimelige rammer, og gjennom lsninger som har til hensikt bidra til fleksibilitet i arbeidsmarkedet samtidig som arbeidstakernes trygghet og rettigheter ivaretas. Hy organisasjonsgrad En hy organisasjonsgrad, bde p arbeidstaker og arbeidsgiversiden med forhandlingsinstitusjoner p nasjonalt niv er et fellestrekk for de nordiske landene. Hvordan forhandlingene organiseres, og hvilket niv det forhandles p varierer mellom landene (se nrmere drfting under 2.3). Sm lnnsforskjeller Sammenliknet med vrige land i Europa og USA har de nordiske landene sm lnnsforskjeller. Lnnstrukturen er presset sammen p midten, dvs at de lave lnningene er lftet opp, mens de hyere lnningene er presset ned. Flgende figur viser en sammenlikning av lnnsforskjeller mellom utvalgte land. Som det framgr av figuren har ogs Tyskland og Belgia sm lnnsforskjeller p niv med de nordiske landene.
Kilde: Kalle Moene; Presentasjon; Den skandinaviske modellen

Kollektive, koordinerte forhandlingssystemer

Fra verdens frste Hovedavtale ble inngtt i Danmark i 1899 (Norge i 1935) har forhandlingssystemene som har utviklet seg i de nordiske landene i stor grad vrt basert p kollektive avtaler. Fagforeningene har hatt en sentralt koordinerende funksjon og presset sammen forskjellene innenfor forhandlingsenhetene. Arbeidsgiverne p sin side har sett seg tjent med en sammenpressing, samtidig som koordinering gir kt effektivitet. Bedriftene slipper konkurranse om betale bedre enn andre, og lnnsforhandlingene p bedriftsniv kan gjennomfres effektivt. Koordinering er et sentralt fellestrekk for de nordiske landene og en vesentlig forklaringsfaktor bak de sm lnnsforskjellene. Sammenhengen mellom lnnsspredning og koordinering er vist i flgende figur:

Vista Analyse AS

Side 15

Kilde: Kalle Moene Presentasjon; Den skandinaviske modellen

Lnnsfordeling og Som nevnt tidligere gir sjenerse velferdsordninger flexicurity med stor velferdsstatens sjenersitet omstillingsevne som resultat. Lnnsfordelingen pvirker ogs sttten fra velferdsstaten, samtidig som likelnnsprinsippet gjr det enklere skifte arbeidsplass uten risiko for inntektsfall. Det er ogs rimelig at arbeidstakerne vil kreve strre forsikringer fra arbeidsgiver mot miste inntekten jo hyere inntekten er, og jo strre lnnsspredninger det er. Flgende figur viser sammenhengen mellom velferdsstatens sjenersitet og lnnsforskjeller:

Kilde: Kalle Moene Presentasjon; Den skandinaviske modellen

Fra figuren framgr det ogs at det er flere Europiske land som har vel s gunstige statlige velferdsordninger, mlt som andel av BNP, som Norge. Nordens srtrekk Det spesielle med Norden, kontra en del andre land, er med andre ord felles plasseringer ved rangering etter lnnsforskjeller, graden av koordinering og velferdsstatens genersistet i forhold til lnnsforskjeller. Forskjeller og likheter i de nordiske forhandlingsmodellene Oppbyggingen av fagbevegelsen, pvirkningen av arbeiderkongressene p slutten av 1800-tallet, og det sosialdemokratiske verdigrunnlaget er en viktig del av de nordiske forhandlingsmodellene. Sverige og Norge har vrt preget av sosialdemokratisk styring, mens den danske arbeiderbevegelsen har vrt mer preget av politiske koalasjoner i sentrum og konsensus mellom arbeidslivets parter i viktige sprsml. Denne forskjellen ser ikke ut til ha betydning for verdigrunnlaget samarbeidet er tuftet p. Samtidig er det til dels store forskjeller mellom landene i forhold til hvordan systemene er bygd opp, og da srlig i forhold til statens rolle, tvistelsninger, og

Vista Analyse AS

Side 16
forholdet mellom lovgivning og avtaleregulering (se Dlvik og Vartiainen (2002) for nrmere drfting). Modellene i de ulike land var forskjellige fra starten av, og de har ogs utviklet seg i ulike retninger med forskjellige svar p utfordringer underveis. Statens rolle Staten har spilt en sentral rolle i forhandlingene i Norge og Danmark, mens det i Sverige har vrt en sterkere tradisjon for selvregulering. I mangel av en borgerklasse og stor industri fikk staten kanskje en srlig sterk stilling i Norge. Bde i Norge og Danmark har staten ofte spilt en nkkelrolle ved tvistelsninger, konomiske bidrag og direkte intervensjoner gjennom lnnsfastsettelse ved lovgivning (Dlvik og Vartiainen (2002)). Forskjeller i juridiske og institusjonelle rammer Avtalesystemet i Danmark var allerede fra begynnelsen av basert p et avtalebestemt reguleringssystem med minimal lovgivning, men med en sterk offentlig meglingsmann. I de andre landene ble det fra starten av lagt opp til en mer omfattende arbeidervernlovgivning. I Norge, Island, Sverige og Finland er arbeidstid, oppsigelsesvern, og fredsplikt fastsatt gjennom lovverket. I disse landene behandler tariffavtalen i all hovedsak lnn, mens tariffavtalen i Danmark ogs behandler arbeidstid, oppsigelsesvern og regler for tillitsvalgte. I Norge fastsettes regler for tillittsvalgte og medbestemmelse gjennom hovedavtalen, mens dette er lovregulert i Finland og Sverige. Sverige og Finland har bestemmelser om megling gjennom hovedavtalen, mens Norge i likhet med Danmark har lovgivning som behandler megling og riksmeglingsmannens rolle. Minstelnnsordninger og allmenngjring av avtaler har vrt virkemidler som tradisjonelt har vrt lite brukt i Norden. Finland og Island har de siste 20 rene hatt en praksis med allmenngjring og minstestandarder i avtalene, mens partene i Sverige og Danmark ikke har nsket denne typen lovhjemlet utbredelse av lnn eller lignende (Dlvik 2005). Med utvidelsen av EU og debatten rundt tjenestedirektivet mv er regler for minstelnninger gradsvis tatt mer i bruk, som eksempelvis i byggesektoren i Norge. Fontfaglogikken Forhandlingssystemene i de Nordiske landene er bygd p en felles erkjennelse om betydningen konkurranseevnen til konkurranseutsatt industri har i konomien. Lnnsveksten, og ogs kravene, har derfor tatt hensyn til konkurranseutsatt industris lnnsevne. Frontfagene har sledes satt en ramme for den innenlandske lnnsveksten. Lnnsveksten har likevel ved flere anledninger kommet i uttakt med det internasjonale markedet. Sentrale og desentraliserte forhandlinger Oppbyggingen av forhandlingsmodellene, med sterke sentraliserte organisasjoner p bde arbeidsgiver og arbeidstakersiden er et fellestrekk for de Nordiske landene. Som vist over er ogs koordinering et sentralt fellestrekk. I tillegg har har de lokale fagforeningene hatt viktige roller. Opprinnelig hadde alle de de nordiske landene uravstemming over avtaleutkast og bidro gjennom dette til gi avtaleverket demokratisk legitimitet og forankring. Uravstemminger er senere forkastet i Sverige og Finland (Dlvik 2005). Overgang til desentraliserte Danmark gikk i 1987 over til et nytt desentralisert forhandlingssystem etter en forhandlinger i Sverige og lengere turbulent krisepreget periode fra oljeprissjokket i 1973. Danmark Forhandlingssystemet ble basert p 1) synkronisering av avtaleperiodene, 2) frontfagene i eksportindustrien i frersetet, og 3) meglingsmannens

Vista Analyse AS

Side 17
samordningsrolle gjennom kobling. Endringene i avtalesystemet i Danmark, fra sentrale til desentraliserte forhandlinger, har ikke resultert i srlige endringer i organisasjonsgraden, verken p arbeidsgiver eller arbeidstakersiden. Derimot har det vrt store skift i fordelingen mellom organiasjonene. Utover 90-tallet har avtalene vrt kjennetegnet av kende lokal fleksibilitet. Systemendringen, kombinert med makrokonomiske tiltak, bidro til f danskene ut av en krise. Om modellen er mer srbar enn et sentralisert system i gode tider, er usikkert. Det er pekt p at brudd i forutsetningen om koordinering i tid kan utlse ustabilitet som kan drive opp kravene og konfliktnivet (Madsen et al. (2000), Dlvik og Vartiainen (2002)). I Sverige har fagbevegelsen lagt stor vekt p selvstendighet og retten til inng avtaler uten statens innblanding. Saltsjbadavtalen fra 1938 avtalte rutiner for hvordan partene skulle lse tvistesprsml gjennom forhandlinger med hensyn til den konomiske utviklingen har preget det svenske forhandlingssystemet. Lik lnn for likt arbeid etter Rehn-Meidner modellen stod sterkt p 50-tallet. Denne strategien kan ogs sees som en strategi for unng statlig innblandling gjennom dempe inflasjonen, i tillegg til vre en produktivitets- og sysselsettingsstrategi. P 50- og 60- tallet stilte arbeidsgiverorganisasjonene positivt opp for samordne lnnsforhandlingene for derigjennom unng at de ulike fagforbundene innbyrdes bd opp lnnen. Lnningene ble fastsatt med utgangspunkt i en rammeavtale som de sentrale arbeidsmarkedsorganisasjonene forhandlet fram. Deretter ble lnningene endelig fastsatt gjennom kollektive bransjeavtaler. Perioden 50- og 60-tallet er blitt kalt gullalderen for den svenske modellen. Denne perioden er preget av hy produktivitetsutvikling, hy sysselsetting, og kende geografisk og yrkesmessig mobilitet, samtidig som inflasjonen er p niv med gjennomsnittet i OECD. Mot slutten av 60-tallet og utover p 70-tallet var systemet i Sverige preget av lnnsglidninger eller lnnsinflasjon. Dette er delvis forklart med at LOs ambisjonsniv i Sverige kte og gikk fra lik lnn til likt arbeid og for langt i retning av til lik lnn for alt arbeid. Dette gav negative effekter for arbeidsgiverne, og det bygde seg gradvis opp en motstand mot den sentraliserte lnnsforhandlingsmodellen. Samtidig var ogs Sverige rammet av makrokonomisk ustabiltet fra den frste oljekrisen og fram til 1990-tallet. Tjenestemannsorganisasjonene og lnnstakerorganisasjonene i offentlig sektor i Sverige viste allerede fra 60-tallet vegring mot akseptere LOs ledende rolle i lnnsdannelsen. Dette bidro til kende spenninger utover 70- og 80-tallet. Det endelige slaget mot det sentraliserte systemet kom med Verkstedsforeningen (metallindustriens arbeidsgiverforening) som fra 1983 inngikk separate avtaler med metallarbeidernes fagforbund. Deretter flger en lang periode uten tydelige rutiner for lnnsdannelsen. Som i de vrige nordiske landene gikk ogs Sverige inn i en periode med overopphetning med pflgende krise, og en mislykket stabiliseringspolitikk p slutten av 80-tallet. Den turbulente perioden og en felles kriseforstelse motiverte for felles innsats for etablering av et forhandlingssystem i ordnede forhold med en bedre samordning. En fortsatt selvstendighet, uten innblandling fra staten var fortsatt sentralt for arbeidsorganisasjonene. Resultatet ble en revitalisering og omstrukturering av forhandlingssystemet der formlet var tilpasse

Vista Analyse AS

Side 18
lnnsutviklingen til samfunnskonomiske krav uten direkte styring fra staten. Systemet er i stor grad basert p lokale forhandlinger, men med en rekke ordninger med etableringer av meklingsorganer og krav som har til hensikt ivareta koordinering og samfunnskonomiske krav. Finland og Norge revitalisering av sentraliserte systemer Ogs Norge og Finland gikk gjennom kriser som flge av ytre forhold og innenrikskonomiske ubalanser med pris- og lnnsvekst ute av kontroll og til dels mislykket konjunkturpolitikk. I motsetning til Sverige og Danmark fikk de sentrale forhandlingene en styrket rolle som flge av denne perioden. Mens desentralisering ble lsningene i Sverige og Danmark gikk partene i Norge sammen om knekke lnns- og prisspiralen gjennom et sentralisert treparts inntektssamarbeid. Fra 1986 har arbeidsgiverene gitt et aktivt bidrag i revitaliseringen av et sentralisert inntektspolitisk samarbeid i Norge (se under for nrmere gjennomgang av det norske systemet). NHO har riktignok formulert ml om strst mulig lokal avtalefrihet og at "differensiert lnn og individualisering bde p arbeidsgiver- og arbeidstakersiden m gjenspeiles i avtalene. Erfaringene fra 2002 viser at NHO p tross av dette stiller opp i inntektspolitiske samarbeid dersom det vurderes som hensiktsmessig. Da lnnsvekst, kronevekst og rente var i ferd med lpe lsk, samlet bde NHO og Bondeviks hyrevenstreregjering seg om en fornyet inntektspolitikk for hindre en gjentagelse av 70- og 80-tallet. Tilpasningskriser p 80-90 tallet Nye lsninger og strre mangfold Forskjellene i tilpasningen av forhandlingssysteme i de nordiske landene som flge av noenlunde like og sammenfallende ytre endringer, viser at utfordringer kan mtes med mange lsninger innenfor de nordiske arbeidslivsmodellene. Dagens situasjon er kanskje preget av et strre mangfold i lsninger og forordninger enn 50- og 60-tallets arbeidslivsmodeller, men forhandlingsmodellene synes likevel st sttt. I flge Dlvik (2006) virker det ogs som de nordiske arbeidslivsmodellene er mer robuste og vitale enn for 1015 r siden, samtidig som mangfoldet ker. I onde og gode dager? De nordiske arbeidslivmodellene synes godt egnet, og forberedt til svare p ytre kriser og internasjonale endringer. Historien har vist at modellene kan restruktures og tilpasse endringer i ytre rammebetingelser. Kriser kan ogs utlse strukturelle endringer og handlinger som til dels gr p tvers av arbeidslivsorganisasjonenes uttalte politikk. Utfordringene synes kanskje i strre grad ligge i modellenes evne til takle innenlandske oppgangstider. Erfaringene viser at det inntektspolitiske samarbeidet mter utfordringer i oppgangstider. Strukturendringer i nringslivet og mellom arbeidslivsorganisjonene, kende knapphet p arbeidskraft og full fart i konomien kan gi posisjoneringer mellom ulike grupperinger og uenighet om hvordan veksten skal fordeles. Sammenliknet med andre modeller er kanskje den nordiske modellen ogs bedre egent til takle oppgangstider slik at nedturene blir mindre dramatiske. Uansett de nordiske arbeidslivsmodellene har vist seg vre robuste og omstillingsdyktige, og har kanskje sine aller strerkeste sider knyttet til mekanismer som ser ut til bli mer og mer viktige i den globale konkurransen.

2.3 Nrmere om samarbeidet i arbeidslivet i den norske modellen

Den norske varianten Trepartssamarbeidet (arbeidsgiver, arbeidstaker, stat) og den norske lnnsforhandlingsmodellen, med stor grad av koordinering, karakteriserer den

Vista Analyse AS

Side 19
norske varianten av den nordiske modellen. Modellen bygger p en felles erkjennelse av at lnnsdannelse over tid har avgjrende betydning for nivet p arbeidsledigheten, mens reallnnsutviklingen frst og fremst er knyttet til produktivitet. Avtaleomrder med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter har tradisjonelt sluttet avtaler frst (frontfag), og fungert som en norm for andre avtaleomrder. Lnnsveksten skulle sledes ideelt sett vre tilpasset et niv konkurranseutsatt sektor har kunne leve med over tid. Lnnsutviklingen i Norge har imidlertid ved flere anledninger vrt i utakt med vre viktigste handelspartnere. Lovverket og de norske avtale- og forhandlingssystemene danner rammer for hvordan utfordringer og problemstillinger blir definert nr det gjelder lnnsforhold, arbeidsforhold arbeidsmarkedsforhold og hvordan disse blir lst. En stor andel av den yrkesaktive befolkningen omfattes av avtaleverk som gir forhandlingsrett og regulerer samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Det finnes ulike varianter av disse avtalene som er tilpasset de ulike arbeidstager- og arbeidsgivergruppenes interesser og behov. Gjennom utforming av blant annet velferdsordninger, tilpasninger i skattesystemet med mer, bidrar myndighetene i samspillet mellom aktrer i nringslivet. Tariffavtalene er det sentrale instrumentet Tariffavtalene er det sentrale instrumentet i lnnsfastsettelsen. En tariffavtale er en kollektiv regulering av lnns- og arbeidsvilkr. Tariffavtalene er vanligvis torige med utlp i lpet av vren. Lnnsvilkr kan i tillegg forhandles i mellomoppgjrene. Det skilles mellom flgende tre typer tariffavtaler (NOU Holden 1): Normallnnsavtaler. I disse avtalene reguleres lnningene sentralt og p en uttmmende mte. Hovedtariffavtalen i staten og tariffavtalen for hotell- og restaurant er eksempler p normallnnsavtaler. Minstelnnsavtaler. Disse avtalene fastsetter minimumsavlnning for ulike kategorier av arbeidstakere. I tillegg forhandles det om lokale tillegg. Minstelnnsavtalen er den vanligste typen av tariffavtale i privat sektor. Lnnssystemet i kommunesektoren er ogs et minstelnnssystem for de fleste arbeidstakergrupper. Avtaler uten sentrale lnnsbestemmelser. Lnnsfastsettelsen foregr i sin helhet gjennom lokale forhandlinger. Denne typen avtale finner en frst og fremst blant funksjonrgrupper i privat sektor. Punktene over viser at det er stor forskjell mellom graden av sentralisering innenfor ulike tariffomrder. I utgangspunktet er alle tariffoppgjr forbundsvise, eller mer presist tariffavtaleeller overenskomstvise, ved at den enkelte avtale er gjenstand for revisjon. Samordnede forhandlinger betegner de oppgjrene hvor LO og NHO forhandler p vegne av sine medlemsforbund, og hvor kravene har mer generell og avtaleovergripende karakter. Bde LO og NHO er part i tariffavtalene og har myndighet til koordinere forhandlingene. I praksis er det LO som ved en representantskapsbehandling i begynnelsen av ret avgjr oppgjrsformen. Kombinasjoner av samordnede og forbundsvise oppgjr har ogs forekommet. Koordineringsmekanismer Den frivillige koordineringen internt i, og mellom organisasjonene er basert p

Vista Analyse AS

Side 20
at partene har en felles forstelse av sentrale ml for lnnsdannelsen, og at organisasjonene og staten som arbeidsgiver er villig og i stand til samordne sin adferd internt og p tvers for realisere mlene. Over tid m ogs alle partene se seg tjent med koordineringen for at det skal kunne opprettholdes og fungere over tid.

LO har vedtektsmessig fullmakt til gjennomfre samordnede lnnsforhandlinger i privat sektor. I andre hovedorganisasjoner skjer
samordningen p mer ad hoc basis og/eller gjennom konsensus og frivillighet. I tillegg skjer det en samordning gjennom lovverket. Riksmeglingsmannen og tvungen lnnsnemd er de mest aktuelle lovregulerte institusjonene. Konsensusbygging, eksempelvis gjennom en felles forstelse av frontfagsmodellen, eller den samlede virkemiddelpolitikken i solidaritetsalternativet er ogs et viktig element av koordineringsmekanismen. Uten en felles forstelse av sentrale sammenhenger vil det neppe vre grunnlag for samordning. Koordinerende institusjoner som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjrene (TBU) og Kontaktutvalget kan betraktes som konsensusbyggende institusjonaliserte ordninger som bidrar til koordinering mellom organisasjonene. Lnnsdannelse gjennom lokale forhandlinger de fire kriteriene En stor andel p funksjonrniv fr sin lnn helt ut bestemt gjennom lokale lnnsforhandlinger. Rammen for denne type lnnsforhandlinger settes i den enkelte virksomhet, i henhold til avtale mellom organisasjonene, med utgangspunkt i fire kriterier - bedriftens konomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. I disse forhandlingene er det rimelig at partene vil sammenligne lnnsstatistikk mellom enkelte grupper, bedrifter og bransjer, i henhold til tariffavtalenes bestemmelser. De sentrale oppgjrene og sentrale fringer vil til en viss grad fungere normgivende (men ikke bindene) ved utforming av den lokale rammen. Lederlnninger Fastsettelse av lnn til toppledelsen er styrets ansvar og foregr utenfor de vrige forhandlingssystemene. Det er ingen faste tidspunkter for regulering av lederlnningene. Norske lederlnninger har tradisjonelt vrt moderate i en internasjonal sammenheng. Hstens debatt om opsjonsordninger og nivet p lederlnninger viser at det neppe ligger en allmenn aksept av lederlnninger og opsjonsordninger etter amerikansk standard. Med en internasjonalisering av norsk nringsliv kan det se ut til at lederlnninger, ogs i norske statseide bedrifter (eller selskaper hvor den norske stat har aksjemajoritet) presses opp. Det hevdes at avlnningssystemer av ledere pvirker utenlandske aksjonrers vilje til investere i norske selskaper. Flere peker p at urettferdige lederavlnninger kan undergrave det inntektspolitiske samarbeidet og viljen til flge moderasjonslinja. Srlig vises det til at en del utdanningsgrupper og hyere funksjonrgrupper med utgangspunkt i systemer for lederlnninger, kan se seg tjent med en overgang til andre systemer der de tradisjonelle frontfagene fr mindre betydning. Det er ogs eksempler p internasjonale konsern med virksomhet i Norge som flger sine egne avlnningssystem utenfor de norske tariffavtalene. Dette kan gi til dels store lnnsutslag for enkelte yrkesgrupper. Fra informantene pekes det p styrenes ansvar og et kunnskapsbehov om hva

Vista Analyse AS

Side 21
som skaper produktivitet, utvikling og avkastning innenfor den norske modellen p bedriftsniv. Utfordringer Flere har pekt p utfordringene som ligger i et lnnsforhandlingssystem med lnnsfastsettelse p to niver, bde sentralt og lokalt. Sentraliserte og koordinerte forhandlinger bidrar til en sammenpresset lnnsstruktur, mens forhandlinger etter de fire kriteriene p lokalt niv kan gi et bidrag til kt lnnspredning. Det er ogs pekt p som en utfordring at de tradisjonelle frontfagene stadig representerer en mindre andel av arbeidstakerne, og ogs utgjr en mindre andel av det som i dag er konkurranseutsatt virksomhet. Sysselsettingen i tradisjonell konkurranseutsatt virksomhet har gtt gradvis ned over de siste 30 rene, mens sysselsettingen i privat og offentlig tjenesteyting har vokst kraftig. Dette har gitt LO en mindre dominerende rolle rent numerisk. kt utdanningsniv og nye hovedorganisasjoner som organiserer hyt utdannet arbeidskraft i privat og offentlig sektor har endret styrkeforholdet mellom ulike grupper arbeidstakere. Det er likevel lite som tyder p LO sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner har mindre innflytelse i dag enn de har hatt tidligere. Solidaritetsalternativet har vrt beskrevet som en koalisjon mellom de lavtlnnede og arbeidsgiverne, med de langtidsutdannede imellom som tapere. Moderate lnnstillegg har vrt innsatsen for sikre hy sysselsetting. I en situasjon der det blir stadig kende knapphet p arbeidskraft innenfor flere utdanningskategorier kommer dette systemet under press. Teknologisk utviklingen gir behov for raske tilpasninger i konkurransen om hykvalifisert arbeidskraft. Dette kan rokkere koalisjonen mellom de lavlnte og arbeidsgiverne. Blant informantene er det imidlertid stor tro p at utfordringene kan lses innenfor den norske modellen. Dette krever imidlertid at myndighetene gjennomfrer en finanspolitikk som bremser i oppgangstider for bidra til en mykere landing enn det som var tilfelle etter oppturen p 80-tallet. Hvis ikke denne forutsetningen er p plass, kan utfordringene med disiplinere til moderasjon, koordinering og samarbeid bli for stor.

2.4 Det inntektspolitiske samarbeidet et lite tilbakeblikk

I dette avsnittet gis det en kort oversikt over utviklingen i lnnsoppgjrene i Norge. Fremstillingen er basert p NOU 2000:21 og NOU 2003:13, supplert med innspill fra informantene. 1970 1980-tallet Lnns- og 1970- og 1980- tallet er preget av en lnns- og prisstigning som flere ganger kom prisstopp, og devalueringer i uttakt med vre viktigste handelspartnere. Lnns- og prisstopp ble flere ganger benyttet som virkemiddel for redusere lnns- og prisveksten. Fra midten p 70tallet og fram til 1986 ble det ogs gjennomfrt en rekke devalueringer for gjenopprette den kostnadsmessige konkurranseevnen. Devalueringene bidro til hye inflasjonsforventninger og et hyt renteniv i Norge. P slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det kende ledighet i Norge. Ledigheten ble etter hvert betraktet som svrt hy med dertil hy oppmerksom i opinionen. Fortvilet over ekspansiv finanspolitikk

Fra samtalene med informantene framgr det at det var fortvilelse over den konomiske politikken under den frste jappetiden. Kombinasjonen hye

Vista Analyse AS

Side 22
oljepriser, skatteletter (perioden 1981-86 under Willoch-regjeringen), rikelig tilgang p billige ln som flge av hye rentefradrag og liberalisering av kreditt og boligmarkedet, gav til sammen alt for sterke impulser i konomien. Willoch-regjeringen trakk ogs staten ut av det inntektspolitiske samarbeidet etter oppgjret i 1980. P samme tid ble tariffoppgjrende desentralisert til forbundsniv. P tross av en kning i arbeidsledigheten, og at flere varsellys kom p, resulterte lnnsoppgjrene i store nominelle tillegg og lnnsglidning. Svekkelsen av industriens konkurranseevne og nedgangen i industrisysselsettingen ble til en viss grad kompensert av sterk vekst i offentlig og privat tjenesteytende sektor, inntil det sprakk i 1986. Det forbundsvise tariffoppgjret i 1986 markerer et vendepunkt, sammen med oljeprisfallet samme ret. I dette lnnsoppgjret krevde arbeidsgiverorganisasjonen N.A.F slutt p lavlnnsgarantien og svarte p Jern og Metalls krav om lik arbeidstid for arbeidere og lnnstakere med en generell lock-out. Denne storkonflikten endte med tilbaketog for arbeidsgiverne og 37,7 timers arbeidsuke for alle, begrunnet i likebehandling
av arbeidere og funksjonrer. Innstramminger og ledighet Kraftige innstramminger med pflgende ledighet motiverte NHO og LO til

moderasjon ved oppgjret i 1988. I samme oppgjr ble avtalefestet pensjon (AFP) innfrt, p betingelse av at Stortinget gjennom lovregulering srget for at ingen andre grupper fikk hyere lnns- eller inntektsvekst. Dette frte til at det ble innfrt en inntekts- og lnnslov i 1988, som senere ble opphevet i 1990.
I 1990-oppgjret ble de fire kriterier innfrt som retningslinjer for lokale forhandlinger. Solidaritetsalternativet en Sysselsettingsutvalget ble opprettet i 1991 og avgav sin innstilling i 1992. befesting av vendepunktet? Mandatet til utvalget var drfte strategier for ke sysselsettingen p varig basis. Utvalgets tilrding ble oppsummert i det skalte Solidaritetsalternativet, jf. NOU 1992:26. Solidaritetsalternativet legger opp til kt sysselsetting ved bedre konkurranseevnen gjennom lnnsmoderasjon, stabilitet i kronekursen gjennom renten, og en aktiv finanspolitikk for stabilisere ettersprselen. Dette ble kombinert med utdanningsreformer og reformering av offentlig sektor for ke effektiviteten. Med en ledighet p 6% pluss 3% p tiltak i 1993, krakk i bank- og boligmarkedet og en betydelig sanering av bde industriarbeidsplasser og arbeidsplasser i privat tjenesteyting var alle parter motivert for samarbeid. Bedring av konkurranseevnen frste del av 90-tallet Omleggingen frte til en bedring i den kostnadsmessige konkurranseevnen. Kombinert med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk begynte ogs sysselsettingen stige samtidig som ledigheten falt. Oppgivelse av fast valutakurs mot ECU (1992), med pflgende rentefall er en del av pakken. Lav rente og en ekspansiv finanspolitikk og kte investeringer i oljesektoren satte igjen stor fart i konomien. Solidaritetsalternativet fremstod som en suksess. Moderasjonslinja gav hyere reallnnsvekst enn p 80-tallet og en sterk oppgang i sysselsetting med reduksjon i arbeidsledigheten. kende press styrking av det inntektspolitiske samarbeidet i 1998 Lnnsoppgjrende i 1996 og 1998 var forbundsvise. I 1996-oppgjret avviste partene forhandlingsresultatet. P tross av solide tillegg og redusert pensjonsalder, brt det ut streik i industrien. Arbeidsgiverne gav rask etter for

Vista Analyse AS

Side 23
kravene. Flere sektorer kom etter med lnnstillegg som l langt over moderasjonslinjen i Solidaritetsalternativet. Samordningen fungerte ikke (eller drlig) alle ville ha del i oppgangen og tilbakebetalt for moderasjonslinjen som var fulgt tidligere r. 1998-oppgjret fulgte opp med flere streiker og hye lnnstillegg. kende press i konomien, med knapphet p arbeidskraft i mange sektorer, frte etter hvert til tiltakende lnnsvekst. I 1998 var Norge igjen i utakt med en lnnsvekst som var omtrent dobbelt s hy som hos vre handelspartnere. Dette gav i frste rekke en partiell krise innenfor enkelte bransjer og da hovedsakelig innenfor industrien. Med et nytt sterkt fall i oljeprisen med Asiakrisen p toppen, var det flere som fryktet en ny nedgangsperiode for norsk konomi. P denne bakgrunnen ble myndighetene (Bondeviks sentrumsregjering 1998) og partene enige om styrke det inntektspolitiske samarbeidet. Det ble nedsatt fire utvalg, hvor alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet samt representanter for myndighetene var representert. I forhold til tidligere samarbeid der samarbeidet i hovedsak var basert p LO og NHO, var dette en utvikling og utvidelse av trepartssamarbeidet. Resultatet av dette arbeidet ble at frontfagmodellen og det inntektspolitiske samarbeidet ble bekreftet. Nye problemer i 2002 2000-oppgjret var preget av store oljeinntekter, knapphet p arbeidskraft og et mediebilde med opsjonsordninger og fallskjermer for toppledere. Flere forbund gikk dermed inn i 2000-forhandlingene med store forventninger og krav. Den strste arbeidskonflikten siden 30-tallet, ble et faktum i 2000. I lnnsoppgjret for 2000 ble det avtalt sentrale tillegg bde for 2000 og 2001. I lnnsoppgjret ble det ogs avtalt at ferien skulle utvides med 4 dager i lpet av 2001 og 2002. Dette kte lnnskostnadene selv om veksten i rslnnen ble noe mindre enn i 1999. kte lnnskostnader og storkonflikt ble av mange oppfattet som et tegn, eller bevis p, at fagbevegelsen hadde forkastet moderasjonslinjen og at det inntektspolitiske samarbeidet var ddt. Flere argumenterte for desentraliserte oppgjr eller andre radikale endringer i det norske forhandlingssystemet. I 2002 satte sentralbanken opp renten etter at det sentrale oppgjret for privat industri var ferdig. Dette dempet det lokale lnnstillegget, grunnet kende kronekurs, forverret konkurranseevne for industrien og trusler om utflagging. En partiell krise i industrien brakte dermed p ny inntektspolitisk samarbeid og koordinering p dagsorden. Nytt utvalg i 2002 ny bekreftelse 15.november 2002 satte regjeringen Bondevik II ned et ekspertutvalg, i samarbeid med partene i arbeidslivet, som skulle vurdere utfordringene for konkurranseutsatt sektor og lnnsdannelsen fremover. Utvalget ble kalt Holden II og avgav sin rapport i 2003 (NOU 2003:13). Enda en gang ble frontfagmodellen, koordinering og det inntektspolitiske samarbeidet bekreftet. Videre framover Norge er igjen inne i en hykonjunkturperiode med knapphet p arbeidskraft, opsjonsordninger for toppledere i mediebildet og enorme oljeinntekter. NHOs halvrsrapport (november 2006) viser at konomien er nr nivet for overoppheting. Flere peker p at handlingsregelen gir for mye stimulans i dagens situasjon. Hvor lenge den kollektive fornuft og viljen til moderasjon og

Vista Analyse AS

Side 24
samordning holder i denne omgang gjenstr se. Forventede rentekninger fra Norges bank kan kjle konomien.

2.5 Lnnsdannelse vurdert fra et faglig perspektiv

Tre hovedformer for sentralisering Det finnes en omfattende litteratur i konomifaget vedrrende egenskaper til ulike systemer for lnnsdannelse. Spesielt ble det srlig p 80-tallet skrevet mye om hvilken betydning graden av sentralisering av lnnsforhandlinger har for konomien. I denne litteraturen ble det ofte skilt mellom tre hovedformer for sentralisering: (1) helt sentraliserte lnnsforhandlinger, (2) bransjevise lnnsforhandlinger, og (3) helt desentraliserte lnnsforhandlinger, dvs. forhandlinger p den enkelte bedrift (evt. foretak). Sentraliserte lnnsoppgjr virker bedre for konomien som helhet enn bransjevise Bde den teoretiske og empiriske litteraturen har konkludert med at sterkt sentraliserte lnnsforhandlinger gir et bedre resultat for konomien som helhet enn mellomformen bransjevise lnnsforhandlinger. En del av litteraturen konkluderer ogs med at helt desentraliserte lnnsforhandlinger er bedre enn bransjevise. bransjevise oppgjr strre muligheter til velte kostnadskning over p prisene rsaken til at sentraliserte lnnsoppgjr i teorien virker bedre enn bransjevise oppgjr, er at partene i sentraliserte oppgjr vil ta hensyn til alle virkninger i konomien. I bransjevise lnnsoppgjr vil partene ikke i samme grad ta hensyn til virkningen av oppgjret p hele konomien (inflasjon, konkurranseevne og dermed sysselsetting totalt i konomien). I flge teorien vil det samtidig vre slik at konsekvensene av for hye lnninger ikke vil merkes sterkt av bransjen selv, da kostnadskninger kan veltes over p prisene, og dermed p vrige sektorer i konomien (se under for motforestillinger til dette). Bedriftsvise oppgjr mindre Med bedriftsvise oppgjr vil ikke dette gjelde, en enkelt bedrift er ofte i nr muligheter til velte konkurranse med andre bedrifter i samme sektor. Hvis lnnsoppgjret i en enkelt kostnadene over p prisene bedrift gir for hye lnninger, vil dette i derfor ikke kunne overveltes i prisene p bedriftens produkter. Dette virker disiplinerende p lnnsoppgjret, og gir derfor egenskaper som, i hvert fall i enkle teoretiske modeller, ligner mye p utfallet under sterkt sentraliserte oppgjr. Svakhet ved bedriftsvise lnnsoppgjr Imidlertid er det en alvorlig potensiell svakhet ved bedriftsvise lnnsoppgjr. En investering i bedriften med lite grad av reversibilitet (dvs. kapitalen har drlig alternativ anvendelse etter investeringen er foretatt) kan ke forhandlingsmakten til de ansatte. Slike investeringer kan derfor fre til hyere lnninger. Dette vil bedriften forutse nr investeringen vurderes, og kan dermed fre til at investeringer som er lnnsomme for et eksogent gitt lnnsniv ikke blir lnnsomme nr en tar hensyn til at lnningene kan ke som flge av investeringen. Denne virkningen vil en ikke ha for mer sentraliserte lnnsoppgjr, da hver bedrift for slike oppgjr vil anta at lnnsutviklingen blir upvirket av hvilke investeringer bedriften selv gjennomfrer. Sentraliserte oppgjr lite fleksible En svakhet ved sentraliserte oppgjr som ikke fanges opp av de enkleste teoretiske modellene er at de er lite fleksible. Arbeidsmarkedet er i virkeligheten svrt heterogent, med ulikheter i yrker, bransjer og geografisk. Det er derfor behov for en viss grad av fleksibilitet i relative lnninger s de kan avspeile disse

Vista Analyse AS

Side 25
ulikhetene. Det er delte meninger om hvor sterk grad av differensiering det br vre i lnninger langs ulike dimensjoner, men det er neppe uenighet om at Desentraliserte lnnsforhandlinger mer fleksible sentraliserte lnnsoppgjr kan vre for lite fleksibilitet vedrrende relative lnninger. Desentraliserte lnnsforhandlinger gir mer fleksibilitet i s mte og noen vil mene at i hvert fall sterkt desentraliserte lnnsoppgjr kan gi for store forskjeller i relative lnninger. Ingen av hovedtypene rendyrkes i virkeligheten I virkeligheten vil ikke forhandlingssystemet i noe land passe eksakt inn i noen av de tre hovedtypene av oppgjr diskutert over. I Norge har en tradisjonelt hatt enten samordnede (koordinerte) oppgjr, som ligner mest p den helt sentraliserte oppgjrsformen diskutert over, eller forbundsvise oppgjr, som ligner mest p det som ble omtalt som bransjevise oppgjr over. Uansett hvilken av disse formene en har hatt, har en i tillegg hatt bedriftsvise lnnsforhandlinger i mange sektorer. Frontfagmodellen kompenserer svakheter ved bransjevise oppgjr Et viktig kjennetegn ved norske lnnsoppgjr er at det i lnnsforhandlingene er blitt lagt sterk vekt p hvilken lnnskning det er rom for for den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien (frontfagmodellen). Dette har vrt viktig nr vi har hatt samordnede (koordinerte) oppgjr. Nr vi har hatt forbundsvise oppgjr, har utfallet av forhandlingene i den konkurranseutsatte industrien vrt frende for forhandlingene i andre sektorer. Pga. dette har en ikke hatt den svakheten ved bransjevise oppgjr som ble vist til over: I den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien er det i liten eller ingen grad mulig velte kte lnnskostnader over p priser. Frontfagmodellen under press Modellen med at oppgjret i den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien skal vre frende for andre oppgjr har vrt, og vil i kende grad bli, under sterkt press. En viktig grunn til dette er at antall sysselsatte i denne sektoren er avtagende. Dette igjen skyldes at denne sektorens betydning (mlt ved bruttoprodukt som andel av bnp) er avtagende, samtidig som arbeidsproduktiviteten i denne sektoren vokser raskere enn i mange andre sektorer. Dette er utviklingstrekk som Norge deler med de fleste rike land. I alle land blir tradisjonell vareeksport gradvis mindre viktig i forhold til eksport av ulike typer tjenester og produkter som ikke typisk hrer hjemme i den tradisjonelle industrien. Dette trekket blir forsterket i Norge av at vi pga. eksport av olje og gass eksporterer mindre av andre varer og tjenester enn vi ellers ville gjort. Ikke opplagt at dagens frontfagsmodell kan opprettholdes Selv om mange andre sektorer enn den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien blir stadig mer konkurranseutsatt, er det ikke opplagt at den tradisjonelle norske modellen, der konkurranseutsatte sektorer er lnnsledene, kan opprettholdes. De delene av konomien som i fremtiden vil vre de mest konkurranseutsatte er langt mer heterogene, bde med hensyn til produkter og med hensyn til type arbeidskraft, enn den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien. Utfordringene ved identifisere frontfagene og lnnsgruppene som br vre lnnsledende innenfor en fremtidig frontfagmodell forventes ke. Kombinasjonen frontfag og grupper som forhandler lokalt etter de fire kriteriene, og en strre bredde p konkurranseutsatte bedrifter fordelt over flere sektorer og bransjer, gjr at lnnsevnen til konkurranseutsatte bedrifter i mindre grad enn tidligere kan forventes svinge i takt. Det er vanskelig se hvordan felles lnnsoppgjr med en mer heterogen konkurranseutsatt konomi skal kunne f oppslutning om felles lnnsoppgjr for lnnstakergrupper som s blir frende for resten av konomien.

Vista Analyse AS

Side 26
Hva hvis frontfagmodellen faller? Dersom modellen med konkurranseutsatt industri som lnnsledene for resten av konomien ikke kan opprettholdes, kan det p grunn av argumentene over vre god grunn til forske unng middels sentralisering av typen bransjevise oppgjr. Det er muligens ogs vanskelig tenke seg helt sentraliserte oppgjr i en konomi hvor arbeidskraften blir mindre og mindre homogen. Dermed str en igjen med en modell med sterkt desentraliserte oppgjr. Utfordringen blir f dette til fungere uten at det utvikler seg for store lnnsforskjeller, og uten at en svekker incentivene til lnnsomme investeringer. Et realistisk scenario? En utvikling med helt desentraliserte oppgjr etter amerikansk mnster med LOS posisjon virke urealistisk i Norge. Dersom dagens frontfagmodell faller, og desentraliserte lnnsoppgjr fr strre gjennomslag, blir det viktig sikre mekanismer som gir en hensiktsmessig koordinering. Det er stor oppmerksomhet og konsensus om at utviklingen internasjonalt setter grenser for lnnsutviklingen hjemme. Det er derfor all grunn til tro at arbeidslivets parter vil finne fram til mter koordinere lnnsoppgjrene p selv om den tradisjonelle frontfagsmodellen faller eller m revideres.

2.6 Kjennetegn for et godt system for lnnsdannelse

Inntektspolitisk samarbeid I flge Holden II-utvalget (NOU 2003:13) kjennetegnes et godt system for lnnsdannelse ved at det bidrar til:

Suksesskriterier

Lav arbeidsledighet og hy yrkesdeltaking En utvikling i den kostnadmessige konkurranseevnen som er i samsvar med en balansert utvikling i norsk konomi At arbeidskraften anvendes der den har den hyeste samfunnskonomiske avkastningen motivere arbeidstakerne til jobbe for virksomhetenes mlsettinger En rimelig fordeling av verdiskapingen i nringslivet

Koordinering, sm lnnsforskjeller og en sjeners velferdsstat med ordninger som bidrar til fleksibilitet og trygghet ble under kapitel 2 identifisert som felles suksesskriterier for de ulike variantene av den nordiske modellen. Hvor store eller sm lnnsforskjellene br vre er en annen diskusjon.

Hvor store br lnnsforskjellene vre?

Lnnsforskjeller er ndvendig for et velfungerende arbeidsmarked. Lnningene br gi ndvendige signaler bde til arbeidsgiver og arbeidstaker om hvordan arbeidskraften best br benyttes og hvilke typer arbeid og kompetanse samfunnet har bruk for. Dette har igjen betydning for hvilken utdannelse og kompetanse arbeidstakerne ser at det er hensiktsmessig ha, og det har ogs betydning for arbeidsgivernes investeringer i produksjonsutstyr mv. Lnnsforskjeller er dermed, p samme mte som lnnssammenpressing, effektivitetsfremmende for samfunnet. Lnnsforskjeller som reflekterer produktivitetsforskjeller mellom ulike typer arbeidskraft kan vre effektivitetsfremmende, mens lnnsutjevning mellom samme type arbeidskraft i forskjellige bedrifter og bransjer kan gi effektivitetsgevinster. Lnn har ogs en motivasjonsfaktor. Mulighetene for hyere lnn kan motivere

Vista Analyse AS

Side 27
arbeidstakerne for strre innsats i en arbeidssituasjon. I tillegg m lnnen vre tilstrekkelig hy for at arbeidstakere skal velge lnnet arbeid. For store lnnsforskjeller kan muligens virke demotiverende for de lavest lnnede arbeidstakerne, srlig hvis mulighetene for lnnskning oppfattes som sm. Lnnssystemer og lnnsforskjeller som oppleves som urettferdige er neppe motiverende i det norske systemet. Medbestemmelse p arbeidsplassen, inkludert innflytelse over belnningssystemene og insentivstrukturene p den enkelte arbeidsplass, har i flge en informant, stor betydning for hvordan lnnsforskjeller og belnningsordninger virker p motivasjonen. Hvor store lnnsforskjellene br vre, henger ogs sammen med holdninger og normer i samfunnet. Opinionen i Norge har gjennom flere sprreunderskelser vist at rettferdig lnn og sm lnnsforskjeller str sterkt i Norge. Hva som er en rettferdig lnn og rett niv p lnnsforskjellene, eller hvilke prinsipper og hensyn som skal veies tyngst ved lnnsfastsettelse er det flere syn p. Fra samtalene med informantene fremgr det at noen parter mener at noe strre lnnsdifferensiering er ndvendig for holde p arbeidskraft det er knapphet p, og for sikre mobilitet i samfunnet. Andre erkjenner at strre lnnsforskjeller nok vil komme som flge av presset i konomien, kende knapphet p arbeidskraft og en kende europeisk arbeidskraftmobilitet. Rettferdige og effektivitetsfremmende lnninger med utgangspunkt i lik lnn for likt arbeid (men ikke lik lnn for alt arbeid) har fortsatt tilslutning. Fortsatt samarbeid for hy sysselsetting og varig verdiskapning

P tross av ulike synspunkter p hvordan lnnsforhandlingene br organiseres, graden av sentralisering og samordning, og hvor store lnnsforskjeller som tles og/eller kreves for skape effektivitet i konomien, er det enighet om behovet for et fortsatt trepartsamarbeid i arbeidslivet. Eksemplene fra de andre nordiske landene viser dessuten at det er mange forhandlingssystemer som kan fungere s lenge helheten er p plass, og viljen til et langsiktig samarbeid for hy sysselsetting og varig verdiskapning er til stede. Hvorvidt frontfagmodellen er truet, eller br revurderes er det ulike syn p. Det synes imidlertid som det er en enighet om at utdanningsgruppene og de gruppene som i dag forhandler lokalt etter de fire kriteriene kanskje br f en tydeligere rolle.

3 Produktivitet og velferd hvor str vi i dag?

3.1 Innledning
I dette kapitlet vises noen eksempler p resultat og effekter hvor det er rimelig bruke den nordiske modellen som en del av forklaringen bak resultatet. Resultatene er bakgrunnen for at flere og flere ser til Norden og spr om hva som gjres riktig. Det er neppe tilfeldig flaks at det gr bra i Norden i dag. Nringsstrukturen i de nordiske landene er for forskjellig til at det er rimelig at alle de fire nordiske

Vista Analyse AS

Side 28
landene har flaks samtidig. Det kan likevel ikke utelukkes at det er heldige omstendigheter som gjr at det alle de fire nordiske landene gjr det bra samtidig. Tidsserier p ulike indikatorer viser at det ogs for Norden kan g litt opp og ned p ulike internasjonale sammenlikninger. Over tid viser bildet likevel at Norden stort sett klorer seg fast blant de 20 p topp, med lange perioder der alle de nordiske landene er blant 10 p topp p en rekke indikatorer. Dette tyder p at den nordiske modellen har egenskaper som gir produktivitetsutvikling, konkurranseevne og hy sysselsetting. I kapittel 2 ble noen sammenhenger og mekanismer i den nordiske modellen belyst. Verdigrunnlaget i modellen, den etablerte samarbeidsstrukturen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, samt en felles vilje til mte utfordringer i fellesskapet er modellens styrke og ogs dens identitet. For kunne holde posisjonen eller hindre at nedturen (som flger en hver opptur) blir for lang eller bratt, br vi, flaks eller ikke flaks, forst mer av bakgrunnen for suksessen. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om alle mekanismene og sammenhengene i den nordiske modellen. Uten mer kunnskap er derfor kunnskapsmangel om rsaker til Nordens suksess og bevissthet om strykene i de nordiske landene kanskje den strste trusselen mot fortsatt suksess for den nordiske modellen. Opprettelsen av et nytt senter for fremragende forskning (19.desember 2006) under ledelse av Professor Karl-Ove Moene med sentertittel; Equality, Social Organization and Performance - Confronting theory with the Nordic Lessons, er et verdifullt bidrag i en ndvendig kunnskapsoppbygging p omrdet.

3.2 Sysselsetting og arbeidsledighet

Vellykket inntektspolitisk samarbeid Det er rimelig anta at det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge stort sett har hatt hyere yrkesdeltagelse og lavere ledighet enn de fleste andre OECD-land (jf flgende figur). Ogs Sverige og Danmark utmerker seg med hy sysselsetting. Med utgangspunkt i mlsettinger knyttet til yrkesdeltagelse og sysselsetting, m det inntektspolitiske samarbeidet betraktes som vellykket. Norge (og Norden) utmerker seg ogs med hy yrkesdeltagelse for kvinner (75,9 % i 2005, kun sltt av Sverige med 76,9%), og med unntak av Island, flere eldre i jobb enn noe annet land. Sysselsetting i Norge sammenliknet med andre land 1980 - 2006

Employment rates
84 Share of population 16 - 64 80 76 72 68 64 60 56 80
First/OECD

84

Norway

Denmark 80
76 72

Sweden

USA

68 64

EMU

60 56 06

82

84

86

88

90

92

94

96

98

00

02

04

Source: EcoWin, First Securities

Kilde: Andreassen (2006) FirstSecurities

Vista Analyse AS

Side 29
Kvinnemodell I Europa vekker det ogs oppsikt at de nordiske landene klarer kombinere hy yrkesdeltagelse med hy fruktbarhet. I Tyskland og Italia er fdselstallene s lave at totalbefolkningen vil falle stadig mer, og det snakkes om en fruktbarhetsstreik i Europa. Det offentliges overtagelse av det som har vrt, og i mange land fortsatt er, kvinners tradisjonelle omsorgsoppgaver, har bidratt til at den nordiske modellen i noen sammenhenger omtales som en kvinnemodell. Overdragelsen av ansvaret for omsorgsoppgaver til det offentlige har ogs gitt et direkte bidrag til veksten i offentlig sektor. En omfangsrik offentlig sektor gir samtidig mulighet for hy sysselsetting og yrkesdeltagelse. Gunstige permisjonsordninger ved svangerskap og fdsel, tilgang p rimelige og offentlig subsidierte barnehager, et fleksibelt arbeidsliv med mange muligheter for deltidsarbeid, mindre fellesbeskatning enn i andre land og lav arbeidsledighet, er sentrale forklaringsfaktorer bak kombinasjonen hy yrkesdeltagelse og fruktbarhet. Fellesbeskatning betyr at en gift kvinne som overveier g ut i lnnet arbeid, og hvor ektefellen er lnnet i arbeid, m betale ektefellens marginalskatt p den frste tjente krone. Fellesbeskatning betyr dermed at den ektefellen som har lavest, eller ingen bruttoinntekt, men overveier g ut i arbeid, blir straffet ganske hardt. Fellesbeskatning har en klar ulempe p gifte kvinners yrkesdeltagelse i og med at det som oftest er kvinnen som har lavest potensiell inntekt. Jo mindre sammenpresset lnningene er, desto hardere biter fellesbeskatningen (Strm 2005). Permisjons- og velferdsordninger knyttet til fdsel og barn, samt kvinners rettigheter og likestilling p arbeidsmarkedet har vokst frem som en del av den nordiske modellen. Sverige var eksempelvis det frste landet som avviklet fellesbeskatning av ektefeller (1971). Med en aldrende befolkning er kombinasjonen fruktbarhet og kvinners yrkesdeltagelse et sentralt element i et lands langsiktige produksjonsmuligheter og verdiskapning. Kvinner vs fruktbarhet

Kvinner i jobb vs fruktbarheten

Fruktbarhetstall 2.25 2.00 1.75 1.50 1.25 1.00 40 50 60 70 Sysselsettingsrate % 80 90 TYS, JAP ITA
IRL, FRA

USA NOR UK, FIN DNK SVE

ISL!
Kilde: Andreassen (2006) FirstSecurities

Strukturendringer

Norge har som andre land har hatt en kraftig reduksjon av sysselsettingen i industrien. Dette har gitt store omstillinger innenfor den enkelte industriarbeidsplass, innenfor sektoren og ogs krevd omstilling av arbeidskraften til andre sektorer. Som neste figur viser er nedgangen i sysselsettingen i industrien et generelt fenomen i de vestlige konomiene. Hvorvidt Norge har hatt en mer eller mindre vellykket omstillingsprosess i industrien enn andre land drftes ikke her. Derimot kan det pekes p at Norge, trolig med sammenpressing av lnnsstrukturen som

Vista Analyse AS

Side 30
en sterk forklaringsfaktor, har sparket ut arbeidsintensiv industri tidlig. Norge har ogs kommet langt i automatisere en del manuelle prosesser slik at samme resultat kan leveres med mindre arbeidskraft. En sammenpresset lnnsstruktur med minstelnninger er en viktig forklaringsfaktor bak automatiseringen. Kinas gjeninntreden i verdenskonomien med god konkurranseevne innen arbeidsintensive prosesser, har kanskje derfor styrket framfor svekket Norges konkurranseevne. Mten strukturendringene i de nordiske landene har foregtt p som en flge av en den nordiske modellen med en sammenpresset lnnsstruktur, frontfagsmodellen og gode velferdsordninger, har trolig gitt et positivt sysselsettingsbidrag ogs for industrien som flge stadig forbedret konkurranseevne og enkreativ destruksjon av den minst produktive industrien. En analyse av omstillingen innen industrien p 90-tallet (Salvanes et.al) viser at 55% av de som ble rammet av en omstillingsprosess i industrien fant ny jobb innen samme industribransje, mens ytterligere 12% fant ny jobb innenfor en annen del av industrien. En stor andel (20%) gikk til privat tjenesteytende sektor, mens kun 4% gikk til offentlig tjenesteyting. De resterende 10% havnet utenfor arbeidslivet (se drfting under 3.4 medaljens bakside).

Redusert sysselsetting i industrien i Norge og andre land

Sysselsettingen i industrien
% av samlet sysselsetting

27.5 25.0 22.5 20.0 17.5 15.0 12.5

27.5

Frankrike
Nederland

25.0 22.5

Kilde: Andreassen (2006) FirstSecurities

Sverige

20.0 17.5

Norge USA UK

15.0 12.5

10.0 FIRST 10.0 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04

Source: EcoWin, First Securities

3.3 De nordiske landene ranker hyt

I det flgende presenteres Nordens plassering p en del indikatorer hentet fra litteraturen. Det finnes flere indikatorer som gir samme bilde av Nordens suksess selv om rangeringen p de ulike rankinglistene kan variere noe. Resultatene er rimelig entydige og viser at Norden i dag, og over tid, har suksess. Teknologi, konkurranseevne og kreativitet 2004/2005

Konkurranseevne
1 2 3 4 5 6 7 6 9 10 Finland USA Sverige Danmark Taiwan Singapore Sveits Island Norge Australia

Teknologi
1 2 3 4 5 6 7 6 9 10 Singapore Island Finland Danmark USA Sverige Hong Kong Japan Sveits Canada

Kreativitet
1 2 3 4 5 6 7 6 9 10 Finnland Norge Sverige Danmark Holland Sveits Tyskland Frankrike Storbritannia Luxemburg

Kilde: Mandag Morgen, World Competiviness Index 2005 & Networked Readlines Index 2004

Vista Analyse AS

Side 31
Norge blir rangert noe lavere p Global Competitiveness Index for 2006 og 2005, men likevel hyt ogs her. Finland og Sverige ligger som hhv nr 2 og 3 i denne rankingen.
Global Competitiveness Index 2006 and 2005 comparisons
Country/Economy Switzerland Finland Sweden Denmark Singapore United States Japan Germany Netherlands United Kingdom Hong Kong SAR Norway Taiwan, China Iceland Israel GCI 2006 Rank 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 GCI 2006 Score 5,81 5,76 5,74 5,70 5,63 5,61 5,60 5,58 5,56 5,54 5,46 5,42 5,41 5,40 5,38 GCI 2005 Rank 4 2 7 3 5 1 10 6 11 9 14 17 8 16 23 Changes 2005-2006 3 0 4 -1 0 -5 3 -2 2 -1 3 5 -5 2 8

Dersom vi ser p verdiskapning pr voksen person ser vi at fastlandskonomien i Norge har hatt hyere vekst enn eksempelvis USA fra 1990, mens Sverige kommer noe drligere ut.

Verdiskapning pr voksen person

Verdiskapning pr voksen person

Deflatert med innenlandske priser
150 140 130 120 110 100 90 80 84
OECD/First 1988 = 100

150

Norge (fastland) EMU USA Sverige

140 130 120 110 100 90 80

86

88

90

92

94

96

98

00

02

04
Source: EcoWin, First Securities

Kilde: Andreassen (2006) FirstSecurities

3.4 Baksiden av medaljen

Kreativ destruksjon Den tysk-sterriske konomen Joseph Schumpeters presenterte i sitt klassiske verk om The Theory of Economics begrepet kreativ destruksjon. Dette var en betegnelse p en prosess som flge av dynamisk konkurranse der nye og bedre lsninger fortrenger og delegger gamle og mindre effektive prosesser, produkter eller virksomheter. Dersom den nordiske modellen bidrar til fleksibilitet, kontinuerlig produktivitetsutvikling og hy omstillingstakt, vil kreativ destruksjon vre en naturlig flge av modellen. Det betyr at nedleggelse eller utflytting av arbeidsplasser eller virksomheter med lav produktivitet er en del av modellen. Kreativ destruksjon har kostnader for den enkelte arbeidstaker som rammes av omstillingene selv om samfunnet som helhet kan vre tjent med omstillingen. Hvis omstillingene gr for raskt, eller den kreative destruksjonen gr i for hyt tempo, kan resultatet bli omstillingsproblemer i samfunnet med mange som faller utenfor de nye kravene arbeidsmarkedet stiller. De samlede kostnadene ved for hyt tempo kan dermed bli hyere enn gevinstene. Sprsmlet blir da om omstillingstempoet br bremses gjennom bruke ressurser p opprettholde omstillings-, nedleggelses, og utflyttingstruede virksomheter, eller om ressursene

Vista Analyse AS

Side 32
heller skal rettes mot de som rammes slik at flere kan bli satt i stand til fungere innenfor andre sektorer. Geografisk mobilitet, og i hvor stor grad det kan kreves eller forventes at arbeidskraften flytter p seg, er et viktig moment i en slik debatt. I perioden 2000 til 2004 opplevde hele 317 kommuner i Norge nedgang i industrisysselsettingen. P den andre siden kte sysselsettingen innen tjenester i 310 kommuner (Ulltveit-Moe, 2006). Strukturproblem Overgangen fra arbeid i industri til arbeid i tjenesteytende sektor er ikke uproblematisk. Omstillinger med nedskalering av industriarbeidsplasser er en medvirkende rsak til at hele 25% av arbeidsstyrken str utenfor arbeidslivet. Tjenesteytende sektor fanger ikke opp alle oppsagte industriarbeidere. Ogs innenfor andre sektorer er det offer for omstillingstakten i samfunnet. Andre rsaker til utsttning fra arbeidslivet Norge har som det er vist over, hy sysselsetting (ogs blant eldre arbeidstakere) og lav ledighet. Hy yrkesdeltagelse kan ogs gi et bidrag til noe hyere sykefravr. Et inkluderende arbeidsliv kan ogs vre et arbeidsliv som m tle et noe strre sykefravr enn et mindre inkluderende arbeidsliv. Samtidig er utsttingen fra arbeidslivet med en fjerdedel av arbeidskraften ute, et problem bde p individniv og for samfunnet. En stadig strre andel som faller utenfor det ordinre arbeidsmarkedet og havner p ufretrygd kan vre et tegn p at kravene til omstillingsevne og produktivitet kan vre for hye. Noen vil imidlertid hevde at rsaken til hyt sykefravr og en kende andel ufre i arbeidsdyktig alder, er at velferdsordningene er for sjenerse i forhold til arbeidsinntekt slik at mange velger st utenfor arbeidslivet. Som vist foran er ogs sjenerse velferdsordninger en forklaringsfaktor bak fleksibiliteten og omstillingsevnen i de nordiske landene. Det er mange dilemmaer knyttet til nivet p de universelle velferdsordningene. Disse drftes ikke videre i dette notatet, annet enn at utstting fra det ordinre arbeidslivet identifiseres som en av ulempene ved den norske modellen. Tallene for de som er utenfor arbeidslivet hsten 2006 er som flger: Ledige sykemeldte og ufre i dag Utviklingen i sykefravret og forklaringshypoteser bak sykefravr 50 237 Registrerte arbeidsledige 5,8 % Sykefravr (legemeldt) 325 931 Personer med ufreytelse

Det har vrt svingninger i sykefravret de siste rene. Iflge AKU var sykefravret p 3,2 prosent i 1980. Sykefravret var p det laveste i 1994 med 2,4 prosent, for n en topp rundt 2000-2002 p 4,0 prosent. Den sentrale sykefravrsstatistikken viser at fravret kte fra 2. kvartal 2000 og ndde en forelpig topp i 2003. I lpet av 2004 gikk sykefravret ned, for s stige igjen i 2005. Fra 4. kvartal 2001, ret da intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngtt, til 4. kvartal 2005 var det en nedgang p 10 prosentpoeng. I konomisk teori forklares sykefravr med disiplineringshypotesen og sammensetningshypotesen. Disiplineringshypotesen gr ut p at i perioder med et lavt aktivitetsniv og hy ledighet, vil arbeidstakerne i strre grad disiplineres av frykt for miste jobben og problemer med f en ny jobb. Sammensetningshypotesen sier at i perioder med et hyt aktivitetsniv i konomien vil personer som betraktes som marginale, og som i utgangspunktet

Vista Analyse AS

Side 33
har vanskelig for f seg arbeid, vre sysselsatt. Disse personene antas ha strre fravr enn gjennomsnittet, og sykefravret vil derfor vre hyere i perioder med hy konomisk aktivitet og hy sysselsetting. Tilsvarende vil det i perioder med et lavere aktivitetsniv og kende/hy ledighet forekomme utstting av marginale grupper fra arbeidslivet og dermed vil man trolig observere et lavere sykefravr (Bjrnstad og Solli, 2006). En vurdering av utviklingen av antallet som faller utenfor arbeidslivet registrert som arbeidsledige, sykemeldte eller ufre kan ikke gjres uavhengig av arbeidsstyrkens sammensetning og aktivitetsnivet for vrig. NAV-reformen og IA-avtalen Opprettelsen av NAV - Arbeids- og velferdsforvaltningen, er et tiltak for bedre forholdene for de som av ulike rsaker faller utenfor arbeidslivet. NAV-reformen bestr av en rekke tiltak som blant annet skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv. Etatens forml er f flere i arbeid og frre p stnad. Etaten har 12 000 ansatte over hele landet. Til sammen forvalter etaten en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attfring, pensjon, barnetrygd, kontantsttte, med mer (www.nav.no). Dette gjr NAV til en viktig aktr og bidragsyter i den norske modellen. Forelpig er det vanskelig se om trepartssamarbeidet i arbeidslivet har hatt noen synlig effekt for redusere antall ufre og sykefravret. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) var et forsk, men mlbare resultater har forelpig uteblitt. Det er flere utfordringer knyttet til mling av resultater fra denne type tiltak. Noe av utfordringen er knyttet til etablere en beskrivelse av utviklingen uten IA-avtalen. Det kan ogs vre utfordringer knyttet til avgrensningen og vurderinger av eventuelle ringvirkninger av avtalen. Som flge av behandlingen av statsbudsjettet for 2007 skal nye tiltak settes i gang innenfor avtalen. Samarbeidet mellom partene, og avveiningen mellom universelle og private velferdsordninger, kostnadsfordeling mellom stat og partene i arbeidslivet er problemstillinger som ligger i dagens debatt. Hvordan de endelige lsningene blir, og suksessen bak tiltakene som er satt i verk er det vanskelig forutsi noe om. Feil utdanningsvalg utdanning som konsum Utdanningsvalg og sviktende rekruttering til realfag belyses i et eget delprosjekt under Kunnskapsdugnaden. Har utdanningsvalg noe med den norske modellen gjre? Kjetil Storsletten skiver flgende i en kommentar i Aftenposten: Norge er en velferdsstat med hye, progressive skatter og en sammenpresset lnnsstruktur. Arbeidsledige fr trygd og lav skatt, og det er sm inntektsforskjeller (etter skatt) mellom f.eks. ingenirer, byrkrater og sykepleiere. Norske velgere nsker en stor grad av likhet. Men systemet hemmer gode valg av utdannelse fordi velferdsstaten brer en del av konsekvensen av individers handlinger, slik at man har mindre igjen for gjre grundige valg. Det er alts kombinasjonen av manglende relevant informasjon og at man har lite igjen for samle informasjon (fordi studiene er gratis og lnnsforskjellene sm) som gjr at et rent ettersprselsdrevet system ikke fungerer. Det kan hevdes at utdanning er bde en investering og et forbruk, og det kan stilles sprsml ved subsidieringen av forbruksdelen i utdanning. Eksempelet med utdanningsvalg og sammenhengen med en sammenpresset lnnsstruktur og likhetsidealet i det norske samfunnet er enda et eksempel p hvordan alt henger sammen og kompleksiteten i den norske og nordiske modellen.

Vista Analyse AS

Side 34

4 Utfordringer for samarbeidet i arbeidslivet

P bakgrunn av gjennomgangen i kapittel 2 og kapittel 3 er det kommet fram en rekke store og sm utfordringer for samarbeidet i arbeidslivet og den norske modellen. I dette kapitlet listes det opp noen utfordringer som er kommet fram i prosessen i arbeidet med dette notatet. Historien viser at det er all grunn til tro at den norske og nordiske modellen har en fremtid, ogs innenfor en stadig mer globalisert konomi med et stadig mer integrert arbeidsliv i Europa. Med kende krav til omstillingsevne og produktivitetsutvikling kan den nordiske modellen vise seg bli viktigere enn noen gang for sikre velferdsutviklingen og konkurranseevnen i framtiden. Strukturen for lse utfordringene ligger der og den vil med all sannsynlighet bli tatt i bruk for lse fremtidens utfordringer og problemer nr de blir tilstrekkelig store. Kunnskap Mangelfull kunnskap og historielshet om den nordiske og norske modellen. Det er behov for mer kunnskap om sammenhengene, styrker og svakheter i modellen. Hyere bevissthet om styrkene i modellen kan gjre det enklere utnytte modellens sterke sider og samtidig redusere risikoen for gjre endringer som kan virke mot sin hensikt. Likhet og lnnsforskjeller Internasjonalisering av arbeidsplasser i Norge internasjonale konsern som velger st utenfor tariffavtalene kan i kende grad bidra til press p den norske arbeidslivsmodellen og derigjennom bidra til ubalanser og lnnspress i det norske forhandlingssystemet. Erfaringene viser at internasjonale selskaper som etablerer seg i Norge forholder seg til arbeidslivets normer og lnnsdannelse for den vanlige arbeidskraften. Utfordringen synes ligge p utviklingen av lederlnninger og hyere funksjonrer som i en internasjonal sammenheng lnnes lavt i Norge. Internasjonalisering av arbeidsplasser i Norge kan sledes ke lnnspresset for disse gruppene og gjennom dette bidra til kt lnnsspredning ved at toppen heves. Press p systemene for lnnsdannelse (lederlnninger) fra internasjonale aksjonrer i norske selskaper lokalisert i Norge. Manglende kunnskap om den norske modellen, bde blant aksjonrer og styrer, kan pvirke forutsetningene for produktivitet og fleksibilitet p bde bedriftsniv og samfunnsniv. kende knapphet p arbeidskraft gir utfordringer m.h.t koordinering og motivasjon for moderasjonslinjen. Strukturendringer i arbeidslivet kan gjre det vanskeligere f oppslutningen om frontfagmodellen. Koalisjonen mellom arbeidsgivere og lavtlnnede kan st for fall. Kombinasjonen av sentralt koordinerte forhandlinger og lokalt koordinerte forhandlinger etter de fire kriterier, har utfordringer som m hndteres. Posisjonering mellom organisasjonene og arbeidstakergrupper er sterkere i oppgangstider enn i nedgangstider. I oppgangstider er det naturlig at ulike grupperinger vil forske forbedre sin posisjon for sikre seg sin andel av veksten. Dagens hykonjunktur er en utfordring for

Vista Analyse AS

Side 35
forhandlingssystemene, uansett organisering. Det registreres et strre innslag av markedsbestemt lnnsdannelse i alle de nordiske landene, med vekt p individuell prestasjon, bonuser og opsjoner for visse yrkesgrupper (Dlvik 2006). Dette gir nye utfordringer for de koordinerte forhandlingene bde p lokalt og sentralt niv. Individuelle velferdsordninger knyttet til stilling og arbeidsplass kan redusere Organisasjonsgrad og sammensetning De tradisjonelle frontfagene utgjr en mindre andel av arbeidstakerne. Organisasjonsgraden har gtt noe ned over tid, men holder seg fremdeles hy (ker noe i antall organiserte). Organisasjonsgraden er lavest for de yngste arbeidstakerne og hyest blant arbeidstakere over 40 r. 70 % av arbeidstakerne er dekket av tariffavtaler, mens kun 60% i privat sektor er dekket av tariffavtaler (Nergaard og Stokke 2006). LO fr en kende andel medlemmer i offentlig sektor, mens medlemsandelen innen konkurranseutsatt industri er fallende. Strukturendringer kan gi nye spenninger og utfordringer for koordineringen i forhandlingssystemet. Handlingsregel, pengepolitikk og muligheter for ubalanse mellom sektorene kt innfasing av oljeinntekter kan bidra til en realappresiering av den norske kronen, dvs. at kostnadsnivet i Norge ker mlt i felles valuta. Tempoet p innfasingen av oljeinntektene pvirker rommet for lnnsdannelsen, srlig for konkurranseutsatte virksomheter. Pengepolitikken er plagt sikte mot stabilitet i kronens verdi, nasjonalt og i forhold til handelspartnerne, samtidig som den skal bidra til stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Intensjonen bak dagens regime var at pengepolitikken skulle brukes mer aktivt enn tidligere for motvirke konjunktursvingninger, og dempe lnnspresset i et stramt arbeidsmarked. Rentehevinger kan ke kronekursen. Dette betyr at det er konkurranseutsatt sektor som i frste rekke fr kostnadene ved innstramminger i pengepolitikken. Fagforeninger som organiserer arbeidstakergrupper i bde skjermede og konkurranseutsatte nringer kan oppleve sterke indre motsetninger som flge av at partene i strre grad enn tidligere rammes forskjellig av en pengepolitisk innstramming. Motivasjonen for koordinering internt og mellom organisasjonene kan reduseres. Finanspolitikken kan gi for sterke impulser i konomien selv om den holdes innenfor handlingsregelen. Dersom finanspolitikken frer til sterke innstramninger i pengepolitikken kan dette bidra ytterligere til vanskeliggjre en koordinering, og ke spenningen mellom arbeidstakere i de tradisjonelle frontfagene og eksempelvis store utdanningsgrupper i offentlig sektor. Kreativ destruksjon Den nordiske modellens suksess m.h.t produktivitetsutvikling, omstillingsevne og fleksibilitet kan ogs vre modellens strste utfordring. Utsttingen fra arbeidsmarkedet med stadig flere ufre er, sammen med en for ekspansiv finanspolitikk i dagens konjunktursituasjon, de strste registrerte bekymringen i samtalene med aktrene.

Vista Analyse AS

Side 36

Referanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Etter Inntektsoppgjrene 2006. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjrene Oslo, 29. juni 2006 Barth, Erling, Kalle Moene og Michael Wallerstein; Likhet under press. Utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen Bjrnstad, Atle Fremming og Marte Solli: Utviklingen i folketrygdens utgifter til sykepenger. SSB rapport 2006/40 Dlvik, Jon Einar; De nordiske arbeidslivsmodellene. Underlagsnotat til SAMAKs Nordiske Arbeidskongress 1213.juni 2006. Fafo 2006. Dlvik, Jon Erik og Juhana Vartiainen (2002): Globalisering og europeisk intergrasjon utfordringer for lnnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land. Fafo: Report no 7:2002 Erixon, Lennart (1996): The Golden age of the Swedish Model. The Coherence Between Capital Accumulation and Economic Policy in Sweden in the Early Postwar Period. Department of Economics, Stockholm University, October 1996. Hagen, Kre (2006): Den nordiske samfunnsmodellen: Brekraftig i en globalisert verden? Presentasjon p dilemmaseminar 14.9.06, Nringslivets Hovedorganisasjon Hibbs, Douglas og Hkon Locking (2000): Wage Dispersion and Productive Efficiency; Evidence for Sweden, Journal of Labour Economics 18:4, 2000 IMB World Competitiveness Yearbook 2006 Lafferty, William M,: Den sosialdemokratiske stat. Nytt Norsk Tidskrift nr.1 1986 Mandag Morgen / Nordisk Ministerrd (2005): Norden som global vinderregion. P sporet av den nordiske konkurrencemodel. Huset Mandag Morgen, 2005. Moene, Kalle (2000): Er lnnsforskjellene for sm? Vedlegg 3 i NOU 2000:21 NHOs halvrrsrapport, Makrokonomiske prognoser, november 2006 NOU 2000:21: En strategi for sysselsetting og verdiskapning NOU 2003:13: Konkurranseevne, lnnsdannelse og kronekurs OECD: Boosting Jobs and Incomes. June 2006 Raaum, Oddbjrn, Knut Red og Hege Torp (2002): Riktig satsning i arbeidsmarkedspolitikken? Norsk konomisk Tidsskrift Vol.116, No.2 (2002) Sapir, Andr; Globalisation and the Reform of European Social Models Sederberg-Olsen Nicolai R. (red): In search of best Nordic Practice. A case study how to adjust to Globalisation. The Confederation of Danish Industries, The Confederation of Finnish Industries, The Confederation of Swedish Enterprise, The Confederation of Norwegian Enterprise, The Confederation of Icelandic Employers. (2006) Storesletten, Kjetil (2005): Er Norden et forbilde? Aftenposten:Ukeslutt 2005-10-14 Strm, Steinar (2005): Den nordiske modellen. Radikalt konomnettverk

Vista Analyse AS

Vedlegg 1: Informanter, ressurspersoner og deltagere p arbeidsmte.

Informanter som velvillig har stilt tid til disposisjon og bidratt med erfaringer fra og kunnskap om den norske (og nordiske) modellen: Karl Eirik Schjtt-Pedersen, stabssjef ved statsministerens kontor, stortingsrepresentant og tidligere finansminister Marianne Gran Juriks, Tekna Olav Magnussen, NHO Stein Reegaard, LO Tor Steig, NHO smund Knudsen, Tekna

Deltager p arbeidsmte om den norske (nordiske modellen) 1.september 2006 Liv Sannes, LO Trygve Dahl, Tekna yvind Haldorsen, Tekna Erik Strm Pl Arne Auken, Tekna Hans Kre Fl, Tekna

Ressurspersoner som har gitt innspill og hjulpet med finne litteratur: Professor Kjetil Storsletten Professor William Lafferty Professor Michael Hoel (ogs bidratt med tekst og veiledning)