You are on page 1of 32

Et annonsebilag fra

MAGNET MEDIA
INDUSTRIEN
BERG
2 BERGINDUSTRIEN
Daglig leder:
Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia.no
Prosjektleder:
Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia.no
Prosjektutvikler:
Nicolai Bjerknes Slinning Telefon: 56 90 11 47 nicolai@magnetmedia.no
Grafsk utforming:
Stina Mari Haveland Telefon: 56 90 11 34 stina@magnetmedia.no
Et annonsebilag fra
MAGNET MEDIA
INDUSTRIEN
BERG-
BERGI NDUSTRI EN
Dette er et annonsebilag fra Magnet Media
Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS
Opplag: 118 500
Distribusjon: Teknisk Ukeblad
Forsidebilde: iStockphoto
Magnet Media AS
Tlf.: 56 90 11 20
www.magnetmedia.no
Kjre leser
Vi i Magnet Media AS gleder oss over nok en spenn-
ende utgivelse denne gangen med den samfunns-
aktuelle bergverksindustrien som tema.
Bergindustrien i Norge har rtter som strekker seg
fere hundre r tilbake i tid. Da oljen gjorde sitt inntog
kan vi vel kanskje si at bergindustrien gikk i dvale.
Dette er i alle fall et faktum: Europa forbruker 20 %
av verdensproduksjonen av mineralrstofer. Nevnte
kontinent produserer KUN 3% av verdens samlede
produksjon. Da skjnner vi at noe er galt.
Det moderne samfunnet har stort behov for mineral-
rstofer. Samtidig kan det synes som at moderne
land som for eksempel bergnasjonen Norge ikke
nsker ha produksjon av noe vi har s stort behov
for. Det er et paradoks.
Hvor skal vi hente ut ressursene vi trenger? I mindre
moderne land kanskje? Trenger mineralnasjonen
Norge en mineralstrategi? Br vi ta stilling til hvor-
vidt og hvordan vi skal forvalte vre enorme mineral-
ressurser? Har bergindustrien en fremtid i Norge?
Trenger bergindustrien forutsigbare rammevilkr?
Er det mulig at vi vil se en renessanse i denne
industrien de kommende r?
Dette er sprsml som vi har stilt. I dette magasinet
vil vi f mange spennende svar og synspunkt fra
bergindustrien selv.
Norsk Bergforenings hyeste utmerkelse, berg-
mannsstaven, ble under bergindustriens hstmte
i Trondheim gitt til stortingsrepresentant Arne L
Haugen. Haugen har vrt en sentral fgur i forhold
til utformingen av mineralloven, og har og vrt en
pdriver for f den lovede mineralstrategien p plass.
I vre dager stilles det store krav og forventninger til
all industri. Haugen er og opptatt av at bergindustrien
i Norge oppfyller de forventninger som samfunnet
har til industrien.

Vi gratulerer med utmerkelsen, og overlater herved
ordet til stortingsrepresentant Arne L Haugen.
God lesing!
Nicolai B Slinning
Prosjektleder Bergindustrien, Magnet Media AS
Bergindustrien for framtida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Mineralske ressurser m forvaltes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Europa hungrer etter metaller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kartet avdekker fremtidas bergindustri . . . . . . . . . . . . . . 7
Skjuler verdier for 1500 mrd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Norsk Bergforening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Om bygge stein p stein. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Nordic Mining ASA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Verdens mest moderne og komplette anlegg . . . . . . 13
Fra vann til vind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
En livskraftig bergverksbedrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Utvinning av malmforekomster i Sr-Varanger. . . . . . 18
Lsninger for ethvert problem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Artic Gold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Jernmalm for nye 100 rs gruvedrift . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Franzefoss Minerals AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Bergringen for en bedre studiehverdag. . . . . . . . . . . 25
Industrimineraler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Unike forekomster, unik utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
The Quartz Corp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Vi bryr oss om din kjernevirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . 31
3 BERGINDUSTRIEN
Interessen for bergindustrien er sterkt kende. Kina
og EU er viktige drivere i denne utviklinga, og det var
derfor p hy tid da Stoltenbergregjeringa lanserte
arbeidet med fornyelse av mineralloven i sin regjerings-
erklring i 2005. Etter omfattende prosesser vart
loven vedtatt i Stortinget vren 2009. Stortinget
stttet opp om lovforslaget og det var brei enighet
om at det br meisles ut en nasjonal politikk for
nringa for komme videre.
Dette er et arbeid Regjeringa n er i gang med. En
nasjonal strategi, eller en samlet nasjonal politikk for
mineral og bergverksnringa, blir et etterlengtet
og viktig politikkdokument. Jeg undrer meg over
at bergverksnringa fram til n ikke har ftt strre
politisk oppmerksomhet. Avgjrende som den var for
den industrielle utviklinga i landet vrt helt fra 1800 -
tallet, og kanskje spesielt nr man tenker p hvor
avhengig vrt moderne samfunn er av produkter fra
mineral og bergverksnringa. Fra mobiltelefoner
og datamaskiner til byggerstofer. Alt av vital
betydning for vrt samfunns videre utvikling.
Dette bilaget presenterer bredden i nringa. Et
representativt utvalg av bedrifer, forskning, ut-
danning og forvaltning er viet oppmerksomhet i
tillegg til NGU, som den sentrale kunnskapsbasen
om den norske berggrunnen.
Jeg hper dette bilaget kan vre en appetittvekker
for den som nsker skafe seg bedre innsikt i hva
norsk mineral- og bergindustri er. Det er viktig
forst at interessen og behovet for mineralske
ressurser ikke er en fopp. Den globale utviklinga er
slik at det er og vil bli knapphet p disse ressursene.
Derfor er det ogs srdeles viktig at vi viderefrer
det kartleggingsarbeidet vi n er i gang med i Nord-
Norge til ogs dekke resten av landet. Og det m
lages en strategi for hvordan vi skal legge til rette for
utvinne ressursene, for industri og verdiskaping.
For oss politikere er det viktig forst at utnytting av
de mineralske ressursene p landjorda er en parallell
til hvordan vi utnytter mineralske ressurser under
havbunnen. Der har vi utviklet en nasjonal politikk
som har satt en standard som andre land lrer av og
etterstreber. Jeg hper den politikken kan vre til
nytte n nr regjeringa skal utmeisle en politikk for
framtidas mineral og bergverksnring.
Stortinget, 9. november 2011
Arne L. Haugen
Stortingsrepresentant (Ap)
Nringskomiteen
Bergindustrien, for framtida
F
O
T
O
:

O
L
E

M
O
R
T
E
N

M
E
L
G

R
D
.
4 BERGINDUSTRIEN
Hanne Markussen Eek fra Franzefoss Minerals er
styreleder i Norsk Bergindustri, et verv hun tok over
i april i r etter tre r som nestleder.
De frste rene har vrt preget av hardt arbeid for
f p plass en forstelse av at mineralloven ikke er
nok, sier styrelederen.
Vi trenger en mineralstrategi. Bergindustrien er her
for fylle samfunnets behov for mineralske rstofer.
Bergindustriens produkter ligger til grunn for de
feste industrielle verdikjeder. Fremdeles er folks bilde
av bransjen preget av fortidens miljsynder, sier hun,
men mener dette er langt unna dagens virkelighet.
Vre bedrifer lever opp til strenge miljstandarder.
Det fns adskillig yrkesstolthet rundt omkring
hos vre medlemmer og vi opplever stor interesse
rundt Norsk Bergindustris arbeid rundt omdmme-
bygging og samfunnsansvar. Vi vektlegger dialog
med berrte interesser, og har kommet 7-mils steg p
kort tid i forholdet til det samiske folk. To bedrifer
har inngtt avtaler med Sametinget eller berrte
reinbeitedistrikter og fere er p vei. Jeg vil bermme
sametingspresident Egil Olli for sin framsynthet
i forhold til at bergindustriens bedrifer kan vre
positive aktrer i samiske lokalsamfunn. Tilsvarende
har vi i hst gjennomfrt dialogkonferanse om
bruk av sj sammen med Norges Fiskarlag, sier
styrelederen. Hun mener det er viktig lytte til
motparten for oppn felles virkelighetsoppfatning.
Vi har sttt p svrt hardt for oppn forstelse
i maktens korridorer for at vi trenger en mineral-
strategi. Det vi raskt var ute og pekte p etter at
mineralloven kom, er at det kreves bevissthet rundt
forvaltningen av de mineralske ressursene. Det er lett
tenke at Norge er ei steinrys og at stein har vi nok
av. Det er bransjens oppgave fortelle at geologien
bestemmer hvilke forekomster som kan brukes til hva
og at forekomstene faktisk ikke kan fyttes. Valget er
ta dem ut eller la det vre. Sknsom drif er i 2011
en selvflge. Norsk Bergindustri mener at det er mye
tilfeldigheter som avgjr om det enkelte tiltak ses som
hovedsakelig et problem eller en mulighet. Det fnnes
mye kompetanse om milj og kulturminner rundt
hos regional og lokal forvaltning. Hvem ivaretar de
geologiske ressursene, spr hun retorisk.
Nringsminister Giske har n lovet en mineralstrate-
gi i 2012. Hanne Markussen Eek er usikker p om
den kommer som lovet. S lenge nordmenn nsker
forbruke sluttproduktene mener hun at Norge m
ta sitt ansvar for bidra med rvarer.
Norge m forvalte ressursene klokt, vi har ikke rd til
noe annet. Vi kan ikke forlange at den 3. verden skal
ta alle ulempene med levere rvarer til vrt forbruk
mens vi vandrer rundt i et uberrt verneomrde.
Bergindustrien er klar til fylle samfunnet behov
for mineralske rstofer, og Norsk Bergindustri skal
tale bransjens sak, avslutter Hanne Markussen Eek.
MI NERALSKE
RESSURSER
M FORVALTES
Norsk Bergindustri:
Norsk Bergindustri er en ung organisasjon, men har en tradisjonsrik bransje i ryggen. Den store ettersprselen globalt etter rvarer
og produkter basert p bergindustrien har gitt kt fokus p de norske bergressursene. Med en god forvaltning av disse ressursene
kan de store verdiene utnyttes til beste for samfunnet gjennom lokal verdiskaping, kompetanse og bevissthet omkring miljmessig
pvirkning.
Styreleder Hanne Markussen Eek i Norsk Bergindustri
5 BERGINDUSTRIEN

Bergindustriens bedrifter ligger over hele landet (kilde: NGU)
Titania i Rogaland forvalter en av verdens
strste titanrstofforekomster og har eks-
istert i mer enn 100 r. Rstoffet herfra
brukes til pigment, hovedsakelig i maling
og lakk. Du finner det ellers i kosmetikk,
i tannkrem, t.o.m. i fiskeboller! Selvsagt er
det helt ufarlig og kommer ut igjen naturlig
vei. Titan kan pga. sine egenskaper ogs
brukes til medisinske forml, som pigment
i legemidler, men som metall ogs i for
eksempel proteser.
Norsk Bergindustri
Ble dannet i 2008
Er en bransjeforening for bedrifter som leter
etter, utvinner, forvalter eller foredler mineral-
ske ressurser i Norge, eller p annet vis har
srlig tilknytning til bergindustrien.
Har frivillig tilknytning til Norsk Industri og
NHO.
Forml: fremme medlemmenes nrings-
politiske interesser.
Har 114 hovedmedlemmer og 38 leverandr-
medlemmer.
Bedriftene ligger over hele landet og
produserer et bredt spekter av mineralske
rstoffer, leverandrene tilbyr varer og
tjenester i tilknytning til hovedmedlemmenes
kjernevirksomhet.
Organisasjonen prioriterer flgende
fokusomrder: Rammevilkr og synlighet,
tilstedevrelse i Europa, dessuten medlems-
aktiviteter.
Norsk Bergindustri opererer med et lite og
effektivt sekretariat, supplert av spisskomp-
etente representanter for medlemsbedrifter
som deltar i hele ni ulike fagkomiteer.
Vektlegger dialog med bestemmende
myndigheter og berrte interessenter.
Arrangerer konferanser og fagseminarer
som belyser ulike tema med relevans
for medlemmene.
www.norskbergindustri.no
VI KTI GE NORSK MI NERALRESSURSER I PRODUKSJON
6 BERGINDUSTRIEN
Europa hungrer
Europa har et betydelig behov for mineralressurser. Over 20 prosent av verdensproduk-
sjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre-fre prosent produseres
fra gruver i EU-landene.
Kinas dominans i mange av malm- og mineralmark-
edene har frt til en geopolitisk situasjon med han-
delsrestriksjoner og sterkt prispress. Gamle reserver
aktualiseres og ny kartlegging blir iverksatt, forteller
leder Ron Boyd ved laget for industrimineraler og
metaller ved Norges geologiske underskelse (NGU).
Kritiske mineraler
EU peker p Norden og Barentsregionen som ett
av de mest spennende og prospektive omrdene for
Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og
mineraler.
Gjennom sitt rvareinitiativ, som ble meislet ut av
EU-kommisjonen i Brssel i 2008, vektlegger Europa
arbeidet med nye handelsavtaler, gjenvinning av
mineraler og efektivisering av produksjonen.
Samtidig defnerer EUs rvareinitiativ de kritiske
rvarene; metaller og mineraler det er sterk mangel
p i Europa. Listen omfatter antimon, beryllium,
fusspat, gallium, germanium, graftt, indium, kob-
olt, magnesium, platinametaller, niobium, tantal,
wolfram og sjeldne jordartsmetaller.
Miljvennlige produkter
Sjeldne jordartsmetaller har ftt en krafig vekst
i ettersprselen p grunn av teknologiutviklingen
de siste tirene. Til motoren i en hybridbil av typen
Toyota Prius kreves det et helt kilo neodym. I batteriet
fnner vi 15 kg lantan, som bidrar til at batteriene yter
mer. I dag produseres 95 prosent av de to metallene
i Kina, forteller Ron Boyd.
Supermagneter i visse typer vindmlle bruker mel-
lom 150-300 kilo neodym per megawatt.
Det er helt ndvendig utvinne store mengder
neodym for etablere miljvennlig vindkraf. Vi
er helt avhengige av disse stofene. Det er et slags
miljparadoks, for mange i miljbevegelsen er mot-
standere av gruvedrif nr sprsmlet kommer opp
lokalt, sier Boyd.
Urban mining viktig
Mineraler og metaller fnnes i alle produkter vi omgir
oss med; tannkrem, PC-er, biler, medisinsk utstyr,
sminke, elektronikk, iskrem, maling og papir. I helt
vanlige mobiltelefoner benyttes det bortimot 60 for-
skjellige mineraler og metaller.
Derfor blir gjenvinning og hndtering av metaller
fra forbruksvarer som fatskjermer, PCer og telefoner
svrt viktig i rene framover. Samtidig m produk-
tene, i den grad det er mulig, designes med sikte p
gjenvinning. Skalt urban mining blir viktigere jo
kortere bruks- og levetid utstyret har, understreker
lagleder Ron Boyd.
TEKST: GUDMUND LV
Geologisk kartlegging av sandstein. Her blir inn-
holdet av ulike grunnstoffer i bergarten registrert
og dokumentert.
I helt vanlige mobiltelefoner brukes det mange mineraler og metaller, blant annet sjeldne jordartsmetaller. For eksempel
aktiverer magneter med neodym selve hytaleren, mens europium og terbium skaper farger i displayet.
F
O
T
O
:

N
G
U

I
L
L
U
S
T
R
A
S
J
O
N
:

M
A
D
S

C
H
A
L
M
E
R

R
A
S
M
U
S
S
E
N
/
N
G
U
etter metaller
Norges geologiske underskelse (NGU)
Postadresse:
Postboks 6315 Sluppen
7491 Trondheim
Besksadresse:
Leiv Eirikssons vei 39
7040 Trondheim
Tlf: 73 90 40 00
Telefax: 73 92 16 20
E-post: ngu@ngu.no
www.ngu.no
7 BERGINDUSTRIEN
De geologiske underskelsene i Finland, Norge,
Sverige og Russland har utarbeidet Fennoscandian
Ore Deposits Database (FODD), en sammenstilling av
data om gruver og malmforekomster i Fennoskandia.
Kunnskapen er gjort tilgjengelig p trykte kart og i
digitale karttjenester.
Ikke underskt
Et meget godt samarbeidsprosjekt p tvers av lande-
grensene. Vi har stilt vr norske malmdatabase med
til sammen 4500 registrerte forekomster, alt fra
sm skjerp til aktive gruver, til rdighet i arbeidet.
Resultatene er gode, sier forsker Jan Sverre Sandstad
ved Norges geologiske underskelse (NGU).
FODD har endt opp med en oversikt p nesten
1600 gruver og forekomster i de fre landene. Over
60 prosent av forekomstene er enn ikke utnyttet.
158 av gruvene eller forekomstene er store, eller
potensielt store.
I tillegg til et kart over forekomstene, er det ogs
utgitt et kart som viser omrder med muligheter
for nye forekomster. I tillegg arbeider de geologiske
underskelsene med en bok som beskriver omrdene
og forekomstene. En database over industrimineral-
forekomster er ogs under planlegging.
Nye mineraler
Selve FODD-databasen inneholder informasjon om
lokalitetene, gruvehistorien, tonnasje, mineraliser-
inger og kvalitet, samt opplysninger om regionale
geologiske forhold og alderen p forekomstene.
Hvor kan vi fnne morgendagens metallgruver i
Norge?
Det avhenger av fere forhold, ppeker Jan Sverre
Sandstad, prisutviklingen p verdens metall-
brser er selvsagt svrt viktig. Det samme gjelder
den teknologiske utviklingen innenfor bde leting,
drif, oppredning og metallurgi. I tillegg krever nye
produkter gjerne nye mineraler.
Kobber og gull
Slik malmgeologene leser krystallkula si n, kan
det i Finnmark bli etablert gruvedrif p kobber
i Kvalsund, og p gull og kobber i Kautokeino.
Samtidig spr forskerne utvinning av molybden
i Hurdal i Akershus og de verdifulle mineralene
ilmenitt, apatitt og magnetitt i Egersund i Rogaland.
I tillegg er det knyttet spenning til arbeidet med
etablere drif p mineralet rutil p Engebfellet i
Naustdal i Sogn og Fjordane.
Kartlegging og underskelser av nye og gamle min-
eralressurser koster penger. I Norge bruker vi fortsatt
langt mindre enn Sverige og Finland p dette arbeidet,
forteller Jan Sverre Sandstad.
TEKST: GUDMUND LV
F
O
T
O
:

J
A
N

S
V
E
R
R
E

S
A
N
D
S
T
A
D
/
N
G
U
I
L
L
U
S
T
R
A
S
J
O
N
:

F
O
D
D
/
G
E
O
L
O
G
I
C
A
L

S
U
R
V
E
Y

O
F

F
I
N
L
A
N
D
Her er et lite utsnitt av det
nye kartet fra samarbeidet
mellom de geologiske under-
skelsene i Norge, Sverige,
Finland og Russland. Kart-
utsnittet viser omrder med
muligheter for nye malmfore-
komster.
Gull- og kobbermineraliser-
ing i Bidjovagge, 40 kilometer
nordnordvest for Kautokeino
i Finnmark.
framtidas
bergi ndustri
Her er deler av kartet som
viser de strste malmfore-
komstene i Europas nord-
vestlige hjrne. Nesten 1600
forekomster er plottet inn.
Flere av dem er allerede
i drift. Mange av de andre
kan bety begynnelsen p
framtidas store metallgruver.
Kartet avdekker
8 BERGINDUSTRIEN
Skjuler
verdier for 1500
milliarder
Norske fjell rommer metaller og mineraler til en verdi av 1500 milliarder kroner, viser
beregninger fra Norges geologiske underskelse (NGU). Anslaget tilsvarer strrelsen p
det enorme Avaldsnes-funnet i Nordsjen, eller halvparten av dagens oljefond.
N er kartleggingsarbeidet forsterket, og myndig-
hetene ser mot nord. Regjeringen har blant annet gitt
NGU og programmet Mineralressurser i Nord-Norge
(MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner over fre
r for kartlegge mineralressurser. Arbeidet startet
i r og skal fortsette fram til 2015.
Drivverdige forekomster
Mange av omrdene har stort potensial for fore-
komster av bde kobber, nikkel, jern og gull, forteller
administrerende direktr Morten Smelror i NGU.
Han er svrt tilfreds med satsingen og ser p den
som et bidrag til gjennomfringen av regjeringens
nordomrdestrategi.
Gjennom geologisk, geokjemisk og geofysisk over-
siktskartlegging, legger vi til rette for kt prospekt-
ering i de tre nordligste fylkene. Det gir muligheter
for leteselskaper og industri til fnne drivverdige
forekomster, sier Smelror.
Gruvedrift i nord
Sknader om bergrettigheter har kt krafig det
siste tiret. Rundt 50 selskaper leter etter metaller
og mineraler rundt omkring i Norge i dag. Det pgr
aktivitet i stort sett alle fylker, uten at det forelpig
har resultert i klondykestemning.
Likevel; etter ti r i dvale er Sydvaranger Gruve AS
gjenpnet av det australske selskapet Northern Iron.
Frste btlast med magnetittkonsentrat, slig, gikk fra
Kirkenes til stlverk i Nederland i november 2009.
I Kvalsund vest i Finnmark planlegger det norske
selskapet Nussir AS det som kan bli Norges strste
kobbergruve. Samtidig gr jernverket i Mo i Rana
for fullt.
Brekraftig utvikling
Norsk bergindustri omsatte i for 79 millioner tonn
mineralressurser for over 10 milliarder kroner.
Verdier for over seks milliarder kroner blir eksportert
til utlandet. De strste verdiene og volumene ligger
i uttak av metaller, pukk, grus, kalkstein og kull.
Kvarts og kvartsitt, som brukes i en rekke hy-
teknologiske produkter, selger ogs godt.
Morten Smelror synes utviklingen er spennende:
Det er en stor oppgave pvise, prospektere og
utvinne mineralressurser med en brekraf som
bde er konomisk interessant og miljmessig fors-
varlig. Men n faller ogs fere rammebetingelser p
plass. Stortinget har nylig vedtatt en ny minerallov,
samtidig som regjeringen har varslet en ofensiv
mineralstrategi til vren. Framtida blir interessant,
fastslr NGUs toppsjef.
TEKST: GUDMUND LV
Mange omrder i Nord-Norge har potensial for forekomster
av bde kobber, nikkel, jern og gull. Gjennom mer geologisk,
geokjemisk og geofysisk oversiktskartlegging, blir det lagt et
grunnlag for kt prospektering.
Bde fly og helikopter blir tatt i bruk i kartleggingen av
mineralressurser i Nord-Norge.

F
O
T
O
:

N
G
U

F
O
T
O
:
G
U
D
M
U
N
D

L

/
N
G
U
9 BERGINDUSTRIEN
Foreningen har som forml :
skape faglige og sosiale nettverk for medlemmene.
arbeide for et positivt omdmme for bergindustrien
i Norge.
Foreningens arbeid er spesielt rettet mot skape gode
sosiale og faglige nettverk, der hst- og vrmtene
er de sentrale arrangementene.
Hstmtene arrangeres i egen regi eller i samarbeid
med Norsk Bergindustri. Tema for de to foregende
fellesmtene i 2008 og 2010 var bergindustriens
omdmme og samfunnsansvar. Hovedtema i 2011
var Bergindustrien En internasjonal bransje i
Norge. Her ble det blant annet fokusert p om type
eierskap er viktig for hvordan en viser samfunns-
ansvar og hvilke muligheter en har for jobbe for
bedre rammevilkr for bergnringen i Norge, samt
p hva som er forskjellen p ta samfunnsansvar i et
industrisamfunn og i et kommunikasjonssamfunn.
Vrmtene er mindre arrangementer, med et smalere
tema, gjerne knyttet til et bedrifsbesk. Etter 2008
da vrmtet ble arrangert p Svalbard har temaene
vrt geologisk modellering (Sibelco Nordic, heim,
2009), gruvedrif over og under jord (Rana Gruber,
2010) og nyheter og utfordringer innen oppredning
og prosessmineralogi (Titania, 2011).
Foreningen legger vekt p inkludere studenter, og
p den mten jobbe aktivt for nyrekruttering til
bransjen, blant annet ved legge til rette for at
studenter kan delta p arrangementene, samt
arrangere egne studentkvelder.
Som ledd i arbeidet med jobbe for et hyt faglig
niv i bransjen, og legge til rette for faglig formidling
lanserte Norsk Bergforening et nytt tidsskrif,
Mineralproduksjon, p rets Hstmte i Trondheim.
Mineralproduksjon
Mineralproduksjon er et fagfellevurdert nasjonalt
vitenskapelig tidsskrif for bergfagene. Tidsskrifet
har som forml vre en faglig arena for presentasjon
av forskningsresultater, prosjekter, arbeider og ideer
med relevans for norsk bergnring. Tidsskrifet vil
bidra til at erfaringer fra prosjekter i bergindustrien
dokumenteres og gjres tilgjengelig, og sledes bidra
til at bergindustrien i Norge holder et faglig hyt
niv i sin virksomhet. Mineralproduksjon er et pent
elektronisk tidsskrif som fritt kan lastes ned fra
tidsskrifets hjemmeside: www.norskbergforening.
no/mineralproduksjon.
Bergmannstaven
- Norsk Bergforenings hyeste utmerkelse.
rets hederspris gikk til stortingsrepresentant Arne
L. Haugen for hans innsats for rammevilkrene for
bergindustrien, bde p lokalt og nasjonalt niv
gjennom mange r. Arne L. Haugen var ordfrer i
Meldal kommune, fra 1979 til 2005, dvs bde i de
siste drifsrene og under nedleggelsen av gruvevirk-
somheten ved Lkken Verk. Den tidligere Orkla
sjefen, Jens P. Heyerdahl d.y. sier at rets hederspris-
vinner spilte en avgjrende rolle for at man lyktes
med omstillingsarbeidet etter at gruvedrifen ble
lagt ned. Fra 2005 har Arne L. Haugen vrt medlem
av Nringskomiteen p Stortinget. Her har han
som saksordfrer for den nye mineralloven, vrt
sentral i arbeidet med lose den p plass i 2009. Ved-
kommende er den frste i sin posisjon som er funnet
Bergmannstaven verdig.
For medlemsfordeler og innmelding
i Norsk Bergforening:
www.norskbergforening.no
Norsk
Bergforening
F
O
T
O
:

H
A
L
F
D
A
N

C
A
R
S
T
E
N
S
Norsk Bergforening ble dannet i r 2000 etter en sammensling av Norske Berg-
ingenirers Forening og Norsk Bergindustri Forening (begge stiftet i r 1900). Organisa-
sjonens medlemmer utgjres av enkeltpersoner som har en tilknytning til eller interesse
for bergindustrien i Norge.
10 BERGINDUSTRIEN
MOT EN GOD FORVALTNING AV MINERALSKE RESSURSER
Om bygge stein p stein
Bergvesenet som er forgjengeren til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) kom til verden
som en sammensling av de ulike bergmesterdistriktene. Det var en erkjennelse av at man i et moderne forvaltningsregime hadde
behov for bde ett bredere sammensatt fagmilj og et strre arbeidsmilj.
I 1994 ble det siste selvstendige bergmesterdistriktet
innlemmet i Bergvesenet og landet var samlet. I 2003
ble Bergmesteren for Svalbard en del av Bergvesenet.
Helt fra starten var det klart at det nye Bergvesenet
burde spille en rolle ikke bare for Statens mineraler
(mutbare) men ogs for grunneiers mineraler (ikke
mutbare). Problemet var at Bergvesenet sin lov
(bergverksloven) ikke omhandlet grunneiers mine-
raler. Dette ble delvis lst ved at vi gikk ut med lua i
handa og ba om hjelp og hjemler fra annet hold. Vi
fkk myndighet etter kalkloven og kvartsloven og
med hjelp av vilkr i konsesjonsmeddelelsen fkk vi
kontroll og tilsyn med disse bruddene. Ellers fkk vi,
etter avtale med Landbruksdepartementet, standard-
vilkr inn i alminnelige konsesjoner gitt p avtaler
som omhandlet mineralske ressurser og vi fkk ofe
inn vilkr som en del av reguleringsbestemmelser i
reguleringsplaner. Ofe var det ingen hjemmel f
og mange brudd drev utenfor vrt tilsyn.
Det ble som det mtte bli, et lappeteppe med mange
hull. Dette var rene med tiggerstaven. Samtidig var
det hele tiden klart at man nsket en felles etat for
samtlige mineralske ressurser og det ble med noen
avbrekk jobbet for f en ny minerallov.
Den nye mineralloven ble gjort gjeldende 1.1.2010
og med den kunne tiggerstaven endelig legges bort.
Bergvesenet skifet navn til Direktoratet for mineral-
forvaltning med Bergmesteren for Svalbard. I all
hovedsak gir mineralloven oss et godt grunnlag for
et godt og felles regime for erverv, kontroll og tilsyn
med uttak av mineralske ressurser.
Direktoratet har for si det mildt hatt hektiske
dager etter 1.1.2010. Det er inspirerende men ogs
utfordrende. Ikke nok med at selve mineralloven gir
oss en rekke nye arbeidsoppgaver, men etter navne-
endringen merker vi en markant kning i saker fra
kommunene. For si det litt fsete, kommunene
kunne nok glemme bort et Bergvesen i ny og ne, men
ikke hre et Direktorat det er farlig det. Dette er
en nsket utvikling. En utvikling som setter oss i
posisjon til spille en viktig rolle ogs for ressursene
i bakken. Ressurser som enn ikke er utbygd.
Selv om hektiske dager kan vre aldri s inspirerende
er det en grense for hvor stor kningen i arbeids-
byrden kan vre fr det gr utover kvaliteten i
arbeidet. Direktoratet er strekt i sine ressurser og det
er ikke alltid vi har kapasitet til flge opp vr rolle
som fagorgan i forhold til ikke utbygde ressurser
s godt som vi mtte nske. Vi skulle ogs svrt
gjerne ha hatt kapasitet til beske fere bedrifer
i vrt tilsynsarbeide. I 2014 gr overgangsreglene i
mineralloven ut. Dette betyr mange nye sknader
om drifskonsesjon, nye avsetninger til sikkerhet
for opprydning, nye drifsplaner og et kt behov
for tilsyn. Signalene for 2012 er positive med nye
stillinger, og jeg har godt hp om at dette flges opp
ogs for bde 2013 og 2014. Potensialet som ligger i
lovverket og dagens forvaltningsregime gir plass for
et direktorat som er strre enn i dag.
Sydvaranger, Nikel i bakgrunnen
Hammerfall
TEKST: BRD DAGESTAD
11 BERGINDUSTRIEN
Direktoratet for
mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard
Som sagt ble den nye mineralloven gjort gjeldende
fra 1.1.2010. Med denne tok vi et stort steg i retning at
godt forvaltningsregime for mineralske ressurser. En
felles lov for alle uttak, ingen gratispassasjerer. Drifs-
konsesjon for bde statens og grunneiers mineraler,
krav om drifsplan for alle og krav om avsetninger
til sikkerhet for opprydning og sikring. En god lov
som sikrer like vilkr for industrien uavhengig av
produkt eller hvilken kommune virksomheten skjer i.
Direktoratet er statens fagorgan for mineralske
ressurser. Fagorganet skal forvalte den statlige
politikken p sitt omrde i forhold til blant annet
plan- og verneforslag. Dette er krevende all den tid
mineralpolitikken ikke har sttt i sentrum de siste
tirene. Derfor er det med stor forventning og glede
jeg ser frem til den kommende mineralstrategien som
regjeringen jobber med. Jeg har bde hp og god tro
p at strategien vil gi signaler fra regjeringen om at
viktige mineralske ressurser m sikres mot annen
bruk og nedbygging slik at de kan danne grunnlag
for framtidig uttak av mineralske ressurser.
Ett postindustrielt samfunn bor ikke i lufslott, kjrer
ikke imaginre biler p imaginre veier. Grnn
teknologi kan ikke realiseres uten mineralske
ressurser. I Asia str minst en milliard mennesker
p terskelen til et urbant forbruksmnster som bare
kan realiseres dersom en har tilgang til tilstrekkelige
mineralske ressurser. Prisene p alle viktige metaller
har mye mer enn doblet seg de siste 10 rene.
Prognoser over kjente ressurser av de viktigste
metallene sammenholdt med prognoser for fram-
tidens behov viser at denne trenden neppe vil vre
kortsiktig. Aktiviteten i mineralbransjen kommer
derfor til ke i rene som kommer, ogs i Norge.
Behovet for et godt forvaltningsregime er derfor
absolutt til stede. En god minerallovgivning er p
plass og et direktorat med gode fullmakter likes. Nr
vi n fr en mineralstrategi kan dette bli bra, veldig
bra, og enda bedre hvis vi fr ressurser til ivareta
fullmaktene og politikken p en best mulig mte.
Sterfjellet
Sterfjellet Bjrntvedt
Grubse
Sydvaranger
12 BERGINDUSTRIEN
NORdIc MININg
Et ressursselskap med integrerte operasjoner i leting, utvinning og foredling av hyverdige mineraler og metaller.
Engebprosjektet titanrstoff (rutil/TiO2)
Nordic Mining vil etablere industrivirksomhet basert
p utvinning og produksjon av rutilkonsentrat (TiO2)
med basis i selskapets rutilforekomst i Engebfellet.
Rutil er et viktig rstof for produksjon av pigment
til bl.a. maling-, plast- og papirindustrien, og til
produksjon av titanmetall. Forekomsten p Engeb
innholder i tillegg til rutil ogs betydelige mengder
av granat. Nordic Mining planlegger derfor produ-
sere granat av hy kvalitet som et tilleggsprodukt.
Granat anvendes bl.a. i ulike industrielle slipe- og
skjreprosesser.
Engebprosjektet representerer i internasjonal
sammenheng et stort og langsiktig ressurspotensial
med strategisk viktig lokalisering i Europa, og vil gi
ca. 170 arbeidsplasser.
Gudvangen Stein anortositt
I Gudvangen i Aurland kommune utvinner datter-
selskapet Gudvangen Stein AS ulike industrimine-
raler fra feldspat mineralet anortositt. Produktene
anvendes i hovedsak som rstof til steinull
produksjon og ulike spesialprodukter for vei- og
anleggsindustrien.
Nordic Mining og Institutt for energiteknikk (IFE)
har igangsatt et prosjekt for utvikling av ny teknologi
til framstilling av alumina fra anortositt, bl.a. ved
bruk av CO2. Forsk utfres ved IFEs laboratorium
p Kjeller. Testene tar sikte p utvinne aluminium
fra anortositt ved kjemisk opplsning og tilsetning
av CO2.
Keliber - litium
Gjennom datterselskapet Keliber Oy i Finland vil
Nordic Mining utvinne litiumholdige mineraler og
starte produksjon av hyrent litiumkarbonat. Litium-
karbonat har en rekke industrielle anvendelser, bl.a.
i batterier som str for en kende del av det globale
forbruket av litiumkarbonat.
Keliber gjennomfrte hsten 2010 et boreprogram
som viderefring av de geologiske underskelsene
som ble foretatt sommeren 2010. Formlet var identi-
fsere nye, utvinnbare mineralressurser i nrheten
av Kelibers vrige forekomster. En ny forekomst
med litiumholdig spodumen pegmatitt er oppdaget
i Outovesi i Kaustinen kommune, og ressursgrunn-
laget for forekomsten i Lntt er oppgradert. Videre
indikerer underskelsene en mulig fortsettelse av
malmren i Lntt.
Utforskningsaktiviteter
Hyren kvarts
I januar 2011 ble det inngtt avtale om enerett til
underskelser og drif p en kvartsforekomst i
Kvinnherad kommune i Hordaland. Studier utfrt av
Norges Geologiske Underskelser (NGU) og Norges
Tekniske Naturvitenskaplige Universitet (NTNU)
viser at kvartsen har lavt innhold av forurensende
elementer og at den derfor kan betegnes som hyren
kvarts. Forekomsten er estimert til 2,7 millioner
tonn kvarts. Uprosessert kvarts fra Nesodden vil
kunne mte spesifkasjoner for solcelleindustrien, og
med videre prosessering kan kravene i hykvalitets-
markeder imtekommes som for eksempel til optisk
glass, hytemperaturlysprer, smeltedigler, halv-
ledere og mikroelektronikk.
Kobber, nikkel, palladium, platinum
Nordic Mining har sikret leterettigheter for kobber,
nikkel, palladium, platinum m.m. i Seiland-regionen
i Troms og Finnmark. Geofysiske underskelser
er gjennomfrt i juli 2011. Mlingene har gitt
indikasjoner p interessante mineraliseringer.
Spesielt indikerer mlingene i Reinford-omrdet
lovende muligheter knyttet til bl.a. kobber, nikkel
og kobolt. Feltarbeid med kartlegging, prvetaking
og andre geologiske underskelser gir grunnlag for
fortsette underskelsene blant med geofysiske
mlinger p bakken.





ASA
Steinprve med sulfider fra Seiland Engeb
Anortositt produksjon
Kvarts fra Kvinnherad
13 BERGINDUSTRIEN
Verdens mest moderne og komplette anlegg
Norsk Stein AS har verdens mest moderne og komplette anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, vegbygging og
offshorekonstruksjoner.
I 2010 hadde bedrifen en rsproduksjon p 6,7 mill.
tonn, og i 2011 vil produksjonen kes til 10 mill. tonn.
Produktene eksporteres, og skipes til terminaler i
Europa med spesialbygde skip.
Norsk Stein ligger i Suldal kommune i Ryfylke, rett
ved tettstedet Jelsa. Kommunen er vertskommune
for fere store krafanlegg og regner seg som en land-
brukskommune. Norsk Stein er med sine 150 ansatte
den strste private arbeidsplassen i kommunen.
Bedrifen har sammen med eierne, Stema Shipping,
HeidelbergCement og HJ Hartmann full kontroll p
hele verdikjeden fra brudd til marked. Logistikk er
nkkelbegrep i forhold til suksess.
Forekomsten bestr hovedsakelig av granodioritt,
med mindre omrder med fnkornet granittisk gneis
og innslag av pegmatitter. Feltet er kartlagt fere
ganger siden midten 80 tallet, senest av NGU i 2002.
Oppflgende kartlegging utfres n regelmessig av
geologer fra Heidelberg Cement. Dette bestr av
generell kartlegging, veggkartlegging, kjerneboring
og analyse av innsamlede stufer.
Sommeren 2011 ble oppfringen av et nytt og
mordene produksjonsanlegg ferdigstilt. Grov-
knuser (primrknuser), Tyssen Krupp KB 63 - 75
gyratory er en semimobil knuser montert inne i
bruddet. Knuseren har teoretisk inntakspning
p 1200 mm og knuser ned til en 0 280 fraksjon.
Kapasiteten er 2600 tonn i timen i gjennomsnitt.
Dette betyr at vi under gunstige forhold knuser i over-
kant av 3000 tonn i timen. For greie mate knuser
tilstrekkelig er den bygd med inntipping fra 2 sider.
Sekundranlegget bestr av et siktebygg og et
knuserbygg. I siktebygget er godsstrmmen delt
i 2 parallelle linjer. Det siktes direkte ut en of-
shorekvalitet. Denne kvaliteten kan tilpasses etter
behov, bde siktekurve og mengde.
Videre siktes ut 0 -16 fraksjoner som gr direkte til
ferdigvarelager. Overkorn gr videre til sekundr-
knuser, 2 stk Tyssen Krupp Kubria konknusere.
Sekundrverket er dimensjonert til samme kapasitet
som primrknuser.
Fra sekundrstasjonen gr 16 75 mm fraksjonen
videre til mellomlager og rstof til fnverkene.
Det nye fnverket er levert av Metso og bestr av
en knusebygning, en siktebygning, vaskeanlegg,
ferdigvareanlegg, lagerbygning 1-2 med mer samt
tilhrende transportrer. Det er installert 4 Metso
GP550 konknusere i knuserbygget. Kapasiteten er
850 tonn i timen.
Lagerkapasiteten for ferdigvarer er p ca 0,6 mill tonn.
Ferdigvarelageret er utbygd med direkte innlegging
av varer p riktig plass og kulverter for automatisk
trekking av produkter under lasting. Integrert i
lastestrengen er det ogs utstyr for automatisk prve-
taking.
14 BERGINDUSTRIEN
Fra vann til vind
Norsk grunnfell og vannkraft blir til vindmller. The green energy Loop.
Eramet Titanium & Iron startet sin produksjon i 1986.
En brende ide for etableringen var videreforedling av
norske rvarer. Ilmenitt fra Hauge i Dalane, elektrisk energi
produsert i Tyssedal og kull fra Svalbard. Dette danner ogs
grunnlaget for dagens drif, dog er kull fra Svalbard byttet ut
med kull fra Europa. Anlegget er unikt med en produksjons-
teknologi vi er alene om i verden. Det tok oss 20 r n
designkapasitet. Dette sier noe om kompleksiteten og ndvendig-
heten av kompetansebygging. Uten tilgang p det nettverk
og den kompetanse Norge har p prosess- og smelteteknologi
ville dette ikke vrt mulig. Vi er n stolte av kunne presentere
oss som et prosessanlegg i verdensklasse i denne bransjen.
Produkter
Vrt hovedprodukt er et titanrikt konsentrat for produksjon
av titanpigment og i noen grad titanmetall. Som biprodukt
produseres et hyrent stpejern. Jernet ble i starten sett p som
mindre viktig og tilnrmet et avfalls-produkt i verdikjeden. I
dag har vi utviklet dette til bli et hyt verdsatt teknisk produkt i
produksjon av avansert stpegods, eksempelvis til produksjon
av vindmller.
Voksende behov
Behovet for hyrent jern har vokst krafig de siste
rene, blant annet som flge av utviklingen med stadig
fere og mer avanserte vindmller. Avvikling av Tysk
kjernekraf og EUs fornybarhetsdirektiv (2020)
vil ndvendigvis pskynde veksten fremover. I dag gr nr halv-
parten av vrt rjern til vindmller, tilsvarende 1/3 av behovet til
Europeisk vindmlle-produksjon.
I fornybarhetssammenheng betyr dette en rlig tilvekst
av krafproduksjon tilsvarende 1/5 del av Norges totale
vannkrafproduksjon. Dette ved bruk av vindmller produsert
med jern fra Tyssedal. Vi kan driste oss til si at uten tilgang p
denne type jern vil mlene EU har satt seg med 20% fornybar
energi i 2020 vre vanskelige oppfylle.
Miljvennlig og kortreist
Bde rvarer og kunder fnnes i vre nrmarkeder og ligger
stort sett innenfor en distanse p 1 til 2 dgn p skip. Krafverket
som gir oss elektrisitet er vr nrmeste nabo. Dette gjr oss
unike ogs i denne sammenheng. Tap av energi og CO2-utslipp
i forbindelse med transport er minimale, nrmest uslelige.
Prosessen er i utgangspunktet uten avfallsstofer for deponering.
Nabovirksomheten, Boliden, tar vare p stvet, hvor de henter
ut andre elementer, deriblant Zink p en god mte.
Sist, men ikke minst, CO2 utslippet knyttet til vr jern-
produksjon er lavt, og ved ta vare p jernet bidrar
vi til en bedre ressursutnyttelse enn om pigmentprodusent-
ene tar jernet ut som avfall (jernsulfat).
TEKST: HARALD GRANDE, ADM. DI R ERAMET
15 BERGINDUSTRIEN
Innen 2020 skal EU produsere 20 % av sin elkraft som
fornybar energi. Derfor bygges det stadig flere vindmller
17 BERGINDUSTRIEN
bergverksbedrift
En livskraftig
I tillegg til vre en av Norges eldste industribedrifter som fortsatt er i drift, er Titania
AS ogs en av Europas strste leverandrer til pigmentindustrien.
Bedrifen ble grunnlagt i 1902, og har sammen-
hengende siden 1916 drevet gruvedrif p en av verdens
strste ilmenittforekomster. I lpet av rene har sam-
spillet med lokalmiljet, aktive eiere, utvikling av ny
teknologi og forsvarlig bruk av naturressurser gjort
Titania til en livskrafig bergverksbedrif med stor
verdiskaping og langsiktige perspektiver.
Titania utvinner svart ilmenitt som foredles til et
hvitt, rent stof - titandioksid - som brukes i produkter
som lakk og maling, papir og plast, kosmetikk og
nringsmidler. Titandioksid framstilt fra ilmenitt
er det mest brukte produktet for skape farge og
beskytte overfater mot sollys og annen pvirkning.
Rik p ressurser
Livsgrunnlaget for Titania er malmforekomstene
i Sokndal i Rogaland. Distriktets titanmalmer er
knyttet til et 1200 kvadratkilometer stort omrde
med dypbergarter hovedsakelig anortositt som
strekker seg fra Brusand p Jren og sr-stover mot
Flekkeford. De viktigste titanforekomstene opptrer
som intrusiver i anortositt.
Siden 1960 har Titanias hatt dagbruddsdrif, og
bruddet dekker i dag et areal p over en kvadratkil-
ometer med en hydeforskjell fra bruddkant til bun-
niv p rundt 200 meter. Dagbruddet er et av Nord-
Europas strste med betydelige gjenvrende ressurser.
En kompleks, krevende prosess
Prosessen ved Titania er mer enn bare en masse-
forfytningsoperasjon. En relativt kompleks opp-
redningsprosess skjer i mange ulike trinn for kunne
utvinne s mye ilmenitt som mulig fra malmen. Alle
trinn i produksjonsprosessen blir utfrt med stor
presisjon for at ilmenitten skal kunne leveres i hen-
hold til kravene fra pigmentindustrien. Variasjonene
i malmen m kartlegges nye og tas hensyn til - helt
fram til ferdige konsentrater.
Som forvalter av en av verdens strste forekomster av
titanrstof, skal Titania vre i forkant av utviklingen.
Bedrifen m hele tiden vre opptatt av fornyelse
og vekst med utnyttelse av det siste innen prosess-
teknologi og fagkompetanse for beholde sin posisjon
i det globale markedet.
Titania byr p gode utviklingsmuligheter for ansatte
i alle fagomrder. Bedrifen har ogs vrt en aktiv
medspiller i arbeidet for styrke tilgangen p kompe-
tent arbeidskraf i norsk bergverksindustri. Ogs
innenfor HMS er bedrifen regnet som en foregangs-
bedrif, bl.a. med svrt lave sykefravrstall.
F
O
T
O
:

P

L

C
H
R
I
S
T
E
N
S
E
N

F
O
T
O
:

T
.
E
.

S
T

L
E
/
W
W
W
.
R
A
I
M
E
D
I
A
.
N
E
T

18 BERGINDUSTRIEN
Finnmark fylke har store mineralforekomster og gruve- og mineralindustrien antas vre et stort satsningsomrde fremover. En av ut-
fordringene det medfrer er tilgang p arbeidskraft. Fylket er stort i areal (ca 12 % strre enn Danmark), men lite nr det gjelder innbygger-
tall (ca. 73000) og i tillegg har enkelte kommuner som Sr-Varanger svrt lav arbeidsledighet. Flere strre mineral og gruveprosjekter
er under planlegging bde i Finnmark og i Nordomrdene, noe som vil skjerpe konkurransen om kompetent arbeidskraft ytterligere.
I vre dagbrudd i Bjrnevatn utvinner vi Magnetitt,
sier HR Manager og pressekontakt Trine Rohde.
Malmforekomstene p Pasvik-halvya ble dannet
for omtrent 2 milliarder r siden og ble oppdaget
allerede p midten av 1800 tallet nrmere bestemt
i 1866, og siden re-oppdaget i 1902 etter en landsom-
fattende malmjakt. Siden starten p 1900-tallet har
det alts vrt gruvedrif i Sr-Varanger kommune,
med unntak av noen f r etter 2. verdenskrig og
mellom 1996 og 2009.
Det oppleves at vi i Norge de siste tirene har hatt
et primrfokus p olje og gass utvinning ved norske
utdanningsinstitusjoner, noe som gjenspeiles ved at
det er svrt vanskelig rekruttere norske geologer,
gruveingenirer, gruemlere og annen kompetanse
knyttet til utvinning av mineralforekomster. SVG
har i dag en stor overvekt av svenske geologer ansatt,
samt noe fnsk og australsk gruvekompetanse, men
nsker selvsagt et strre fokus p gruve- og mineral-
industrien ved norske utdanningsinstitusjoner. Dette
betyr ikke at vi ikke nsker kompetanse utenfra,
men litt mer jevn fordeling hadde vrt positivt bde
for selskapet og for rekrutteringen til utdannings-
institusjonene i Norge. Dette vil styrke Norge som
mineralnasjon og ikke minst vre ndvendig om
vi skal utvinne de ressursene som fnnes i norske
berg og fell.
Det er svrt viktig for oss at Sydvaranger Gruve
str verst p lista over potensielle arbeidsgivere
bde hos lokal og regional ungdom, og andre med
kompetanse innen vr industri, sier Rohde. Etter
nedleggelsen av det gamle selskapet, forsvant mye
av gruvekompetansen fra kommunen, og det har
dermed vrt utfordrende rekruttere denne type
arbeidskraf lokalt. Til tross for dette er ca 70 % av
vre faste ansatte medarbeidere lokalt bosatt og vi
jobber mot ke denne andelen ytterligere. Det er et
ml ha s mange lokalt bosatte ansatte som mulig.
Dette vil bde styrke selskapet og lokalsamfunnet.
Selskapet har mttet rekruttere medarbeidere med
bopel andre steder og basere seg p noe pendleraktiv-
itet, blant annet fra andre deler av Norge, men ogs
ved hente inn kompetanse fra utlandet/resten av
verden. For tiden er 14 nasjoner representert i SVG.
Mlet er at minimum 80 % av de ansatte skal bo lokalt
innen utlpet av de frste 5 drifsrene.
Vi er veldig glad for ha kompetansen vre pendlere
besitter; uten dem hadde vi ikke kunnet starte opp!
Nr det er sagt hper vi at fere nsker bosette seg
her, bde av pendlerne som allerede er ansatt, men
ogs ved nyrekruttering har vi et fokus p viktigheten
av at vre ansatte bosetter seg lokalt. Dette er et uttalt
nske bde fra selskapets side og fra politikernes side.
Derfor ser vi n p fere muligheter for hvordan
selskapet kan stimulere til blant annet boligbygging
(uten ndvendigvis vre byggherre), samarbeid
i forhold til partnerkarriere, incentiver som bidrar
til at lokal ungdom kommer hjem etter endt ut-
danning, bidra til etablering av utdanningstilbud
innen mineralindustrien i nromrde osv., og hper
at fere trekkes mot denne spennende og mangfoldige
kommunen.
For det er jo slik som Rolf Jacobsen sier; Det er
langt dette landet. Det meste er nord. Og s legger
vi ubeskjedent til at det er ogs her nord det meste
av mulighetene fnnes, avslutter Rohde.
Bjrnevatnbruddet Fullastet dumper i gruva
malmforekomster i Sr-Varanger
Utvinning av
F
O
T
O
:

T
R
I
N
E

R
O
H
d
E
19 BERGINDUSTRIEN
Sydvaranger Gruve AS (SVG)
det gamle selskapet Aktieselskapet
Sydvaranger drev utvinning av jernmalm
(magnetitt) i 90 r i Sr-Varanger kommune.
Selskapet ble lagt ned i 1996/1997.
det nye selskapet Sydvaranger gruve AS
(SVg) ble etablert av private investorer i 2007
og eies 100 % av Northern Iron ltd, som ogs
er notert p Australsk brs (ASX).
SVg driver gruvedrift i Bjrnevatn (dagbrudd),
jernbane mellom Bjrnevatn og Kirkenes og
Separasjonsverket og utskiping i Kirkenes.
det frste skipet med jernmalmkonsentrat
produsert av det nye selskapet ble skipet ut
fra Kirkenes i november 2009.
Pr. 31. oktober 2011 har selskapet ca 390
egne ansatte, samt mellom 100 150 innleid
kompetanse ansatt hos underleverandrer.
www.sydvarangergruve.no
Sr-Varanger Kommune
Sr-Varanger kommune har i overkant av 9700
innbyggere, hvor de feste bor i og omkring
Kirkenes og Bjrnevatn. Sr-Varanger kommune
er en grensekommune geografsk, hvor kom
munen grenser bde til Finland og Russland.
Samtidig er kommunen en grensesprengende
kommune i mange henseende, blant annet
innen helsesamarbeid, kultur og idrett, skole,
handel/nringsliv og ogs samfunnspolitisk
Sr-Varanger kommune har sterke bnd til
begge nabolandene, og har godt samarbeid
med bde fnske og russiske grensekommuner/
fylker.
I tillegg er kommunen en mini melting-pot med
over 60 nasjoner representert blant befolkning-
en, noe som bidrar til gjre kommunen bde
visjonr og nyskapende og spennende.
www.sor-varanger.kommune.no
Fullastet dumper i gruva
Vinteraktiviteter p Andrevann ved Kirkenes
Malmtoget (Barentsekspressen): Verdens nordligste jernbane
Deler av sep. verket med jernbanen sett fra Kirkenes sentrum.
F
O
T
O
:

S
y
d
V
A
R
A
N
g
E
R

g
R
u
V
E
Labyrinten p Holmengr, Sr-Varanger.Trolig et minne om st-samisk kultur og
bosetting (500 - 1000 r gammel)
F
O
T
O
:

T
R
I
N
E

R
O
H
d
E
F
O
T
O
:

P
E
R

B
E
R
N
T
S
E
N
F
O
T
O
:

T
R
I
N
E

R
O
H
d
E
F
O
T
O
:

T
O
M
M
y

K
R
I
S
T
O
F
F
E
R
S
E
N
20 BERGINDUSTRIEN
Arctic Gold is planning on a rapid re-start of gold mine in Norway.
Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining development
company. Its main project is the gold and copper deposit in Bidjo-
vagge in northern Norway. Proftable gold and copper production
was previously taking place in the Bidjovagge mine during the 70s
and 80s. The current high prices on gold and copper make re-opening
the mine interesting. During 2011 the company has started the work
on a planning program for the Bidjovagge project. The planning pro-
gram is an important step where all parts of the project are described
and all possible consequences are illuminated.

The development of our mining project in Bidjovagge is progressing
according to plan, and we have published estimations of the mineral
resource in Bidjovagge totaling 1.83 million tons indicated resource
with 2.45 g/t gold and 1.10% copper which corresponds to around
4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper. The company was recent-
ly granted a utvinningsrett (roughly equivalent to exploitation con-
cession) for the mine feld by the Norwegian authorities, and this is a
major step forward for our continued work in Bidjovagge. The goal
is to within three years make investment decisions for the mine and
processing plant for gold and copper production.
Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala , Sweden | Telephone: +46 (0)18-15 64 23 | Mobile: +46 (0)70-673 32 94 | E-mail: claesson@arcticgold.se | www.arcticgold.com
Arctic Gold is planning on a rapid re-start of gold mine in Norway.
Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining development
company. Its main project is the gold and copper deposit in Bidjo-
vagge in northern Norway. Proftable gold and copper production
was previously taking place in the Bidjovagge mine during the 70s
and 80s. The current high prices on gold and copper make re-opening
the mine interesting. During 2011 the company has started the work
on a planning program for the Bidjovagge project. The planning pro-
gram is an important step where all parts of the project are described
and all possible consequences are illuminated.

The development of our mining project in Bidjovagge is progressing
according to plan, and we have published estimations of the mineral
resource in Bidjovagge totaling 1.83 million tons indicated resource
with 2.45 g/t gold and 1.10% copper which corresponds to around
4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper. The company was recent-
ly granted a utvinningsrett (roughly equivalent to exploitation con-
cession) for the mine feld by the Norwegian authorities, and this is a
major step forward for our continued work in Bidjovagge. The goal
is to within three years make investment decisions for the mine and
processing plant for gold and copper production.
Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala , Sweden | Telephone: +46 (0)18-15 64 23 | Mobile: +46 (0)70-673 32 94 | E-mail: claesson@arcticgold.se | www.arcticgold.com
Arctic Gold is planning on a rapid re-start of gold mine in Norway.
Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining development
company. Its main project is the gold and copper deposit in Bidjo-
vagge in northern Norway. Proftable gold and copper production
was previously taking place in the Bidjovagge mine during the 70s
and 80s. The current high prices on gold and copper make re-opening
the mine interesting. During 2011 the company has started the work
on a planning program for the Bidjovagge project. The planning pro-
gram is an important step where all parts of the project are described
and all possible consequences are illuminated.

The development of our mining project in Bidjovagge is progressing
according to plan, and we have published estimations of the mineral
resource in Bidjovagge totaling 1.83 million tons indicated resource
with 2.45 g/t gold and 1.10% copper which corresponds to around
4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper. The company was recent-
ly granted a utvinningsrett (roughly equivalent to exploitation con-
cession) for the mine feld by the Norwegian authorities, and this is a
major step forward for our continued work in Bidjovagge. The goal
is to within three years make investment decisions for the mine and
processing plant for gold and copper production.
Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala , Sweden | Telephone: +46 (0)18-15 64 23 | Mobile: +46 (0)70-673 32 94 | E-mail: claesson@arcticgold.se | www.arcticgold.com
Lsninger for ethvert problem!
IFE Bulk Handling AS
Vi er i r en 10 r gammel bedrift som leverer lsninger for materialhndtering.
Sammen med vre underleverandrer leverer vi sorteringsanlegg, transportanlegg,
inn- og utskipningsanlegg samt knuserier for alle typer mineraler. Vi er ogs behjelp-
elige med ombygging og utbytting av enkeltmaskiner.
Selv om vi er en relativt ung bedrif, har vi likevel
lang fartstid i bransjen. Vi besitter hy kompetanse
bde p vr egen engineerings-avdeling, og hos
salgsingenirene som stadig er med p utvikle
produkter og lsninger for - og sammen med vre
kunder. Vi har ogs en godt skolert og faglig dyktig
serviceavdeling som utfrer servicer p eget utstyr
og p utstyr levert av andre leverandrer. Vi str selv
for montasje av vre nye maskiner og anlegg ute hos
vre kunder. Vi ptar oss ogs faste serviceavtaler
med tilstandsrapportering og reparasjoner.

Vi hos IFE Bulk Handling AS er opptatt av kvaliteten
p vre produkter. Vi nsker selv vre markeds-
ledende hva angr levetid og kostnadsbesparelser
p det utstyret vi leverer.

Alle vre produkter er nye kvalitetstestet og resultat-
et av dette har gitt oss gode og fornyde kunder som
for eksempel Elkem, Eramet, Franzefoss, Veidekke,
Sibelco Nordic, Store Norske, HeidelbergCement
og mange fere.
Vrt produktspekter er allsidig, og brer seg fra
nkkelferdige anlegg til enkeltkomponenter og
reservedeler for maskiner og utstyr. Vi tilbyr
gjerne bndtransportrer, utlastertransportrer,
vibrasjonssikter og matere, magneter, begerverk,
siloer og mye mer.
Ta kontakt for ett uforpliktende tilbud eller en
generell prat om bulkhndteringsutstyr. Det er
dette vi brenner for.
stre Lohnelier 81
4640 SGNE
Tlf: 38 05 44 55
Fax: 38 05 44 56
Mail: ibulk@ibulk.no
www.ibulk.no
Fordi vi er best!
21 BERGINDUSTRIEN
Jernmalm for
nye 100 rs
gruvedrift
Selv om vi dobler produksjonen har vi sannsynligvis
jernmalm til 100 rs drif, sier administrerende direktr
Gunnar Moe i Rana Gruber AS. Selskapet er n i gang
med skafe en total oversikt over forekomstene der det
ansls at det fortsatt ligger minst 600 millioner tonn
jernmalm p Storforshei i Dunderlandsdalen.
Og nettopp kt produksjon og kte investeringer har vrt
og er viktige stikkord for denne nkkelbedrifen i Rana
Kommune. Etter at Leonhard Nilsen & Snner LNS-
Gruppen kom inn som ny eneeier, er det investert store
belp. P f r er produksjonen doblet. Og intensjonen er
ytterligere investeringer og ny dobling av produksjonen
de neste fem til ti rene.
Fra hsten 2011 gr bedrifen over til skiverasbryting.
Til dette prosjektet alene er det investert 360 millioner
kroner som vil gi nesten 50 millioner tonn malm over
de neste 15 ra.
LNS-Gruppen er Nord-Norge strste selskap p nord-
norske hender. Malmreservene i Dunderlandsdalen er
sannsynligvis Norges mest verdifulle malmressurs. Om
lag hver 3. uke ligger en bulkbt av PanaMax-strrelse
og laster for europeiske havner ved utskipningskaia i
Gullsmedvik. I tillegg til storbtene er det rlig innom
et trettitalls smbter p 2-4 000 tonn og laster spesial-
produkter fra bedrifen.
I 1989 vedtok Stortinget en restrukturering av Norsk
Jernverk, som Rana Gruber var en del av, der det ble
bestemt legge ned all malmbasert produksjon og satse
p skrapjernproduksjon.
Etter mange lange forhandlinger endte det med at 144
ansatte overtok Rana Gruber, med en innsats p 10 000
kroner hver pluss et bidrag nrmest aktiv ddshjelp p
40 millioner fra Staten. I 2005 mistet industrien i Rana sin
langsiktige avtale om rimelig kraf og strmregninga kte
med 20 millioner i ret. Samtidig srget den eksplosive
utviklinga i Kina for at rvareprisene steg voldsomt og
da ble det plutselig god butikk igjen for Rana Gruber. I
dag kan en nesten si bedrifen gr s det griner igjen.
Alt det bedrifen produserer blir solgt. Gamle dagbrudd
pnes opp p grunn av konjunkturene og vi har doblet
malmproduksjonen de siste tre ra. Og vi ker fortsatt.
Mlet er doble produksjonen en gang til til seks
millioner tonn i lpet av fem til ti r. Det er mye som er
investert, men eierne nsker investere for videre vekst,
forteller administrerende direktr Gunnar Moe.
Rana Gruber
gruveselskap med jernmalmgruver i rtfjellet
p Storforshei i Rana kommune.
Oppredningsverk med utskipingsterminal
i guldsmedvik innerst i Ranfjorden.
Produksjonsvolumet er i dag ca. tre millioner
tonn jernmalm rlig.
Rana gruber har startet et omfattende arbeid
med skaffe en totaloversikt over malm-
reserver og malmkvalitet.
Bedriften har 205 ansatte samt cirka 200 rs-
verk i direkte innleie via underentreprenrer.
Omsetning for 2011 er beregnet til tett opp
mot 900 millioner kroner.
Bedriften eies av Leonhard Nilsen & snner AS.
www.ranagruber.no
22 BERGINDUSTRIEN
Franzefoss Minerals AS
- med lange tradisjoner for tilfredsstille samfunnets behov for kalk og dolomittprodukter.
Kalkproduktenes egenskaper som byggemateriale ble tatt i bruk allerede for over 10.000
r siden i form av kalkmrtel til oppfring av bygninger og utsmykning. Allerede den
gang ble kalksteinen brent og foredlet til mrtelprodukter. I dag brukes kalk og dolomitt
i en rekke prosesser og dekker samfunnets behov for kalsium og magnesium, pH-regula-
tor, bindemiddel, fyllstoff og mange andre bruksomrder.
Det er lett bli overrasket nr en begynner se p hva
kalk og dolomittprodukter brukes til i samfunnet og
listen har en tendens til bli veldig lang innenfor felt
som; vassdragkalking, jordbruk og dyrefor, magnesi-
umfremstilling, smelteverk, glass, isolasjonsmaterialer,
papirproduksjon, maling, sparkler, mrtler, asfalt
og betong, vannrensing, kloakkrensing og slambe-
handling, rykgassrensing osv. Det er nesten s man
lett blir fristet til heller forske fnne ut hva det
ikke brukes til.

For betjene samfunnets behov for kalk- og dolomitt-
produkter har Franzefoss Minerals AS med sine
selskaper funnet sin rolle. Basert p hykvalitets
rvarer og lokal foredling betjenes kunder bde innen-
lands og i utlandet med kvalitetsprodukter. Alt
basert p respekten for at virksomheten er basert
p ikke fornybare ressurser som m forvaltes med
den strste oppmerksomhet. Brekraf er sledes et
viktig begrep og rammebetingelse for virksomheten
og innebrer bl.a.:
srge for samfunnets aksept for virksomheten.
gi optimal verdi og forvaltning av rvareuttaktet
med minst mulig miljpvirkning.
sikre fremtidig bruk av berrte omrder.
gjennomfre uttaket med full trygghet for liv og
helse fr, under og etter uttaket.
gjennomfre kartlegging og utvikling av fremtidig
ressurspotensiale.
Franzefoss Minerals er en av vre gamle bergverks-
bedrifer her til lands og er fortsatt, etter 92 r, i den
samme familiens eierskap, (3. og 4. generasjon). En
s lang tradisjon som bergverksdrif krever gode
systemer og rutiner, og bedrifen har i alle tider satt
seg hye ml nr det gjelder vre blant de beste
innenfor nringen. Selskapene i Franzefoss Minerals
er alle sertifsert i henhold til ISO 9001 og med et
unntak, ogs til ISO 14001. Selve sertifkatene har i
seg selv ikke vrt de viktigste mlene i dette, men
systemene og rutinene for komme dit har stor verdi
for alle ledd i virksomheten.
Gjennom stort engasjement for bde egen virksomhet
og bransjen for vrig, er bedrifen i stor grad med p
sette standard for hvordan en bergverksdrif br
drives i et moderne samfunn. Med samfunnets store
23 BERGINDUSTRIEN
behov for industrimineraler, kreves det fokus p at
denne nringen m ha rammevilkr i Norge p linje
med nabolandene for opprettholde konkurranse-
kraf, samtidig som bedrifene m vre i stand til
flge med p utviklingen.
Franzefoss Minerals-konsernet.
Hovedaktiviteten i konsernet fnner vi i dag i selskap-
ene Franzefoss Miljkalk AS, Verdalskalk AS og
NorFraKalk AS.
Franzefoss Miljkalk AS er produsent og konsernets
markedsavdeling. De 4 produksjonsanlegg er Ballang-
en, Hamar, Hole og Sandvika. I Ballangen driver vi
p Europas hviteste dolomitt, et produkt som vekker
oppmerksomhet og primrt brukes til fyllstof med
krav om hy hvithet. Uttaket startet som dagbrudd
i 1972 og gikk over til gruvedrif i 2004. Hole (Bver-
bru) og Hamar er lokale leverandrer p stlandet
med lange tradisjoner basert p lokale kalkforekomster.
I Sandvika (Brum) foredles bde lokale og lang-
transporterte rvarer til hykvalitetsprodukt p
formalingsanlegget. Franzefoss Miljkalks markeds-
avdeling.selger et bredt spekter av kalk og dolomitt-
produkt produsert av Franzefoss Miljkalk, Verdals-
kalk og Norfrakalk.
Verdalskalk AS er et 55 % eid produksjonsselskap
som driver sin virksomhet p en av Europas reneste
og fneste kalksteinsressurser i Tromsdalen i Verdal.
Med nytt knuse- og sikteanlegg i Tromsdalen er
selskapet godt rustet til vekst i markedet. Med
pgende prosesser p arealplansiden er bedrifens
langsiktige rvarebehov (100-rsperspektiv) i ferd
med sikres. I tillegg til virksomheten i Tromsdalen
viderefrer ogs Verdalskalk en 114 r lang tradisjon
med kalkbrenning p Hylla i Indery kommune.
NorFraKalk AS er siste tilskuddet i konsernet og er et
50 % eid produksjonsselskap som foredler kalksteinen
fra Tromsdalen i nytt anlegg i Verdal for produksjon
av brentkalk. Etter 2 rs byggetid startet NorFraKalk
sin produksjon desember 2007. Anlegget er blant de
meste moderne og energiefektive innenfor brent-
kalkproduksjon. Det produsereri dag kun for eksport
og betjener det nord-europeiske papirmarkedet med
hykvalitets rvarer for fyllstofproduksjon.
Rvareforvaltning er viktig og spesielt nr man
str overfor forekomster av betydelig internasjonal
interesse. Franzefoss Minerals tenker svrt langsiktig
og fremhever behovet for ha 100-rsperspektiv i
planlegging av vre rvareuttak. I Tromsdalen pgr
akkurat en slik prosess hvor hele uttaksomrdet man
ser for seg i et slikt perspektiv n konsekvensutredes og
hvor det legges opp til at de ndvendige beslutninger
for den fremtidige forvaltning blir fastsatt i lpet
av 2012.
Bergverksdrif og mineralvirksomhet er frst og
fremst en langsiktig industri. Det startet med
kalkproduksjon i Sandvika i 1919 og det er kalk og
dolomitt som fortsatt er og i fremtiden vil vre
hovedproduktene.
ww.kalk.no
Vi har produkter,
systemer og kunnskap
for effektiv drift....
....tid er penger
Orica Norway AS
Rykenveien 18 Tel. 32 22 91 00
Postboks 614 Fax. 32 22 91 01
3412 Lierstranda nordics@orica.com
www.oricaminingservices.com
Verdens ledende sprengstofeverandr
25 BERGINDUSTRIEN
Om Bergringen
Styret i Bergringen bestr av representanter fra
industrien og IGB, samt to studenter. I tillegg
bestr styret av observatrer fra Norsk Bergindustri,
Fakultet for Ingenirvitenskap og Teknologi ved
NTNU og Norsk forening for fellsprengnings-
teknikk. Bergringen har 28 bedrifs- og bransje-
medlemmer.
PC-sttte
Bergringen gir PC-sttte til studentene ved studie-
programmet Tekniske Geofag ved IGB samt til master-
studenter i geologi som har valgt g mot faste mine-
ralske ressurser eller ingenirgeologi. Dette for
gjre det enklere for studentene g til anskafelse
av gode PCer. Bergringen gir ogs sttte til innkjp
av programvarelisenser og faglig litteratur.
Bergringen
for en bedre
studiehverdag
Bergringen er en ideell samarbeidsorg-
anisasjon mellom studenter ved Institutt
for geologi og bergteknikk (IGB), instituttet,
Norsk Bergindustri (bransjeorganisasjon)
og bedrifter som IGB utdanner kandidater
til. Formlet med Bergringen er bidra til
ke skningen og interessen for hyere
utdanning innen bergfag. Bergringen skal
jobbe for en tettere relasjon mellom insti-
tuttet, studenter og relevant industri.
Bergringen skal bidra til sikre hyere ut-
dannet kompetent arbeidskraft til mineral-
industrien og til ingenirgeologisk industri.
Godt fremmte p Bergdagen
Ekskursjoner og kurs
Bergringen sttter deltagelse p ekskursjoner og
bedrifsbesk bde i regi av faglrere og studentene
selv. I tillegg sttter Bergringen hovedekskursjonen
som gr i ferde rskurs. Denne har typisk en varighet
p to uker og gr til en faglig eksotisk destinasjon,
som for eksempel Chile.
I tillegg arrangeres rlig mange faglig relevante kurs,
for eksempel av Miljringen som Bergringen har et
samarbeid med. Deltagelse p slike kurs, stttes etter
sknad av Bergringen.
Bergdagen og industrikontakt
Kontakt mellom industri og studenter er et av hoved-
formlene til Bergringen. Hvert r arrangeres derfor
Bergdagen i Trondheim. Hit kommer et tjuetalls
bedrifer for informere studentene om deres aktiv-
itet. Ca 120 studenter kommer innom for lre mer
om bransjen, diskutere prosjekt- og masteroppgaver
og for diskutere mulighetene for sommerjobb og
jobb etter endt studium. Student Tor Helge Hilmarsen
ved studieretning for Mineralproduksjon og Teknisk
ressursgeologi ved IGB sier at Bergdagen satt ham i
kontakt med aktuelle bedrifer og at denne kontakten
ledet til en relevant sommerjobb.
Bergringen arrangerer ogs bedrifspresentasjoner
der bedrifer informerer studentene om hva de driver
med og hvilke behov de har n og kommer til ha
i fremtiden. Disse arrangementene har et sosialt
tilsnitt med etterflgende bevertning og mingling
der studentene kan mte bedrifsrepresentantene i
mindre grupper.
I 2008 / 2009 fkk Bergringen laget en rekrutt-
eringsvideo for studieprogram for Tekniske Geofag
ved IGB. I en underskelse blant studenter i frste
rskurs 2009, svarte majoriteten av studentene at de
hadde sett videoen. Den er distribuert via YouTube
og Bergringens hjemmeside.
Sommerjobber
Formidling av sommerjobber er en av Bergringens
viktigste aktiviteter. Hver vr annonseres rundt tjue
ledige sommerjobber via Bergringens hjemmeside.
Anja H. Pedersen er student ved IGB og gr studie-
retning for Mineralproduksjon og Teknisk ressurs-
geologi. I en uttalelse sier hun at P Bergringen sin
hjemmeside fant jeg den perfekte sommerjobben. En
spennende og lrerik jobb i dagbruddet p Stjerny,
midt i blinken for en bergstudent!
For mer informasjon flg Bergringen p Facebook
eller besk vr hjemmeside www.bergringen.no
26 BERGINDUSTRIEN
I NDUSTRI MI NERALER
Bre-
kraft
i hver
stein
Koppen du drikker kaffe fra hver morgen er fremstilt av blant annet feltspat og leire. Vinduene i huset ditt er fremstilt av smeltet kvarts.
Malingen p veggene, fisene p badet og pc-skjermen har alle mineraler som viktige bestanddeler.
Enkelt sagt er industrimineraler fundamentale i
vre liv og i et samfunn under stadig utvikling og
med kende velferd. Derfor er det grunnleggende
at samfunnet vrt har jevn tilgang til mineralske
rstofer til utvikling av infrastruktur, bygninger
og teknologi.
Tradisjonsrik industriaktr
Sibelco har lange tradisjoner med industrimin-
eraler etter at det frste selskapet, SCR Sibelco
ble etablert i Belgia 1872. Oppstarten var knyttet
til utvinning av kvartssand for glassprodusenter
i Belgia.
P 1960-tallet tiltok ekspansjonen i resten av
Europa og p 70-tallet ble virksomheten utvidet til
Nord-Amerika. Selskapet har vokst suksessivt og
siden 1990-tallet bidro fere oppkjp av mineral-
selskaper i Sverige, Finland, Danmark og Norge til
etableringen av en multimineral plattform.
I dag driver Sibelco sin virksomhet over hele
verden med 10.000 ansatte p 250 anlegg i 41 land
p fem kontinenter.
I 2010 ble selskapene i den nordiske regionen
integrert i det vi i dag kjenner som Sibelco Nordic.
Sibelco Nordic utvinner et bredt spekter av
industrimineraler. Selskapet er i dag Nordens
ledende produsent av sandprodukter og industri-
mineraler. Selskapet har mer enn 20 prod-
uksjonsanlegg og salgskontorer i Sverige, Finland,
Danmark og Norge, samt eget salgskontor i Polen.
Sibelco Nordic er i dag markedsleder innen
utvinning, produksjon og distribusjon av industri-
mineraler som nefelinsyenitt, silikasand, feltspat
og olivin.
De to desidert strste anleggene ligger p heim
p Sunnmre og p Stjerny i Altaforden.
Fra disse anleggene utvinnes det henholds-
vis olivin og nefelinsyenitt av svrt hy kvalitet
som leveres til ulike industriforml over hele
verden.
Menneskene
Sibelco Nordics virksomhet er basert p et inter-
nasjonalt team med 500 dedikerte medarbeidere.
Sikkerhet og et trygt arbeidsmilj er grunnlaget
for all vr aktivitet.
Sibelco Nordics anlegg er sertifsert i henhold til
ISO14001:2004 og ISO9001:2000. Gjennom en
integrert tilnrming til bde sikkerhet, helse,
kvalitet og milj, overvker og risikovurderer vi alle
vre aktiviteter med tanke p mulig pvirkning p
mennesker, milj og produktkvalitet.
jobbe i Sibelco Nordic innebrer arbeide i et
dynamisk selskap med karrieremuligheter i et
internasjonalt milj innen hele Sibelcogruppen.
Vre medarbeidere arbeider med oppgaver i et
bredt spekter av yrker og kompetanseomrder,
fra operatrer og reparatrer til ingenirer, fra
logistikkmedarbeidere til selgere og konomer.
Prosessanlegg og utskipningsanlegg
for nefelinsyenitt p Stjerny i Alta
kommune, Finnmark.
F
O
T
O
:

F
R
A
N
K

M
A
R
T
H
I
N
S
E
N
F
O
T
O
:

F
R
A
N
K

M
A
R
T
H
I
N
S
E
N
27 BERGINDUSTRIEN
Ledende i brekraft
vre et ledende industrimineralselskap inne-
brer at vr organisasjon m vre dynamisk og ny-
tenkende. Sibelco Nordics medarbeidere har et
engasjert kundefokus i alle ledd av verdikjeden, og
er opptatt av alltid levere kvalitet p hyt niv.
Vi benytter beste praksis i vre prosesser og for-
valter alle vre ressurser i et langsiktig perspektiv.
Kontinuerlig forbedring og vekst er sentrale drivere
i vre prosesser og arbeidsmter. Vi setter hye
krav til sikker atferd og samarbeid i alle ledd p
alle niver.
Oversikt over ulike anvendelses-
omrder som er avhengig av
produkter som utvinnes eller
distribueres av Sibelco Nordic:
GLASS OG KERAMIKK:
Anortositt, leire, kristobalitt, dolomitt,
feltspat, kaolin, nefelinsyenitt, pegmatitt,
kvartsmel, kvartssand.
SPORT, MILJ OG SPESIALPRODUKTER:
Bentonitt, olivin, sportssand,
kvartssand,vannglass, vermikulitt.
METALLURGI, STPERI OG ILDFAST:
Bentonitt, kullstv, kromitt, olivin, ildfaste
materialer, rjern, stperisand, vermikulitt,
zircon.
SANDBLSING:
Aluminiumoksyd, aluminiumsilikat, fajalit,
granat, glass, kvartssand , olivin, stlgranulater.
BYGG, ANLEGG OG ENERGI:
Silikasand, olivin, leire.
Sibelco Nordic
Anlegg: 20
Ansatte: 500
Volum: 4 500 000 tonn/r
Netto omsetning:
1,3 mrd. kroner per r
www.sibelconordic.com
Arsenal
Verdens strste produksjonsanlegg for olivin p heim i Vanylven kommune, Mre og Romsdal
28 BERGINDUSTRIEN
Fakultet for ingenirvitenskap
og teknologi
Institutt for geologi og bergteknikk
Institutt for geologi og bergteknikk
Institutt for geologi og bergteknikk
Internasjonalt og nasjonalt er det en stor ettersprsel etter mineralske rstoff. Stor aktivitet i Kina og India er noen av de strste
driverne for dette. NGU har ansltt at Norge har mineraler til en verdi av 1500 milliarder, med strst potensial i Nord-Norge. I tillegg
har Norge andre naturgitte fortrinn som en lang kystlinje, dype fjorder og isfrie havner. Forholdene ligger derfor til rette for en
blomstrende norsk mineralindustri i lang tid fremover. Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) ved NTNU er den primre kandidat-
leverandren til denne industrien.
Institutt for geologi og bergteknikk
Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) er det eneste universitet i Norge som ut-
danner ingenirer p masterniv innen mineral-
produksjon. Utdanningen dekker hele verdikjeden
fra ressurs- og malmgeologi via gruvedrif og opp-
redning til materialteknologi og marked. IGB har
i dag 17 fast vitenskapelige ansatte og syv professorer
og frsteamanuensiser som sitter i eksternt fnansierte
deltidsstillinger fordelt p faggrupper for Geologi,
Ingenirgeologi og Bergmekanikk, samt Mineral-
produksjon og HMS. Det gis ogs bachelor- og master-
undervisning i geologi.
Det femrige masterprogrammet Tekniske geofag inne-
holder studieretningene Ingenir- og miljgeologi
og Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi. De
to frste rene fr studentene et teoretisk fundament
i matematikk, fysikk, kjemi og IT, samt geologi og
geofysikk. Etter to r velger studentene studieretning.
Studieretning for Mineralproduksjon
og teknisk ressursgeologi
Denne studieretning bestr av hovedproflene Mineral-
produksjon og Tekniske ressursgeologi. Hovedprofl-
valget bestemmes av fagvalg man gjr i tredje
og ferde rskurs. I femte rskurs skriver man en
prosjekt- og en masteroppgave som sammen med
fordypningspensum og fagvalgene defnerer endelig
spesialisering.
I hovedprofl Mineralproduksjon lrer studentene
hvordan de skal planlegge, produsere og foredle
vre faste mineralske ressurser. De lrer hvordan
man kan skape verdier av vre naturgitte ressurser,
og produsere rstof som vrt samfunn etterspr.
Denne kunnskapen er viktig for sikre tilstrekkelig
av framtidas materialer.
Hovedproflen Teknisk ressursgeologi dekker bde
teoretiske og praktiske sider knyttet til alle former
for ikke-fornybare georessurser. Studentene lrer om
de grunnleggende prosessene som frer til anrikning
av metaller, mineraler og olje og gass. Fordypning
i Teknisk ressursgeologi har som ml utdanne
kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig
optimal produksjon og forvaltning av vre geologiske
ressurser. Dette skjer ogs gjennom kunnskap om
hvordan vi skal lete etter, underske og modellere
disse ressursene.
Feltundervisning, industrikontakt
og internasjonalisering
Geofagene har mye feltundervisning bde lokalt,
nasjonalt og internasjonalt. Det arrangeres ogs eks-
kursjoner til bedrifer. Dette er en nyttig og interessant
mte lre p, og er svrt populrt blant studentene.
God kontakt med bedrifer gir gode muligheter til
defnere og diskutere bedrifsrelevante prosjekt- og
masteroppgaver.
Studentene som gr Mineralproduksjon og teknisk
ressursgeologi har gode muligheter til og oppfordres
til ta et utlandsopphold. Populre studiesteder fnner
man blant annet i Australia, Sverige eller Tyskland.
Dette gir verdifull sprklig erfaring og nyttige faglig
impulser.
For mer informasjon:
www.ntnu.no/igb
unike forekomster
Unik utdanning
29 BERGINDUSTRIEN
Joint Venture
Imerys og Norsk Mineral AS slo i mars 2011 sammen
selskapene sine i henholdsvis Spruce Pine, North Carolina
og Norwegian Crystallites AS p Drag i Tysford og dannet
det nye selskapett Te QUARTZ Corp (TQC). Dette betyr
at KT Feldspar, Te Feldspar Corporation (TFC) og
Norwegian Crystallites n eies og drives av Te QUARTZ
Corp, som igjen er eid av Imerys og Norsk Mineral AS.
Gjennom Te QUARTZ Corp, vil det nye selskapet
ha tilgang til den store og unike pegmatittressursen i
Spruce Pine-omrdet og felles ekspertise innen mineral-
prosessering av High Purity Quartz (HPQ).
Ml
Hovedmlet med sammenslingen er vokse og utvikle
seg i HPQ-markedet, basert p Norwegian Crystallites
sin prosessteknologi og den unike kvartsen som
produseres av verkene i Spruce Pine. Dette vil ogs fre
til en mer brekrafig mineralproduksjon i Spruce Pine
der en bde utnytter feltspat og glimmer i tillegg til kvarts
fra forekomstene.
TQC investerer n for forbedre den eksisterende
fotasjonsprosessen i Spruce Pine og for utvide videre
bearbeidingskapasitet i Norge. Dette er et veldig positivt
skritt bde for virksomheten i Spruce Pine og Norge.
Renhet
Renhet er den aller viktigste egenskapen for kvarts-
produktene som selges fra Norwegian Crystallite. Det
kreves forskjellig renhetsgrad for ulike anvendelser. Alle
produktene har et SiO2 innhold p mer enn 99,99%.
Tabellen viser det kjemiske innholdet i ppm (n millionte
del) for forskjellige typer av sand kvaliteter.
Anvendelser
Anvendelser for kvartspulver produsert av Norwegian
Crystallites er blant annet:
Optikk: komponenter som linser, optiske kabler, rr
Glass til halogenlamper
Digler for trekke silisiumkrystaller for halvleder
og solcelleindustri
Optiske fbre
Kvartsglass: rr og stenger
Kvarts ull
Fyllstofer for elektronikkomponenter, bl.a.
topplag i DRAM minne brikker
Silisium metall
Tannfyllinger og forskjellig kosmetikk
Entusiasme
I Te Quartz Corp har vi et entusiastisk mannskap med
ingenirer, teknikere, forskere og ledere som nsker
utvikle de fantastiske mulighetene som ligger foran oss til
fulle. Vi er n inne i en spennende periode med utvikling
av kvartsforekomster, prosesser, produkter og systemer.
Vi har gode fagmiljer og stadig behov for arbeidstakere
som kan bidra i utviklingen av selskapet.
Na K Li Al Ca Fe Ti Co Cu Cr Ni Mn
NC1CG 3,8 1,6 4 25 0,7 0,8 3 <0,01 0,01 0,01 0,01 0,01
NC4A 0,9 0,5 0,6 14 0,5 0,3 1,2 <0,01 <0,03 <0,03 <0,05 <0,2
NC4X 0,05 0,1 0,5 14 0,5 0,06 1,2 <0,01 <0,03 <0,03 <0,05 <0,2
The Quartz Corp
Fordelaktig geologi i USA Kvartsprodukt
Lokale gruver
Les mer p www.thequartzcorp.com
30 BERGINDUSTRIEN
Metso LT120
Mobil grovknuser.
Metso Minerals (Norway)
Metso Minerals AS
Borgerskogen
3160 Stokke
Tlf: 33 36 10 00
Fax: 33 36 10 01
E-post: Minerals.no@metso.com
www.metsominerals.com
Metso har produsert mobile grovknusere siden
midt p ttitallet.
Her er den siste p lista:
LT120 er testet over lange perioder for kunne til-
fredsstille vre kunders forventinger til en maskin.
LT120 er robust og har meget hy kapasitet. Lett
tilgjengelighet for vedlikehold har ogs hatt hyt
fokus ved konstruksjon.
Milj er fokus hos Metso. Dette ser vi nr Metso
n har redusert drivstoff-forbruket betydelig p
sine maskiner.
Metso har ogs fere spennende nyheter i hst.
Les mer p www.metsominerals.com
31 BERGINDUSTRIEN
Vi bryr oss om
din kjernevirksomhet
Sandvik Tamrock AS er en del av Sandvik Mining og Construction og er en total-
leverandr av utstyr for gruvedrif, steinbrudd, pukkverk og entreprenrvirksomhet.
En del av vr produktporteflje er vre prospekteringsrigger som blir valgt verden
over basert p hy plitelighet og konomisk drif.
Sandvik diamantboremaskiner er utviklet for takle alle boreforhold ved
moderne kjerneboring, enten om dette er p Svalbard eller i Tyrkia. Produktserien
inneholder maskiner for dyphullsboring, eller korthulls-boring. Maskiner for
spesielle forhold kan skreddersys basert p nsker fra kunden. Ekstrautstyr som
pumper, wireutstyr og et stort utvalg krafpakker er tilgjengelige for ulike anvendelses-
omrder. Vi leverer ogs borkroner og forbruksmateriell til prospekteringsutstyr.


Ta kontakt med oss for mer informasjon.
SANDVIK TAMROCK AS SANITETSVEIEN 1 N-2013-SKJETTEN TLF: 63 84 81 00 info.no.smc@sandvik.com www.sandvik.com
Kjerneboring p Svalbard
Sandvik DE130
Sandvik DE130 i drift i Tyrkia
32 BERGINDUSTRIEN