Westfal-Larsen-skipper under krigen med ni liv Nar vi sitter og prater med kaptein Magnus Heggo blir vi temmelig fort klar over at den plass som stilles til radighet | WL-bladet er sa haples for ten til & yte hans fantastiske historie full rettferdighet. Egentlig hadde vi behavd en hel bok, men nar vi ikke har det, far leserne heller baere ‘over med at dette ikke kan bli annet enn en kort sammen- fatning. Her er s& kaptein Heggos historie, 30 ar etter, men like fantastisk for det. Egentlig er det to historier. = Snobalien — Magnus Hegge bruker dette ordet — begynte & rulle for alvor i 4942. Jeg stod ombord | en bat som het »Kongsgard> som gikk med crudeolje. Vi var pa Voi fra Venezuela til Aruba da det skjedde. Dette er jo ikke lange biten og kanskje var det derior vi ante tred og ingen fare. — En fulltretter —Hva skjedde? — — Vi fikk en fulltretfer, pa babord side. Midt p& hoylys dag og uten noe forvarsel, Speilbiank sja. Selv hadde jeg rnettopp gatt av vakt. Jeg 14 1 kayen da det skjedde. — —Hva hendte 8? Jeg lap pa dekk det forteste jeg Kune. Skjonte straks at det var alvorlige saker. Jeg tok raskeste vel og den gikk gjennom messa. Men der kom jeg ikke langt. Der stod nem- lig en hel gieng og presset pa fen dor, Det var bare det at ‘aren gikk innover! — — Selv lap jeg tilbake opp pa dekket en annen vei, for- Da_M/S_«Ravnanger» var | San Francisco | mid- ten av august for lossing ay bl.a. sapplejuice» i bulk fra Argentina i skipets dyptanker, sendte impor- teren — United Vintners Inc, journalist og fotograt ‘ombord i skipet ved Pier 80 for 4 lage en reportasje fom lossingen for firmaets ‘Newsletters, Her heter det bl.a It was a significant oc- casion when the nor wegian ship, «Ravnanger-, 6 WL-BLADET teller Magnus Heggo som imponerer med godt husk og fin fortellerevne. t er et poeng, fortset- ter han. Alt gikk s& raskt at jeg | farten ikke fikk med meg hverken redningsvesten eller papirene mine. De hang pa keystolpen slik at de kunne ‘gripes | en fart. Men det gikk visst litt for fort, Heldigvis skulle det vise seg at denne glemsomheten reddet livet mitt. — — Heggo var _lettmatros den gangen. Hans jobb ii til- felle alarm gikk ut pa & kappe surringen til livbaten. — Da jeg hadde gjort det hoppet jeg opp i livbaten for & vente pa de andre. Dette var pa akterdekket og det var her mesteparten av mannskapet befant seg da torpederingen fant sted. Midt | tlammehavet — Kom de andre? = Jada, men hvordan de kom ut fra messen vet ikke jeg. Etter vert begynte jo flammene @ bli verre og verte 0g rayken gjorde at vi ikke s8 stort. Men plutselig var det fullt av folk folk i Baten og det var bare 4. stytmannen som Stod igjen pa dekket for & lare livoaten. Men det var jo en mann for lite. — Hva annet kunne Heggo da glare enn & hoppe pa dekk iglen og gripe det andre tauet silk at livbaten hadde sjanse til & komme ned noenlunde pa fett kjol. Men da baten var Taret et lite stykke og tauet hadde skaret Heggo's hender til blods, kunne de to pa dekket ikke gjore annet enn a slippe baton. Den kom visst fint ned likevel —"Etterpa klatret jeg ned et samme tauet og havnet i Daten jeg ogsa. ikke for var jeg Kommet i baten 88 Ia jeg i den brennende sjoen. Det var det siste jog s& til kameratene, forteller Heggo. Alle de ancre 38 som var pa akterdekket ‘omkom. Men de 7 forut kiarte 809 Heggo var en god svammer. Han var 19 ar den gangen og i god form. Han svamte under Sen brennende overilaten o stakk bare hodet opp. tor Qulpe luft hver gang det var nadvendig. Av og til Kom han midt | flammehavet — Et dumt sporsmal, Var du read? — — Det var jeg nok, men j nade tke at 8 tonke pa det. Men jeg husker at jeg tenikte pa de hjemme, hvor let de ville bi nar de fikk hore at jeg var dad. For jeg regnet med. at jeg ikke hadde en sjanse. — Midt i et inferno av ild var det ikke “godt for Hegge a velge hvor han skulle ‘svemme, Men — forteller han — jeg sé en Iysning et stykke borte’ og prevde & komme meg over der. Og hvilken flaks hadde han ikke nok en gang. Han svamte rett pa en svommevest! Na nar_han var Kommet ut av flammene hadde han behov foren silk — veg trodde forst det var en av de andre fra skipet, men et var det jo ikke. | vesten folte jeg meg trygg en stund, men ganske snart begynte jo M/S «Ravnanger» med «applejuice» i bulk pulled in to pier 80 at the port of San Francisco. Its cargo represented a first for United Vintners, and the entire beverage in- dustry as well, for this was the first apple concentrate to be imported in bulk to the United States, «It was a windy, foggy ‘San Franciso day when the Ravnanger docked, but the sweet apple fragrance drifting through the air had ‘a sunshine all its own. Dockworkers connected huge hoses which ran from tanks aboard the ship to the waiting trucks and the day-long process of transferring the concent- rate began. Fully-loaded tanken pa hai & melde seg, Jeg hadde valget om a lige | fritt_ vann uten flammer, men med fare for haiangrep eller svamme i olje hvor det var stor fare for at det ville sla ined en gnist og antenne den. Jeg vaigte en mellomting og svomte like ved siden av et oljefiak. Jeg regnet med at en eventuell hai ikke ville an- gripe et slikt sted. For & gjare en lang historie kort: Etier noen timer ble Hegga plukket opp av en fis- kebat hvor det ogsd befant eg en politimann ombord. De hadde sett eksplosjonen fra land. Politimannen var sa sjosyk at det ikke var stor hjelp | ham, men fiskerne fikk taki nordmannen. Sov pa batdekket Pa Guracao havnet han pa sykehus, men en urolig_sjel som Hegga hadde ikke tal- modighet til & vaore der alt for lenge selvom hendene hans ikke 8 seerlig pene ut. Etter noen uker stakk han til sjos med en Stavangerbat som het “President de Voguer. — Torpederingen var nok ikke ute ‘av minnet, forteller hay Hele veien ti Australia. sov jeg pa batdekket. — Vel fremme | Australia fant Hegge ut han ikke likte seg serlig godt ombord i Sta angerbaten. Han stakk av sammen med en annen lett- matros og etter som de ikke hadde papirene sine i orden havnet "de i immigrasjons- fengsel en maneds tid. Men deretter var det til sios igien, Senne gang pd en gammei hrolk av en tanker som het trucks departed every half hour, heading for Mader where the — concentrate would be stored. A total of almost. 140,000 gallons was unloaded that day and four more shipments are due this year. ‘Oh, yes, the occasion was ‘significant for one other person, too. The voyage was Captain Kal- defoss’ last—he was re- turning to Norway, retiring after over 40 years at seal»«Madrono», Det skulle nesten bli siste reise for unge Heggo. Pa vei til Den persiske gul- fen ble «Madrono kapret av tyskerne. Plutselig en morgen seq et ukjent skip opp i hori- sonten, og straks etter be- gynte det & smelie langs sku- tesiden. Hegge fikk en splint | siden under denne skudd- vekslingen, men ble ikke al- vorlig skadet forstar vi, Det var flere av de andre som ‘gs ble saret under skudd- vekslingen, Kapret av tyskerne Til slutt kom tyskeren opp. a linje med «Madrono» som hadde stoppet maskinen. Det ble satt prisemannskap om- bord og baten ble dirigert til Japan via Singapore. Det var tyskere | alle nokkelstillinger. — Selv arbeidet vi for ma- ten og egentlig kan vi ikke klage pa behandlingen den forste tiden, forteller Heggo. Men det var jo ingen situasjon vilikte oss i, — Under alle omstendigheter: Baten gikk til Manjuria for & ta last, beregnet pa Tyskland. Underveis begynte sé saker og.ting a sk. Vi gikk veidig langt sya i det indiske hav og deretter valgte tyskerne en vestlig rute for ikke bli oppdaget. Jeg tror de gikk med fire fem skip ien slags konvoi _hvorav «Madrono» var den bakerste. Men det var mange mil mel- lom batene. Vi var kommet ganske langt nord da kursen Plutselig ble lagt rett tilbake igien. Senere fikk vi greie pa at de andre batene var tatt av britene. — S& var det tilbake ti! Japan igjen og da begynte vi for alvor & se markt pa situa- sjonen, forteller Heggo. Romie ilivbaten Det var pa denne tiden vi begynte @ snakke om mytteri, men det var ikke mange som var innstilt pa det. Sammen med to andre nordmenn be- stemte vi oss for A stikke av. Planen gikk ut pa at vi skulle sprenge baljen i varet ved & slippe noen luftverngranater | maskinrommet. To av oss satt klare I livbaten, mens. kano- nerén skulle gjore jobben med granatene. Han kom sa ‘ Dette er kaptein Magnus Hegge — slik han ser ut i dag. langt som til 4 slippe dem i fommet, men dessverre ble det ingen eksplosion. — — Og det var det, i folge Hegge. De to stakk av i liv baten, og Klarte ogsa a finne tredjemann, kanonerén ute i morket. — Men han hadde visst tornet fullstendig, sier Hegga. | hvert fall gjorde han ikke annet enn sitte i bakstavnen hvor han sang «Ja, vi elsker», ay full hals, — Uheldigvis kom manen opp (0g det glorde at tyskerne fant dem. De tre utbryterne ble puttet i dyptanken og her var det ikke saerlig komfortabelt. Det flopt olje over alt og det fantes omtrent ikke en torr flekk. — Det var en fan tid, for na var det slutt pa tyskernes talmodighet. Varmen var Uuutholdelig og torsten enda verre. En av de tre utbryterne hengte seg tl stutt. — ‘Omsider kom «Madrono» til Fillipinene hvor nordmennene ble satt i arbeid med kaibyg- ging. For Heggo som hadde sittet | fangehullet | maneds- vis, var dette en fin tid, | hvert fall spiste han seg tlukk og feit pa ris, forteller han selv. | japansk fangeskap — Men «Madrono» — som 1nd var dept om til «Rosback> kom igjen og pa ny ble kursen lagt mot Japan. Her ble pumpemannen — som hadde vert med pa fluktiorsoket — 0g Heggo blinket ut som “spesielt farlige> og sendt til Nord-Japan. Her satt de to nordmennene | samme celle, fra slutten av 1942 til freden kom i august 1945. Har vi for- statt Hegge rett, og det har vi, var det en feel tid, Etter hvert mistet de to fullstendig be- grepet om tid, de fikk ikke komme ut og etter et ars tid mistet de helt interessen for & snakke sammen, — Det var ikke til 4 unnga, Det var rett og slett ikke mer & snakke om, sier Hegga som legger til at det eneste som bret den gra kjedsomheten var maltidene, vor spar- tanske de enn var. — Ofte tenkte jeg pa at det ikke var et_menneske som visste hvor vi var. Etter som rene gikk trodde jeg at vi ville komme til sitte | dette hullet resten av livet, — Men varen 1945 skjedde det noe. De to nordmennene ble fiyttet til en annen leir hvor det vesentlig befant seg amerikanske flygere. Men de kom fra asken tl liden. Det var nemlig ingen som skilte_ mellom nordmenn og amerikanere pa et slikt sted Brutaliteten var stor, men Hegge kiarte seg. Siden kom han og pumpemannen til en tredje leir og her traff de res- ten av nordmennene. Og da var det fred. Da var Heggo 43. kg, mens han vanligvis var 75. — Det er lenge siden dette hendte og jeg tenker ikke stort pa den. tiden lenger, Heldigvis har jeg ikke tatt skade av det, hverken pa | geme eller sjel. Ikke sa vidt Jeg vet i hvert fall, flirer Hegge som i dag bor | Bien ‘0g som har lagt seq til kone (99 to barn, WLBLADET 7