Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

1. Hvorfor metallurgi i museene?

Naturfag og humanistiske fag kan berike og utfylle
hverandre
Realfagene kan supplere og komplettere historisk
og arkeologisk materiale
Realfagene kan bedre forstelsen av historiske
prosesser
Realfagene kan av og til lse problemer eller lette
forstelsen av hva som skjer i for eksempel
metallframstilling

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

2. Myrmalm
Myrmalm er felt ut i vann ved at jernholdige
mineraler lses opp i oksygenfattig milj, og
seinere oksideres til et jernhydrat i kontakt med
luft
Myrmalmen er finkornet, okeraktig og umagnetisk
Ved oppvarming av myrmalm med et visst kvartsinnhold dannes jern i form av gammahematitt
(Fe2O3) som er rd og magnetisk

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

3. Myrmalmbasert jernproduksjon
Datert jernframstilling bygd p myrmalm/
sjmalm i Norge fra ca r 300 f.Kr.
Pvist tre ulike metoder, fullstendig
teknologi-skifte mellom hver uten klar
overfring fra forrige prosess
Jernet framstilles i fast form, ikke flytende
Det nskede sluttproduktet er smibart jern

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

4a Perioder og metoder - myrmalm

Metode 1: r 300 f. Kr. - 600 e. Kr.
Smelting i sjaktovner (usikker form) med
underliggende slaggrop. Bruk av furu, satt direkte
til i sjakta? Ikke blsebelger?
Gir noks slaggfritt, men karbonrikt jern som m
etterbehandles for brenne ut karbon. Ikke
etterprvd med godt resultat.
Pvist i Trndelag, og spredt p stlandet og
Vestlandet

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

4b Perioder og metoder - myrmalm

Metode 2: r 700 - 1300 (1500):
Smelting i sm sjaktovner, fyrt med trekol
framstilt i separat grop, sidetapping av slagg,
uttak av jern gjennom sjakta.
Gir noks slaggfritt, men karbonrikt jern (som
metode 1). Ikke etterprvd med godt resultat.
Pvist p stlandet, Srlandet + Gauldalen

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

4c Perioder og metoder - myrmalm

Metode 3: r 1400 - 1800
Evenstad-metoden - nye beskrevet av Ole
Evenstad med tekst og tegninger i 1782.
Negravde sjaktovner, uttak av fast jern og slagg
med spade.
Malm tilsettes i flere omganger, slaggen flyter
lett.
Gjenskapes bl.a. p Skogmuseet i Elverum.

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

5. Bergmalmbasert jernframstilling
Ogs her tre ulike teknikker pvist i Norge:
1540 - ca 1600 - tysk rennherdmetode, jernet framstilt i
fast form som ved blestring, Fossum.
1620 - ca 1900 (fra 1200-tallet i Sverige) masovnsproduksjon, flytende rjern, fersking i herdeovn.
Srlandskysten, stlandet + Mostadmarka.
1955 - 1989 (Mo i Rana) - elektro lavsjakt-ovn, fersking i
konverter (luft el. oksygen)
(+ Tinfos i Tyssedal - fortsatt rjernproduksjon!)

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

6a Rstoffer i masovnen - malm

Bergmalm er definert som en bergart med et visst
innhold av metall som kan utvinnes
I Arendalsmalmen er det magnetitt (Fe3O4 - oksygen
er bundet til jernet og m ut i prosessen)
Rsting og pukking fr smelting er ndvendig
Rsting er brenning av malm i fast form (frst over
pen varme med fri lufttilgang)
Pukking (knusing) kan gjres manuelt eller i
mekanisk knuseverk (hamring eller valsing)

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

6b Rstoffer i masovnen - trekull

Trekull brukes for oppvarming og reduksjon
Reduksjon: karbon (C) binder oksygen, som
slippes ut som gasser (magnetitt - Fe 3O4 - skal
reduseres til Fe - reint jern)
Reduksjonsprosessen tar tid -> ovnshyde
Starten p reduksjonen skjer i rstinga
Om CO-gass p veg opp avkjles og forbruker
karbon, gr det med for mye kull

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

6c Rstoffer i masovnen - kalk

Kalk (CaCO3) brukes som slaggdanner
Kalk er ndvendig for fjerne kvarts
(kvitstein, SiO2 - silisiumdioksid)
Brenning av kalk krever energi, fordel
brenne kalken i forvegen
Mengden kalk - og mengden kvitstein pvirker slaggsammensetninga, og dermed
jernkvaliteten

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

7a Masovnen - konstruksjon
Tidlige masovner (middelalder) mindre enn de vi
kjenner - kanskje ca 4 m hye/4,5 m breie
Trolig firkanta innvendig, leire/sand-foring
Faktorer som var viktige for resultatet: hyde,
plassering, innvendig form, forvarming, blsing,
malmstrrelse, kullstrrelse.
Produksjonsmengder:
Rundt 1380: 100 kg/dg, rundt 1780: 3 t/dg (9 m hy),
rundt 1980: 700 t/dg (20 m hy)!

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

7b Masovnen - prosessen
Fra 1780 - bedre forstelse av kjemi og forbrenningsprosesser
-> stor utvikling i masovnsteknologien
Hovedideen er f slagget til flyte, noe som krever bestemte
tilsetningsstoffer og en viss temperatur - da kan reint jern
skilles ut
Avfallsproduktene er slagg (ulike stoffer) og gasser (blanding
av CO og CO2,fordi uedle metaller ikke bruker opp CO)
Masovnen gikk ofte bedre om vinteren enn om sommeren pga
trrere luft (fukt stjeler energi)

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

7c Masovnen - temperaturer
Stpejern har sitt laveste smeltepunkt (1145
grader) ved 4,5 % karboninnhold
Teoretisk kan rjern inneholde opp mot 7 %
karbon, men det krever mye hyere temp.
Reint jern smelter frst ved 1537 grader
Det er teoretisk umulig komme over 1400
grader i en sjaktovn (kan vises ved regne p
varmebalanse), bortsett fra lokalt ved innblsinga

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

8. Om stpejern og fersking
Karbonet i rjern kan opptre som grafitt - grtt
stpejern - eller som cementitt (Fe3C) kanthvitt eller hvitt stpejern
Langsom avkjling hindrer danning av cementitt,
krymping og sprekkdannelse
ferske (av frischen/friske): gjre det sjuke jernet
friskt, dvs. smibart
Fersking skjer ved brenne ut (ikke banke ut!)
karbon og bearbeide jernet mekanisk

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

9. Om stl

Stl= jern m/ 0,2 - 0,8 % karbon (cementitt)

I jernvinna oppsto stl direkte
Moderne stl er utstpt fra flytende tilstand
Tilsetning av mindre edle metaller (f.eks.
mangan) krever hyere smeltetemperatur
Fasthet pvirkes av kornstrrelse, legeringsemner, varmebehandling, eller ev.
kalddeformasjon (tynsling - tynnsling)

Metallurgikurs v/Arne Espelund, Folldal 2005

10. Hamring, valsing, herding

Hamret og valset jern kan ha ulik kvalitet - kanskje
pga temperaturen ved bearbeiding?
Herding ved brkjling er vanlig for skjrende
verkty, og forutsetter karboninnhold mellom 0,4
og 0,8 %
Brkjling hindrer omfordeling av atomer, og man
fr austenitt som er ekstremt hard (i stedet for ferritt
som er mykere)
Litt oppvarming etterp (anlping) hindrer sprhet