Formelsamling for Matte III

Espen Løkseth

18. desember 2010

1
Innhold
1 Om dette dokumentet 3

2 Partiell derivasjon 4
2.1 Eksplisitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
2.2 Implisitt kjernederivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
2.3 Retningsderivert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3 Plotting av funksjoner av flere variabler 4

3.1 Solid-plotting: eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

4 Gradientvektor 5
4.1 Tangentplan til en flate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
4.2 Normalplan til en flate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

5 Lagranges multiplikatormetode 6

6 Parametrisering 6
6.1 Kurver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
6.1.1 Rett linje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
6.2 Eksempel 1 - kurve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
6.3 Eksempel 2 - flate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
6.4 Eksempel 3 - legeme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
6.5 Maple og parametrisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

7 Multiple integraler og koordinatsystemer 8

7.1 Dobbeltintegral i kartesiske koordinater (x, y, z) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
7.2 Dobbeltintegral i polare koordinater (r, θ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
7.3 Trippelintegral i sylinderkoordinater (r, θ, z) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
7.4 Trippelintegral i kulekoordinater (ρ, θ, φ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
7.5 Koordinatsystem i Maple . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
7.6 Anvendelser av multiple integral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

8 Variabelskifte i multiple integral 9

8.1 Eksempel: oppgave 13.9.15 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

9 Vektorfelt med div og curl 10

9.1 Konservative vektorfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
9.2 Divergens og curl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
9.3 Regneregler for gradientoperatoren ∇ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

10 Linjeintegral 11
10.1 Linjeintegral mhp buelengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
10.2 Linjeintegral mhp koordinatvariablene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
10.3 Arbeidsintegralet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
10.4 Anvendelser av linjeintegral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
10.5 Eksempel 1: linjeintegral av en funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
10.6 Eksempel 2: linjeintegral av et vektorfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

11 Uavhengighet av integrasjonsvei 13
11.1 Eksempel: oppgave 14.3.21 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2
12 Greens teorem 14
12.1 Areal avgrenset av lukket kurve ved Greens teorem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
12.2 Eksempel: oppgave 14.4.2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

13 Areal av flater 15
13.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
13.2 Spesialtilfellet z = f (x, y) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

14 Flateintegral = integrere en funksjon over en flate 15

15 Fluksintegralet 16
15.1 Spesialtilfellet z = f (x, y) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
15.2 Eksempel: oppgave 4 eksamen 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

16 Divergensteoremet = Gauss’ setning 18

16.1 I rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
16.2 I planet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

17 Stokes’ teorem 18
17.1 Eksempel: eksamen april 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

1 Om dette dokumentet
De fleste eksempler er hentet fra øvingsoppgavene i Calculus Early Transcendentals, gamle eksamener,
eller Kai sitt forelesningsnotat.

Mange av Maple-kommandoene forutsetter at Maple-supplementet for Mathema-bøkene er installert.

Supplementet kan hentes her: http://butikk.tapirforlag.no/no/node/1056.

Kommandoen tanplan i ClassPad defineres ved å skrive følgende i Main-vinduet:

Define tanplan(f,a,b,c)=simplify(((diff(f,x)|{x=a,y=b,z=c})*(x-a)+
(diff(f,y)|{x=a,y=b,z=c})*(y-b)+(diff(f,z)|{x=a,y=b,z=c})*(z-c))=0)
Bruk av kommandoen er beskrevet under avsnitt 4.1 Tangentplan til en flate.

Espen Løkseth 20©10

LA7XNA
espen@frenabb.no

3
2 Partiell derivasjon
2.1 Eksplisitt
Gitt at w = f (x, y, z) der x = x(t), y = y(t) og z = z(t). Vi har da

∂w ∂f dx ∂f dy ∂f dz
= · + · + ·
∂t ∂x dt ∂y dt ∂z dt

2.2 Implisitt kjernederivasjon

F (x, y, z) = 0 definerer z = f (x, y) implisitt. Da er den implisitt deriverte gitt ved

∂f Fx ∂f Fy
fx = =− og fy = =−
∂x Fz ∂y Fz
NB: minus!

2.3 Retningsderivert
La f (x, y, z) være temperaturen i et punkt i rommet. Den retningsderivert til f (x, y, z) i retning ~u =
[a, b, c] i punktet (x0 , y0 , z0 ) er gitt ved

df ~u
= ∇f (x0 , y0 , z0 ) · ~v [◦ C/m] der ~v =
ds |~u|

df
Maple, ds i punktet P (1, 2, 3) med retning ~v = [2, 2, 1]:
with(Student[VectorCalculus]):
v:=<2,2,1>;
f:=(x,y,z)->10+x*y+x*z+y*z;
DirectionalDiff(f(x,y,z),v,[x,y,z]);
subs(x=1,y=2,z=3,%);

3 Plotting av funksjoner av flere variabler

“Vanlig” plotting gjøres med kommandoen implicitplot fra standardpakken plots. Plotting av legemer
gjøres med dzdrdtplot, dxdydzplot og lignende fra pakken calcplot som ligger i Maple-supplementet.

Det er også nyttig å kunne plotte punkt, f.eks. ved bruk av Lagranges metode. Maple tegner ikke punkt
i rommet bra med standardinnstillingene! Løsning:
Tools → Options → Display → Huk av for Use hardware accelerations for plots → Apply Globaly.

Plotting i sylinder- og kulekoordinater med Maple er spesielt:

dpdtdphiplot(rho=f(theta,phi)..g(theta,phi), theta=h(phi)..k(phi), phi=a..b),
legg merke til p og t i kommandoen, mens det skal stå rho og theta i argumentene (kulekoordinater).

Maple:
with(plots):
p1:=implicitplot3d(z=9-x∧2-(y-1)∧2,x=-4..4,y=-3..5,z=0..10,
numpoints=10000,color=red):
p2:=point([0,1,9],symbol=diamond,color=green,symbolsize=50):
display(p1,p2);

4
with(calcplot):
dzdrdtplot(z=-2r*cos(theta)..r∧2,r=0..-2cos(theta),theta=0..Pi,
labels=[x,y,z],numpoints=12000,color=blue);
dpdtdphiplot(rho=0..1,theta=0..Pi/4,phi=0..Pi/2);

3.1 Solid-plotting: eksempel

Du har vridd hjernen og funnet at legemet er avgrenset av:
0≤z ≤1−x−y
0≤y ≤1−x
0≤x≤1
Maple:
with(calcplot):
dzdydxplot(z=0..1-x-y,y=0..1-x,x=0..1);

4 Gradientvektor
Gradientvektoren ∇f = normalvektoren til en flate definert av f , står vinkelrett på tangentplanet, ligger
i normalplanet.  
∂f ∂f ∂f
∇f (x, y, z) = , , = [fx , fy , fz ]
∂x ∂y ∂z

Maple:
with(linalg):
grad(f(x,y,z),[x,y,z]);

4.1 Tangentplan til en flate

La F (x, y, z) = 0 definere en flate i rommet. Tangentplanet til flaten i punktet (x0 , y0 , z0 ) finnes ved
hjelp av normalvektoren ~n = ∇F (x0 , y0 , z0 ) = [a, b, c]. Likningen for et generelt plan er

a(x − x0 ) + b(y − y0 ) + c(z − z0 ) = 0

NB! Her kødder Maple! Bruk ClassPad: tanplan(F (x, y, z), x0 , y0 , z0 ). Sett z0 = 0 hvis du vil finne
tangenten i planet.

4.2 Normalplan til en flate

Vi har to flater F og G som skjærer hverandre. Finn likningen for normalplanet til et punkt P på
skjæringskurven. En vektor T~ vil stå normalt på begge tangentplanene hvis vi setter T~ = ∇F × ∇G.
Vi kan sette inn punktet P (x0 , y0 , z0 ) i ∇F og ∇G før kryssmultipliseringen. Da blir T~ = [a, b, c]
normalvektoren til normalplanet, slik at likningen for planet blir som før

a(x − x0 ) + b(y − y0 ) + c(z − z0 ) = 0

Se side 12 i forelesningsnotatene.

5
5 Lagranges multiplikatormetode
Funksjonen f (x, y, z) skal maksimal-/minimaliseres under bibetingelsen(e) g(x, y, z) = 0, h(x, y, z) = 0,
. . . Det er viktig å finne riktig funksjon f . Er det snakk om avstand, bruk kvadratet av avstanden,
avstand2 , for å slippe unna stygge rotuttrykk.

 
 fx = λ1 · gx + λ2 · hx + . . .
 ∇f = λ1 · ∇g + λ2 · ∇h + . . .  fy = λ1 · gy + λ2 · hy + . . .


 
 g(x, y, z) = 0
  fz = λ1 · gz + λ2 · hz + . . .

Vektorer på komponentform
h(x, y, z) = 0 −− −− −− − −− −−−− −− − −→ g(x, y, z) = 0
.
 
 .
 
h(x, y, z) = 0
.
 

 ..


.


I Maple: husk å snu betingelsene slik at g(x, y, z) = 0, h(x, y, z) = 0, . . . før de settes inn!

Maple:
with(Student[MultivariateCalculus]):
f:=(x,y,z)->:
g:=(x,y,z)->:
h:=(x,y,z)->:
LagrangeMultipliers(f(x,y,z),[g(x,y,z),h(x,y,z)],[x,y,z],output=detailed):
map(allvalues,[%]);

6 Parametrisering
Parametrisering av kurver, flater og legemer er viktig, spesielt ved bruk av Maple. Parametrisering gir
en enkel måte å beskrive ting på. Antall parametre er bestemt av hva som skal parametriseres:

• En kurve: 1 parameter gir lengdeenhet (f.eks. m)

• En flate: 2 parametre gir flateenhet (f.eks. m2 )

• Et legeme: 3 parametre gir volumenhet (f.eks. m3 )

6
6.1 Kurver
En kurve C kan uttrykkes som

 x = x(t)
C: y = y(t)
z = z(t)


Eller ved posisjonsvektoren ~r(t).

~r(t) = [x(t), y(t), z(t)]

Maple:
with(Student[VectorCalculus]):
r:=[t,sin(5*t),cos(5*t)];
spacecurve(r,t=-3..3, numpoints=1000);

6.1.1 Rett linje

En rett linje l gjennom (x0 , y0 , z0 ) parallell med ~v = [a, b, c] kan uttrykkes slik:

 x = x0 + at
[x, y, z] = [x0 , y0 , z0 ] + t [a, b, c] eller l: y = y0 + bt
z = z0 + ct


6.2 Eksempel 1 - kurve

x2 y 2
Kurven C er ellipsen + = 1. Parametriser denne ellipsen.
4 9
x 2 y2
En ellipse har likningen 2 + 2 = 1 og kan alltid parametriseres til
a b
~r(t) = [a cos t, b sin t] som her blir ~r(t) = [2 cos t, 3 sin t]

6.3 Eksempel 2 - flate

√
Vi har gitt sylinderflaten y = 9 − x2 . Flaten er avgrenset av planene z = 0 og z = 3. Parametriser
denne flaten. NB! Kun sylinderfalten, ikke topp og bunn.
Vi tenker polarkoordinater. Husk at på selve flaten er radiusen konstant, her er den 3. Dermed “forsvin-
ner” radiusparameteren, og vi sitter igjen med vinkelen θ og høyden z.
~r(θ, z) = [5 cos θ, 5 sin θ, z] der 0 ≤ θ ≤ 2π og 0 ≤ z ≤ 3
eller direkte i sylinderkoordinater:
~r(θ, z) = [5, θ, z] der 0 ≤ θ ≤ 2π og 0 ≤ z ≤ 3

6.4 Eksempel 3 - legeme

√
Vi har den samme sylinderen som i forrige eksempel, y = 9 − x2 . Et legeme er avgrenset av sylinderen
og planene z = 0 og z = 3. Parametriser dette legemet.
Vi må ha tre parametre, nå er radiusen IKKE konstant da sylinderen er massiv.
~r(r, θ, z) = [r cos θ, r sin θ, z] der 0 ≤ r ≤ 3, 0 ≤ θ ≤ 2π og 0 ≤ z ≤ 3
eller direkte i sylinderkoordinater:
~r(r, θ, z) = [r, θ, z] der 0 ≤ r ≤ 3, 0 ≤ θ ≤ 2π og 0 ≤ z ≤ 3

7
6.5 Maple og parametrisering
Maple kan heldigvis ta inn parametrisering av kurver, flater og legemer i alle slags koordinatsystem.
De vanlige er: cartesian, cylindrical og spherical. Parametrisering i forskjellige koordinatsystem
er ekstremt viktig f.eks. for å få til effektiv bruk av Maple ved beregning av fluksintegralet.

7 Multiple integraler og koordinatsystemer

7.1 Dobbeltintegral i kartesiske koordinater (x, y, z)
Volumet over flaten R og under taket z = f (x, y) er gitt ved
¨ ¨
f (x, y) dA = f (x, y) dxdy dA = dxdy
R R

7.2 Dobbeltintegral i polare koordinater (r, θ)

 r 2 = x2 + y 2
x = r cos θ y
tan θ =
y = r sin θ x
0 ≤ θ ≤ 2π
¨ ¨
f (x, y) dA = f (r cos θ, r sin θ) rdrdθ dA = rdrdθ
R T

7.3 Trippelintegral i sylinderkoordinater (r, θ, z)

r 2 = x2 + y 2

 x = r cos θ y
y = r sin θ tan θ =
x
z=z

0 ≤ θ ≤ 2π
˚ ˚
f (x, y, z) dV = f (r cos θ, r sin θ, z) rdrdzdθ dV = rdrdzdθ
R T

7.4 Trippelintegral i kulekoordinater (ρ, θ, φ)

 Krav :
 x = ρ sin φ cos θ
0 ≤ ρ < ∞ = “radius” ut fra orego (rho)
y = ρ sin φ sin θ
0 ≤ θ ≤ 2π = vanlig θ i xy-planet
z = ρ cos φ

0 ≤ φ ≤ π = vinkel med z-aksen. 0 er rett opp, π er rett ned (phi)

˚ ˚
f (x, y, z) dV =
R T
ρ2 = x2 + y 2 + z 2
z ρ2 − x2 − y 2
cos φ = = 2
ρ x + y2 + z2
y ρ2 − x2 − z 2
tan θ = = 2
z ρ − x2 − y 2
F (ρ, θ, φ) ρ2 sin φ dρdφdθ dV = ρ2 sin φ dρdφdθ

8
7.5 Koordinatsystem i Maple
Spesielt gjelder dette regning med vektorfelt og kommandoen Flux.

Maple:
cartesian
cylindrical
spherical

7.6 Anvendelser av multiple integral

Et legeme T med tetthetsfunksjon δ(x, y, z) (≡ ρ i fysikk) er gitt. Volumet V , massen m, tyngdepunktet
(x, y, z) og treghetsmomentene Ix,y,z finnes ved:
˚ ˚
1
m= δ(x, y, z) dV x= x · δ(x, y, z) dV
m
˚ T ˚ T
1
V = dV y= y · δ(x, y, z) dV
m
˚
T ˚ T
1 1
y 2 + z 2 · δ(x, y, z) dV


Ix = z= z · δ(x, y, z) dV
m m
˚ T T
1
x2 + z 2 · δ(x, y, z) dV


Iy =
m
˚T
1
x2 + y 2 · δ(x, y, z) dV


Iz =
m T

8 Variabelskifte i multiple integral

Bruk absoluttverdien til Jacobideterminanten. Husk at i det endelige integralet må alt uttrykkes ved
u og v. Her er formlene for variabelskifte i planet, tilsvarende for rommet.
¨ ¨  
 ∂(x, y) 
f (x, y)dxdy = f (x(u, v), y(u, v)) · 
  dudv
R D ∂(u, v) 
eller med en enklere Jacobideterminant:
¨ ¨
 
 
 1 
f (x, y)dxdy = f (x(u, v), y(u, v)) ·  ∂(u,v)  dudv

R D  ∂(x,y) 

Jacobideterminantene er definert som:

 
∂u ∂u
  ∂x ∂x 
   
    
 ∂(x, y)   ∂u ∂v   ∂(u, v)   ∂x ∂y 
 ∂(u, v)  =  ∂y ∂y  og  ∂(x, y)  = 
     
 ∂v ∂v 

 
∂u ∂v  ∂x ∂y 

For Maple har vi følgende

 
 ∂(u, v, w) 
 ∂(x, y, z)  = det(jacobian([u(x,y,z),v(x,y,z),w(x,y,z)],[x,y,z]));
 

altså det som står i nevner skal stå i [firkantparantesen]. Funksjonene u, v og w må selvsagt defineres
først. Se avsnitt 8.1 for et eksempel.

9
8.1 Eksempel: oppgave 13.9.15
x+y =1 2x − 3y = 5
R er parallellogrammet avgrenset av og . Finn arealet av R.
x+y =2 2x − 3y = 2
Løsning:
Velger selvsagt u = x + y og v = 2x − 3y. Et areal vil si at vi setter f (x, y) ≡ 1, og slipper dermed å
uttrykke f ved u og v. Vi har:
   
 ∂(u, v)   ∂u ∂u 
 
 =  ∂x ∂y  =  1 1 

 ∂(x, y)   ∂v ∂v   2 −3  = −3 − 2 = −5

∂x ∂y

¨ ¨ 
 

 1 
A= dxdy =  ∂(u,v)  dudv
 
R D
∂(x,y) 

Området D i uv-planet blir avgrenset av 1 ≤ u ≤ 2 og 2 ≤ v ≤ 5. Dermed er arealet gitt ved

ˆ 5ˆ 2  
 1 
A=   dudv = 3
 −5  5
2 1

Maple:
with(linalg):
u:=(x,y)->x+y;
v:=(x,y)->2*x-3*y;
jac:=det(jacobian([u(x,y),v(x,y)],[x,y]));
Doubleint(1/abs(jac),u=1..2,v=2..5);
value(%);

9 Vektorfelt med div og curl

Vektorfeltet F~ tilordner en vektor til ethvert punkt i Rn . Gradienten ∇f til f er et vektorfelt.

F~ (x, y, z) = [P (x, y, z), Q(x, y, z), R(x, y, z)] = [P, Q, R]

Maple:
with(plots):
F:=[x,y,z];
fieldplot3d(F,x=-5..5,y=-5..5,z=-5..5);

9.1 Konservative vektorfelt

Et vektorfelt F~ = [P, Q, (R)] er konservativt hvis ett (⇔ alle) av følgende krav er
oppfylt:

∂P ∂Q
= =0 curlF~ = ∇ × F~ = ~0 F~ = ∇f
∂y ∂x

10
9.2 Divergens og curl
 ~
i ~j ~k 
∂P ∂Q ∂R  ∂P ∂Q ∂R 
div F~ = ∇ · F~ = + + curlF~ = ∇ × F~ =  
∂x ∂y ∂z  ∂x ∂y ∂z 
P Q R
Strømmens ekspansjon. Graden av rotasjon i strømmen.

9.3 Regneregler for gradientoperatoren ∇

 
∂ ∂ ∂
∇= , ,
∂x ∂y ∂z
I følgende tabeller er f og g funksjoner, F~ og G
~ vektorfelt og a og b konstanter.

∇(af + bg) = a∇f + b∇g ∇ · (aF~ + bG)

~ = a(∇ · F~ ) + b(∇ · G)
~

∇(f g) = f ∇g + g∇f ~ = f · (∇ · G)
∇ · (f G) ~ + (∇f ) · G
~

For curl gjelder følgende

∇ × (F~ + G)
~ = ∇ × F~ + ∇ × G
~ ~ = f · (∇ × G)
∇ × (f G) ~ + (∇f ) × G
~

Legg merke til at div(curlF~ ) = ∇ · (∇ × F~ ) = 0 og curl(∇f ) = ∇ × (∇f ) = ~0 så lenge vi har kontinu-

erlige andreordens deriverte (≈ "alltid").

Maple: regn med divergens for prikkprodukt og curl for kryssprodukt med ∇
with(Student[VectorCalculus]):
SetCoordinates(cartesian[x,y,z]);
F:=VectorField(<P,Q,R>);
’divF’=diverge(F,[x,y,z]);
’curlF’=curl(F,[x,y,z]);

10 Linjeintegral
Viktig: Vi må skille mellom:

• Buelengdeelementet ds - en del av en buelengde [m] (lengdeenhet)

• Flateelementet dS - en del av en flate [m2 ] (arealenhet)

10.1 Linjeintegral mhp buelengde

En streng C i rommet er parametrisert som i kapittel 6. Linjeintegralet av en funksjon f langs C med
hensyn på buelengde er gitt ved
ˆ ˆ b p
f (x, y, z) ds = f (x(t), y(t), z(t)) · ẋ2 + ẏ 2 + ż 2 dt
C a

11
For å finne buelengden til C, sett f ≡ 1. 
Eksempel: Gitt posisjonsvektoren r(t) = et cos t, et sin t, et finn buelengden når 0 ≤ t ≤ π.

√
Svar vha. Maple: 3 (eπ − 1) ≈ 38.349

Maple:
with(VectorCalculus):
PathInt(1,[x,y,z]=Path(<exp(t)*cos(t),exp(t)*sin(t),exp(t)>,t=0..Pi));
# eller:
ArcLength(<exp(t)*cos(t),exp(t)*sin(t),exp(t)>,t=0..Pi);

10.2 Linjeintegral mhp koordinatvariablene

Linjeintegralet av f langs C med hensyn på koordinatvariablene er gitt ved
ˆ ˆ b
x: f (x, y, z) ds = f (x(t), y(t), z(t))ẋ dt
C a
ˆ ˆ b
y: f (x, y, z) ds = f (x(t), y(t), z(t))ẏ dt
C a
ˆ ˆ b
z: f (x, y, z) ds = f (x(t), y(t), z(t))ż dt
C a

10.3 Arbeidsintegralet
Vi kombinerer
 de tre formlene for linjeintegral mhp koordinatvariablene ved å sette
dx = ẋdt 
dy = ẏdt ⇔ [dx, dy, dz] = [ẋ, ẏ, ż] dt = d~r.
dz = żdt

Ut fra dette får vi arbeidsintegralet:
ˆ ˆ
W = ~
F d~r = F~ · T~ ds
C ˆC
= P dx + Q dy + R dz
C
ˆ b
= F~ (x(t), y(t), z(t)) [ẋ, ẏ, ż] dt
a

Arbeidsintegralet forteller hvor mye arbeid kraften utfører ved å flytte en partikkel fra punkt A til B.

10.4 Anvendelser av linjeintegral

Når vi kjenner tettheten δ, er massen m og tyngdepunktet (x, y, z) til en tynn streng C i rommet er gitt
ved
ˆ
1
x= x · δ ds
m C
ˆ ˆ
1
y= y · δ ds der m= δ ds
m C
ˆ C
1
z= z · δ ds
m C

12
10.5 Eksempel 1: linjeintegral av en funksjon
´
Beregn linjeintegralet C x2 y 2 ds der C er kurven parametrisert ved

 x(t) = cos t
C: y(t) = sin t og 0 ≤ t ≤ 2π.
z(t) = t


Løsning:
´b 1√
Bruk formelen a F~ (x(t), y(t), z(t)) [ẋ, ẏ, ż] dt. Her blir alt skalare størrelser, svaret blir 2π
4
Maple:
with(Student[VectorCalculus]):
PathInt(x∧2*y∧2,[x,y,z]=Path(<cos(t),sin(t),t>, t=0..2*Pi));

10.6 Eksempel 2: linjeintegral av et vektorfelt

´
Beregn arbeidet gitt ved C F~ d~r når F~ (x, y, z) = [y, −x, z] og

 x(t) = sin t
C: y(t) = cos t der 0 ≤ t ≤ π.
z(t) = 2t


Løsning:

d~r
= [ẋ, ẏ, ż] ⇒ d~r = [cos t, − sin t, 2] dt ⇒ F~ · d~r = [cos t, − sin t, 2t] · [cos t, − sin t, 2] dt = (4t + 1) dt
dt
ˆ ˆ π
~
F d~r = (4t + 1) dt = π + 2π 2
C 0
Maple:
with(Student[VectorCalculus]):
SetCoordinates(cartesian[x,y,z]);
F:=VectorField(<y,-x,z>);
LineInt(F, Path(<sin(t),cos(t),2*t>, t=0..Pi));

11 Uavhengighet av integrasjonsvei
´ ´
Integralet C F~ · T~ ds = C F~ d~r er uavhengig av integrasjonsvei fra A til B hvis og bare hvis F~ er et
konservativt vektorfelt. Da er integralet gitt ved:
ˆ ˆ
~ ~
F · T ds = ∇f d~r = f (B) − f (A)
C C

der f er potensialfunksjonen til F~ slik at F~ = ∇f . Uavhengighet av vei betyr at vi ikke trenger å kjenne
kurven C mellom punktene, så lenge startpunktet er A og endepunktet er B.

11.1 Eksempel: oppgave 14.3.21

Vis at integralet et uavhengig av integrasjonsvei og regn ut:
ˆ (1,2)
(y 2 + 2xy)dx + (x2 + 2xy)dy
(0,0)

13
Løsning
Først må vi finne ut om vi har med et konservativt vektorfelt å gjøre. Vi har:

F~ (x, y) = [y 2 + 2xy, x2 + 2xy] = [P, Q]

Som gir:
∂P
= 2y + 2x
∂y
∂Q
= 2y + 2x
∂x
∂Q
Altså ∂P
= som fører til at F~ er konservativt. Da kan vi finne en potensialfunksjon f (x, y) som
∂y
´
∂x
passer, og sette C F~ · T~ dS = f (B) − f (A).
Integrerer partielt og får:
´
∂f dx
= y 2 + 2xy ⇒ f (x, y) = xy 2 + x2 y + C1 (y)
∂x
´
∂f dy
= x2 + 2xy ⇒ f (x, y) = x2 y + xy 2 + C2 (x)
∂y
Vi ser at begge de ubestemte leddene forsvinner, og potensialfunksjonen f (x, y) = x2 y + xy 2 passer. Vi
har: ˆ (1,2)
(y 2 + 2xy)dx + (x2 + 2xy)dy = f (1, 2) − f (0, 0) = 6 − 0 = 6
(0,0)

Under er et eksempel på et linjeintegral av et curlfritt vektorfelt i rommet (eksamen 21.04.2009).

Maple:
with(VectorCalculus):
SetCoordinates(cartesian[x,y,z]):
F:=VectorField(<-x,2y,z>);
f:=unapply(ScalarPotential(F),(x,y,z));
f(-3,-3,17)-f(2,2,7);

12 Greens teorem
La C være en lukket kurve
´ (startpunkt = sluttpunkt, A = B) som avgrenser et område R i planet. Hvis
F~ er konservativt, er C F~ · T~ ds = f (B) − f (A) = 0.
Dersom F~ ikke er konservativt, gjelder Greens teorem:
ffi ¨  
∂Q ∂P
P dx + Qdy = − dA
C R ∂x ∂y
Positiv integrasjonsretning er mot klokka . Her er integrasjonsveien langs kurven C viktig!

12.1 Areal avgrenset av lukket kurve ved Greens teorem

Arealet A av området R avgrenset av den enkle, glatte og lukkede kurven C i positiv retning er gitt
ved Greens teorem slik
ffi ffi ffi ¨
1
A= −y dx + x dy =− y dx = x dy = dA
2 C C C R

14
12.2 Eksempel: oppgave 14.4.2
´
Beregn C P dx + Qdy når P (x, y) = x2 + y 2 og Q(x, y) = −2xy der C er tre-
kanten avgrenset av linjene x = 0, y = 0 og x + y = 1.

Løsning: y
∂Q
Vi finner at ∂P
∂y 6= ∂x ⇒ ikke konservativt. Siden trekanten er avgrenset av en
lukket kurve, kan vi bruke Greens teorem. Integrasjonsveien er vist på figur 1, (0,1)
legg merke til at retningen er mot klokka. Vi ser at integralet langs trekanten
blir:
ffi ¨  
∂Q ∂P
P dx + Qdy = − dA
∂x ∂y x
C R
ˆ 1ˆ 1−x (0,0) (1,0)
2
= (−2y − 2y) dydx = −
0 0 3

Maple:
Figur 1: Integrasjons-
with(VectorCalculus):
veien for eksempel 12.2
SetCoordinates(cartesian[x,y]);
F:=VectorField(<x∧2+y∧2,-2*x*y>);
LineInt(F,LineSegments(<0,0>,<1,0>,<0,1>,<0,0>));

13 Areal av flater
13.1 Generelt
En generell flate S gitt ved F (x, y, z) = 0 der x = x(u, v), y = y(u, v) og z = z(u, v) blir i parameter-
framstilling:
~r(u, v) = [x(u, v), y(u, v), z(u, v)]
Arealet av S kan da finnes ved:
¨  
 ∂~r ∂~r 
Areal(S) =  × dudv
R ∂u ∂v 


13.2 Spesialtilfellet z = f (x, y)

En flate S er gitt ved z = f (x, y). Arealet av denne flaten er gitt ved den enkle formelen:
¨ q
Areal(S) = 1 + zx2 + zy2 dxdy
R

14 Flateintegral = integrere en funksjon over en flate

Det samme gjelder fortsatt, bare å sette inn funksjonen:
¨ ¨  
 ∂~r ∂~
r 
f (x, y, z)dS = f (x(u, v), y(u, v), z(u, v)) ·  ×  dudv
S R ∂u ∂v 

og i spesialtilfellet z = f (x, y):

¨ ¨ q
f (x, y)dS = f (x, y) 1 + zx2 + zy2 dxdy
S R

15
15 Fluksintegralet
Hvis vi sier at F~ = hastighetsfelt [m/s], betyr dette at hver partikkel i rommet har en bestemt has-
tighet. Vi lar så ~n = enhetsnormalvektor til en flate S. Kun F~ langs ~n bidrar til strømmen, F~ · ~n gir
normalkomponenten til F~ .
¨
Φ= F~ · ~n dS ⇒ Volumstrøm gjennom hele flaten S.
S

~
| {z· ~n} |{z}
F dS ⇒ Volumstrøm gjennom det lille flateelementet dS.
m/s m2
| {z }
m3 /s

Ved parametrisering finnes dS på denne måten

S ≡ ~r(u, v) = [x(u, v), y(u, v), z(u, v)]

 
 ∂~r ∂~r 
dS =  × dudv
∂u ∂v 
Å dele en vektor på sin egen lengde gir en enhetsvektor:
∂~r ∂~r
×
~n = ±  ∂u ∂v 
 ∂~r × ∂~r 
 ∂u ∂v 

Trikset her er å velge riktig enhetsnormalvektor slik at fortegnet til fluksintegralet blir bestemt. Maple
velger alltid positiv z-komponent.
Dersom N ~ = ∂~r × ∂~r blir fluksintegralet
∂u ∂v
¨
Φ=± F~ · N
~ dudv
(u,v)∈D

NB! Pass på at grensene kun består av u og v.

Hjelperegel for å finne riktig ~n: Anta en retning på ~n. Gå langs randkurven C mot klokka med
hodet i samme retning som ~n. En må da ha flaten S på venstre hånd.

Et lite Maple-eksempel: Gitt F~ = [yz, −xz, xy] og S er delen av kuleflaten med ρ = 1 avgrenset av
0 ≤ φ ≤ π/2 og 0 ≤ θ ≤ π/4. Finn fluksen med en enhetsnormalvektor med positiv z-komponent.

Maple:
with(VectorCalculus):
F:=VectorField(<y*z,-x*z,x*y>);
Flux(F,Surface(<1,phi,theta>,phi=0..Pi/2,theta=0..Pi/4,coords=spherical));

15.1 Spesialtilfellet z = f (x, y)

Flaten behøver ikke parametriseres. Normalvektoren til flaten F finnes ved

~ = ∂~r × ∂~r = [−fx , −fy , 1] = [−zx , −zy , 1]

N
∂x ∂y

16
Fluksintegralet for spesialtilfellet er da gitt ved den ekstremt enkle, nesten latterlige, formelen
¨ ¨
Φ=± ~ ~
F · N dxdy = ± F~ · [−zx , −zy , 1] dxdy
R R

Det kan i tillegg nevnes: Under er ~n en enhetsnormalvektor, N

~ er definert som over. Se oppgave 14.7.7.

~ dxdy = [−zx , −zy , 1] dxdy

~n dS = N

15.2 Eksempel: oppgave 4 eksamen 1999

√
La S være overflaten til en sylinderdel avgrenset av y = 1 − x2 , xy-
planet, zx-planet og z = 1. Vektorfeltet F ˜= [x, y, 0] er gitt. Regn
~
ut vektorfeltets fluks Φ gjennom S ved Φ = ~ n dS (uten noe teo-
SF ·~
rem). z

Løsning:
Vi må dele opp flaten!
S1 på bakveggen y = 0
S2 på sylinderflaten
S3 i gulvet z = 0
S4 i taket z = 1
Enhetsvektorene er her ekstremt enkle å finne. y
¨ ¨ x
Φ= F~ · ~n dS = [x, y, 0] · [0, −1, 0] dS
S S1
¨
+ [x, y, 0] · [x, y, 0] dS
¨S2
+ [x, y, 0] · [0, 0, 1] dS
S3
¨
+ [x, y, 0] · [0, 0, −1] dS
S4
⇓
¨ ¨ ¨ ¨
Φ= (−y) dS + (x2 + y 2 ) dS + 0 dS + 0 dS
S1 S2 S3 S4
ˆ 1 ˆ 1 ¨
=− y dzdx + 1 dS
−1 0 S2
= 0 + areal(S2 ) = π

NB! Legg merke til at dS er ulik for de forskjellige flatene!

Det at x2 + y 2 = 1 gjelder kun når vi er på sylinderoverflaten S2 . Vi må også
tenke oss om når vi får y i integralet over S1 , vi har y = 0, som er “definisjonen” på S1 .

Pass på: Maple velger alltid positiv z-komponent i enhetsvektoren, derfor minus forran kommando-
en Flux i S4 .

Maple:
with(calcplot):
with(VectorCalculus):

17
display(drdzdtplot(r=0..1,z=0..1,theta=0..Pi),scaling=constrained);
SetCoordinates(cartesian[x,y,z]):
F:=VectorField(<x,y,0>);
S[1]= Flux(F,Surface(<x,0,z>,x=-1..1,z=0..1,coords=cartesian));
S[2]= Flux(F,Surface(<1,t,z>,t=0..Pi,z=0..1,coords=cylindrical));
S[3]= Flux(F,Surface(<r,t,1>,r=0..1,t=0..Pi,coords=cylindrical));
S[4]=-Flux(F,Surface(<r,t,0>,r=0..1,t=0..Pi,coords=cylindrical));

16 Divergensteoremet = Gauss’ setning

16.1 I rommet
Det kreves at S er en lukket flate som dermed avgrenser et legeme T og at flaten har en ytre
enhetsnormalvektor ~n. Differensialet dV kommer av volumet til T . Fluks gjennom den lukkeden flaten
S i rommet, der vektorfeltet F~ er gitt blir
¨ ˚ ˚
Φ= F~ · ~n dS = div F~ dV = ∇ · F~ dV
S T T

Maple:
with(VectorCalculus):
SetCoordinates(cartesian[x,y,z]);
F:=VectorField(<P,Q,R>);
Tripleint(diverge(F,[x,y,z]),x=a..b,y=c..d,z=e..f); #(grenser for dV)
value(%);

16.2 I planet
La C være en lukket kurve som avgrenser et område R i planet. Fluks gjennom flaten blir
ffi ¨
Φ= ~
F · ~n ds = div F~ dA
C R

Kurven ligger i planet, er lukket og avgrenser dermed et område R.

17 Stokes’ teorem
Generalisering av Greens teorem. Her kreves orientering! La S være en orientert flate med positiv orien-
tert randkurve C og enhetsnormalvektor ~n. T~ er en positivt orientert enhetstangentvektor til randkurven
C.
NB! Stokes’ teorem brukes ofte baklengs!
˛ ˛ ¨ ¨
F~ · T~ ds = F~ d~r = (curlF~ ) · ~n dS = (∇ × F~ ) · ~n dS
C C S S

18
17.1 Eksempel: eksamen april 2010
Kurven C er skjæringskurven mellom paraboloiden z = 9 − x2 − (y − 1)2 og ˛planet z = 2y + 4. La C
være orientert mot urviseren sett ovenfra. Bruk Stokes’ teorem til å beregne F~ · T~ ds. Se figur 2 og
C
3.

Figur 2: Paraboloiden (lilla), planet (grønt), skjæ- Figur 3: Området R som er projeksjonen av C ned
ringskurven C (rød) og R (gult). på xy-planet.

Løsning:
En normalvektor til flaten er N
~ = ± [−zx , −zy , 1]. Vi har z = 2y + 4, og vi ser på figur 2 at vi må velge
positiv z-komponent. Dette gir N~ = [0, −2, 1].
˛ ¨ ¨
~ ~
F · T ds = ~
(curlF ) · ~n dS = (curlF~ ) · N
~ dxdy
C S ¨R
= [0, −y, z] · [0, −2, 1] dxdy
¨ R

= (2y + z) dxdy
R

Nå er “cluet” at z = 2y + 4 langs C, og ikke z = 0 selv om vi integrerer over R i planet. Dermed får vi

¨ ¨
(2y + z) dxdy = (2y + 2y + 4) dxdy
R ¨
R

=4 (y + 1) dxdy
R
ˆ 2πˆ 2
=4 (r sin θ + 1)r drdθ = 16π
0 0

19
Maple:
with(Student[VectorCalculus]):
with(calcplot):
parab:=9-x∧2-(y-1)∧2;
plan:=2*y+4;
grenser:=(x=-3..3,y=-3..4,z=-1..9):
p1:=spacecurve([2cos(t),2sin(t),4sin(t)+4],t=0..2Pi,color=red,thickness=9):
p2:=implicitplot3d(z=parab,grenser,color=blue,transparency=0.75,
numpoints=3000,linestyle=Dot):
p3:=implicitplot3d(z=plan,grenser,color=green,numpoints=70, linestyle=Dot):
p4:=drdtdzplot(r=0..2,theta=0..2Pi,z=0..0,color=yellow):
display(p1,p2,p3,p4,axes=box,orientation=[172,55]);

SetCoordinates(cartesian[x,y,z]);
F:=VectorField(<2x-y*z,0,0>);
N:=<-diff(plan,x),-diff(plan,y),1>;
DotProduct(<curl(F,[x,y,z])>,N);
Doubleint(%,x,y);
subs(z=plan,%);
Doubleint(4(r*cos(t)+1),r=0..2,t=0..2Pi);
value(%);

20