Thera 1MKKC
Begrep Definisjon
Energi Det som får noe til å skje.
Energienhet Joule (J) – J = symbol
Bevegelsesenergi/kinetisk Energi for en gjenstand
energi som beveger seg
Stillingsenergi/potensiell Energi som er lagret i en
energi gjenstand/noe og som ikke
beveger på seg (ennå)
Energikjeder Energi som har et
startpunkt og går
gjennom/følger en rekke
ting
Energioverføring Energi som kan overføres
fra ett sted til et annet ved
varme eller ved arbeid
Varme Energioverførving pga
temperaturforskjell
Arbeid Energioverføring pga
krefter virker på en
gjenstand som beveger
seg
Effekt Effekt (P)
Enheten for effekt (W) =
Watt
Energioverføring (E)
Tid (t)
Effekt er energioverføring
per tid
Effekt = energi/tid
P = E/t
Temperatur Er et mål for den indre
bevegelsesenergien i en
gjenstand
Sier noe om hvor mye
atomene/molekylene i en
gjenstand beveger på seg
Dersom overlatt til seg selv,
vil tempen på en gjenstand
Forklaring med egne ord, bilder,
bruksområde med mer.
Hånd i ro – stillingsenergi – hånd løfter seg
og slår i bordet – bevegelsesenergi – bord
dirrer – energi er overført
F.eks. vann som faller ned i en foss
F.eks. vann på toppen av en foss
F.eks. starter i sola  tre  brenner i ovn
 gir energi (varme) til omgivelsene –
startet i sola, og endte opp med å gi varme
til omgivelsene, har fulgt en energikjede
Man fryser, og vil varme seg: sitter ved en
varmeovn, slik at temperaturen i kroppen
går opp = varmeoverføring =
energioverføring
^ og det kan skje på to måter:
varmeledning (direkte: f.eks. kalde hender
i varmt vann) eller stråling (litt indirekte,
som eks. over via varmeovn som stråler på
kroppen)
En gjenstand kan få og gi varme, men
aldri inneholde varme.
Varme opp hender ved arbeid: gni
hendene mot hverandre = temperaturen
blir høyere. Man gjør noe fysisk på en
måte for å få temperaturen opp
Hvor raskt energien blir overført.
1,0kW (kilowatt) = 1000W
1,0t (time) = 3600sek
Varmeovn – står på i en time – P = E/t –
gang med t på begge sider = P * t = E –
1000W * 3600sek = E (energi)
1W = 1J/s (1 Watt = 1 Joule per sek)
Effekt er overført energi per tid.
Mål for den indre bevegelsesenergien i en
gjenstand = altså hvor mye atomene i
gjenstanden beveger på seg (høyere
temperatur betyr altså at det blir varmere
slik at atomene rører på seg)
1
 bli som omgivelsene
Celsius Nullpunkt = der vann
fryser til is
Hundrepunktet = der vann
koker
Kelvin Absolutte nullpunkt =
-273,15 grader C = 0
grader K
0 grader K = atomene
ligger helt i ro
Indre energi Totale indre energi = Varmeenergi – temperatur – hvor mye
summen av partiklene beveger på seg
bevegelsesenergien og (bevegelsesnergi + stillingsenergi = indre
stillingsenergien til energi)
partiklene som
gjenstanden er bygget opp
av
Tilstandsform Fast form, væskeform, f.eks. is – vann - damp
gassform
Temperatur-varmekurve Hvordan en ting kan endre Fra å være is til å nå smeltepunkt (0
form (^) ved hjelp av tilført grader) til å bli en gassform (100 grader)
varme
Smelting Tilstandsovergang fra fast
form til væskeform
Størkning Overgang fra væskeform
til fast form
Fordamping Overgang fra væske til Fordamping foregår ved alle
gass temperaturer, men vann (eks) fordamper
fortere jo høyere temperaturen er
KREVER energi – varme, for at noe skal bli
til gass
Koking Samme resultat som i ...men når vann koker, blir vannet til damp
fordamping, men... inne i væsken også, ikke bare på
100 grader C (373 K) toppen/overflaten (fordamping skjer ved
alle temperaturer, ved koking, fordamper
vannet INNE i seg selv på en måte)
Kondensering Fra gass til væske AVGIR energi – motsatt av fordamping
Energiloven Energi kan verken oppstå Energi kan ikke oppstå eller forsvinne,
eller forsvinne, bare bare overføres
overføres fra en
energiform til en annen
Høyverdige energikilder En energiform er ORDEN i på mikronivå – fossefall:
høyverdig dersom den vannmolekylene faller i samme retning
enkelt kan overføres til - Bevegelsesenergi
nyttige energiformer - Stillingsenergi
- Elektrisk energi
Lettere å BRUKE og OVERFØRE til andre
ENERGIFORMER
Lavverdige energikilder En energiform er lavverdig UORDEN på mikronivå – fossefall: bunnen av fossen,
vannmolekylene går overalt – mer av den INDRE energien
dersom den vanskelig kan - Kjerneenergi
overføres til nyttige - Lydenergi

2
 energiformer
Loven om energikvalitet En en energioverføring
synker den samlede
energikvaliteten
Virkningsgrad Virkningsgraden for en
energioverføring =
forholdet mellom den
nyttige energien vi henter
ut og den energien vi
tilfører
Solfanger Innretning som omdanner
solenergi til indre energi i
f.eks. vann
Varmepumpe Overfører indre energi fra
omgivelsene til en bolig
slik at innetemperaturen i
boligen stiger mens
utetemperaturen faller.
Fordi utetemperaturen er
lavere enn
innetemperaturen, må
varmepumpa bruke
høyverdig elektrisk energi
Varmefaktor Varmefaktoren (f) gir oss
forholdet mellom varmen
som varmepumpa leverer
(Q), og den tilførte
energien (E)
Solceller Overfører solenergi
direkte til elektrisk energi
- Indre energi
VANSKELIGERE å bruke og overføre
- Når man bruker energi, blir alltid
noe energi overført fra høyverdig
til lavverdig energi – energien vi
bruker blir mindre tilgjengelig for
oss (ENERGIKRISE I VERDEN)
- Mikroskopisk orden går over til
uorden – Sykkel triller
(bevegelsesenergi – høyverdig) –
bremser – går over til
stillingsenergi (høyverdig) og
varmeenergi (lavverdig) og
muligens lydenergi (lavverdig) –
uorden, energi går til forskjellige
steder, noe av det forsvinner pga
lufmotstand og går over til
omgivelsene – går over til
lavverdige energikilder = mindre
tilgjengelig/nyttig
Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så
mye fikk jeg igjen
Virkningsgrad = nyttig energi/tilført
energi * 100%
Startingpoint – blir til noe annet – ender
opp i noe jeg kan bruke
Mister alltid noe av energien, siden den
kan f.eks. være høyverdig – bli til lavverdig
– tilbake til høyverdig – BRUK FORMEL
*skriver mer om det et annet sted*
*skriver mer om det et annet sted*
*skriver mer om det et annet sted*
3
Kapittel 5C
Biomasse Energirike organiske *skriver mer om det et annet sted*
forbindelser som finnes i
plante- og dyremateriale.
Kan brennes direkte (ved)
eller omdannes til foredlet
biomasse i fast form
(pellets), flytende form
(bioetanol og biodiesel)
eller gassform (biogass).
Bruk av biomasse som
energikilde er CO2-
nøytral.

Thera 1MKKC
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten
• gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper
brukes
• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde

Kapittel 4

4A) ENERGI

- Energi måles i Joule (J)

- Energi = begrep for å beskrive det som skjer rundt oss
- Energi er det som får noe til å skje
- To former for energi: bevegelsesenergi/kinetisk energi (høyverdig) og
stillingsenergi/potensiell energi (lavverdig) – andre energiformer er kombinasjoner av
bevegelsesenergi og stillingsenergi!

- Energi kan ikke opsptå fra ingenting, det er alltid en kilde til energien som blir
overført
- Energikilde – energimottaker
- Energikjeder follows a string of energikilder og energimottakere
- Anbefales å ha flere energikilder til oppvarming i boliger hjemme – da har man flere
alternativer til hva som er best tilpasset situasjonen/årstiden, etc. Til oppvarming bør
man ha mer enn en elektrisk energikilde, for det kan bli ekstremt dyrt, spesielt om
vinteren

4
 - Varme opp hender: ved VARMELEDNING (hender i varmt vann), ved STRÅLING
(hender ved varmeovn), ved ARBEID (gni hendene sammen)
- Det blir en energioverføring ved varme
- Varme er energi som blir overført fra ett sted til et annet pga temperaturforskjell
- Arbeid er energioverføring pga krefter virker på en gjenstand som beveger seg
- Effekt = energi per tid
- Effekt = W
- Effekt er hvor raskt energien blir overført

4B) VARME, TEMPERATUR OG INDRE ENERGI

- Oppsummering:
* varme = energioverføring pga temperaturforskjell
* temperaturen til en gjenstand = en størrelse som sier noe om hvor mye atomene eller
molekylene til en gjenstand beveger seg
* indre energi = summen av bevegelsesenergien + stillingsenergien til partiklene
som gjenstanden er bygget opp av
- Hvis det blir VARMERE stiger TEMPERATUREN som betyr at ATOMENE i en
gjenstand BEVEGER på seg RASKERE
- Hvis en GJENSTAND blir VARMERE skjer det samme

- Hvis noe blir overlatt til seg selv, blir det til slutt romtemperatur

- Celius: nullpunkt = vann som fryser til is. Hundrepunkt = vann som koker
- Kelvin: nullpunkt = når atomene ligger helt i ro (atomer beveger seg egentlig hele
tiden – når vann har fryst til is beveger atomene fremdeles på seg, bare mindre enn
hvis det hadde vært flytende vann)
- Tilstandsformer: fast form – væske – gass
- ^ Eksempler: is – vann – damp

- Så lenge isen smelter, vil temperaturen holde seg på null – så lenge vannet koker, vil
temperaturen holde seg på 0.
- ^ FORKLARING: f.eks. vann som skal koke: når man skal koke vann, TILFØRER
man VARME = ENERGI. ENERGIEN brukes BARE for å bryte bindinger mellom
vannmolekylene, når stoffet går fra vann til damp. IKKE for å øke bevegelsesenergien
til molekylene (temperatur)!

- SMELTING krever energi (tar til seg energi for å bryte opp bindingene mellom
atomer/molekyler)
- STØRKNING avgir energi (“gir fra seg” energi)

5
 - Forskjell på KOKING og FORDAMPING: FORDAMPING i f.eks. vann skjer hele
tiden – men det skjer bare på TOPPEN av vannoverflaten. KOKING er når vannet
fordamper i HELE VANNET (inni vannet, IKKE bare på toppen)

4C) ENERGILOVENE

- Energiloven: energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare overføres

- Forskere har aldri sett et eksempel på energi som forsvinner, bare energi som
overføres

- En sykkel som triller ned en bakke har bevegelsesenergi – høyverdig energi. Når den
bremser, blir bevegelsesenergien til stillingsenergi, og varmeenergi – og kanskje
lydenergi også. Alle de er lavverdige energiformer, men energien er likevel bevart.
Noe av energien går også til omgivelsene (forsvinner fra sykkelen). Energien har altså
gått fra å være høyverdig, til å bli til forskjellige lavverdige energiformer – den har
blitt “splittet opp”, og noe har forsvunnet. Energikvaliteten har gått ned.

- Energikvalitet: I en energioverføring synker den samlede energikvaliteten.

4D) ENERGIBRUK I DAGLILIVET

- En av de største oppfinnelsene: ta i bruk ilden

- Vinden var den første energikilden som ikke kom fra planter og dyr
- Vinden cont: seil til båter, vindmøller
- Vann: vannhjul, elver og fosser (energi) ble utnyttet
- Industrielle revolusjon: 1700/1800-tallet: kull ble brukt som energikilde i
dampmaskinen
- Olje og gass ble først tatt i bruk som energikilde for rundt 100 år siden
- 1900-tallet: energibruken økte kraftig  pga den energikrevende levemåten vår &
befolkningsøkningen i verden
- Stor forskjell på energibruken fra land til land

- Sola = vår viktigste energikilde

- 99% av energikjedene på jorda har utgangspunkt i sola
- Fornybare og ikke-fornybare energikilder
- Med dagens energibruk vil de ikke-fornybare energikildene snart ta slutt!
- Virkningsgrad – så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen
- Kan ikke alltid bruke energien i en energikilde direkte  energiverk: overfører
energien til en annen energiform slik at vi kan nyttiggjøre oss den

6
 - Kull, olje, gass = energikilden til de fleste energiverkene i verden som produserer
elektrisk energi
- Høyverdig kjemisk energi i f.eks. gass blit overført til lavverdig indre energi i damp,
som driver turbiner og elektriske generatorer  blir på nytt overført til høyverdig
elektrisk energi
- I de energioverføringene synker energikvaliteten
- Indre energien i damp = lavverdig, og når det blir overført til høyverdig elektrisk
energi, blir ikke alt overført, bare noe = forholdet mellom den energien vi får ut som er
nyttig, og den energien som finnes i utgangspunktet = virkningsgrad (blir ofte
uttrykt i prosent)

4E) SOLFANGERE

- Brukes for å varme opp hus (rom), og for å gi varmtvann

- Solfangere, solceller og varmepumper = alternative energikilder

- Monteres på taket
- Konstruert for å fange “energien” i sollyset  energien absorberes av en sort
metallplate  solstrålene gir energien sin til atomene i platen = temperaturen i platen
øker
- Sort plate slik at nesten all solstrålingen absorberes og ikke blir reflektert (hvitt)
- Metallplata: kobberrør – vann sirkulerer i rørene og får høyere temperatur (stråling)

- Når man har en solfanger, har man gjerne et energilager et sted i huset
- Rørsystem – gjennom og opp til solfangeren på taket – det brukte vannet
(varmtvannet) som har blitt mindre varmt, resirkuleres rundt – går tilbake opp til
solfangeren og blir varmt igjen, ved hjelp av en elektrisk pumpe
- Energilageret bør være stort nok for natten og noen grå dager

- Solfangeranlegg er utstyrt med en termostat som stopper sirkulasjonspumpa når

temperaturen i solfangervannet er lavere enn energilageret (som kan varme opp vannet
for noen grå dager, natten, etc)

- Supplerende energikilde: når det ikke er nok med en solfanger, man trenger mer, f.eks.
en elektrisk vannvarmer
- Solfangeranlegget må være relativ i forhold til strl av hus og hvor mange personer det
er i huset – trengs minst 1m2 for én person

- Dyrt, men god investering – engangsinvestering

- Miljøvennlig
- Sparer strøm & strømregninger = sparer penger
- Under supreme conditions: virkningsgraden er 80%

7
 - Når temperaturen er lav ute, er oppvarmingsbehovet størst, men virkningsgraden er
lavest, altså antall soltimer er minst – derfor har man energilager!

4F) VARMEPUMPER

- En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelsene (utafor) til en bolig, slik at
temperaturen inne stiger, mens den indre energien til omgivelsene ute synker
- Siden utetemperaturen er lavere enn den indre, må man bruke elektrisk høyverdig
energi for at varmepumpen skal fungere
- Vi “absorberer” mindre av den indre energien som varmepumpa gir til boligen vår fra
omgivelsene ute, så derfor får vi mer energi enn vi bruker = god investering – bruker
mindre av den høyverdige energien enn det vi bruker, på en måte
- Virkningsgraden er høy! Energioverføring..

4G) SOLCELLER

- Solceller overfører sollys direkte til elektrisk energi (høyverdig)

- Laget av to player med silisium, som er et halvledermateriale
- Energien i som er i sollyset river elektroner løs fra platene – pga solcellenes
konstruksjon blir elektronene tvunget til å gå gjennom en ytre krets fra den ene platen
til den andre = strøm
- En enkelt solcelle gir en spenning på rundt 0,5 V (i kraftig sollys = 2W)
- ^ det er for lite – derfor kobler man flere sammen (seriekobling) for å få høyere
spenning/virkning

- Virkningsgraden for solceller er rundt 10% - i beste fall 30%

- Veldig lavt
- Det er fordi det er bare noe av sollyset som treffer panelene som klarer å få
elektronene til å gå mellom silisiumplatene
- Resten av lyset blir reflektert, mens noe annet går rett gjennom platene

8
5C - Biomasse

- Biomasse er CO2-nøytral og fornybar

- For rundt halvparten av menneskene i verden er biomasse hovedenergikilden
- Biomasse er energirike organiske forbindelser i plante- og dyremateriale
- Det blir i dag regnet for å være den fornybare kilden som kan gi oss mest billig energi
på kort sikt

- Eksempler på kilder til biomasse er ved, rester fra skogbruk, halm, husdyrmøkk,
energivekster fra landbruket, organisk materiale fra sortet kommunalt avfall
(resirkulering?), og kloakkslam

- Så lenge vi ikke driver rovdrift (bruker for mye for fort?) på ressursene er biomasse
fornybart
- Det er bra at vi utnytter oss av biomasse, for ellers ville det gått tapt – organisk
materiale vil bli brutt ned i naturen
- Forbrenning av biomasse fører ikke til økt utslipp av drivhusgassen
karbonioksid, i motsetning til bruken av fossile energikilder
- Utslippene blir verken større eller mindre (biomasse), dersom vi lar det råtne på
naturlig vis, eller om vi tar bruk av det
- !!!
- CO2 som blir frigjort ved forbrenningen, blir bundet i planten igjen når den
vokser opp igjen = CO2-nøytral – what goes around comes around-ish

- Fast biomasse: f.eks. ved

- Ikke bare fryd og gammen: gamle vedovner kan forurense: forbrenningen skjer ikke
fullstendig, og sot og partikler kan forurense mer enn eksos fra biltrafikken (vintertid)
- Biomasse: pellets, kan brukes i stedet for fyringsolje
- Biogass: f.eks. fra søppelplasser og metangass: man samler sammen gassen, og det
kan brukes til boligoppvarming og spesialbygde transportmidler = reduserer utslippet
& får energi
- Biodrivstoff: Etanol, metanol og biodiesel. Hvis man bytter ut dette med bensin,
reduserer man utslippene veldig mye (25%), kan hjelpe Norge med å oppfylle
Kyotoavtalen. Bioetanol: planteoljer, dyrefett – fiskeoljer fra fiskeavfall, fettavfall fra
slakterier, etc. Kan brukes som drivstoff til biler og sånt.