Vr Framtid

Fra bltt til grnt

- Bente Bakke (69) har et engasjement enhver ungdom kan drmme om

Side 2

Innhold n Leder
Annus Mirabilis

3 4 6 7 10 11 12 14 15 16

n Portrettet
Bente Bakke

n Tema: Forbruk
Juleslitasjen Flere defekte forbrukere

n Lokalt
Grnn stemme i grnn by Grnne Trondheim

n Grnn Ungdom
Hvordan forhandle om menneskers liv?

n Julespesial
Grnne gaver

n Sekretariatet
Informasjon P partikontoret

Utgiver: Miljpartiet de Grnne Ansvarlig redaktr: Mikkel Storm Glomstein Redaktr: Hallvard Surlien Forsidefoto: Ingunn Valset Straalberg og Hildur Gurn gstsdttir Foto s. 8 og 9: Ole Petter Rust Foto s. 14: John Inge Leira Bjringsy

Hanna E. Marcussen & Harald A. Nissen

Nasjonale talspersoner Miljpartiet de Grnne

Side 3

Leder

Annus Mirabilis
2011 var ret Miljpartiet De Grnne endelig fikk sitt landsdekkende gjennombrudd.
Til tross for at partiet fortsatt ikke kan sies ha klippekort hos verken riks- eller annen presse, var mediedekningen totalt sett langt bedre i r enn tidligere, spesielt viktig var nok mange av de lokale medieoppslagene bde nye og gamle lokallag fikk til. Flere meningsmlinger ga oss mandater rundt omkring, noe som nok bidro til at flere i r turte stemme p oss. Og ikke minst gjorde den iherdige innsatsen til medlemmer og sympatisrer p stands, p sosiale medier og i utallige andre sammenhenger at vi kom i ml. P valgnatten var spenningen til ta og fle p, og ut i de sm timer begynte resultatet bli sikkert - De Grnne hadde rykket opp i en ny divisjon. Vi endte opp med 18 kommunestyrerepresentanter, 1 fylkestingsrepresentant og 4 bydelsrepresentanter i Oslo. I tillegg var vi hrsbredden unna en rekke andre steder. Det lover godt for neste runde i 2015! Tiden etter valget har vrt preget av at mange nye folkevalgte har kommet til, og organisasjonen har jobbet hardt for tilpasse seg den nye situasjonen. Det har vrt mye nytt lre, og folkevalgtsamling har vrt arrangert. I tillegg har partiets sekretariat flyttet inn i nye lokaler i Skippergata 33 i Oslo. Lokalene er strre

og trivligere enn kontoret i Karl Johan var, og er et resultat av at flykeslagene i Oslo og Akershus sammen med Grnn Ungdom har spleiset med den nasjonale organisasjonen p husleien.

Vi hper at flest mulig av dere har anledning til komme innom oss i lpet av det kommende ret, et r hvor fortsatt partivekst, programrevisjon og forberedelse til stortingsvalget 2013 vil st i fokus.

Side 4

Portrettet

Fra bltt til grnt

Med tte rs erfaring fra Stortinget for Hyre, sperret mange ynene opp da hun tidligere i hst meldte overgang til Miljpartiet de Grnne. Bente Bakke (69) har et engasjement enhver ungdom ville misunne henne.
Tekst: Hallvard Surlien Foto: Ingunn Valset Straalberg og Hildur Gurn gstsdttir

- Jeg er ganske sikker p at De Grnne kommer over sperregrensen ved neste Stortingsvalg, og komme inn med mange representanter. I landene de har kommet lengst i snu over til en grnn politikk, er der landene hvor De Grnne str sterkt. Tonen er bestemt, men rolig og avbalansert. Som erfaren politiker og bestemor har hun sterk tyngde bde politisk og menneskelig. Det er vanskelig ikke tro henne nr hun snakker om de Grnnes fremgang med den strste selvflgelighet. Allerede p 80-tallet gikk det opp for henne hvilke enorme utfordringer vi str overfor. Hun ser tankefullt ut i rommet, og blir med ett mer alvorlig. - Jeg prvde forklare hvordan situasjonen ville bli p miljomrdet hvis vi ikke gjorde noe. Noen av mine nrmeste politiske venner, hrte p hva jeg sa, og s sa de m du overdrive snn?. Tiden har vist at jeg ikke overdrev, snarere tvert i mot. Blikket brer preg av bekymring. Skuffelsen over ikke bli hrt i eget parti p miljsaken gikk sterkt inn p henne. En skuffelse som de siste rene har akselerert i takt med Hyres sttte til oljeboring i Lofoten og Vesterlen og fravret av handling for trekke Statoil ut av tjresandprosjektet i Canada.

- Jeg synes Hyre har forlatt det verdikonservative ststedet som jeg i grunn ble med i Hyre p grunn av. Forandre for bevare er en viktig sak for Hyre. ta vare p det man har som er verdifullt, har sttt veldig sentralt for meg. Det gr bde p verdier i samfunnet og det ta vare p naturen og miljet. Nrheten til naturen er noe hun har hatt fra barndommen, og som i stor grad har vrt med forme hennes voksne liv. Ivrig forteller hun om oppveksten i jungelen ved Lysakerelven, som var preget av et stort rom for utfoldelse. - Den gangen var jo barna ute og lekte hele dagen. Og fant p de utroligste ting, uten at noen passet p dem. Hun smiler, drmmende i blikket. - Vi barna var jo der nede ved elva bde sommer og vinter. Enten badet eller gikk p isen, og gjorde ting som ikke foreldrene var klar over. Klatret i trr, laget hytter og levde et fritt og godt liv. Det nre forholdet til naturen gjorde ogs at Bente tidlig ble klar over de pgende endringene i milj og klima. Ting var ikke slik det skulle vre. Naturen var i forandring, og det i gal retning. - Da jeg var barn var himmelen full av svaler om

sommeren, i r har jeg sett ett svalepar som har ftt frem unger. De klarer seg jo ikke nr det ikke er insekter. Som pensjonist har Bente bosatt seg i Son, nr bde skogen og sjen. Kjrligheten til hunder har alltid vrt der, Bruno og Bella er n en viktig del av livet. P Stortinget fikk hun mye oppmerksomhet da hun etter et sprsml om dyrevern tok den tidligere mishandlede schferen Kaja med inn i en tom stortingssal, hvor pressen tok bilder av dem. Hun humrer litt over denne episoden, og forteller lystig videre, med en utlmodig Bruno svinsende rundt bena. - Det samspillet du har med en hund er noe helt spesielt. Det er veldig mye ordls kommunikasjon. Jeg sier at jeg i grunn ikke ser srlig forskjell p dyr og mennesker. Fra tiden p Stortinget minnes hun srlig kampene mot Gro Harlem Brundtlands regjering i miljpolitikken fra 1986

Jeg synes Gro har representert norsk dobbeltmoral p en helt enestende mte.
- Ogs senere har det bare vrt festtaler og fine ord fra Arbeiderpartiet. Tonen blir strengere, og hun er tydelig irritert. - N har vi hatt en rdgrnn regjering i seks r, som gikk meget hyt p banen p klima og milj i Soria Moria-erklringen. S har de snart brukt to stortingsperioder, med flertall i Stortinget, uten f til noen ting. Det er en skandale. Den ndelse politikeren begynner tre frem hos Bente Bakke. la vre handle, eller verre, motarbeide miljet er noe hun har lite til overs for. Stemmeleiet heves og hun retter seg opp i sofaen. - Statoil gjr meg rasende. Det er tragisk at de engasjerer seg i tjresand i Canada og amerikansk oljeskifer. Slike skitne prosjekter burde Statoil og den norske stat, som eier 67 % av aksjene, holde seg lagt unna. Hvis vi skal ha muligheter til n klimamlene, m i alle fall slike oljeforekomster bli liggende i bakken. - Statoils nye reklamefilm retter seg jo mot barn, deriblant mine barnebarn. Ogs annonsekampanjen med at de tar opp olje for at barnebarna skal ha glede av det.. Da m jeg si jeg blir virkelig provosert. Snakketyet gr som et maskingevr, med hurtige intervaller og hy presisjon. - Og han Ola Borten Moe er bare helt utrolig. Vet du, han har jo s mye lre, men han bruker de gale lremestrene. Han opptrer som lobbyist for Statoil i Canada, det er pinlig. Hadde jeg vrt p Stortinget, mener jeg at det Ola Borten Moe har gjort, er grunnlag for at noen reiste mistillitsforslag mot han. Hun mener oljebransjen m begynne trappe ned p petroleumsvirksomheten og satse mer p utvikling

av grnn teknologi og energi. Bare p den mten kan de bli en del av den grnne fremtiden og fornybarsamfunnet. Bente har et klart standpunkt i oljedebatten. - Vi vet jo at verden ikke tler at vi bruker de ressursene vi allerede kjenner. Regjeringen har pnet for rekordmange felt, i en periode hvor de har visst at utvinningstempoet m dempes. Man m ikke bare dempe tempoet, man m snart slutte helt pne nye felter. Visjonen hennes er at det skal bli populrt vre grnn. De Grnne skal fremst som et positivt parti og lede an utviklingen mot det grnne samfunnet Bente drmmer om. Det partiet kan bidra mest med, er f anerkjennelse for miljutfordringene, og at det er mulig gjre noe med dem. Da er det ndvendig se p hva de gjr i andre land. - Vi trenger en norsk energisnu, tilsvarende Tysklands Energiewende. Det er helt ndvendig. Med all sin erfaring blir hun en viktig ressurs for De Grnne i rene frem mot stortingsvalget i 2013. Det beste rdet hun vil gi til dagens unge, er at det gjelder ikke gi seg selv om man skulle mte motgang. - Nr man er engasjert og brenner for noe gr man p mange nederlag. Det m man bare riste av seg, og g videre. stole p egen dmmekraft er noe jeg har gjort hele livet. Jeg stoler mer p den, enn det jeg fr hre fra andre. Hvis man virkelig skal f til noe, m man ha tro p det man selv str for. Er det noe Bente Bakke har gjort i lpet av livet, er det vel nettopp det.

Side 5

Portrettet

Thomas Hylland Eriksen

Professor i sosialantropologi

Side 6

Tema: Forbruk

Foto: Privat

Juleslitasjen
Det er ikke videre originalt snakke om frtseri og sjells materialisme i forbindelse med julen, men samtidig er det nesten uungelig. En klassiker i s mte er Odd Eidems epistel i Orientering (forlperen til Ny Tid) fra femtitallet, der Eidem undret seg over hvem det egentlig var julen ble feiret til re for. Man skulle tro det var grisen, konkluderte han etter ha sett nrmere p juleestetikken, der ribbe, sylte og marsipangriser dominerte.
Historisk hadde den fete og overddige julematen en funksjon, nemlig fete opp de som spiste den. Resten av ret gikk det jo mye i sild og poteter. Med litt fett p ribbeina kunne brave nordboere g det nye ret i mte med kt livslyst og et robust immunforsvar. I likhet med mange andre kulturelle fenomener, gir julefrtsingen mening i sin opprinnelige kontekst, men blir absurd nr den flyttes over i en annen, for eksempel overflodssamfunnet hvor over halve befolkningen til enhver tid kjemper en hard og bitter kamp mot sin egen fedme. De trenger ribbe og marsipan like mye som en fisk trenger en sykkel. Det er mye tretthet og metthet se i hele samfunnet. Barn vet ikke lenger hva de skal nske seg til jul. De har jo alt. De m vri hjernen for komme p noe. De voksne prver febrilsk finne kompromisser mellom julens krav til overddig frtsing og kostholdet de for tiden sverger til. De gamle mumler om at alt var bedre fr da de hadde mindre det er mulig de har rett, men slikt har gamle mennesker ogs sagt siden frmoderne tid. Slitasjesymptomene gjr det uansett lettere se hva som er julens reelle innhold, kort sagt hva som er meningen med julen. Lukten viser seg kanskje vre noe av det viktigste, alts lukten av granbar og rkelse, kanskje til og med den strengt tatt kvalmende lukten av glgg. Drikken smaker som kjent skrekkelig, men den gir de rette assosiasjonene. Pynten er ogs viktig, iallfall der jeg kommer fra: Den merkelige, tyske skikken med plassere et lite bartre midt i stuen og pynte det med lys og glitter, er en sikker vinner. Noe like snodig gjr vi aldri ellers, derfor vet vi hvilken rstid det er nr vi ser og lukter disse kurise trrne. Rde, grnne, gylne og hvite gjenstander som enten har vrt i familiens eie siden annodazumal eller er laget av et barn, bidrar ogs til den rituelle innrammingen. Hva er det som rammes inn? Mange tror at det er gaver og fet, overddig mat. Og det er ikke helt feil p et konkret niv. Samtidig er det feil, og er det noe livet i overflodssamfunnet har lrt oss, s er det at enda mer overflod ikke er det som skal til. Det kan bli for mye av alt. Ta for eksempel antall kvadratmeter pr. person. Da familien min var i Australia for et par r siden, flyttet vi p et tidspunkt fra et romslig hus til en mindre leilighet. Nedgangen i boligstandard var merkbar for alle unntatt n. Hun syntes nemlig det var hyggelig bo trangt, slik at hun kunne sovne til summingen av de voksnes stemmer og hadde alt i nrheten. Faktum er at gavene og maten utgjr verken mer eller mindre enn spikeren i spikersuppen. De er ndvendige for utlse den virkelige knapphetsressursen, nemlig tid og kontakt med andre mennesker. Det en gave sier, er: Hallo hallo, ikke glem at jeg fins jeg har ikke glemt at du fins heller!. Det er derfor gaver er ndvendige. Det julematen sier, er: Det kommer til ta sinnssykt lang tid spise alt dette, s jeg hper dere har god tid. Begge deler er ndvendige, men kanskje av andre grunner enn mange tror. De kan ogs best av hva som helst. De fineste gavene er som kjent de som veier mindre enn ett gram.

Trond Wormstrand

Side 7

Tema: Forbruk

Informasjonsrdgiver Fremtiden i Vre Hender

Foto: Framtiden i Vr Hender

Flere defekte forbrukere?

Jeg utgjr en aldri s liten fare for samfunnet. Ikke fordi jeg stadig er i opposisjon til den politiske makten. Nei, grunnen er at jeg i lange perioder henfaller til materiell tilfredshet og som kjent truer den type tilfredshet dagens samfunnsorden. Det er de utilfredse som er samfunnets sttter, det er de som holder hjula i gang. Hva skal vi mene om en kultur som er avhengig av misfornyde borgere?
Nringsliv og vekstpolitikere blir nervse av mette mennesker. Helst br vi vre mer eller mindre hypnotiserte ofre for varene, tilbudene, trendene. Har vi ikke den rette flelsen av stadig mangle noe, s skal den dyttes p oss. Markedsfrere bruker sin skaperevne til gjre norske barn til verdens beste forbrukere. Barn med uheldig legning skal kureres tidlig: Vi nsker f tak i ungene allerede p barselavdelingen, via mor, har jeg hrt en direktr i leketybransjen si. Og like viktig: Den konomiske ulikheten br vedlikeholdes eller helst kes: Vi br ha noen over oss, noen med litt strre forbruk, noen med litt mer prangende forbruk, noen vi kan strekke oss etter, en nabo vi kan misunne. Materiell likhet har en tendens til skape tilfredse mennesker. Er det derfor toppene i arbeidslivet stadig skaffer seg solide lnnskninger, mens de maner oss andre til moderasjon? Vi som henfaller til tilfredshet, vi defekte forbrukere som sosiologen Zygmunt Bauman kaller oss, er vi ikke riktig utstyrt? Ligger det i menneskets natur vre misfornyd? Vi kan kjenne en lett berusende flelse av makt og frihet nr vi med nyfylt bankkonto vandrer inn i et julens kjpesenter, eller nr vi besker et billigland og kan leve kongelig i noen feriedager. Men mennesket har ikke alltid nsket seg mer. Den materielle utilfredsheten stikker nok dypt i vr kultur, men er knapt nok en del av vr natur: Mye taler for at den moderne misnyen ble fdt med kapitalismen, skriver Peter Englund, en av Sveriges fremste historikere. Et av de strste hindre for kapitalismens fdsel for fire, fem hundre r siden var at markedet var for lite. Arbeiderne var utstyrt med en frindustriell mentalitet. De s ikke verdien i en stadig kt velstand. De arbeidet bare s mye som det var ndvendig for dekke livets enkle behov, etterp tok de fri. Det var et gammelt og velkjent fenomen i Europa: P 1400-tallet, etter Svartedauden, steg lnningene p grunn av mangel p arbeidskraft. Arbeiderne reagerte med arbeide mindre. De foretrakk feire flere av de mange helgedagene som middelalderens kalender var sjenerst utrustet med. Kapitalister og konomer buldret mot tidens slvhet og lettsinn, skriver Englund. Men det tok tid fr de klarte innpode den rette utilfredshet i allmuen. Opinionsunderskelser i rike land tyder p at flertallet nsker mer fritid framfor mer penger. En underskelse Framtiden i vre hender fikk Infact til lage i fjor viser at dryt to av tre nordmenn foretrekker kortere arbeidstid fremfor kt kjpekraft. Kanskje det etter hvert gir mer status ha kort arbeidstid enn hy lnn? Kanskje er vi i ferd med nske oss noe annet av jula ogs? En fersk underskelse Infact har gjort for Framtiden i vre hender viser at flere nsker seg tjenester og opplevelser enn harde og myke pakker. Fire av ti regner med f gaver de ikke vil ha. En like fersk underskelse gjort av Synovate for DNB viser at nesten halvparten av oss synes det ikke er hyggelig kjpe julegaver. En av tre kjper gaver fordi de m. Vi kan snart komme til et punkt der vre absolutte behov er tilfredsstilt, slik at vi deretter velger bruke kreftene p ikke-konomiske forml. () Jeg ser for meg at vi blir frie til vende tilbake til noen av religionens og dydens sikreste prinsipper: at grdighet er synd og at det er foraktelig elske penger , skrev den innflytelsesrike konomen John Maynard Keynes under den store depresjonen p 1930-tallet. Han mente vi kom til orientere oss i retning av ikke-konomiske sysler nr forbruket hadde blitt mer enn fire ganger s hyt som den gang. I dag er forbruket vrt omkring fem ganger s hyt som i 1930. Blir vi flere med en uheldig legning? Fr Keynes rett?

Side 8

Side 9

Side 10

Lokalt

Grnn stemme i svart by

Torfinn Ingeborgrud ble i september valgt inn som Miljpartiet de Grnnes representant til bystyret i Stavanger. Han har allerede rukket markere seg i oljehovedstaden.
Tekst: Hallvard Surlien Foto: Privat

- Oljebeinet er i ferd med bli spist opp, da trenger vi nye bein st p, sier Torfinn. Selv om han er folkevalgt i oljeindustriens mekka, er han ikke kjent for legge fingrene i mellom. Tidligere i hst ble han kjent p NRK Rogaland som han som vil la det nye oljefunnet ligge. Vi snakker om Aldous/Avaldsnes, kanskje et av de strste oljefunn som er gjort i Norge noensinne. - Hele byen feiret da nyhetene om funnet kom. Da vi uttalte at dette omrdet ikke br pnes for utvinning, gikk det sjokkblger blant folk flest. - vre politiker og oljemotstander i Stavanger er kanskje ikke bare enkelt? - Nei, men byen trenger en grnn stemme. Vi nsker at byutviklingen ses i et langt perspektiv. Vi m sprre oss selv hva slags by vi nsker om 50 r. At Stavanger fortsatt skal vre en god by i 2062, er mlet Torfinn jobber etter. Han mener byen i dag er altfor avhengige av en enkeltnring, nemlig oljeindustrien. Den skaper vekst og arbeidsplasser n, men ogs et press p lnninger og boliger, dette delegger for andre nringer. - Aldous/Avaldsnes er en svrt viktig sak, ikke minst i et klimaperspektiv. De landene som fortsetter tjene gode penger p salg av olje har et spesielt ansvar, og kan faktisk f erstatningskrav mot seg i framtida. P grunn av et valgteknisk samarbeid i opposisjonen fikk Torfinn plass i Kommunalstyret for milj og utbygging. Han mener arbeidet her blir minst like viktig som plassen i bystyret. I KMU

fokuserer han bde p store saker som klima, men ogs mindre enkeltsaker. - Hvilke saker vil MDG satse mest p f gjennomslag for i bystyret? - En stor utfordring i Stavanger er transport. Klimautslippene ker og kene er lange. Derfor vil vi prve markere oss p bedre kollektivtilbud og bedre sykkelfelt. Torfinn forteller at han som ny i politikken opplever bred sttte blant rogalandsfolket. MDG fikk 1,3 prosent ved valget, men Ingeborgrud var en av de som fikk flest slengere fra andre partier. Vel s viktig som arbeidet med bystyret, er styrke partiet. Her legges det ned et godt arbeid, og flere lokallag er p trappene. For kort tid siden ble ogs Grnn Ungdom i Rogaland startet. Etter at vi snakket med Torfinn har det skjedd en god del. Han har presentert et eget budsjett, og lagt fram diverse forslag i KMU, blant annet om grnne tak.

Jan Bojer Vindheim

Bystyrerepresentant for Miljpartiet de Grnne i Trondheim

Side 11

Lokalt
Foto: Hvard L Johansen

Grnne Trondheim
P bussholdeplassen idag kom en fyr og spurte om jeg visste at jeg var Norges verste politiker. Jeg rakk ikke sprre om han mente jeg str for den verste politikken eller om han mener jeg er den politikeren i Norge som er drligst til f politikken min igjennom.
Antakelig var det det frste - han ville neppe ha sagt noe til meg om han ikke fryktet for De Grnnes innflytelse p Trondheimspolitikken, der begge MDGs bystyre-representanter, Hilde Opoku og jeg, har markert oss etter beste evne. Denne perioden er jeg leder for byutviklingskomiteen men Hilde er nestleder i kulturkomiteen, dessuten har bde vi og andre MDG-ere ftt en rekke andre plasser i styrer og utvalg. Bussen kom, og samtalen ble avbrutt. Bussen er grnn og gr p gass - hvilket er et resultat av MDGs mangerige innsats i byen vr. Som del av sentrum-venstre-alliansen som styrer byen, har vi hatt en finger p rattet siden 2003. Derfor kunne jeg 15 desember legge fram for bystyret en oppflging av klimahandlingsplanen der alle De Grnnes forslag gikk igjennom. I klima.- og milj-arbeidet er alliansepartnerne ofte villige til flge vrt initiativ. Vi har derfor vrt med utforme viktige deler av Trondheimspolitikken, slik som Miljpakka for transport, som omfatter de nye gassbussene. De Grnne i Trondheim har merket den framgangen hele partiet er inne i. Ved rets valg gikk vi fram med 800 stemmer og beholdt vre to plasser i bystyret, til tross for at antallet mandater ble redusert fra 85 til 67. Ikke minst er vi stolt over ha kt fra 11 til 13 % i Lademoen valgkrets. Der vi er tredje strste parti, etter AP og Hyre. Vi var spent p utfallet i denne kretsen, der Svartlamon ligger, siden bydelens store snn Harald Nissen var eksportert til Oslo. Framgangen skyldes ikke minst de aktive medlemmene i omrdet som kjrte energisk lokal valgkamp. Resultatet viser at partiet vrt fortsatt har vekstpotensiale. Vi har ogs et aktivt lokallag med et styre som arrangerer mter enten p kontoret i Dronningens gate eller p kafeen antikvariatet, For kort tid siden hadde vi besk av Hannah Marcussen som trakk en stor forsamling. Vi har ogs et studentlag under oppbygging og et aktivt lag av Grnn Ungdom. I samarbeid med resten av partiet skal vi fortsette jobbe for gjre Trondheim til landets grnneste by.

Jan p Trondheim Torg under valgkampen

Foto: Trondheim MDG.

Hallvard Surlien

Side 12

Grnn Ungdom

Grnn Ungdom Var p klimaforhandlingene i Durban for Natur og Ungdom

Foto: Line Lnning

Hvordan forhandle om menneskers liv?

For tre r siden mtte jeg fire r gamle Joseph i rkenen nord i Kenya. Familien hans hadde n brnn. Den var tom. De hadde ett jorde. Det var tomt. I Durban forhandlet man om livet til Joseph og millioner av andre barn.
rene m rike land kutte utslippene med 40 % for ha mulighet til holde temperaturkningen under 2 grader. Det synes klart at verdens ledere ikke forstr alvoret. Nr banknringen trues av den pgende finanskrisen sitter pengene lst. Selvflgelig m man punge ut for redde konomien. redde klimaet, og livet til Joseph, er det imidlertid verre med. Durbanpakka er helt klart ikke tilstrekkelig. Den holder en st kurs mot en global temperaturkning p opp mot fem grader. Sprsmlet er om det hjelper grave seg ned i elendigheten? Engasjement er viktig. Men nr alt kommer til alt er det handling som gjelder. Da kan vi ikke sitte paralysert p sidelinjen og kun peke p hva som er galt. Mlet for klimaforhandlingene etter Durban er komme frem til en ny, global avtale med rettslig kraft som skal tre i kraft fr 2020. All juss er bygget p plikter og retter. Uttrykket rettslig kraft er diffust. Likevel, det betyr at man skal kunne utlede rettslige plikter fra avtalen. I rene fremover vil diskusjonen dreie seg om hva disse pliktene skal best i. Den kampen m vi vre med kjempe. I 2015, da avtalen skal vre ferdig forhandlet, skal vi ha en avtale der alle parter har plikt til oppn et konkret resultat. Det m vre kutte sine utslipp i forhold til det vitenskapen sier er ndvendig. I Durban ble man enige om en viderefring av Kyotoavtalen, dagens eneste globale, juridisk bindende avtale som regulerer klimagassutslipp. Viderefringen av Kyoto medfrer en svekkelse i forhold til den nvrende avtalen. binde seg til en ny forpliktelsesperiode fra 2013, blir n nrmest frivillig. Men, det er her man ikke m undervurdere politiske ml i forhold til rettslige ml. EU og Norge har lovet en viderefring, og ke sine utslippsml dersom det kan fre til en bedre avtale. Det forplikter, og det er ndt til innfris. Andre land har sagt at de ikke kommer til g inn i en ny periode. Det ville de uansett vrt i sin fulle rett til,

Jeg lurer ofte p hvor logikken er. Hvordan kan man forhandle om menneskers liv? Beklager, sier de rike landene. Vr rikdom er skapt ved sette livet ditt i fare, Joseph. Men vi kan ikke redde deg. For vi vil ikke kutte vre utslipp. Natt til sndag, da rets klimaforhandlinger gikk mot slutten, hadde jeg vondt i magen av fortvilelse. Vr fremtid var overlatt til noen f mennesker som satt inne p lukkede rom og forhandlet. Vi stod utenfor og ventet. Ventet p ddsdommen. Den skalte Durbanpakka ble vedtatt klokken fem p morgenkvisten sndag. Til trtt og laber stemning, og til stor motstand fra u-landene, ble avtalen klubbet gjennom av den srafrikanske mtelederen. Det hele fltes hplst. To r etter at man skulle vrt enige, ble resultatet nye ni rs utsettelse av en global, bindende klimaavtale. I lpet av de samme ni

Hallvard Surlien

Side 13

Grnn Ungdom

Grnn Ungdom Var p klimaforhandlingene i Durban for Natur og Ungdom

Foto: Line Lnning

ettersom dagens Kyotoavtale heller ikke hindrer noen fra trekke seg ut. Derfor er det viktig holde Kyotoavtalen i live, selv om det skjer ved kunstig ndedrett. Det siste som ble vedtatt i Durban var opprettelse av et grnt klimafond, som skal sikre finansiering av utslippskutt og tilpasning i u-land. Per i dag er fondet uten penger, men det var heller ikke realistisk f til n. Opprettelsen av klimafondet var utelukkende bra. Veien til mlet kan ikke gjres p en dag. Den m gs skritt for skritt. I lpet av det neste ret er det ndvendig legge forslag til finansiering p bordet. Trygge og stabile finansieringskilder m vedtas neste r i Qatar. Som nordmenn er det frst og fremst Norge vi kan pvirke. Uavhengig av internasjonale avtaler, har vi en moralsk forpliktelse om kutte utslipp. Derfor trenger vi en energisnu N, og en klimamelding neste r som er bde rettferdig, ambisis og bindende. I Durban brukte norske politikere mye tid p snakke ned Norges posisjon internasjonalt, mens andre lands klimainnsats ble fremhevet. Dette er en alvorlig selvmotsigelse. Enkeltlands eksempler p klimainnsats er av

svrt stor betydning. Derfor m ogs Norge g foran som et positivt eksempel, ikke et negativt. Ved kutte vre innenlands utslipp med 40 % mot 2020, viser vi at alt er mulig, selv for et land der olje er den viktigste nringen. Det negative eksemplet er desto sterkere. Hvem skal klare kutte sine utslipp hvis ikke Norge gjr det? For Norge innebrer energisnu at vi ikke br lete etter og pne nye olje- og gassfelt. Vi m legge om til et fornybart samfunn N. Det er her debatten m ligge. Derfor er det skadelig om debatten kun dreier seg om teknologier som legitimerer en videre olje- og gassvirksomhet. Men energisnu handler ikke bare om enkeltsektorer. Det handler om skape et grnt samfunn der brekraft og kologi gjennomsyrer alle politiske prosesser. Det er derfor vi trenger Miljpartiet de Grnne.

Ungdom (og voksne) fra hele verden aksjonerer p forhandlingssenteret nest siste dagen.
Foto: Luka Tomac

Side 14

Julespesial

Grnne gaver
Den beste julegaven til alle er jo selvsagt et medlemskap i Miljpartiet de Grnne! Men hvis mottakeren allerede er medlem, har vi samlet noen flere forslag:
Til kjreste/ektefelle: Invitasjon til en kologisk og vegetarisk gourmetmiddag eller DVD med Der ingen skulle tru at nokon kunne bu Til mor: Kurs i kokjring eller et bilde du har tegnet selv Til far: Teaterbillett eller solcellepanel til boligen Til bestemor: Kongelig samletallerken eller invitasjon til kaffeselskap Til bestefar: Bok om lokale dialekter eller Lykkens grde p DVD
Grdsferie i julegave? Idylliske Sunnmre kan anbefales.

Til datter: Grdsbesk eller konsertbillett Til snn: Fr til kjkkenhagen eller nynorsk ordliste Til bror: Barnevakt eller en adoptert torsk fra Folkeaksjonen oljefritt Lofoten Vesterlen og Senja

Geiter er flotte dyr, og gir mat, drikke og nringsgrunnlag for fattige bnder i utviklingsland.

Til sster: Munnspill eller en pakke kologisk kaffe Til venninne: Yogatime eller ei geit i Afrika Til kamerat: Togtur til Sverige eller napoleonskake p caf

Side 15

Sekretariatet

Julegave til partiet?

Ressurspersoner
Partiet er p stadig jakt etter ressurspersoner av alle slag som kan hjelpe til med stort og smtt. Det kan vre folk med fagkunnskap som vi kan rdfre oss med i forskjellige saker, eller noen som kan bidra mer praktisk. Om du fler deg kallet, eller kjenner noen MDG-sympatisrer vi burde vite om, ikke nl med ta kontakt p medlem@mdg.no!

2011 fikk De Grnne sitt lokale gjennombrudd. Over hele landet gjr nye og gamle folkevalgte kommune-Norge grnnere. Nye medlemmer kommer til og lokallagene har fortsatt aktivitetskningen fra valgkampen. N starter kampen for farge Stortinget grnt i 2013. Fortsetter De Grnne utviklingen br bde flere mandater og sperregrensen vre innen rekkevidde. Dessverre har ikke De Grnne samme konomiske muligheter som de andre partiene. For lykkes i arbeidet mot valgkampen er vi derfor avhengig av medlemmens bidrag. Om du nsker gi en liten julegave til partiet, kan det gjres via PayPal p www.mdg.no/doner, eller du kan gi direkte til 1254.20.14251. Videre minner vi om at det snart er tid for medlemskontigenten igjen, fakturaene vil bli sent ut i lpet av januar. Har du sprsml om medlemsskap, kan disse rettes medlem@mdg.no.

Innspill til valgkomiten

Valgkomiten er n i gang med arbeidet fram mot landsmtet neste r, der den skal foresl kandidater til arbeidsutvalg, landsstyre, internasjonal kontakt, kontrollkomit og komit for arbeidsprogram. Har du innspill til valgkomitens arbeid, herunder forslag til aktuellle kandidater for disse partiorganene, ikke nl med kontakte valgkomitens leder, Jarle Fagerheim, p jarle.fagerheim@mdg.no.

Bidrag til medlemsbrevet

For vise frem all den grnngldende aktiviteten som foregr i dette partiet, er det viktig at redaksjonen fr innspill om hva som skjer i alle kriker og kroker. Derfor m du sende inn bidrag fra ditt fylkes- og lokallag til redaktr h-surli@online.no s fort det skjer noe det er verdt melde om!

Nye kontorer
1. desember flyttet sekretariatet, Grnn Ungdom, samt fylkeslagene i Oslo og Akershus inn i nye og strre lokaler. Oppussingen ble gjort p dugnad, og kontoret er n blitt riktig s fint. Den nye adressen er: Skippergata 33, 0154 Oslo.

Foto: Tharaniga Rajah

Side 16

Sekretariatet

P partikontoret
Selv om partiet i stor grad baserer seg p uvurderlig frivillig innsats, er vi ogs avhengige av et lite sekretariat med fast ansatte medarbeidere. Hver mned framover vil vi presentere en ansatt, for gi et lite innblikk i hva som foregr p partikontoret, og hvem det er som jobber her.
Tekst: Audun Bie Foto: Privat

Frst ut, er konomiansvarlig Rebekka Reitan som har vrt ansatt hos De Grnne siden i sommer. Tidligere har hun en bachelor i markedsfring fra 2009, og et par rs erfaring som finansrdgiver. Hun trives veldig godt, bde med en jobb som fles meningsfylt, og med hardtarbeidende, dyktige, kollegaer. Foruten vanlige konomioppgaver som forberede bilag og se til at budsjettet holdes, leder hun ogs en fundraisergruppe som jobber med skaffe partiet konomisk sttte. Gruppen bestr av tre personer foruten henne selv, og er p jakt etter ytterligere en engasjert medarbeider, som kan jobbe et par timer i uka med skaffe midler til partiet mot en liten provisjon. Dette arbeidet er essensielt for et lite parti som De Grnne mens Arbeiderpartiet mottar 200 millioner rlig i statssttte, fr MDG bare 700 000. Sttten beregnes ut fra oppslutning, og vil derfor tidligst ke etter Stortingsvalget i 2013. Sammen med kontigenter og donasjoner, er dette akkurat nok til f dekket de faste kostnadene. Kontigentene ser dessverre ut til ha en lei tendens til g i glemmeboka, s Rebekka

setter stor pris p at s mange som mulig benytter seg av avtalegiro. Noe godt kommer det riktignok ut av drlig rd de stramme budsjettene gjr MDG til et svrt nysomt parti, som i god, grnn nd er opptatt av ikke slse. Det gjr ogs Rebekkas jobb desto mer spennende: Hun trives godt med arbeide i et lite parti i sterk vekst, og f strukturere og sette ting i system. Rebekka liker godt at jobben hun gjr fles meningsfylt - etisk, viktig og riktig. Hun er ogs opptatt av at hun n jobber et sted som har de samme verdiene som hun selv str for. Og med det vil Rebekka gjerne takke alle medlemmene for sttten i 2011 og nske alle en god jul og et godt nytt r med fortsatt vekst for De Grnne!