- - - - - ----

!....__

cu
....0
!....__

oC\J
OJ
-t-J

Q)

-""'-

~
D.

UJ

Q)

Q)

Q)

-""'-

E
E

UJ

0
Q)

"'

<Sl

"0

Q)

~ ..c:
.!;; OJ

E ~

"U)'

c:

-oc: "'c: '"'

>
c:
Cl)

"'E

-""'~

c
-""'
0

co >Q)
c:
c:
~

z
z

:::.:::
0
co
=:J

CD

a:

~;
\
.

.'

1.',

I
tl

Cecilie L0nn

i
L

f.;

Det gar bra!

II

Bok i norsk sam andresprak

Trinn Ill ved Den internasjonale sommerskole
og h0yere niv~

GRUNNBOK

~tapir

akademisk forlag

.,~
,,

1
.;-,

Tapi_r Akademisk Forlag, Trondheim 2009

ISBN 978-82-519-2413-9

~I'
<

+~

Det ma ikke kopieres fra tknne boka ut OV/!T' tkt som "til!att
etttr besummelstr i lov om opphavsrett til andsverk, og
avtalu om kopiering inngdtt med Kopinor.

rr

t
t

INNHOLD

Grafisk formgivning: Bjorg Daugstad Wik, Tapir Akatkmisk For!ag

Papir: G-print 90 g
Trykk og inn binding: AfT Otta AS

?
L

Forord ... .... ....... ........ ... ... ... . .. .. ............... 9

J'

Om

fJ

tj
~

~f
-~

(:
i
!\

..i

Fagbeker
Vitmskapelige publikasjoner
Sakprosa
Vi bruker miljmrtifiurte trykkmer.

Kapittell Tanker til deg som studerer norsk .......................... 15

Hvem passer denne boken for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

:J

Tapir Akademisk For!ag har som malsetting a bidra til a utvikk gode kmmidkr og alle
typer foglittuatur. Vi repmmterer et bredt fogspekter, og vi samarbeitkr medfoifattere og
fagmiljeer over hek !andet. Wrt' viktigrte produktomrtitkr er:

a bruke Det gar bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

}:

i't~

lntroduksjon avTrollmor .... . ............ .... ............... 16

Kasr loss!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Ulike spraklige umykk som forreller om hvordan
man har det eller opplever noe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Hvordan lzrer vi spr:i.k? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Hvor forr kan du la:re norsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Gamle og nye n0kler ........................................ 22

A snakke engelsk i Norge

.................................... 23

Noen tips og r:i.d ....... .. ..... .. . .. ..... . ... . .............. 24

Srudietips ................................................ 26
Bruk av ordbok ..... . ............. ...... ...... ............ . 28

11

Diskusjonsoppgaver ...... . ... ... . ............. .. .. .... ..... 29

:1

Vokabular til kapittel 1 ...................................... 29

Kapittel2 En liten smakebit pA norsk histone .......................... 35

Tapir Akatkmisk For!ag
7005 TRONDHEIM
Tlf:
73 59 32 10
E-post: forlag@tapir. no
www. tapirfor!ag. no

'

fI.
'

Norges fortid ..... ... .. .. .... ....... ..... . ...... .... ...... 35

Litt mer om vikingene ...................................... 37

Kvinner, menn og rreller i vikingtiden ........................... 38

:1

Hekseprosessene ..... ...... ......... ... ........... .... ..... 40

-~

Kuriositeter fra middelalderen ................................. 41

Religion i vikingtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Forlagrredakter: may.h.solberg@tapir.no

l\t
;

'

Diskusjonsoppgaver . ... ............... . .................... 43

Vokabular til kapittel 2 .................. . .......... .. ....... 44

:!
~

~
~

Kapittel 3 Nasjonsbygging pa 1800-tallet . . .. ........ ... ... .. ........ 49

Den gamle lirteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norge blir Norge ........................................
Glimt inn i litterarurens verden p:i 1800-tallet .................
Henrik Ibsen {I 828-1906) ....... . ... .. ............... . ...

Et dukkehjem . ...... .... ....... . ........... . ............

i'~

49
50
51
54
55
56
58
58
59
60
60

.!l

j
'k
!I

fi

~
:tt

Sympati for Helmer eller for Nora?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alrernativ slurt p:i Et dukkehjem ........ ...... ........ . .. ...
Glimt inn i kunsrens verden p:i 1800-tallet ...... .. ....... .... .
Tidemand og Gude ..... ..... .. . ........ . ..... . . . .. . .. . ..
Glimt inn i musikkens verden p:i 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vokabular til kapirtel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

I
J~

'll

~
:~

Kapittel 4 Velferdsstaten ... ... . .. . ...... : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Det ordner seg nok;-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vdferdsstatens frammarsj i historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . .
1950-rallet: Velstanden 0ker ................................
Norge oppdager oljen ............... . ..... ... ... . ... .. . . . .
Velferdsstaten i krise ........ , .. .. . ...... ... ..... .... . .....
De som bygde velferdsstaten blir gamle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avzre farrig i verdens rikesre land . .. .... ... .... . . . . .. . ... ...
Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vokabular til kapirtel 4.... .. ......... .. .. ... ........ .. ....

71
72
73
74
75
75
76

77

t"

:J.

..

II
!'
J

Hjelp, syk pa en fredagskveld! ..............................

Helsesystemet i et av verdens rikeste land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Alternativ medisin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Aktiv d0dshjelp .........................................
Genteknologi ..... . ...... . . . .. . ............ , . . . . . . . . . . .
Diskusjonsoppgaver .....................................
Vokabular til kapirtel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83
84
85
86
87
88
89

Husmor? Nei takk! Eller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

1950-tallet: Husm0drenes ti:ir ................ , ....... .. .... 94
1970-tallet: Revolusjon, oppr0r og vendepunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Den moderne familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Manns pander og mannens rolle i dec norske samfunnet ...... .. : . 98
Parmerskapsloven og den nye ekteskapsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
Vokabular til kapirtel6 ...... ..... ..... ... ....... . .. . .... 101

Kapittel 7 Norsk sprak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1os

Dialekten min rar du aldri! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norsk eller dansk sprik? . .. . ....... ...... .............. ..
De norske dialektene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slang ...............................................
Banning .. ... . .. ..... ...... .... .. ... .. .. , . . . . . . . . . . . .
Diskusjonsoppgaver . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vokabular til kapirtel 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105
106
107
108
I 09
111
Ill

Kapittel 8 Typisk norsk - og det flerkulturelle Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

78

Kapittel 5 Helse-Norge . ... ..... .. ... ... ...... .. . .. ..... ... .. .. . 83

Kapittel 6 Likestilling og samlivsformer ............................. 93

,,
i

l~
~

j
!'

ii

Hva er typisk norsk? . ... .. ...... . . . .... . ...... . . .... .. .

Myrer om Ola og Kari Nordmann .........................
Myrer om den regionale nordmannen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Klasse 0130c om Norge . .. .. .. ... ... . ...... .. ... ...... ..
)anteloven .. .. .. ..... ... . .. .. . ... .. .. ... . ....... .... ..
Samene i Norge ........................................
Rasisme .............................................
Innvandringen siden 1960 ........ , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
P:i riktig spor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nordmenns integrering i uclandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Diskusjonsoppgaver ....................................
Vokabular til kapirtel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

115
116
118
120
124
125
127
128
129
131
132
133

:..:.:< ..
<-. -: .

.......' .
;.~

Kapittel 9 Utdanning i Norge............... .......... . ........... 139

::-

'?\. ,

- ;: ~

..

.(~

Den gode skolen - hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnskolen ...... , ............... . .............. . ....
Kunnskapssynet i Norge ................. . ...............
Nasjonale pCI1lver og Kunnskapsl0ftet ....... . ...............
Russen ... ... . . ... ......................... . ........ .
H0yere urdanning ........... ... ... .. .... . . .... ...... . . .
Diskusjonsoppgaver .... . ............... . .............. .
Vokabular til kapittel 9 ................................. .

139
140
142
142
143
145
146
146

Kapitte111 Ytringsfrillet og religion i Norge

00

..........

00

00

..

..

..

..

Finnes det grenser for ytringsfriheren?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yrringsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Religion i Norge .......................................
Din oppfatning .... .. ..... .. .... ... ............ ..... ...
Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vokabular til kapittel 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rere stiloppgaver ...

00

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00

-:

00

.......

00

00

.. .

,..

Forord
Denne boken er skrevet med et sterkt og personlig 0nske om :i kunne hjelpe
urenlandske srudenter som skal here norsk. Jo mer jeg jobber med det norske
spr:iket, jo mer forst:ir jeg at norsk er ganske vanskelig. Men det finnes mange
d0rer som kan apnes pi veien inn i det norske spr:iket. I denne boken har jeg
fors0kt a vise noen av disse d0rene.
I D~t gar bra! har jeg pr0vd a formidle mer enn grarnmatikk og faktakunnskap. Jeg har blanc annet 0nsker :i si noe om at det a srudere norsk er en lang
prosess, og at det tar tid. N:ir man gir seg i kast med asrudere norsk, har man
begict seg ut pi en lang reise, og reisen mot m:ilet kan vzre like spennende som
selve m:ilet. Jeg hiper at studentene vii v:ere flinke til a rose seg sdv for det de
klarer- og ikke kririsere seg selv for det de ikke behersker enna.
D~t gar bra! gir sannsynligvis et !itt subjektivt bilde av Norge. I grunn-

167

'
4

175

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178
00

.r.''
~

Billedl<ilder .........

. -..

.. ,

151
153
153
154
156
160
161

167
168
168
171
172
172

-~ <<~.~)
.:.. f '

Kapitte11 0 Lilt om norsk musikk, kunst og litteratur pa 1900-tallet ......... 151

Generelt om musikk pa 1900-tallet ...... . ..................
Folkemusikk ............ .. ............................
Noen internasjonalt kjente grupper og artister i nyere tid . . . . . . . .
Kunst .................. , ................ . .. ... . . ....
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Diskusjonsoppgaver .. . ....... ........... .. ..... .. ......
Vokabular til kapittel I 0 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

' ~-:..

179
'

boken har jeg ikke hact som mil av:ere mest mulig objektiv, men jeg har v:ert
opptatt av a fors0ke a vise flere sider av sarnme sak. Jeg har heller ikke 0nsket a
presentere bare det som er hyggelig og flott ved Norge. Boken omhandler ogs:i
problematiske sider ved virkeligheten og det som Jigger bakenfor fasaden. Men
til grunn for mitt arbcid Jigger en srerk kj:erlighet og fascinasjon for det norsk~.
dec v:ere seg typisk eller ikke typisk norsk.
Denne l:ereboken har ikke en rradisjonell riln:erming. Responsen pa pr0veurgaven av denne boken viser at studenter setter pris p:i at Norge ikke bare
frarnstilles som uproblematisk og vellykket. Srudentene ga urtrykk for at de
likre a problematisere utvalgte tema, stille kritiske sp0rsmil til aspekter ved
velferdssraten, og lese tekster som gir utgangspunkt for en apen diskusjon om
dc:t norske samfunnet. Boken invirerer p:i ulike mater til at srudentene kan diskurere og gi urtrykk for sitt eger syn pa det de opplever og ser i Norge. Boken
legger ogsa opp til at det ikke b0r v:ere rabu a snakke om for eksempel kvinners
siruasjon, religion og andre forhold i andre lands kulrurer. I forbindelse med
arbeidet med rekstene ga srudentene urtrykk for at de f0lte at deres mening var

if
~
I

Forord

I~

betydningsfull, og intensjonen med boken er altsa a vzre ydmyk i forhold til

at virkeligheren oppleves ulikt - og a presisere at ingen har fasirsvar pa denne
virkelighersopplevelsen.

J
~

Videre ga srudenrene respons om at grammarikkoppgavene var nyrtige.

Heller ikke disse er heir tradisjonelr oppbygd. Oppgaver som ikke er forutsig-

tli'

~
iu

It

bare og som ikke n0dvendigvis f0lger er m0nsrer, og oppgaver som fokuserer

pa innhold samridig med grammatikken, fikk en positiv mottagelse. Oppgavene dannec ogsa urgangspunkr for diskusjoner, og slik f0rte de med seg mye
viktig munclig trening. (Den engasjerte taler lzrer som kjenr raskest og best.)
Der er heller ikke vanlig at lzreb0ker har en subjektiv sremme. Men for
meg er det VanskeJig a skrive Uten a apent erkjennc: at bak enhver bok- ogsa
lzreb0ker- star der et menneske med personlige meninger og preferanser. Dec
har ikke vzrr min inrensjon a uforklare Norge. }eg nor at uclendingen klarer a
se Norge- slik lander er- minsc like klart og tydelig som nordmannen selv.

.~

Forord

Om bruke Det gar bra!

Boken bestir av grunnbok, arbeidsbok og netcressurs:
http://burikk.rapirforlag.no/no/node/1178 eller ga inn pa forlagets nettsider
og s0k pa bokrittel: http://bucikk.capirforlag.no

Om ordlistene

J'

I
ii

:ll\l"
;~

;t/
!.

'~

Med dyp respekt for hver enkelc lesers opplevelse av dette bitte lille, rike, rare,
lin uforscldige, men vakre og gode lander, 0nsker jeg lykke til pa sp.rakreisen.
Til sist vii jeg takke alle mine tid.ligere studenter, som har vzrc min viktigste inspirasjonskilde i arbcidet med denne boken. Uren disse ville en bok vzre

~"

Hverc kapittel i grunnboken inneholder ord.lister. o;dlistene har tre kolonner.

Ordene i den venstre kolonnen er ord som st:ir med fete typer i tekscene.
Disse star forklart pa norsk i kolonnen i midten. Order blir forklart enten ved
hjelp av synonymer eller ved hjelp av uruykk og eksempelsetninger. I kolonnen til h0yre kan studenten skrive oversetedsen av order til site eget speak.
Slik kan scudenten bygge seg opp en akcuell og relevant ordliste for site niva,
som vii vzre nyrtig for eksempel i forbindelse med eksamensforberedelser.
Ordlistene er sate opp alfabetisk for hvert avsnite, og ikke i den rekkef0lgen de
forekommer i teksten.

fullscendig wnulig. Jeg vii ogsa takke ansatte ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo, spesidt direkt0r Einar Vannebo, som heir fra

For a fa maksimalc utbycce av denne boken er dec viktig :i jobbe akcivr med
a lzre seg nyc or~ og umykk, og ~ fQkusere pa vokabular samtidig med grammatikldnnlzringen og innholder i cekscene.

starten av prosjektet oppmuntrer og St0ttet meg. Hans veiledende innspill til

den forel0pige utgaven var uvurderllge. Jeg vii ogsa takke spesielt lzrerne Edel

I ordlisten scar det ulike forkortelser. Her f0lger en forklaring til disse forkorcelsene:

Gullbj0rg l.edang, Ewa Wapinska, Torill Srorvestre og Asbj0rn Tysse ved ISS.
Deres innspill og tilmocLghec med den forel0pige utgavc:n var gull verde for
meg. En takk rettes ogsa til klasse 0130c ved Sommerskolen 2008, som stilte
viktige sp0rsmal til boken, kritiserce den og roste den- og i dec hele tact ga meg
videre ceo pa D~t gar bra!. Vidc:re har forlags.redakt0r i Tapir Akademisk Forlag,
May Helene Solberg, vzrc den som har fulgt meg hele veien gjennom idef.tsen
og skriveprosessen, og hennes hurtige, saklige og kyndige tilbakemeldinger har
vzrc av grunnleggende betydning for arbeidet med boken. Til sisc takker jc:g min
chilenske mann Patricio Silva, som gjennom sine daglige grarnmatikkfc:il holder
meg kontinuerlig opplyn, og som gjennom de mange tekoppene som er blltt
meg serverc mens boken ble skrevec, er den man til syvende og sisc kan takke for
at boken foreligger.
Songdalen, februar 2009
Cecilie L0nn

10

.
I

(v):

~I

!~

;II

~~~

verb; (v) er brukt ide fleste tilfellene hvor ordklassen verb

forekommer; dec finnes noen tilfeller hvor (v) ikke angis, fordi
ordklassen antas :i vzre kjent
substantiv, maskulin

(m):
(mlf): subscantiv, m~kulin/feminin; mange av substantivene kan vzre
bade maskuline og feminine, og du kan vdge hvilken form
du vii bruke
(n):
substantiv, n0ycrwn (intetkj0nn)
(adj.) : adjektiv
(adv.): adverb
(prep.): preposisjon
her:

nar dec scir her: kommer forklaringen av order slik der brukes i

eg. :

teksren; i andre sammenhenger kan dec samme order bety noe annec
egenclig; hvis et ord har en opprinnelig, grunnleggende
betydning, brukes forkorcelsen eg.>> foran.

11

l1

tp
~

Forord

Kapitlene i grunnboken

Hvert kapittd i grunnboken er viet et eget tema. I rillegg har de kommentarer

fra Trollmor, som forteller i f0rsteperson . Mot slutten av hvert kapittd finnes
vokabular og diskusjonsoppgaver. Disse oppgavene kan vzre urgangspunkt
for stiloppgaver, men oppgavene er f0rst og fremst lager for a kunne diskutere
i klassen.

1
~

Om oppgavene i arbeidsboken
. Arbeidsboken inneholder 14 avisartikler hvor temaene er relatert til temaer
i grunnboken. Til disse avisartiklene finner man oppgaver som er lager over
samme lest som oppgavene til Den internasjonale sommerskolens eksamen,
trinn III.
Etter disse avisartiklene f0lger grarnmatikkoppgaver og -forklaringer. Disse oppgavene er utformet med henblikk pa hva som kan vzre vanskelig for
norskstudenter p:i. deere niv:i.et. Her finner man korte ucdrag av kjente norske
forfatteres tekster. Dette er gjort for at man samtidig kan Rette inn et interessant innhold. Grammatikk kan gj0res mer meningsfylt hvis man samtidig
opplever en meningsfull dialog.
Arbeidsboken inneholder ogs:i. en forholdsvis stor del som best:i.r av idiomatiske uruykk med forklaringer.
Etter de idiomatiske uttrykl<ene f0lger tekstene til fern lynepr0ver. Disse
pr0vene er lager over samme lest som lynepr0ven som gis til eksamen ved
Den internasjonale sommerskolen, trinn III. Lynepmvene er tilgjengelig som
lydfiler p:i. bokens hjemmeside. Hvis man skal f0lge opplegget for trinn III,
skal man f0rst h0re pa lydfilen, og deretter gj0re seg kjent med sp0rsm:i.lene.
Srudentene kan lese teksten n:i.r de for eksempel vii sjekke om de har h0rt
ril<tig og svart korrekt.
Minigrarnmatikken som f0lger sist i arbeidsboken tar p:i. ingen mate sil<te
p:i. :i. vzre spesielt utfyllende. Stoffer er valgt ut p:i. grunnlag av hva srudenter
vanligvis synes er vanskelig og trenger ajob be med. Pa denne bal<grunn er de
ulike listene satt opp. Mange synes kanskje at det er vanskelig a lese grammatikkforklaringer, og da er mitt h:i.p at cclisten kanskje vil virke !itt mindre
ccskremmenden.

12

Forord

Om lydfilene tiiiCEreverket
Aile tekstene i boken er lest inn og disse kan man finne som lydfiler pa bokens
hjemmeside. Srudenten kan ha nytte av a h0re pa tekstopplesningen b:i.de
med og uten tekst foran seg. I tillegg til de innleste tekscene fra boken finnes
det ogsa fern lyneoppgaver som er lager p:i. samme mace som lyneoppgaven
som blir girt til eksamen p:i. trinn III. Sp0rsm:i.l tillytteoppgavene (og sdve
tekstene) finnes i arbeidsboken. Dec er ec poeng at man venter med a lese
. sp0rsm:i.lene til man har h0rt pa lydfilen.
Pa hjemmesiden ligger det ogsa noen muntlige 0velser som kun baserer seg
pa muntlig lytteforst:idse og utforming av munclige setninger (ingen tekst) .

.~

1l

l
'l!j

,.,\

!"

Nettressurs
Pa nettsiden tillzreverkec hrtp://butikk.rapirforlag.no/no/node/1178 finnes
f0lgende materiale:
lydspor hvor hele boken er innlest
- ulil<e inceraktive oppgaver
- fasit til oppgavene i arbeidsboken
- vokabular til avisartiklene som er brukt som utgangspunkt for oppgaver
i arbeidsboken
lzrerressurs med fasit og diverse mareriale som lzreren kan bruke i klasserommet
Netcsiden vi! stadig videreucvikles, sa Here oppgavecyper vi! komme etter
hvert.

....

13

..

"1.
I ..:~~.. ,
..,.
.~-~----~'";

..~~,. ~

tl

/-::.'

Tanker til deg som studerer norsk

Hvem passer denne boken for?
;;;-

1 .
'."i'

-; , ._,

-:,

Denne boken er skrevet for deg sam allerede kan mye norsk, men sam 0nsker
a !:ere mer, b:ide norsk skrifclig og mundig. Spraldig sett klarer du deg allerede
bra i det norske samfunnet. Du kommunisc:rer fritt om svzrt mange temac:r;
du forstar mye nar du Ieser norske aviser, og du klarer a f0lge ganske bra med
pa radio- og tv-programmer pa norsk. Men til tross for at du har lzrt mye,
opplever du kanskje at det finnes Here ord og urtrykk du fremdeles ikke forstir.
Du gj0r noc:n c:Uer mange grammatiske feil, og ofte forstar du kanskje ikke
hvorfor deter feil. I tillegg opplever du muligens at du i noen situasjoner ikke
forstar alt som blir sage i en sam tale pa norsk. Kanskje opplever du til og med,
i noen spesic:Ue sammenhenger, at du forstar ganske lite eller ingenting?

.::_'

.' ,I '

. ~\

;>
,._:,

Forsuir du hva sam bur sagt i alk sammmhmgn-?

15
,;

..

"(,

1-

.r

Tanker IHdeg som studerer norsk

Kaplttel 1
f

~t

.~

:r

[,

:e

:J!

l,

x.;l

f.AJ_l

Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen pa forrige side, holder du riktig bok i hendene, Boken kan brukes i forbindelse med norskkurs pa Den
internasjonale sommerskolen trinn III, trinn III-kurs pa andre lzresreder,
ulike norskkurs pa h0yere niv:i. (for eksempel som forberedelse til Bergenstesten) eller ved selvsrudium. I noen rilfeller vii boken ogsa med fordel

1om himmel og jord, og det hun liker aller best er nar andre rundt henne begynner a diskurere! Hun pr0ver a utfordre gud og hvermann til akomme med
sin tanke og sin mening om bade inn- og ucland. Er Trollmor typisk norsk,
eller ei? Du f:ir vurdere selv. Du m0ter henne f0rsre gang i kapittel 2!

kunne benyttes i videregaende skole.

Uansett studiesituasjon sa er denne boken skrevet for deg som for alvor
0nsker a ta et skritt videre med det norske spr:iket. Den er for deg som
0nsker a forst:i og selv bruke spesielle ord og hverdagslige uttrykk. Du
0nsker a kunne kjenne igjen typiske norske talemater og sentrale norske
dialekter. Du har ogs:i lyst til a forst:i og bruke mer avansert vokabular,
kjenne flere idiomatiske umykk og :i anvende grammatikk riktig p:i et
vl'v ~
.
h0yt niva.
"" (wUu lW
Det gar bra! er alts:i en bok for deg som vii bli bedre i norsk spr:ik, men
den er ogsa for deg som 0nsker :i lzre met om de kultwelle kodene i Norge.
Boken forteller blant annet !itt om det norske samfunnet, om Norges kulrur, litteratur, historie, kunst, musikk, tradisjoner, og om felles vzrem:iter
og rypiske trekk. Gjennom :i lese boken vii du kunne lzre om det norske
samfunnet, slik dec var f0r og slik deter i dag- og kanskje vil du forsr:i !itt

Kast loss!

,,

'"J.Jt)l"

r?

ll IJ,.

r'"J

Dec finnes mange spr:iklige bilder i dec norske spr:iker, og dette vi! vi fokusere
pa i denne boken. For a kunne forsta dec norske spr:iker fullr Ut, rna man forsra
bade det konkrete og det bill"e'dlige planet. I begynnerkurs i norsk fors0kcr
lzreren a bruke ord med bare en betydning. Men i denne boken vii du merke
at det er mange metaforer, spr:iklige bilder og ord som kan ha flere betydninger. Et eksempel pa bildebruk kan vzre at vi i denne boken vii oppfordre deg
til a kaste loss. Skip og bater !caster loss n:ir de har ligget ved ei havn og skal
ut og seile. N:ir man Ieser batens forteyning og legger ut fra land, da kaster
man loss.

..;

av hvorfor det er som det er.

lntroduksjon av Trollmor
Innimellom i denne boken vil Trollmor komme med en del tanker. Trollmor er oppdiktet av bokens forfatter.
Hun elsker landet sitt, men noen
ganger kan hun vzre svzrt &ustrert
over hvordan poli tikere og folk flest
tenker og handler. Hun synes mye i
Norge er bra, men det bor ogsa en
kritiker i Trollmor som hun ikke er
redd for a vise fram! Iblant vet kanskje ikke Trollmor hva hun snakker
urn i det hele tart? Hun er likevel ikke
redd for a ha meninger om alt mel-

16

''';1~~:~]F~~~,,~=

---;"-' --~~=;.~~~~,- -~~~~ -~~--

, r-

if':!

\~

M
Kapitlell

Tanker til deg som stooerer norsk

.I

:1

Na har du, billedlig talc, ligget ttygt forteyd ved land en stund, men na er dec
pa tide a kasre loss! Dec er pa tide a begi seg ut pa apent farvann. Ute pa haver med :i.pne seil rna du i scerre grad mete direkte det som kommer i din vei.
Det er teffere og du kan oppleve dec som en star utfordring. Det kan komme
uvrer i form av kuling og storm, ja, kanskje til og med orkan. Du rna me;y- kulde, regn og meterheye belger. Men etter regnet kommer alltid sola,'og
det gjer godt n:i.r man har va:rt gjennom teffe tak. I denne boken oppfordrer
vi deg altsa til :i. kaste loss for alvor! ~

,1 , 1

'1

....._._v. \..)

. P

Hvordan ICBrer vi sprak?

!Jv,

tf 1'

l'{M"0~

l ~
i

t.,
~

Ulike spraklige uttrykk sam forteller om hvordan

man har det eller opplever noe:

l~

]eg hac det som plommen i egget.

Hun er i sire ess.
Han hac det som fisken i vannet.
Jeg feler meg som en fisk pa land.

"

De var heir i hundre.

Han felte seg som en kanarifug[ i bur.

]eg har det kjmzpejint.

Hun har det heft topp.
Han trives veldig godt.
]eg filer meg ikke bra.
/eg for ikke p uste og jeg er ikke
fkr jeg htmr hjemme.
De var Wrt iykkelige.
Han folte seg ikke bra, han folte
seg som m fange i et ftngsel

tl
l!

j
\fi

Du kan Iinne mange flere idiomatiske unrykk som derte i arbeidsboken under
c<ldiomatiske urtrykkn.

} .u

ccJo eldre jeg blir, desto vanskeligere er dec a !.ere norsk.n Denne pastanden
herer man rett som det er som lrerer i norsk for uclendinger. Er dec sant? Vi
vil svare bade ja og nei pa derce spersmilet. Dec er pavist at barn la:rer speak
pa en heir annen mare enn voksne. N:i.r barn la:rer sprak, la:rc:J de dec pa en
intuitiv mate, og de lrerer a snakke spi:aket fer de lrerer a skrive det. Derte
gjer nok at deer mye mer oppmerksomme pa lydene de herer, for de tenker
ikke p:i. hvordan ordet~ves. Barna hac ikke sarnme skepsis til spraket som
de voksne; de hac ikke sarnme redsel for a si noe feil, og de engster seg ikke sa
mye for at de ikke skal forsta ale de herer. De repetc:rer inruitivt og spontant,
og la:rer underveis p:i. en ganske annerledes mate enn voksne. De fleste voksne
!a:rer nyc: sprak gJennom grundig undersekelse av spraket. Mange feler at de
rna kunne ordene godt fer de ter :i. si dem heyt. For voksne er det ogsa ofte
vanskeligere :i fatil riktig urtale,. m~ns et barn bare vil si order slik det selv
ensker- uren bekyrnring. I tillegg til dette opplever barn ogsa spr:ik.innlrering
som lek, og ikke som et runge alvor.
Flere spr:i.kforskere sier at barn kan la:re a snakke et nyrt sprak flytende
fer de fyller colv :i.r, men at det etter 12-:i.rsalderen skjer noe med barnet. Fra
denne alderen av er det vanskeligere :i la:re urtalen helt korrekt, og det blir
mer utfordrende :i. la:re spraket for mange. Kanskje skyldes dette at barna da
begynner :i. tenke mer som voksne? De seker nok :i. Iinne systemer og feler mer
skepsis og redsel i meter med spraket, og de leker mindre. De har med andre
ord mistet noe av sin barnlige
spontanitet.
Pa bakgrunn av dette er det
derfor viktig :i forseke :i tenke
som et barn og kaste seg utp:i
som et barn n:i.r man la:rer sprak.
Hvis man slipper :i va:re redd og
usikker pa dc:t man sier, vii man
sannsynligvis la:re fortere og be-

, J::

Han folte seg som m kanarifogl i bur fordi han ikke kunne
gti

llf

med guttene og ta <n ,, pd onuutger.

-.t

Barn 14rer pti en ganske annerled~s

mdte <nn vokme. Klarer du d b/i som et

~!>

barn igjen?

"

1l

18

19

vtrJJj) )jlJ..' I

(,Vc~

1..

1
~

'.

--~

Tanker ~1 deg som studerer norsk

:I!

Kapitte11

dre. Alzre spr:i.k er a pr0ve og feile hde tiden. Alle som lzrer spr:i.k, g:ir gjen~ .
'
nom en prosess hvor man gj0r mange feil; det er heir narurlig. lstedenfor a si:
Jo eldre jeg blir, desto vanskeligere blir det a lzre norsb, vii vi si: 11]0 mer du

;'~>'.
l

,J
~

renker som et barn, jo raskere vii du lzreh>

Hvor fort kan du lcere norsk?

l
:I

Mange srudenter lurer pa hvor lang tid man trenger for a lzre norsk, og hvor
lang tid man for eksempel rna srudere for a kunne klare diverse eksamener
i norsk spr:ik for urlendinger. Flere lurer ogsa pa hvor mye man rna srudere
for a oppna en besremt karakter. For en lzrer er det veldig vanskelig a svare
pa slike sp0rsm:il fordi det er individuelt hvor lang tid den enkdre srudenr
rrenger. Noen falzrer norsk veldig raskr, mens mange rrenger mer tid. Det er
forskjellige fakrorer som besremmer hvor fort du lzrer et nytt sprak. Her er
noen av faktorene:
- Hvor lenge har du gatt pa skole eller sruderr tidligere?
- Har du tidligere lzrt andre fremmedspr:i.k?
Kan du grammatikken i morsm:ilet dirt?
-

Skriver du godt pa ditt eget morsmal?

Snakker du norsk urenom norskkurset?
Hvor mye tid har du til a studere norsk?
H vordan reagerer du n:ir du kjenner at det er vanskelig?
Leser du norske aviser og andre reksrer og ser/h0rer du pa tv-program-

mer/radio med norsk tale?

- Har du god motivasjon for a lzre norsk?
- F:ir du positiv st0tte og oppmuntting i spr:i.kinnlzringsprosessen?

~P.

:~

41
'f.
.i
fl
.;:
;i

f,

i~
:~

i[
;g

il
:u

j~

~~

1(

{w
.(~

}E

{g
] r.

;l ~

i.el.

Hvis du har studert lenge i hjemlandet ditt, har du sannsynligvis allerede gode
srudievaner og rutiner. Dette vii gj0re dec lettere for deg a lzre norsk. Hvis
du i rillegg har lzrt ett eller Here andre spr:i.k, vii det sannsynligvis vzre lertere
for deg a lzre norsk. Ofte er det slik at jo Here spr:i.k man kan, desto lettere er
det a lzre nye sprak. Det som skjer n:i.r man kan f!ere sprak, er at man forst:i.r
strukrurene i spr:ik; man forst:i.r hvordan spr:i.k er bygd opp. og man blir vant
til a lzre nyc: ord.

~~I
~

,y,'"..
..

-~

Hvor godt du kan grammatikken i ditt eget morsm:il, vii ogsa kunne spille en
rolle i forhold til hvor fort
du lzrer norsk. Som voksen
har de fleste spr:ikstudenrer
behov for a lzre via grammatikk og skrift, og hvis
man ikke kan grammatikl<
Liktr du a 1tukrt og a 1krivt pa ditt tgtt 1prlzk? Dtt vii
pa sitt eger spr:ik og man rna
virkt inn plz innLtringtn tzv tt frnnmtd!prak!
lzre mye om grammatikk fra
bunnen av, kan la:reprosessen fort bli ryngre.
En annen senrral falnor for hvor fort du lzrer norsk, er om du har anledning tU a snakke norsk utenom norskkurset og srudiesiruasjonen. Det er
vel dig viktig a prakrisere norsk i sa mange sammenhenger som mulig, og det
kan va:re smart a fors0ke (i sa stor grad du klarer) a ikke bruke for eksempel
engelsk i selve innla:ringsfusen (hvis du behersker engelsk).
Videre er det ogsa viktig a renke gjennom hvor mye tid du har tU radighet
for a studere norsk. N:ir man nettopp er ankommet et fremmed land, er det
veldig mye som er nytt. Man skal bli kjent med samfunnet, nye mennesker og
seeder, nye systemer og nyc: kulrurelle va:remater. Deter en helt ny verden som
m0ter deg, og det a bli kjent med alt dette og g:i gjennom integreringsprosessen tar selvsagr mye tid! Ofte har man kanskje mindre tid til a studere norsk
enn man skulle 0nske seg. Liver i seg selv tar tid!
Pa balcgrunn av dette er det vikrig a ha et realistisk forhold til hvor mye tid
du egenrlig har til radighet. Da er sjansen st0rre for at du ikke skal bli skuffet
over deg selv og din egen innsats. Vzr forn0yd med det du klarer, og fokuser
mindre pa det du ikke klarer.
En ann en viktig faktor for spr:ildnnla:ringen er om du Ieser norsk pa egen
hand, ved siden av et evenruelt kurs. Da spiller det selvsagt ogsa inn om du
er en person som Ieser mye eller lite pa dirt eget morsm:il. Hvis du Ieser lire pa
ditt eger morsm:il, vii det nok va:re ryngre for deg a lese mye pa norsk. Forskning sier at en som Ieser mye, blir lettere god til a skrive. Det er derfor svzrr
viktig at du fors0ker a lese sa mye som mulig, til tross for at du ikke forst:ir aile
ordene du Ieser. Gjennom a lese ord du ikke forst:i.r, bygger du opp et passivt

~R

f.

20

~
~

21

I~
'

l<apitlell

ordforrad. Du vilhere deg a fa en omtrenclig forstaelse av mange ord som du

ikke selv vet at du kan!
Det kan finnes mange grunner til at uclendinger oppholder seg eller bar i
Norge. Kanskje vet du at du skal vzre her hele liver, eller kanskje skal du bare
vzre her en kart srund for a lzre spraket. Eller kanskje er der slik at du egentlig ikke 0nsker a vzre her? Den grunnen du har for a vzre i Norge, spiller en
star rolle for hvilken motivasjon du har for a lzre spraket. Avzre en motiven
spraksrudent er veldig avgjerende for sprakinnlzringen. Det at du virkelig
0nsker a gjere en innsats og at du er positiv i forhold til innlzringen, vii
kunne ha velrlig stor innvirko.ing pi hvor fort du lzrer.
Den siste faktoren vi nevner her, er forholdene rundt deg pa kurs, hjemme,
blanc venner og evenruelt pa jobb. Opplever du at du fir positive tilbakemelrlinger, jevnlig st0tre og god respons pa det du f"ar til? Er det noen som legger
merke til at du har lzrt noe nyrt og har han frarngang? Positive omgivelser og
gode tilbakemeltlinger betyr veldig mye for sprakinnlzringen, og dec psykologiske aspektet er kanskje viktigere enn man ofte tror. Har du noen rundt deg
som er negative til hvordan du lzrer spraket, og f0ler du at noen presser deg
og synes du lzrer for sakte? Dette kan forirsake at du lzrer sakrere enn du ville
ha gjort hvis du hadde vzn i mer positive omgivelser.

~:~

,,.
\1

~tl
!~

i~
~r

J~

1
;..
~

11'

~~.
;;,

'
~

Gamle og nye n0kler

Utlendinger som lzrer norsk 0nsker

gjerne at innlzringsprosessen av det
norske spraket skal ga fortere enn
hva den faktisk gj0r. A bli frustren,
oppgitt og lei seg over hvordan det
nye liver i Norge og det norske spraket oppleves, er nok lange mer vanlig
enn hva mange rror. La oss snakke
lin i bilder om hvordan liver i Norge
kanskje er for noen uclendinger.

Er drt vamklig d finn~ ny nok~r i dt ny

landrt?

22

Tanker til deg som sluderer norsk

Heir &a man blir f0dr, og videre j oppveksten og i voksen alder, pr0ver
man a finne n0kler. Man inner n 01der for a kunne takle liver og tilvzrelsen.
Med rlisse n0klene klarer man a gj0re de riktige vurderingene og Utt0re de
handlingene sam er pakrevd. Deter disse n0klene sam gir f01else av mestring
og tilh0righer, for man kjenner n0kkelsysremet i lander.
Nir man skal flytte til et annet land, reiser man med aile disse gamle n0klene i bagasjen. Dette er n0kler man har arbeidet svzn hardt for a skaffe seg,
og dette er n0kler man trenger hver dag for a kunne f0le at man lever et anstendig og godt liv. Nir man sa kommer til Norge, oppdager man at n0klene
ikke virker Ienger!
I det nye liver i Norge rna man begynne a finne nye n0kler, og detre rna
mange gj0re i voksen alder. En av rlisse n0klene er det norske spraket, men
det finnes en mengde andre n0kler man er helt n0dt til a ha for a kunne trives
i det norske samfunnet. Man rna derfor begynne a se pa andre - slik barn
gj0r- for a finne ur av hva slags n0kler som brukes i der nye lander. Der er en
meysom.mellg prosess a Iinne nye n0kler. Arbeidet med a finne n0klene kan
bli temmelig slirsomt. Pa grunn av denne lange arbeidsprosessen man rna ga
gjennom, er det viktig a ikke vzre for streng mot seg selv. Det er viktig at man
gir seg selv tid til a Iinne n0klene, og ikke tenker at nekkelknippet skal vzre
fullt pa ei uke! Aile trenger tid til a finne n0klene sine. Du ogsa!

~
t

Asnakke engelsk i Norge

Det a kunne snakke engelsk nir man kommer sam uclenrling til Norge, kan
oppleves sam en stor fordel. Nordmenn 0nsker ofte a snakke engelsk nir anledni.ngen byr seg. Gjennom engelsk blir man kjem, og man f"ar umiddclbart
kontakt med nordmenn, og der er selvf0lgelig positive. Men hvis udenrlingen
snakker engelsk mye og ofte, isredenfor norsk, kan dette vzre en ulempe,
for dec kan sinke norskinnlzringen ganske kraftig. Nordmenn liker godt a
snakke engelsk, sa udendingen rna nok vzre flink til a insistere pa a snakke
norsk. Hvis ikke vil nok nordmannen lett sla over til engdsk.
Kanskje opplever du at noen svarer deg pa engelsk, til tress for at du har
innledet samralen pa norsk? Hvordan oppleves dette? Hvorfor fors0ker ikke
nordmenn a snakke pa det spraket man er blltt tiltalt pa? Ut fra var erfaring
kan mange udendinger oppleve det som frustrerende a ikke fa svar pa til tale
pa norsk. Kanskje har man samlet opp mot og styrke til asi dec man vii si pa

{i
1
t

i:
~'

23

~~
'
'!\It
'

Har du h~rt uttrykktt: Hun skva!dra som

m paptguyt?

norsk, og da kan det oppleves bade

forvirrende og vanskelig a ikke fa
svar pi norsk. Uclendingen kan lett
bli usikker i denne siruasjonen, og
begynne :i. renke at dec man sier ikke
er forstaelig, eller at den man snakker til ikke synes man kan rilsrrekkelig norsk for a f0re en samrale, osv.
I de fleste tilfellene er sjansen stor
for at nordmennene ikke tenker noe
av dette. Sjansen er derimor sror for
at nordmennene tenker p:i. seg selv.
De aner en mulighet for a praktisere
engelsk, og dec er det som blir dec
sentrale for dem. Nordmennene renker ikke pi at de kanskje burde fele
er ansvar for at udendingen lzrer

norsk. Hvordan kan man da forvente at uclendingen skallzre? Man lzrer

vel dig mye pa norskkurs, men den st0rsre delen av job ben med spral<er foregar utenfor klasserommer, i konrakr med spral<er slik det snakkes der uten.
Vzr derfor ikke redd for a si til nordmannen: Du kan gjerne snakke norsk

\~~i

;m
.
,

~~

;.
-~~
~~
; ,

;I,

'.
;2

tl.~
;~

:h
!ll. ~.
~~

;) I<'

~ ll

t
t

-~.

til meg.>>

3.

'11

Noen tips og rad

Uclendinger som sruderer norsk i Norge, vii ofte bli girt i oppgave a skrive stU
eller :i. skrive en lice len gee skrifclig oppgave (for eksempel den s:i.kalte obligatofiske oppgaven pi trinn III ved Sommerskolen). Kriterier og krav i forhold til
skriftlige oppgaver kan variere fra land til land, og fra kultur til kultur. Vi har
derfor funnet dec hensiktsmessig a redegjere !itt for hvilke momenter som
vekdegges i utformingen av en skrifclig oppgave i Norge.
I det norske skolesysremet skal elevene lzre seg a skrivc: i flere ulike sjangere, men scudenrer som studerer norsk som andrespral<, skal f0rsc og fremst
!:ere seg :i. skrive dreftende tekster. I noen tilfeller kan man ogsa fa i oppgave
pi eksamen a skrive brev. Vi vii derfor her si lire generelc om hva som karakteriserer dr0frende tekster og brev.

24

Tanker bl deg som studerer norsk

'

Kapirtel 1

En dr0ftende teksc skal alltid ha innledning, hoveddel og avslurning/konklusjon. Innledningen er vikcig, for gjennom denne skal du vekke interesse og gi
leseren lyse til a lese videre, i tillegg til at du skal si veldig kort hva teksren din
inneholder. A skrive er en prosess, og man vet ikke alltid m21yakrig hva man
faktisk kommer til a si. Er tips kan derfor vzre a skrive innledningen ril slurt!
Da kan du lese gjennom teksren din nar du er ferdig og norere deg hvilke
hovedmomenter du har tact med. Disse presenterer du, svzrt kort, i innledningen. Hvis du har en personlig vinkling, slik som en spesiell assosiasjon, en
referanse til noe som nyUg har hendr i samfunner eller er inceressanr sp0rsmal,

kan dec passe fine i en innledning.

I hoveddelen skriver du om selve temaet, dec som oppgaven sp0r etter. Dec
er veldig viktig i en dr0ftende cekst at man svarer pa dec oppgaven sp0r om, og
ikke noe annet. Frusrrerre srudenrer har opplevd a stryke til eksamen fordi de
har skrevet utenom oppgaven. Har man bommet pa oppgaven, kan dec g3.
darlig pa eksamen selv om reksten er bra. Videre i hoveddelen skal du fors0ke a
se saken fra flere ulike sider, ikke bare presenrere dec du selv mener. A dr0fren
becyr a se saken fra mange vinkler, uren at du selv er partisk i saken. Nar du
skriver, stiller du gjerne sp0rsmal som du svarer pi selv. Du stiller sp0rsmal om

hva, hvorfor, hvordan,for hv~m og ntir.

I avslutningen oppsummerer du korr dec du har sage i hoveddelen. Deter
viktig at du ikke kommer med nye momenrer i avslutningsdelen. Alt dec som
c:r senualr og vikrig for din oppgave, skal sies i hoveddc:len. I avslucningc:n
skal du ronde av og samle tradene. I hoveddelen er dec ikl<e nacurlig eller
riktig a komme med mange av ens egne synspunkter. Hvis du 0nsker :l. si noe
personlig, kan du eventuelt si dette mot slutten, i avslucningen, som en m:l.te
a konkludere pi.
I teksten du skriver er det viktig at du lager cydelige avsnitt. Hvert avsnitt
markeres enren med et innrykk i reksten eller med en linjes mellomrom. Av-

-~

snitt er viktig, for dec gj0r teksten oversiktllg og mer leservennlig.

"'

Brev

rt
~~

1~

J,

~:

~~

~
~
"t

J-~.

En dmftende tekst

1.1
}

Det finnes to hovedformer for brev: offentlige og private. I for eksempel en

eksamenssammenheng pa uinn III ved Sommerskolen kan du bli bedt om
:i. skrive et brev, og da vii det vzre av den private cypen. Med dette mener vi
ikke at du blir bedt om a skrive om dirt privatliv, men at du skal skrive brev

25

'I

~'~

t
~

Kapitlel1

~I

I I

Et privat buv n- uformelt og har ikke

strmge regler. Trm tkg pa brevskriving ved
askrive lAnge e-posur til vmner pa norsk!

i samme form og tone som det private brevet. Du kan for eksempel fa
i oppgave a skrive et hrev fra Nora til
Torvald i Et dukkehjem. I den offemlige formen for brev finnes det en del
regler a f0lge. I private brev star man
mer fritt n:ir man skriver. Man bar ingen faste normer for hvordan et privat brev skal v:ere, men det er vanlig
a ba en overskrift som for eksempel
Kj:ere Nora eller Til Nora, og en
avslutning pa brevet, som for eksempeiVennlig bilsen Torvald... Her sdr
man mer fritt, og utfordringen blir a
skrive i forhold til det oppgaven sp0r
om og a gj0re det j et klart og godt
spr:ik.

Lydboksystemet er vddig godt utbygd. Alese en bok samtidig som du

rer pa opplesningen av den sarnme boken, kan utvide vokabular og forstac;se,

{
~~

og samtidig gi deg nyttig innf0ring i uttale.

Flere norskkurs tilbyr bruk av sprakl.aboratorium, i tillegg til ordin:er
romsundervisning. Hvis du er delraker pa et kurs hvor deere tilbudet
vii vi sterkt anbefale bruk av dette systemet. Pa et spr:iklaboratorium har
enestiende mulighet til a jobbe videre med blant annet uttale og
else. Ofte kan srudenter ha et sprik mellom bva de forstar av skrifr og
forstar av cale. _Det er ikke uvanlig at man forst:ir mer av skrifr enn av
dette skyldes nok at moderne samfunn er veldig skriftlige. For a veie

f
~

t~
Jj
i

tl
~}.

dette vii anvendels~ av spr:iklaboratori'Um v:ere nyttig.

Avisene i Norge har ulik vanskelighetsgrad. Den enkleste avisen er en
lest avis som beter Klar tale. VG og Dagbladet bar ofte mange bilder,
overskrifter og ikke sa lange tekster. De kan ogsa v:ere ganske lercleste.
som Aftmpostm og Dagens Nttringsliv er vanskeligere a forsta. De fleste
inneholder mye vokabular som er akruelt for eksamensniva pa trinn Ill

~
~
i!

.~

~;'

;Ji

i
~(

~
-~

Studietips

~;

1'1'

I l0pet av et norskkurs vii du selvf0lgelig !:ere mye norsk, du lzrer om det

norske samfunnet - og kanskje ogsa om andre kulrurer enn den norske?
Men for at du skal fa mest mulig utbytte av kurset, finnes det en del tips
det kan vzre verde a ra med seg og praktisere i hverdagen, utenfor klasserom-

rnet. Her f0lger noen ideer som lean vzre nyttige for deg.
Dec kan vzre veldig utbytterikt a lytte til norske radio programmer. Fors0k a finne fram til en radiokanal du liker. Der spraklige nivaet, formen og
innholder varierer veldig i de ulike kanalene, sa fors0k a finne fram til den

~-

som gir deg mest sprakl.ig utbytte.

Nar du ser pa norske tv-programmer og dvd-er, kan dec vzrt lurt a se
pa programmer bade med og uten tekst. Det kan v:ere en fin mate a !:ere a
forsta ulike dialekter pa hvis talen i programmene er pa dialekt, og man selv
kan lese teksten pa bokm:il. Husk imidlertid at tekstene aldri tar med seg
aile ordene som blir sagt. Vzr ogsa oppmerksom pa at 25 present av cekstene
pa NRK er skrevet pa nynorsk, i overensstemmelse med n<;JCSk lov.

i norsk - h0yere niva.

Lag gjerne sma vokabularlister som du alltid har med deg i lemma
veska. Hver gang du kjeder deg og rna vente pa noe (pa bussen, hos rann1eger
en rolig srund pa job ben), kan du ta fram Lappen og lese gjennom den.
nye ord innl:eres uten at det blir en veldig tung job b. Lag vokabularlister
gar fra norsk til norsk (ikke alltid direkte til ditt eget spr:ik) . Da forsterk<
innl:eringen av flere ord samtidig.

.~

1~1

.,

1:

~
~

s
~

"1

}2.
;!!

fl

A repettre mange ganga- n- viktig ...

_i!

26

Tanker tU deg sam studerer norsk

l<apinell
Til sisr: Glem ikke hvor viktig det er a reperere! Nir du har gjennomgatt

Diskusjonsoppgaver

noe pa kurset, er det viktigste du kan gj0re a repetere dette - sa snart sam
mulig etter kurset. Du f0ler kanskje at du ikke trenger a repetere, fordi du

1. Diskuter de ulike fakrorene sam stir nevnt under avsnittet kalt Hvor fort

opplever at du bade husker og forst:l.r det sam ble gjennomg:i.tt. Men det er

kan du here norsk?~>.

2. Diskuter hvordan uclendinger ofte forholder seg til det engelske spriket

en kjenc sak at repetisjon sikrer at man husker bedre ogolenger.

mens de lzrer norsk i Norge.

3. Hva er en dr0frende tekst?
4. Skolen i Norge 0nsker at elevene blant annet skallzre a skrive dr0frende

Bruk av ordbok

rekster. Er det slik i hjemlandet ditt ogsa, eller blir elevene lzrt opp til a

N:l.r man begynner a srudere et fremmedspr:i.k, er ordbok et heir uunnva:rlig

redskap. Tospr:i.klig ordbok er det f0rste man konsulterer; fra norsk til ditt eget

skrive pa andre mater?

5. Hvordan bruker du ordbok? Har du norsk-norsk ordbok? (Evencuelt hvor-

spr:i.k eUer er annet spr:i.k du kjenner godr. Men etter hvert er det vikrig a venne
seg til a bruke norsk-norsk ordbok. I en norsk-norsk ordbok finner du informa-

for ikke?) Forstir du hvordan du skal bruke den norsk-norske ordboken?

sjon du ikke finner i tospr:i.klige ordb0ker. Norsk-norske ordb0ker forreller blanc

ord? Hvordan lzrer du best nye ord?

Bruker du norsk ordbok pa internett? Setter du av nok tid til a lzre nye

annet om kj0nn pi substantiv og uregelmessigherer ved b0yning av subsrantiv,

adjekriv og verb. Ikke aile tospr:iklige ordb0ker gir slik nyttig informasjon. I ettspr:i.klige ordb0ker vil du ogsa finne mange nyttige synonymer og uruykk. Der
kan du for eksempel fa vite hvordan du kan bruke verber a hoJde,. Du vil fa se
at man kan si bade holde pi med~>, holde av~>, holde for~> , holde Ut~>, holde
med,, holde i, ere. I en annen ordbok stir kanskje bare verber a holde! Du
kan kj0pe sUke tospr:i.klige ordb0ker i bokhandelen, men der finnes ogsa gratis
ordb0ker pa intern err .. Pr0v_f.or eksempel Bokm:i.lsordboka:

ordhJksoek.htmL (eller s~k pa.Bokmat.i'Ordbok~.vi~~G.ggg).~).

~--.;.~

. --

- -

-~

. ~-c:... ~:.__ .

--<!I-

www.dokprf!.uio.no/
,_.

Vokabular til kapittel 1:

Tanker til deg sam studerer norsk

,;~~ill~J~~{~~~t~ r.1~;w.g~~1~t~~ i<I~:~:.~ij:ra

alt mellom himmel og
jord (uttrykk)

alr mulig

anstertdig (adj.)

respekrabel; ordenclig

anvende (v)

bruke

avgj0rende (adj.)

viktig; bestemmende

avsnitt (n)

del av en rekst
(sam markeres med
innrykk eller eksrra
linjeavstand)

begi seg Ut pa apent

farvann (n)

reise ur pa haver

billedlig plan (n)

symbolsk niva

bli riltalt

bli snakket til

29

l<apittell

Tanker Ul deg som sluderer nOISk

---:_

ikke skrive riktig

i forhold til hva
oppgaven sp0r etter

1i''

gud og hvermann

hvem som heist; aile

mennesker

ha anledning til

ha mulighec til

by seg en anledning

komme en mulighet

'

ha innvirkning pa

ha innRycelse pa

dec spiller inn

dec pavirker

~f

ha til ni.dighet

ha til disposisjon

dr0fcende tekst (m)

en tekst hvor en sak

blir belyst fra mange
ulike sider

havn (mlf)

seed der bater og andre

fart0y kan ligge (pa
van net)

hensiktsmessig (adj.)

som virker etter sin

intensjon

i forbindelse med

tilknyttet; nar dec

gjelder

i overensstemmelse med

i samsvar med

i sa star grad

samye

.~

imidlertid (adv.)

men

innrykk (n)

f0rsre linje i hvert

avsnitt skal ha innrykk
(skal sea Ienger inn enn
de andre linjene)

incuitiv (adj.)

spontan

~~

jo ... desco

jo mahan spim; t:ksto

tykkere blir han

bomme pa oppgaven

1
~~
11

~
J

i'

:~

enest:i.ende (adj.)

veldig spesiell

engste seg (v)

vzre redd for

etter regnet kommer

all tid sola

etter at man har

opplevd nee vanskelig,
blir dec bedre

fordel (m)

god side; en god ring;

et pluss

forsterke (v)

gj0re sterkere

forvence (v)

regne med; tro

fra bunnen av

fra begynnelsen; fra

star ten

fa (v) svar p:i. tilcale

fa (klan) svar p:i. det

man har sage

'5

:i

j
i.l
it

;:.
~

-$

t
]:
-J.

klare; greie

-~

fa utbyne av nee

fa nee tilbake for nee

~
~

kasce (v) loss

man eks. har gjort

eller sage

l0se, knycce opp cauet

til en bat

kjede (v) seg

gjennomg:i. (v)

her: forklare, undervise

~
~-

gj0re en innsars (m)

gj0re noe aktivc;

fors0ke hardt agj0re
nee bra

III
,II

ha dec kjedelig,
uin teressan t

kjenne (v) seg igjen

se seg selv gjennom

andre mennesker/
situasjoner

--

30

n0ye; skikkelig;
ordentlig

-~

ra cil

grundig (adj.)

--

]f.
',;

~~

--

31

iOfSI<

l<apinell

konkrec plan (n)

niva som kan oppfacces

med sansene (som
kan sees, lukces, h0res,
smakes eller kjennes);
dec som er apenbarc

il

konsulcere (v)

be om rad og hjelp

krafcig (adj .)

her: mye

!criterium (n)

krav

kuling (m)

sterk vind

kulrurell kode (m)

kul turell

Iegge merke til

bli oppmerksom pa

;I

leservennlig (adj .)

enkel og god a lese

'

l0se (v) batens

forceyrung (m)

knytte opp tauet bacen

er bundet fast med

mescring (m)

dec a klare noe

metafor (m)

symbolsk niva; ec bilde

for noe annet

lOY~>

muligens (adv.)

kanskje

meysommelig (adj.)

krevende; screvsom

norm (m)

m0nster; standard;
regel

nylig (adv.)

for ikke lenge siden

n0kkelknippe (n)

sarnling med n0kler

oppgirt (adj.)

resignert; nar man hac

girt opp og tror at dec
ikke gar

oppmuntring (m)

SCI!Itte; tri!ISC

oversikclig (adj.)

som dec er lett a se

helhecen i

'---

ikke neytral; subjekciv;

som tar pard

passive ordforrad (n)

ord du kan, men som

du kanskje ikke vet at
du kan

pastand (m)

noe man hevder {sier)

omnoe

redegjl!lre {v)

presentere; forklare

redsel (m)

skrekk; angst; frykc

redskap (n)

verkt0y; et
hjelpemiddel man
bruker for a klare noe

rete som dec er

ofte; jevnlig

runde (v) av

avslutte

samle (v) cradene

konkludere og finne
sarnmenheng

sikre (v)

gjere trygg og sikker

sinke (v)

trekke ned tempoet

skepsis (m)

evil; mistro; mocsatt av

crygghet

skrive utenom oppgaven

skrive om ec tema som

ikke hlllrer cil oppgaven

sla over pa engelsk

bytte fra ec spcik til

engelsk

snakke f!ytende

snakke ec sprak veldig

godt

spille enrolle

ha becydning

sponcan (adj.)

intuitiv

sprik (n)

her: forskjell; avscand

stryke (v) cil eksamen

(m)

ikke klare eksamen

ca et skritt videre

ucvikle seg mer

'I

-\y

parcisk (adj.)

Tanker lil deg sam studerer norsk

:I

1'

f.'

'~~
-~

31
32

33

Jf
~I

.,.i

Kapittel1

.....

~:...~.

~~
takle {v)

ulempe (m)

motsatc av fordel

umiddelbart (adv.)

med en gang

~
~~

utbytterik (:~dj . )

noe man far mye igjen

for

ucvide (v)

gj0re sc0rre

uunnvzrlig (adj.)

noe man ikke !darer seg

uten

~
t:f,

1
1

skape interesse

-'

v;ere gjennom t0ffe tak

oppleve vanskelige
hendelser

~;r

:~ !':

; ._~~

.<, ~~~!_.?

Hei! Jeg heter Trollmor og du vil treffe meg

-11

vekke (v) interesse

mate en velger a
presentere en saklet
temapa

Norges fortid

~
~

vinkling (m)

-~

I,

.l

kompensere

bli vant til; nar not blir

vanlig. har man vennu
ug til not

. :

En liten smakebit pa norsk historie

<

veie {v) opp for

venne {v) seg til

..

-~
~-

ganske

problem

:\

temmelig {adv.)

utfordring (m)

.,.

takl~ ~t probkm =

m0te/l0se et problem

1111

11
~

Here ganger i denne boken. Nar boken presenterer et tema jeg syncs er spesielt interessant, kommer jeg f0rst for a si dec jeg

-~I

tenker og mener. Kanskje vil du vzre bade

enig og uenig- men er du uenig syncs jeg
bare det er festlig!
Temaet for derte kapittelet er blanc annec vikinger og hekser. Noen
ganger cenker jeg at curister kanskje vet mer om vikinger enn hva jeg gj0r
sdv. Det f0rsce mange av curistene gj0r n:l.r de kommer til Norge, er a
l0pe til museer og steder hvor det finnes gamic skip og aile slags rester
etter vikinger og historiske personer. Dette syncs deer kjempeinteressant,
mens vi som bor her ofte glemmer a tenke pa denne delen av vir historic.

-~

4
~

.~,,.,

l,,
!1

i~

Mange av oss hac aldri vzrt pa de stedene ruristene bes0ker sa R.ittig.

'-~"'

Det jeg lurer mest pa er hvorfor vikingene egentlig er sa populzre og attraktive for mange? Aile vet jo at vikingene plyndret, voldtok, herjet og

fl

rampiuierie. Skal vi liksimi vzre sa Stolte av vikingenes bragder og vise

deci:e fr~ alier f0rst 'o'.ir 1;1_oen blir kjent med Norge? Dette forstar jeg
ikke: . .
, .
.
,.

il:

::11:

'll'

:;;

.Norge bl~ kfistnet m~d sv~id, makt og tvang. Dei: var menn (selvf0lge:.

i''

\~!

;i

lig ~ai- dec men~)'som reist~ rundt og kristnetn Norge. Hvis nordmenn~'ne ikke ville akSeptcre de~ kristne tro, men hdler holde seg til den croen
badd~
v~tt- '. clJ i Here :l.rhundrer, fikk de smake sverdet. Dette.
folk
' ..
.
. 'er,i hvert fall i!dc.e;noe a vzre Stolt av, syncs jeg! Hvem tenker i dag pa at

;v

;~I

~-

~~

va:nc

:, kris'tendo~men- Me iri~0rt med makt og karnp?

Nl
~

-~

34

35

~I

il.;l

'<

~-

:."'

... .,..

En uten smakeblt pa norsk histone

Kapltte1 2

lj.'A :;

Hvordan ville Norge ha sen uti dag, hvis

vikingene ikke hadde vam sa brutale p:i.
fremmede kyster og Norge ikkc: hadde
blitt kristnet med make? Og hvem er forresten vi som kritiserer andre land for a
vzre barbarer? Har ikke vi akkurat der
samme i den norske historien? Er det ikke
all tid sinn at vi lett glemmer dec negative
~husker det positiv!?

_,~, ~;h

.~

er
~
~

D<t krimr< komt har ulik 1ymbolsk buydningforforJkj<llig< mmnak<r. Hva J]mboliln-rr korrtt for tkg?

Og sa dene med heksene. Disse srakkars kvinnene, og noen menn, som ble
brent pi balet! Hvorfor ble de brent? Hvorfor ble de kalt hekser? Og var det
noen som var hekser pa onlentlig? Finnes det egentlig hekser? Og er noen av
dem gode og noen onde? Man snakker ogs:i. om modeme hekser og hekser fra
middelalderen. Men dette er vel ikke det samme?
De flesre i Norge tror ikke pi hekser. Men Trollmor er nok en av dem som
lurer lin p:i. om dec kanskje gar en og annen heks blant oss forrsan i dag ...
Finnes det ikke no en som har no en krefter og evner som ikke er aile forunt?
Men a fortjene a de pi baler for dene! Treste og bzre, for en urettferd.ighet.
Hva syncs du?

Litt mer om vikingene

Tro/lmor

re
~

Mang< i vikingtitkn bu Jrirut av tankm ;a a r<u< ut og u ny< kymr og Jamfonn. Nordmmm

trang til d u frtmmttk land har ikkt avtatt i var tid!

I .

~
~

z
tt

Skj<bnm til mangt kvinn"' og nom mmn i midtU/aU/nm var ufomlig tragiJk.

35

36

Da Norge ble selvstend.ig, rrengre lander nasjonale symboler a idenrifisere seg

mc:d og f0le stolthet over. Pa 1800-tallet ble vikingene framstilt som selve
ursymbolet for dec nasjonalistiske. Men etter 2. verdenskrig har man endret
maten a framstille vikingene pa. Mange nordmenn f01er seg ikke szrlig Stolte
over vikingenes brutale framferd. Men vikingene er forrsatt et av de mest
kjente etniske symboler i de nordiske land, og dessuten er de det mest kjente
symbolet for Norden i verden utenfor Skandinavia og for turister.
Vikingtiden starter med det store reveriet av Lindisfarne kloster i England i aret 793 etter Kristus. Perioden sluner med slaget pa Stiklesrad i :ir
1030. I vikingriden var order .. vikin~ resc:rvert for personer som dro pa oversjeisk ha:rferd. Under nasjonalromantikken pa 1800-tallet ble berydningen
av order utvidet til a omhandle noermest alle skandinaver som levde mellom

37

En Uten smakeblt p~ norsk histone

Kapitlel2

\I

I,

velge ektemenn, og de kunne faktisk

ogsa fa skilsmisse. Om kvinnen eller
barna ble darlig behandlet av mannen, kunne hun skille seg fra ham.
Det som skulle til for at en skilsmisse
skulle regnes som fullbyrdet, var at
kvinnen matte tilkalle noen vimer,
og overfor vimene mane hun si h0yt
og h0ytidelig at hun var skilt fra sin
mann. Dette matte hun erkla:re bade
ved inngangsd0ren til huset deres og
ved ektesengen. Slik ble kvinnene skilt
fra sine menn. Men dersom kvinnen
forlot sin mann uten gyldig grunn,,
satt mannen igjen med kvinnens eien-

800 og 1000 etter Kristus. I dag refererer ordet viking> stort sett til de menneskene som utferte plyndringer og som dro pa revertokt. Fra omkring ar
800 og fram til slutten av 1000-tallet deltok vikingene i plyndring, milita::re
ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, s0rover og
0stover i Europa. Vikingene reiste sa lange av garde som til Canada, Marokko,
Russland og Tyrkia.
En av irsakene til at sa mange 0nsket a dra ut, var at folkecallet 0kte kraftig
pa 700-callet i Skandinavia. P:i. grunn av folkeveksten ble mulighetene for a fa
seg ny gard og ny jord stadig mindre. Det var dr0mmen om rikdom og nye
sjanser pa fremmede kyster som lokket mange. Vikingenes reiser ble styrt av
hevdinger med saeregne skip som hadde bade sell og :irer og treffsikre vipen.
Ute i verden r0vet de cU seg mye rikdom som de tok med hjem. Vikingene
viste ingen nade pa sine ferder. De plyndret og drepte forsvarslese mennesker, tok folk til fange og gjorde dem til sine slaver. I uclandet grunnla de ogsa
nye byer og konged0mmer.
I Vikingskipsmuseet pa Bygd0y i Oslo kan du se verdens best bevarte vikingskip: Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet. Disse skipene er fra
800-tallet og ble funnet i gravene til vikingh0vdinger i Vestfold og 0stfold.
Vikingenes begravelser ble markert pa en spesiell mate. Konger, dronninger og andre rike vikinger ble ofte begravd i praktfulle skip sammen med
flotte verdisaker. Disse gjenstandene skulle brukes der de kom. Folk trodde
nemlig at de d0de kunne seile til den neste verden. Ettersom sj0fart var en sa
viktig del av livet til vikingene, ble berydningsfulle personer begravd ved at de
ble lagt i en bat som man tente pa og sendte ut pa havet. Vikinger som hadde fa::rre 0konomiske ressurser fikk med seg bruksgjenstander fra dagliglivet.

dom og verdier.
Med ren til bade valg av ektefelle,
skilsmisse, eiendom, arv og kontroll over huset nar mennene var ute, kan
vikingkvinnene sics a ha batt flere rectigheter enn de fleste andre kvinner i

~!

~I

:~
1

-'Co,!'.

;'1:

.:~

Jlt
-it

:k
-~

Kvinner, menn og treller i vikingtiden

Vikingene levde i storfamilier hvor bade barn, forddre og besteforeldre levde
sarnmen under samme tak. Tradisjonen tilsa at det var den eldste s0nnen som
skulle ta over garden, og da fikk han fors0rgeransvar for hele familien. De
vikcigste na:ringsveiene var fedrift, sauehold, jordbruk, fiske og jakt. Mennene
hadde ansvar for kveg, arbeid med jord, reparasjoner, handverk, har1del og
krig, og kvinnene sryne garden nar mennene var ute pa tokt.
Ekteskapene ble ikke arrangert av foreldrene, slik man kanskje kunne
tro, sa tvangsekteskap var ikke vanlig pa den tiden. Kvinnene kunne selv

38

~J
~

l.;

~
"::;!

'i

_:%

'ot

det 0vrige Europa pa den ciden.

Trellme, eller slavene, hadde ingen rettigheter overhodet. Trdlene ble
betraktet som eiendommen til dem som hadde kj0pt dem. De kunne kj0pes og sdges, og det var opp til eieren hva slags behandling han ville gi sine
creller. Dec ble ikke regnet som mord om en uell ble drept av den som eide
creUen. Hvis en fri mann tok livet av uellen til en annen, matte han ikke i
fengsel. Det eneste han matte gj0re, var a betale. Kosmaden for en ny uell
var omtrent den samme som for ei ku eller ei geit. Nar en trellekvinne fikk
barn, tilh0rte ikke barnet sin mor. Det cilh0rte trellens eier. Forskjellene
mellom frie kvinner og trellekvinner var med andre ord som natt og dag.
N:i.r man tenker p:i. hvordan debatten om homofili raser i det moderne
samfunnet i dag, vii man kanskje uo at mange av de sarnme holdningene
var vanlige paden tiden. Men homofili ble- f0r kristendommens inntreden
- ikke sett pa som syndig eller suaffbart. Dette kommer fram gjennom saga-.
tekstene og lovene som vikingene hadde pa den tiden. Den mandige, aktive
parten i et homofilt forhold gjorde ikke noe galtn. Den som underkastet seg
og var mer passiv, ble imidlertid m0tt med han og total mangel pa respekt.
Han ble ikke ansett for a va:re en ordentlig mann.

_.g
1;
~,,

39

/!:

'

;torie

En tnen smakebit p~ norsk historie

Kapitte12

Hekseprosessene

kan
ner i

ble
kj0si ne
. eide
kke i

trell
d ikk
:Ilene
ag.
i erne
1gene
:eden
saga-.
!.ktive
et seg
;pekt.

I dag nyter Norge godt av en veldig sror grad av likesrilling. Men gar vi noen
hundrcir tilbake i norsk historic, kan vi finne mange eksempler pa at kvinnene ble behandler pa dec forferdeligste vis. I riden mellom 1400-tallet og
1700-tallet ble mange kvinner anklaget for trolldom eller hekseri, eller for a
ha drevet med magi.
Trolldom er rituelle hand.linger man ut0ver for a fa hjelp av ovematurHge makter. Trolldom pa den tiden bestod av ulike rirualer man ut0vde
i fors0k pa a pavirke maktene og gudene. Trolldom og magi er forskjellig
fra religion pa den maren at i religionen kan mennesker be om Guds eller
gudenes velvilje, men i trolldom og magi delrar mennesket aktivt og man
forestiller seg at det er mulig for mennesket aha en innflyrelse pa Gud eller
gudene.
Forestillingen om hekser er en ide som fortsatt lever over hele verden,
inkludert i Norge. Man skiller da mellom nytumagi (hvit magi) og skadm~agi
(sort magi). Over hele verden finnes det forestillinger om at folk som hac magiske evner kan forarsake ulykke eller skade andre. Den alvorligste formen for
trolldom var nar man mente at det hadde blitt inngatt en pakt rned djevelen.
Men man kunne ogsa bli d0mt til d0den for aha drevet med hvir magi eller
rituelle former for folkemedisin (i dag kalt healing). Pa 1500- og 1600-tallet
ble Bibelen brukr for a d0mme: En trollkvinne skal ikke !eve (2. Mosebok
22,1 8) . Med dette sitatet som urgangspunkr ble kvinner brent eller druknet.
Forskning har ogsa avdekker andre arsaker til at mennesker ble anklager for
a v;ere heks eller trolldomskunstner. Er batforlis kunne Sette i gang en hekseprosess. Nar dec hadde skjedd en stor ulykke, matte man finne noen som
kunne bzre skylden, en syndebukk. Ofte ble da kvinner,
srerke kvinner, urvalgr og forfulgt som heks. I tiden mellom
1400- og 1700-taller ble rundr
307 mennesker (flest kvinner)
drept i hekseprosesser i Norge.

Nom tror pd magi, andrt gjlr tkr ikkt.

H va mtd tkg? .

39

40

Man kjenner navnet pa 860 kvinner som ble anklaget for a vzre hekser, men
sarmsynligvis var det minst dobbelr sa mange som ble anklaget. Mange av
disse ble altsa d0mt for rrolldom, og deretter henrettet.

Kuriositeter fra middelalderen

Amming:
Det var viktig at en kvinne fikk ammet. Om hun ikke ga brysrmelken til barnet, trodde man at melken kunne ga til hodet pi benne. Folk mente at hun
da ville bli &ykrelig syk.

Vanlig drikke:
Den vanligste drikken i middelalderen var 0!.
Til og med barn drakk 0!, men dec var nok ikke
sa rnye alkohol i dec da som dec er i vare dager. Vann var ikke alminnelig drikke, og melk
ble srort sect girt til barna. Kaffe og re var ikke
kjent i Norge pi den riden.
H vm: skulk tro at bam a i
middelaldtrm jikk drikkt p/?
Tidmt forandrtr ug!

.i

-~:

fEresdrap:
.\

'

,:;;_

.:i
.'s.

Hvis en kamerat ble drept, kunne vennen hcvne dette. Dette betydde at han
kunne hevne ham uren at der fikk noen srraffererulige konsekvenser. Blodhevn og ;eresdrap var med andre ord lovlig. Det finnes er ordrak &a den tiden
som er slik: Trellen srraks seg hevner, ruben ingensinne. (Slaven hevner
seg srraks, men den dumme gj0r der aldri.) Hevn var sett pa som naturlig og
nrermest det enesre riktige man kunne gj0re. Men en marm som virkelig var
god, han venter. Han kunne til og med Ia sitt urpekre offer vrere i fred i flere
ar uten at noe skjedde. Dec kunne ga sa lang tid at man kunne begynne a tro
at hevnplikren var glemt. Men en vakker dag rrakk mannen Ukevel sverder,
hardt og ubennherlig.

41

En liten smakebit pa norsk historie

Kapltlel 2

For oss virker blodhevnen fryktelig og hjertel0s, men p:i den riden var det
samfunncts cncstc virkeligc effckrive trussd om straff. N:ir mannen venter med
:i utf0re hevndrapec, forcalce dene at mannen hadde en fuse karakcer og at han
ikke var en kaldblodig morder.JEresdrap og hevn var bakgrunnen for de mange
blodige sl:isskampene sam sagene forcdler om. lEresdrapene skjedde alts:i ikke i
et samfunn uten lover og regler, heir uten styring, men det var et sosialt system
sam opprettholdt den balansen som samfunnet den gangen var bygd p:i.

Sagaene:

De tee gudene Odin, Ve og Vlije gikk en dag p:i ei strand. Da fikk de 0ye p:i
co stokker av ere som var blin skylt j land av haver. Den ene cresorten var ask og
den andre tresort~n var alm.
Odin, gudenes og menneskenes herre, pustet Livers pusc inn i trescokkene.
Og dermed kunne trescokkene ogs:i puste _ og !eve! Vilje, Odins bror, var den
sam kunne gi trescokkene forstand og bevegelse. Ve, Odins bror, ga stokkene
form, i tillegg til de tre sansene tale, h0rsel og syn. Alle sarnmen ga de scokkene
varme og fu.rge, og p:i den m:iten var de ikke Ienger erestokker, men mann og
kvinne. Mannen kalte de Ask og kvinnen kalce de Embla. Alle mennesker som

Religion i vikingtiden

lever i verden, kommer fra Ask og Embla.

I begynnelsen fantes dec ikke mer enn urskog og .,demark. lEsene, som
gudene ble kale, ryddet skogen og ordnet fine seeder for seg selv og menneskene.
Menneskenes hjem ble kale Midgard, fordi dec l:i midt i verden. Gudene var
opptan av at menneskene skulle f0le at gudene var i ruerheten av dem, og derfor bygget de sin eget seed, Asg:ird, midt i Midgard. Asg:ird var en diger borg
med cykke murer og forsvarsverker rundt. Gudene m:ine beskytte seg mot ville,
onde, m0rke krefrer som fantes utenfor Asgard. Stcdcc hvor de uhyggelige kreftene fantes het Ucgard og Jorunheim. Der bodde det jotner og troll.
P:i grunn av detce kan man si at verden er organisert som arri.ngene i et ere:
Asgard, Midgard, Ucgard ogJorunheimen er de innerste ringene. Og helt ute p:i

F0r mid ten av 800-callet stod den norr~Jne mytologien scerkc blanc folk. Den

kanten bruser dec store verdenshavet.

Midt i Asgard planter gudene et ere som heter Yggdrasil. Grenene til dene

Sagaene har rykte p:i seg for :i vzre no en av de mest brutale og voldelige fortellinger i verdenslineraruren. For :i forst:i hvorfor forcellingene er slik, rna man
forst:i begrepet og ideen om zresdrap og blodhevn.
Sagene er skrevet av anonyme forfattere. De tar for seg ulike slekter i
tiden fra ca. 930, da Island hie befolket av mennesker fra Norge. Manser p:i
sagaene bade som dikming og historic samtidig. Sagaene hie nedskrevec p:i
1200- og 1300-tallet og dec er bevart mellom 30 og 45 sagaer.

norr0ne mycologien besdr av mange ulike myter om forskjellige guder som

for eksempel Odin, Tor, Fr0ya og Balder. Religionen spilte nok en lange viktigere rolle i folks hverdag enn den gj0r i dag. Religionens innflytelse gjenspeiler seg ofre i for eksempel vikingenes kunst og i de bevarce runene, som
var vikingenes alfabet. Noen av ukedagene p:i norsk er oppkalt etter gudene:
onsdag er Odins dag>, torsdag er Tors dag> og fredag er ccFriggs dag>.
Her kan du lese lice av den norr0ne skapelsesmyten, om hvordan menneskene og verden hie skapt:

treet screkker seg over hele verden. S:i lenge bladene p:i Yggdrasil er gr0nne, vil
verden besta og ikke forgi. Slunen p:i verden, verdens ende, heter Ragnarok.

Diskusjonsoppgaver
1. Hva vissce du om vikingene f0r du lcsce om dem i denne boken? Visste du
noe om dem f0r du kom cil Norge?
2. Hva vet du om vikingene ener :i halest om dem her?
3. Hva er d heks? Hva er forskjellen p:i. sort og hvit magi? Kjenner du til dene
med hekser fra din hjemland ogs:i.? Forcell.
4. Hva er et zresdrap? Eksisterer zresdrap i dag? Hva mener eventuelt de som
urf0rer zresdrapene om dene, cror du?
5. Les h0yt sammen den norr0ne skapelsesmyten om Odin, Ve og Vilje.
Gjenforcell den for hverandre eccerp:i..

43

.l'_1
'I

~\
1

Kapltlel 2

En liten smakebit p~ norsk hislor ie

:J

Vokabular til kapittel 2:

En liten smakebit pa norsk historie

~~~m~~~~w-~f!~it~~~;~.l~ ~~W.~[~~~

forestilling (m)

framf0ring;
presemasjon av noe

forfulgt (pret.
panisipp), forf0lge (v)

f0lge etter noe(n),

kanskje for a drepe eller
ta noe(n)

alminnelig (adj.)

vanlig; normal

forga (v)

slutte a eksistere

amme (v)

gi brysrmelk

forstand (m)

anklage (v)

kririsere; bebreide;
beskylde

evne til a tenke og

forsca

forsvarsl0s (adj .)

besra (v)

forrsette a eksisrere

uten mulighet til a

hjelpe og beskytte seg
sdv

berrakre (v)

se; titte; kikke

fortjene (v)

vrere verdi g

borg (m)

murbygning med tarn,

ofte bru.Rt i forsvar mot
fiender

framscille (v) sam

presemere sam

fullbyrde (v)

fullf0re; gjennomf0re

gjenspeile (v)

reflektere

grav (m)

sted der en d0d er

grav!agt

ga til hodet pa noen

bli hdt fanger av en

tanke eller noe som
skjer

heks (m/f)

kvinne en rrodde stod

i pakt med djevelen og
kunne ut0ve rrolldom

bragd (m)

I noe fancastisk man har

bruse (v)

1 nar f.eks. haver bruur,

klart
kommer det lyder og
man ser hvitt skum
brutal (adj.) framferd
(m)

voldelig oppf0rsel

b:il (n)

ved (av tre) som

brenner

batforlis (n)

I
I

I
I

'

:~.

.,'

-~

I bat som synker og gar

1:
tti1

,.

~:~

'

,'~

ned i haver

:4"..

diger (adj .)

veldig stor

.~.

djevel (m)

satan

dra pa r0verrokt (m)

reise Ut for

aStjele; tokt

I drive med husdyr

(f.eks. kuer og okser)

fest!ig (adj.)

morsom; arrig

fli ttig (adj.)

en som arbeider mye og

ofte, er Jlittig. Bes0ke
flittig = bes0ke ofte

44

avlive; drepe
0delegge; behandle
veldig darlig

hevne (v)

gj0re noe negative

tilbake mot den som
har gjort noe negative
motdeg

h0vding (m)

Ieder for et folk eller en

gruppe

han (m)

mangel p:l. respekc; tkt

a m han mot din mor

.~1

= krigsreise

fedrift (m)

henrette (v)
herje (v)

-~;

1'

~~

'

at du aldri vi[ bmk'

hmnf!

45

Jll

"~

-~

Kapittel2

En lilen smakebit ~ norsk historie

-r

ingensinne (adv.)

gammelr ord for aldri

innrreden (m)

der a ga inn i noe

jotun/jotner (m)

sterkr, overnarurlig
vesen som l:i. i krig med
mennesker og guder

kaldblodig (adj.)

hjertel0s; ond

kiester (n)

bygning hvor religi0se

mennesker bor
sam men

kveg (n)

husdyr (kuer, geiter,

sauer)

lokke (v)

pr0ve a fa noen til a

komme til seg

myre (m)

symbolsk forrelling

norr0n myrologi (m)

la::ren om gudene
som fames i gammel,
vestnordisk kultur

i;i)
i"t
~-

ramponere (v)

0delegge

regne som (v)

anse som; vurdere som

riruell (adj.) handling

(m)

rradisjonell (ofte
religi0s) handling

rune (m)

germansk bokstavtegn

r0veri (n)

ryveri; ran

sans (m)

de fern sansene er
f0lelse, h0rsel, syn, lukr
og smak

seil (n)

r0ysrykke pa bater som

driver barene ftam i
vinden

skylle (v) i land

f0re inn til land ved

hjelp av b0lgene i haver

"':.

,,1

slag (n)

her: va::pnet kamp

slekt (m/f)

familie

glede seg over; ha

fordel av

smake sverdet

:i. bli srukket med sverd

sverd (n)

en som blir ursatt for

en skadelig handling

h:i.ndvapen til hogge

med

sradig (adv.)

her: hele tiden

oppkalle (v) etter

gi navn etter

srokk (m)

opprettholde (v)

bevare; forrsette pa
samme m:i.te som f0r

hogd rresramme;
rresrav

srolr (adj .)

i der hele ratt; han kser

overhodet ikke = han
Ieser ikke noe

a::refull; va::re forn0yd

fordi en selv eller andre
har !dart noe flott

syndebukk (m)

noe(n) som rna ra

skylden for noe
negativt som har skjedd

syndig (adj .)

forferdelig; galt i
forhold til Gud

sa::regen (adj.)

spesiell; rar

{.

ta

"ti<

renne (v) pa

nyre godt av

.1! Ill
offer (n)

overhodet

overnaturlig (adj.) makt

(m)

au tori ret som

er srerkere enn
narurlovene

~.

t
~

-.::

oversj0isk ha::rferd (m)

krigsreise over haver

';;'

innga en pakt (m)

gj0re en avrale

:~;

plyndre (v)

mve; rane; srjele

praktfull (adj.)

nydelig

pa ordentlig

~.

ra

til a begynne :i.

brenne

;i;

~~1

virkelig

-~

~~

46

her: handle om

for seg

.
?~

i!
m

'

47

~i~ j-

:-;

'

'
~

Kapittel2

... ~

~~
-~

rilsi (v)

11mk~lig

overnaturlig kraft

rr0ste og b:ere

uruykk: hjelpe meg!

rufs (m)

idiot

rvangsekteskap (n)

ekreskap man rna

g:i inn i fordi andre
besremmer der

ub0nnh0rlig (adj.)

uten medf0lelse; uten

em pari

"'

:~

-~

gj0re

~;

urgj0re (v)

her: vzre

urvide (v) til

gj0re sr0rre

~l

mennesker vil vzre enige i der for eksempel can d. philo!. Fro de Korslund sier

mate

1
~

voldra (v)

rvinge noen med makt

til en seksuell handling

sirkel man kan se inne i

et tre nir man deler der

nesker a lese og kjenne den eldre lirreraruren

som utgj121r vir kulrurelle bakgrunn. Andre
i en artikkel i Afunposten: En b0r ren og slen ta innover seg at mesteparten

1.

vise storher; v:ere snUI

irring (m)

den f0lelsen? Jeg, Trollmor, h0rer nernlig til

dem sam mener at vir eldre lineratur har

r-'
,

.";;

vise nade (m)

bladformet redskap
man bruker til :i ro i en
b:ir med

Noen ganger f0ler jeg at jeg ikke h0rer hjemme i min egen tid. Har du noen ganger han

stor verdi. Det er viktig for moderne men-

vis (n)

ire (m/f)

Den gamle litteraturen

urf0re (v)

ur0rr narur

,("' .

Nasjonsbygging pa 1800-tal let

0demark (m)

.;_~-. '.? '

.~

opprinnelig symbol

ekt ~r ikk~ m~gforunt a

Vd!rt: sa ht:fdig ~ det er
ikke gin meg a vzre sa
he! dig

":~,i~)' <''

'\

ursymbol (n)

v:ere forunt

;'!

uber0rt skog

her: som ikke kan

kontrolleres

.v

;-

)'

vill (adj.)

-~":.:

...

rrolldom (m)

urskog (m)

':!

tradisjonen tilsa ... 11:

rradisjonen gjord~ d~t

.~

av vir gamic lineratur er foreldet og g:\tt ut p:i dato- og i likhet med Gi/Ms
kjettekig b0r den gjemmes vekk f0r den "lineraturforgifrer" vire barn og

'l

ungdommer... 1 Og videre sier Frode Korslund: Bj0rnsons bondeforrellinger

hadde vel knapt nok passerr som ukebladsfsljetonger i vir tid - og hans
skuespill blir jo ikke oppf0rr i det hele ratt.>>

'~!
:H

.~:~

-,

~
~~ .

-~

-~~
J,':l.

::

-,~

Her ser vi alts:i at Frode Korslund mener at den garnle lineraruren b0r
legges pa hylla, og at man fslgelig h0r
fokusere p:i nyere lineratur som er mer i

takt med vir tid. Jeg tenker selvf0lgelig

at vir nyere linerarur er viktig, men jeg

::;

kan ikke seat den garnle lirreraruren skal

}~

vzre tilna:rmet verdil0s og uinteressant

av den grunn?

,,
~

'.'.;.

~:.

_::r
~-

-~
~

Det er 1800-tallsforfanernes karnp,

inrelligens og mot som har former oss

:;~

If

))

-~

48

Her sw Gildc:s kjectdeig nc:vnr fordl denne kj0ttprodwenren i februar 2006 hadde solgt
produkter som inneholdr en fullg bakrerie.

49

~-

~~

'{!
if

-~

ii:l

l<apitlel3

'

Nasjonsbygging pa 1800-lanet

~~-

:~

oii

hjalp folk til a f0le at de hadde en felles identitet. Felles sprak, litteratur, kunst,
musikk, flagg, religion og historic er de viktigste fakcorene for at et folk skal
f0le seg sam en nasjon og ett folk. N:i vil vi se !itt n:ermere pa deler av denne
periodens litteratur, kunst og musikk.

til de menneskene vier i dag. Hvis ildce disse tankene hadde vzrt renkr og
skrevet p:i den tiden, ville vi ikke ha vzrt dcr hvor vi er i dag. Hvis kampcn
om likestilling ikke haddc vzrt tema i lirceraruren, ville kanskje forholdenc
vzrt armerledes i dag. Er det riktig asynes at lirteraturen er darlign fordi det

-~

noen ganger er tungt :i lese den? Skal ale i vir moderne tilvzrelse vzre raskt,
enkelt og lett? Vii ikke denne trangen til at alt bare skal vzre lystbetont
kunne gi en negativ urvikling for oss som mennesker?

'l

Glimt inn i litteraturens verden pa 1800-tallet

Jeg sukker p:i grunn av slike diskusjoner- selv om jeg ogsa selv innr0mmer at der kan vzre tungt :i lese den gamle litrerarurenn. Hva m:i vel ut-

Folkeeventyrene kom til a spille en vik-

lendinger som kommer til Norge tro om ale dette? Tror de at nordmennene
ikke respekterer sin egen kulrur? Og hvordan tenker uclendinger om sin
egcn litreratur fra sitr hjemland, mon tro? Hac de lignende diskusjoner?

-~
~

~
'

-~
-.~

'~

~iI

Trollmor

1
~%

:!i
."''i

Norge blir Norge

"!

Norge var i union med Danmark &a 1380

till814. Mange mennesker i samtiden sa
pa denne tiden sam en god periode, eller
i hverc fall ikke en spesielt d:irlig periode.
Revolusjona::re ideer om lesrivelse, uavhengighet, er eget norsk skriftsprak og et
eget norsk flagg var ikke allmenne tanker
i unionstiden. Men disse tankene kom etter hvert. Gradvis begynte nordmenn a f0le behov for l0srivelse fta Danmark.
I tiden rundt unionsoppl0sningen begynte tankene om en egen nasjon, et eget
skriftspr:ik, en egen nasjonal identitet og en norsk nasjonalf0lelse a gjere seg
gjeldende. Nasjonsbygging er det begrepet sam betegner en slik prosess, og perioden rundt 1840 og en del :ir &amover blir o&e omtalt sam nasjonalromantikken, sam er nzrt forb under med nasjonsbyggingen.
Unionsoppl0sningen med Danmark var altsa et faktum i 1814, men Norge
kom da i union med Sverige. Mange opplevde dette som et nederlag, for folket
0nsket &ihet og selvstendighet. I denne tiden da folk i Norge s0kte etter en
egen nasjonal identitet, fikk litteraruren, kunsten og musikken en sva::rt viktig
rolle. Pa mange mater var dec disse kulrurelle og kunstneriske uttrykkene sam

50

-i

'.)
~

1;~
,,

--~
:i.

~
<f\

~~

- ~

- ~ r.

()\

:;J,

:~
.ft
:i

j
\,~

-~

j
~-

':3

ll

~ :..

tig rolle i nasjonsbyggingen i Norge.

Evenryrene er svzrt gamle, kanskje
opptil flere rusen ar. Forfatterne er
ukjenre, for eventyrene hac vandret
&a en munrlig forreller til en annen,
gjennom Here land. Dec er narurligvis
ikke nee typisk for Norge at man hac
Evmtyrsamln-ne kbj,mun og Moe spilte
evenryr og at eventyr skapes slik. Du vii
en tv.ert viktig rolk i nasjonsbyggingm.
ganske sikkert finne igjen dec samme
i din egen kultur. Ofte kan man ogsa
finne de samme forcellingene i ulike kulrurer, men med lokal variasjon .
Da folk begyme a bli opptatt av a bygge en nasjonal identitet, ble det
plutselig viktig skrive ned dec som hadde blitt forralt fra munn til munn
i generasjoner. Man var redd man ellers ville miste denne kulrurskatten. Det

hadde man nok ogsa gjort i Norge, om ikke Peter Asbj0rnsen (1812-1885)
og}0rgen Moe (1813-1882) hadde samlet og skrevet folkeevenryrene ned ito
evenryrsamlinger.
En annen viktig forfatter i denne tiden var
Henrik Wergeland (1808-1845) . Han regnes
av mange som Norges, eller kanskje Nordens,
sr0rste dikter gjennom tidene. Henriks far, Nicolai Wergeland, hadde vzrt sva::rt aktiv i arbeidet med Grunnloven, og Henrik selv ivret
for feiringen av grunnlovsdagen 17. mai. Han
Hmrik Wergland var m w111rt aktiv og mgaJjert dikkr,
og tk fotte nordmmn kan m tkl om Hmrik Wergeland.
Mm hvorfor blir han ullite wt?

51

Nasjonsbygging p~ 1800-tallet

Kapitte13

bidro pa ulike mater til a gi nasjonaldagen et meningsfylt innhold, og han

holdt den f0rsre offendige 17. mai-talen.
Wergeland 0nsket at Norge skulle utvikle er selvstendlg, norsk skrifrspclk.
Han tok blant annet i bruk sa:morske ord og b0yningsformer i teksrene sine.
I kapirtd 7 kan du lese !itt mer om hvordan spraker i Norge utvikler seg pi
1800-tallet, og hva den store sprikstriden handler om.
Wergeland var en usedvanlig produktiv og intens dikter. Han d0de 36 ir
gammel av tuberkulose. Wergeland holdr pa med sin dlkrning like inntil sitt
d0ds0yeblikk.
Henrik Wergelands s0srer, Camilla Wergeland (senere gift Camilla Collett, 1813-1895), var ogsa opptatt av a skrive. Men sammenlignet med
Henrik begynte Camilla askrive ganske sent.
Grunnen til dette skyldres kanskje den stillingen kvinner hadde i samfunnet pi den tiden.
Det var ikke sett pi som passende for en kvinne a bli forfatter. Camilla Collett debuterte
f0rst etter at hun var blitt enke og alene med
fire sma barn.

I 1854 ga hun ut romanen Amtmandms

Dt'ttr~. og denne romanen alene har girt henne en plass i litterarurhistorien. Selv kalte hun
romanen for sitt livs lenge tilbakeholdte skrik.
Roman en er usedvanlig blant annet fordi den
tar opp sosiale problemer i samtiden og kvinnesak. Boken forsvarer kvinnens rett til selv a
Camilla Collett var m av Norgts
velge ektefdle, noe som var uvanlig i Norge
forstt kvinntsakskvinntr.
den gangen. Collett kritiserer den oppdragelsen som hindret unge mennesker, spesielt unge kvinner, i a kunne urvikle
sine muligheter og a realisere seg selv. Collett mente at mange kvinner var
SVZrt uJykkelige pa grunn aV de forhoJdene de matte Jeve under, j fortiefse
og forsakelse. Collett engasjerte seg stadig sterkere i kvinnesaken, og er
nok kanskje mer viktig som kvinnesaksforkjemper enn som skj0nnlitterzr
forfatter.
Bj0rnsrjerne Bj0rnson var Norges store nasjonsbygger og en viktig drivkraft bade i politikken og litteraruren. Fra 1856-57 ble .hans f0rsre bondeforrellinger trykket og i 1857 skrev han f0rste utkast til Norges nasjonalsang,
]a, vi elrker dette lantkt. Som dramatiker i sin samtid ble han ansett for a

52

vzre st0rre enn Henrik Ibsen, men i ettertid

har man sett pa Ibsen som den st0rste forfatter Norge har hart noensinne. Mens Bj0rnson
levde, var han en virkelig indsh0vding, og en
av de beste ralere og foredragsholdere Norge
har hart. Han fikk Nobdprisen i lirteratur i
1903.
En forfatter som fikk stor berydning
for kvinnenes situasjon, var Amalie Skram
(1846-1905). Amalie Skram ble som ung
jente presser av moren sin til a gifte seg med
en rik skipskaptein som var mye eldre enn

Bjernstjtmt Bjernson

henne. Ekteskaper ble veldig ulykkdig. Pa

denne tiden ble skilsmisse sett pi som en skandale, men Amalie lengtet etter
a komme ut av ekteskapet. Etter en tid fikk hun nervesammenbrudd og ble
innlagt pa Gaustad psykiatriske sykehus. Etter tretten irs ulykkdig ekreskap
ble hun skilr. Senere i liver gifter hun seg pi nytt, og hun begynte a skrive .
Men Skram opplevdc liver som tungr, og i 1894 ble hun igjen innlagt pa
psykiarrisk sykehus. I ir 1900 ble hun separert fra sin andre ektemann.
Fomldt (1892) er en selvbiografisk roman av Amalie Skram. Den handler om en ung kvinne som blir rvunget til a gifte seg med en mann som er
langt eldre enn henne. Skram utforsker hvordan forholdet mellom mann
og kvinne rna vzre. Hun mener der rna basere seg pi gjensidig respekt og
llkeverd. Skram skriver ogsa om mannens og kvinnens seksualitet, og hun
mener at samme regler burde gjdde for mannen som for kvinnen. H vis mannen hadde lov
til a pmve Ut seksual!ivet f0r ekteskapet, sa
skulle kvinnen ogsa ha lov til det samme.
Amalie Skram m0tte sror motstand blant
folk fordi de syntes hun var altfor dlrekte i
sine skildringer. Litteraturen hennes vekket
forargelse og provokasjon, bade fordi hun var
kvinne og fordi hun tok opp temaer man ikke
snakket h0yt om. Hun d0 de i 1905 i K0benhavn, nedbrutt, syk og ulykkelig, men i dag
er hun en h0yt respekterr forfatter.
Amalit Skram

53

.J"J',

-:t

1'

:~
i-

Kapittel3

Nasjonsbyyging pa 1BOOtallet

Henrik Ibsen (1828-1 906)

Norges store dikter, Henrik Ibsen, ble f0dt i
Skien i 1828. Barndommen til Henrik ble preget av at familien gikk fra a !eve i velstand til
a bli f.mig. Bare 15 ar garnmel reiste Henrik
Ibsen hjemmefra. Han dro til Grimstad for a
ga i lzre pa et apotek. I denne lille s0rlandsbyen begynte han a dikre, og i 1849 fikk han
offentliggjort sitt f0rste dikt. I 1850 ga han ut
sitt f0rsce drarnatiske verk, Cati/ina. Sarnme :ir
Ryttet han til Kristiania, sam Oslo den gangen
het. Hensikten med dette var a ta eksarnen arHmriklbun
tium, sam i dag tilsvarer eksarnen ved videreg:iende skole. I 1851 f!yttet han til Bergen, og
der jobber han ved teateret i Rere ar. Antakeligvis lzrte Ibsen mye nyrtig der
om hvordan et drama bygges opp.
I 1864 flyttet Ibsen ril ut!andet. Han oppholdt seg blant annet i Italia og
Tyskland i til sarnmen 27 ar. Der var i uclandet han skrev de store, kjente dramaene Brand og Pur Gynt. Med disse skuespillene innledet Ibsen sin satiriske
og kritiske sell; en stil scm skuUe bli veldig karakteristisk for ham. I 1877 kom
sarntidsdrarnaet Samfontkts stetter, i 1879 kern Et dukk~hjem, Gmgangere kom
i 1881 og En folkefimtk i 1882. Med disse verkene grunnla han det moderne
drarnaet. Han tok opp semrale samfunnstemaer, sam for eksempel kvinners
stilling i ekteskapet og sarnfunnet, hykleri, dobbeltmoral, forstillelse, maktmisbruk blant ledende menn i nzringslivet, politikk, kirke, media, forholdet
mellom sannhet og rett, frihet og plikt, minoritet og majoritet, milj0hensyn
versus 0konomiske interesser, incest og d0dshjelp. Ibsen satte med andre ord
en rekke problemer under lupen, og dette skapte star
de batt.
F0r Ibsen vendee tilbake til Norge i 1891 skrev
han Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen
fra havet (1888) og Hedda Gabler (1890) . Disse dramaene er forskjellige fra verk scm Et dukkehjem,
Brand (1866) og Peer Gynt (1867). Fra a vzre
Htnrik Jbstn sattt en rekkt probkmer ttntkr lupm.

:!

1:

:!
~_;
':.l

'J

-4

J~

:r

1
1
'

~
':t

sosialkritiske, realistiske og problemrettede ble drarnaene na mer psykologiske

og symbolske. Na ble det nok en gang svzrt vanskelig for kridkerne a vite hva
de skuUe mene om verkene til Ibsen, sam uten rvil var forut for sin tid. Han
skrev til sarnmen 26 drarnaer og omkring 300 dikt. Dramaene omhandler
sp0rsmal sam fortsatt er akruelle, og de iscenesettes fomatt pa teatre i aile deler av verden. Nest etter Shakespeare er Ibsen verdens mest spilte drarnatiker.
I den siste fasen av forfatterskapet og liver skrev Ibsen en annen type drama sam gjerne karakteriseres sam drarnatiske selvportrett. Byn;m~st~r Solnm
(1892), Lill~ Eyolf(l894),John Gabriel Borkman (1896) og Ntir vi dede vdgner
(1899) er kunstnerisk selvransakende og selvbekjennende. Hovedpersonene i
disse stykkene er eldre menn sam Ibsen sdv, med kreative yrker. De ser pa livet
site med et retrospektivt blikk og gjer opp status over det liver de har levd.

zg,
~

":i!
~

Et dukkehjem

-~~
-~

if

.1~

''i

:~

,.~

. ;,

;1

~
,q;

jm
'\';

.:f
;};
~~i~

!~
j

-?t

';_~
i!li
~

Et dukk~hjem var det stykket sam bidro til Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd, og det handler om Nora Helmer sam er gift: med Torvald Helmer.
Disse to lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap sarnmen med ere sma barn .
Torvald er advokat, men idet stykket begynner, fu vi vite at han snart skal tre inn
i stillingen sam direkt0r i Aksjebanken. Etter hvert blir det klart at Nora har en
hemmelighet, og hemmeligheten avsleres via retrospektive blikk. Da Nora og
Torvald nettopp hadde gifret seg, ble
Torvald veldig syk. For a kunne bli
;;:
~~ .!. '
kurert, mente legene at det var livsviktig for Torvald a fa et opphold i
Syden. For a kunne skaffe penger
til denne reisen uten at ektemannen skulle fa vice om dec, tok Nora
opp et Jan has sakferer Krogstad.
Sam sikkerhet for lanet forfalsket
hun sin &rs un~rskrift. Hun Ia til~
side av pen~ene Torvald ga henne
til hus og mat, for a kunne betjene
lanet, og i tillegg tok hun pa seg
Hvorfor blir Ibmu stykkt kalt Et dukk~hj~m?
hernmdige ekstrajobber.

.
-a;;

~ffr"i._,

54

:~

55

~
(~

-~

-~

.~

Kapittel3

Idet scykket apner, far Nora besek av fru Linde, en gammel venninne.
Fru Linde har kommet til byen for a seke arbeid. Nora ber Torvald om a gi
fru Linde en stilling i banken, og Torvald gjer slik Nora ber om. Men denne
tjenesten far fatale konsekvenser, for dette medferer at Krogstad, som er
ansatt i Aksjebanken, mister jobben. Denne situasjonen f'ar Krogstad til a
bli desperat. Han oppseker Nora, truer henne og sier at han vii fondle Torvald alt om Janet og forfalskningc:n av undc:rskriften hvis hun ikkc: serger
for at han far beholde jobben i banken. Tankc:n pa at Torvald skal fa vitc:
sannhc:ten gjer Nora helt forrvilet, men hun feler seg samtidig overbevist
om at Torvald kommer til a ta pa seg ansvaret for hennes handlinger hvis
han f"ar kjennskap til historien bak. Hun tror at han gjennom dc:tte vii vise
sin kj:erlighet til hc:nnc:, og stettc: hc:nne fullt ut. Nora kaller dettc: for dc:t
vidunderlige...
I noen desperate: eyc:blikk vurderer Nora a sperre doktor Rank, en gamme! husvenn, om han lean gi henne pengene til a nedbetale Janet en gang for
alle. Men akkurat i det eyeblikket hun skal til a sperrc: ham, erkl:erer Rank,
som pa dette tidspunkt er en deende mann, sin kjzrlighet til henne. Pa bakgrunn av deere feler hun at det er umulig a sperre ham om en slik tjeneste.
Torvald f'ar dc:rfor etter hvert vite hva som virkelig har skjc:dd med l:inc:t og
forfalskningen. Istedenfor a ta pa sc:g skylden og vise sin kjzrligher, reagerer
Torvald med rased og avvisning. Det later ikke til avzre i hans tanker at
han skal ta pa seg slcylden for falskneriet. Fru Linde, som tidligere har hart
et kjzrlighetsforhold til Krogstad, og som pa nytt har innledet et forhold til
ham, far Krogstad til a trekke tilbakc: sine trusler, men skaden har allerede
skjedd. Nora har na begynt a forsca at ekteskapet hennes er bygd pa en legn,
og at hele hennes liv med Torvald har vzn noe annc:t enn det hun hac rrodd.
Pa slurten sam taler Nora og Torvald, og da forstar Nora at det viktigstc: hun
kan gjere er a ga Ut j verden alene:, for a finnc: sc:g se]v, og for a forsta hvem
hun c:r. For a kunne gjerc: dette, rna hun forlate mann, barn og hjem.

-~~

1%
~

{i

'.g
~

r
\i
4#
f
7$j

?!.

Ji

;~-

.,;f'
~{

:;

:\:
,'~

''!,
~

1.0
~;

"

~;

~~
l'r~

:~
.:'~

t
,v

<1

s;

ii_~
,:J'

.-~

~t~~

[~J
~;

,;;.
l~

...

~f

\~

Sympati for Helmer eller for Nora?

:~~

.s~:

"{~-

Refc:ratet over er c:t innholdsrefc:rat av Et dukkehjem. Men har du renkt pa at

c:t refera t aldri kan vzre heir objektivt? Den som skriver refc:ratc:t vii vzre pavirker av hva han eller hun mener stykket handler om. Oppfatningen av Nora
vii variere fra kultur til kultur. I den norske kulturen blir Nora som oftest

Na~onsbygging p~

~,{

~~

18001allel

Et dukkehjem handltr om kvinntru ftigjsring.

Kjmntr du umykk<t a V4~ fri som fogltn? Nora
9Tllktr karukjt a V4rt fri som fogltn? Elltr savntr
Nora sint hruligt forplikttlstr og sin fomilit ttttr at
hun bar fiytm?

sc:tt pa som en representant for kvinnefrigjering; hun star som et eksempel pa

en kvinne som vager a motsette seg de
mannsdominerende kreftene i samfunner. Hun reiser seg og vager a erkjenne at hun har rett til a bli behandlet
med respekt og likeverd. Denne erkjennelsen rettferdiggjen at Nora rc:isc:r
fra barna sine:, fordi man tc:nker at fedre kan ta like godt vare pa barna som
medre kan.
I andre kulturer vii man kanskje ikke se Nora som en representant for
frigjering. Man vii kanskjc: se henne som en manipulc:rc:nde, utakknemlig, legnaktig og usikkc:r kvinne? Man vii kanskje sperrc: hvorfor hun ikke
verdsetter sin situasjon som mor i et trygt hjem med trc: vc:lskapte barn og en
ektemann som forseker a hjelpe henne. Hvorfor ser ikke Nora pa Helmers
oppfersd som positiv, for det virker da tress alt som om han elske~ henne?
Og man rna da ogsa kunne forsta at Helmer reagerre da Nora fortalte om en
stor legn hun hadde holdt for sc:g selv gjc:nnom hc:lc: dc:rc:s ektc:skap? Er det
ikke naturlig a bli sint nar man feler at man er blitt fort bak lyset?
Arter andre vii si at verken Nora eller Helmer star som eksempler pa szrlig god oppfersel. De er ganske enkelr mennesker begge to, og mennesker
gj0r gode ring og darlige ting, man feiler og man forseker a gjere sitt beste.
Kanskje er det egentlig det borgerlige samfunnet som rna bzre skylden for
at de to ektefellene ikke klarte a vzre zrlige mot hverandre og at scykket
endte slik det gjorde?
Uavhengig av hvordan man oppfatter Nora og Helmer, sclr det fast
at Et dukkehjem har spilt en veldig stor roUe for kvinnesakskampen verden
over. Dette er kanskje verdens mest spilre drama i moderne tid! Kjemen i
Et dukkehjem er Noras store dilemma, og Noras vanskelige valg har inspirert
og fascinert mennesker verden over i godt over hundre ar. Noras spersm:i.l vii
sannsynligvis ogsa fortsette a engasjere massene i mange ar framover.

l.-'i.'

'~

-~
.~;

56

~~
<

-t

~~

1~.

:~
;o.i

57

-~;~

:i

Kapiltel 3

Alternativ slutt pa Et dukkehjem

Etter urgivelsen av Et dukkehjmz var der
mange som skrev forrserrelser og parodier
pi stykker. Pa den tiden fames der svzrt
liren beskyttdse av litterzre rettigherer.
Hvem som heist kunne gj0re hva som
heist med andres stykker, og det ble gjorr
hele tiden. Pa bakgrunn av dette skrev Ibsen selv en alternativ slurr. Han ville ikke
at andre skulle skrive en versjon av stykket
han ikke ville bifalle. I denne alternative
slutten lar han ikke Nora forlare mann og barn. Torvald rvinger henne mot
slutten av stykket mot barnas soverom, hvor Nora og Torvald utveksler et par
replikker. Etter deere faller Nora sarnmen og uttrykker at der er en synd mot
henne sdv a ikke ga fra Torvald, men hun kan ikke kan forlare barna. A endre
slunen var fullstendig imot Ibsens eget 0nske. Han opplevde der nzrmest
som en forbrytelse mot stykker, men hans hap var ar den alternative slunen
ikke ville bli benyttet ved szrlig mange teatre. Ibsen fikk det slik han ville, for
Et dukkehjem med den alternative slurren har bare blitt satt opp noen svzrt

ra ganger.

kunso>. Andre maler Bekker

-~

og prikker pa er store lerret,

1!

og sa sier dec de er kunst.

Kanskje ville du na rro at

il?

jeg ikke synes sa veldig mye

om kunsten i dag? Men det

1!1.,

't

Ji
,,
~

~.,
.~
~

. f'

ii

.~

pa 1800-tallet

sa n0ye de kunne. De fors0kte a etterllgne sa

godr de klarte (og de var lrjernpellinke til dec),
sarntidig som de kanskje ogsa gjorde bUdet
vakrere enn virkeligheten. Man vissre pa en
mare hva kunst var pa den tiden. Kunst var for eksempel et vakkert maleri
som gjenspeilet virkeligheten pa en mate de likte a se den.
Men hva er kunst i dag? Alr og ingenting? Blikkbokser og s0ppellcin setres inn i en sarnmenheng i et museum eller et galleri, og da blir dec plutselig

Trollmor

:~

.~~

~~

il,
gi
5t
)f.
:.};

~~
~

:~

-~

*~~

~t

'3

Her er jeg igjen, jeg, Trollmor! Jeg lurer veldig

pa en ring: Hva er kumt for deg?
I tidligere rider regnet og malte kunstnerne

gj0r jeg! Jeg synes den er veldig spennende. Men jeg f0ler
nok ikke heir at jeg forstar
den ... Men skal man egenclig.forsta kunsren? Hva mener du?

'I

}i.

Glimt inn i kunstens verden

Nasjonsbygging p~ 1800-lallet

.l,~
.'1;

11demand og Gude
Hans Fredrik Gude (1825-1903) og Adolph Tidemand (1814-1876) regnes
for a vzre de vikrigsre malerne i den epoken som kalles nasjonalromantikken i
Norge. Hans Gude var ogsa lzrer for andre malere. Han inspirerre mange andre
til a male, og han ga ogsa 0konomiske bidrag til komrnende malere. Derre gj0r
at han regnes for a vzre grunnleggeren av det som skulle bli gullalderen i norsk
malerkunst. 1idemand var opptatt av a male dec som var rypisk norsk, og derre
skyldres nok nettopp dec vi hac vzrr inne pi tidligere: Det viktigsre pa den tiden
var a ccfinne>> og ccsen dec norske. Den gangen sa man at man malte Virkeligheren, og dec var nok ikke sa mange pa den tiden som stilre sp0rsm:il ved dec.
Men i dag vU man si at Tidemand pyntet pa virkeligheten; han idealiserre

virkeligheten og gjorde den finere enn den kanskje var. 1idemand opplevde at
b0ndene var rypisk for Norge, og mange syntes at bonden var en god represen-

tant for der norske. B0ndenc framstar dcrfor ikke i fattige, gra hverdagsklzr pa

.~

:11

:t
;~

-~~
;~}-

-~:

.t\3,

bUdene, men i nydelige bunadsdrakter.

Hans Gude malre mange landskapsmalerier, og disse formidler scorheren i dec
norske landskapet. Ofre var dec norske h0yfjeller motiv i bUdene hans, men han
var ogs:i. oppratt av den vakre norske kyscen. Gjennom dette appellerte Gudes
bUder til den norske nasjonalf0lelsen og nordmenns behov for a finne noe som
var typisk norslo>. De h0ye fjellene scod selvsagr i scerk koncrast til det danske
landskapet, ettersom Danmarks h0yesre fjell heter M0lleh0j og rekker 170 meter over haver. Gjennom kunsten markerce man slik en avstand til dec danske.

-jr

58

':'ii

r~

~~

iJ.ll
J&;;

59

Nasjonsbygging pA 18001allet

Kapitte13

Tidemand og Gude har sarnmen malt Brudiferd i Hardllnger (1848), og

dette regnes som hovedverket innen den norske nasjonalromantiske kunsten.
Pi bildet kan man se den norske nasjonalromantikkens fasdnasjon for stemninger, f0lelser og natur, satt inn i en vakker virkelighec. Om man Ieser for
eksempel Amalie Skrarn og Henrik Ibsen, /inner man raskt ut at virkelighecen
slecces ikke all tid var sa vakker som Brudiferd i Hardangen

4. Hva kjennetegner nasjonsbyggingen i norsk kulrurhiscorie?

5. Forte!! om noen av de norske kunsmerne pa 1800-callec.
6. Hva er kunst for deg? Er moderne kunst, med alternative uruykksformer,
inceressanc eller uinreressant for deg? B0r kunscen ha den klassiske rradisjonen som sire ideal, eller er det interessanc at kunscen hele tiden s0ker
ercer nye u tcrykk?
Sp0rsm~l

Glimt inn i musikkens verden pa 1800-tal let

Edvard Hagerup Grieg (1843-1907) er den betydeligste
norske komponisren i nasjonalromantikken, og han er den
komponiscen som har hatt sc0rsc incernasjonal becydning
og anerkjennelse. Grieg har blanc annet lager musikken
til Henrik Ibsens scykke Pm Gynt. Den viktigste inspirasjonskilden for Grieg sies a vzre folkemusikken. Folketr
musikk var viktig nir man skulle skape musikk som kunne
gi uruykk for den norske folkesjelen, og Grieg har frambrakt musikk som for mange oppleves som ekre norslo>.
En annen viktig komponisc i tiden etter unionsopp10sningen med Danmark, var Ole Bull (1810-1880).
Ole Bull var ogsa genuine inceressert i norsk foll(emusikk,
~
.
~
og med sin musikk likk han stor becydning for nasjonsbyggingen.

til Et dukkehjem

Spersmal till. akt:

1.
2.
3.
4.
5.

6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.

Hva kaller Helmer Nora?

Hva mener Helmer om dec a ha gjeld?
Hva synes Helmer om Noras pengeforbruk? Gi eksempler med sitater.
Hvordan har liver til fru Linde vzrt?
Hvorfor matte Torvald reise til Iralia?
Elsket fru Linde sin mann? Hvorfor giftet hun seg med ham?
Sammenlign fru Lindes forhold til sin mor med Noras forhold til sin
far.
Hva er hemmeligheten Nora fotteller til fru Linde?
Hvordan har Nora klarr aspare penger for a betale avdragene?
Hva mener dokror Rank om herr Krogstad?
Hvordan synes du forholdec mellom Nora og barna virker?
Hvorfor kommer herr Krogstad pa bes0k? Hva ber han Nora om? Pa
hvilken mite truer Krogstad Nora?
Hvorfor vii ikke Nora at barna skal fa komme inn til henne?

Diskusjonsoppgaver

Spersmal til 2. akt:

1. Er den eldre litteraturen umoderne og uakruell for moderne mennesker,

eller er det viktig a lese og kjenne den?
2. Skal man lzre elever og scudenter a lese tekster de synes er kjedelige, eller
b0r man heller gi dem tekster de liker - for at de fortsatt skal ha lyse til :i.

1.
2.
3.
4.
5.

lese?
3. Er dec en god eller dirlig ide a lese ec sa garnmelc scykke som Et dukkehjem
av Ibsen pa et norskkurs for uclendinger? Er spr:i.ker umoderne og lire
inreressant, eller er det verdifullt a bli lice kjenr med hvordan norsk ble
skrevet f0r?

60

6.

Hva er det som feiler doktor Rank?

Hva mener dokcor Rank nir han sier at han lider for en annens skyld?
Hva mener Nora er grunnen til at doktor Rank ble syk?
Hvorfor har ikke Nora snakkec til Helmer om fru Linde?
Nevn en viktig grunn til at Helmer ikke vii anserte herr Krogstad i banken.
Hva mener doktor Rank med at han skal gj0re bruk av Nora Ja lmge han
kan? Doktor Rank sender Nora et visittkort med et sort kors pa - hva
becyr det?

61

:
~
Kapittel3

Nasjonsbygging pA 1BOOIallet

Hva mener Nora nar hun sier: <Akk, kjzre dokcor Rank, dette her var
virkelig stygt av Demn?
8. Hvorfor vil Nora f0rst be doktor Rank om en tjeneste, og deretter sier
hun at han ccingenting kan ra vite n:i.n? Hvilken tjeneste ville hun be doktor Rank om?
9. Hvilke f0lelser har Nora hart for dokcor Rank, tror du?
10. Hva sikter sakf0rer Krogstad til nar han sier til Nora: - eller de skulle
tenke pa det sam verre er?
11. Hva mener Nora nar hun sier at ceder vidunderlige skal skje?

7.

l9.

i'
'

~'f

'~

"~~

-~

1
~

')
~

Spersmal til akt 3:

1.
2.
3.
4.
5.

Hva har skjedd mellom fru Linde og sakf0rer Krogstad tidligere?

Hva 0nsker fru Linde i forhold til sakf0rer Krogstad?
Hvorfor vil ikke fru Linde at Krogstad skal kreve brevet tilbake likevel?
Hvorfor vil ikke Helmer Ia Nora bli pa dansen?
Hva slags forhold 0nsker Helmer at han og Nora skal ha etter at han har
lest dec f0rste brevet, og f0r han har lest det andre brevet?
6. Hvordan trodde Nora at Helmer ville reagere etter aha lest brevet?
7. Hvordan reagerer Helmer etter at han har lest det andre brevet fra sakfli'lrer Krogstad?
8. Nora sier at hun ikke har vzrt lykkdig has Helmer. Hvorfor har hun ikke
vzrt lykkelig has ham?
9. Hvorfor reiser Nora fra Helmer?
10. Hvorfor elsker ikke Nora Helmer Ienger?
11. Tenkte Nora pi a ra sitt eget liv?
12. Nora snakker om ceder vidunderligste ogsa heir mot slutten. Hva mener
hun da? Tror hun napa ccdet vidunderligste?

-~

~:5

t':;;,

'

-~

_,.~~

'

-'~'

:i
"1
;J

~
.;.

-~

.:~

:~

..~
~

.J

J.

.~ _

-~

~t

~}

Stlloppgaver om Et dukkehjem
1.
2.
3.

Torvald skriver et brev til en slekming der han informerer om sin nye
livssiruasjon etter at Nora har reist &a ham. Skriv brevet!
Nora skriver brev hjem til barna tre maneder etter at hun forlot dem og
Torvald. Skriv brevet!
I siste scene i Et dukkehjem sier Nora til Torvald:
ccDa jeg var hjemme has pappa, fortalte han meg all~ sine meninger [ ... ]
og hvis jeg hadde andre; sa skjulte jeg det, for det ville han ikke ha likt.

!~

~~

4.
5..

Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekre med meg sam jeg lekte med
mine dukker. [... ) Men virt hjem har ikke vzrt annet enn en lekesrue.
Her har jeg vzrt din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vzrt mine dukker.
Hva forteller denne replikken om forholdet mellom mann og kvinne i
skuespillet? Hva synes du om de valgene Nora gj0r i srykket? Skriv hvorfor du mener de er riktige eller gale.
Ekreskap og sarnliv er et sentralr tema hos Ibsen. Hvordan syncs du dette
temaet behandles i Et dukkehjem?
Gi en karakrerisrikk (maksimum 100 ord) av Nora og Torvald i Et duk-

kehjem.
Dr0ft deretter f0lgende sp0rsmal: Var det riktig av Nora a forlare mann
og barn?
6. Ekteskap og parforhold er i stadig utvikling. Vis evenruelle fellestrekk
og ulikheter mellom Nora og Helmers ekteskap og parforhold i dagens
Norge.
7. Gi en karaltteristikk av hovedpersonene og av forholdet mellom dem. Gi
grunner for dirt eget synspunkt pa Noras beslucning om a forlate fumilien. Begrunn svaret.
8. Skriv en forsvarstale for Helmer!
9. Tenk deg at du skal presentere Etdukkehjem for en ny norsksrudent. Gj0r
greie for fordeler og ulemper veda lese et slikr srykke i norskopplzringen.
Diskuter om eldre litteratur er viktig, eller om det er den moderne litteraturen sam er viktigst for mennesker sam lever i dag.
10. Gj0r rede for hvorfor Nora til slutt velger a forlate mann, hjem og barn.
lbsens samtid ville endre slutten av stykket og Ia Nora bli i hjemmet.
Diskuter o~ dette ville vzrt _!:n J>edre slutt p:i. stykket.
11. Gj0r rede for hvordan kj0nnsrollem0nsreret og samlivsformene har endret seg i Norge siden Et dukkehjem ble skrevet i 1879. Ta urgangspunkt
i Et dukkehjem og ulike samlivsformer i det moderne norske samfunnet.
Gi uttrykk for din personlige mening til slutt.

~1}

.:w:
~-$

I
~

;1r~l ..

~I

:,-i

62

~
.!w.

~-
J~

63

;~ ~'

Nasjonsbygging p~ 1800-tallet

Kapitte/3

Vokabular til kapittel 3: Nasjonsbygging

pa 1800-tallet

~ :w~~~;fi~~t~~~~ ~~~~~~l~~~~~r~1.1~~ ~~

<fill~~1~~~;:

erkjenne (v)

bli klar over; innmmme

etterligne {v)

imitere; kopiere

fatal (adj.)

skjebnesvanger;
katastrofal

anerkjenndse (m)

aksept; ros

anse for

berrakte som

forbryrelse (m)

kriminell handling

avsl0re (v)

gj0re noe som har va:rt

skjult klarc og cyddig

foreldet (adj.)

gammel; umoderne

forfalske (v)

avvisning (m)

det a si nei til n oen

lage noe som ikke er

ekte

benyrte (v)

bruke

forsakelse (m)

becjene et !:in

betale p:i. et l:in

si nei til noe man har

lyse pa

sva:rtsror

forstillelse (m)

becydelig (adj.)

simulering; lace som

gave; hjelp

fortielse (m)

bidrag (n)
bifalle (v)

godkjenne; anerkjenne

holde cilbake
informasjon; vice noe
ucen a si dec

bli preget av

bli pavirket av; bli

for met av

&a munn til munn

blikkboks (n)

boks laget av metal!

noe som blir forcalt fra

den ene personen til
den andre, g:ir fra munn

borgerlig (adj.)

her: den
samfunnsklassen med
ganske mye penger og
scams; uoverklassen

bunadsdrakt (m)

nasjonale kla:r som

ble brukt til fest og i
hverdagen

dramatiker (m)

skuespillforfatter

drivkraft (m)

motivasjon; kraft som

setter noe i gang, holder
noe i gang

en gas jere massene

vekke interesse hos

stl!lrstedelen av folkec

enke (m/f)

kvinne som har mister

ektefeUen sin

64

til munn

\;;
:~l

frambringe (v)

produsere; skape

fullscendig {adv.)

helc; komplett

f0le seg overbevist om

noe

vice eller tro noe sikkert

f0lgelig {adv.)

alcsa; derfor {om logisk

f0lge)

f0re noen bak lyset

lure noen; narre no en

ra kjennskap til

ra vice om

gjensidig (adv_)

som gjelder to parter i

forhold til hverandre;
felles

gjenspeile (v)

reflektere

65

'l

''

:~.

~
Kapitlel3

Nasjonsbygglng pa 1800- tanet

"

J
gj0re opp status (m)

gj0re seg gjddende

finne uc hvordan den

akcueUe sicuasjonen er;
oppsummere

-~

l0srivelse (m)

adskillelse

3~

man cro

Komm~r hun,

bli lagr merke til

hun kommer

f.,

ga uc pa daco

bli for gammd (blant

annec om macvarer); bli
umoderne

~-~

moe (n)

dec a ikke v:ere redd

mocsecce seg (v)

nekce eller ikke v:ere

villig cil a gj0re noe;
opponere

nedbrutt (adj.)

crist; deprimert

nederlag (n)

cap

nervesammenbrudd (n)

psykisk kollaps

noensinne (adv.)

noen gang; det ~r det

i!

hensikr (m)

intensjon

hindre (v)

voere i veien for; scoppe

hykleri (n)

dobbdcmoral

{j

i ettertid (adv.)

i tiden enerpi

:s

idee (adv.)

i samme 0yeblikk sam;

mens; da

iscenesette (v)

<:"

;~

vmt~ J~g har oppkvd

no~nsinn~

,.

sene i scene; sette

opp ec ceacerscykke pi
seen en

-~}

ivre (v) for

voere emusiastisk

kjerne (m)

her: hovedsaken; dec

viktigsce

knapc nok

nescen ikke

kurere (v)

helbrede; gj0re frisk

!an dskap (n)

del av naturen; omrade;

cerreng

n0ye (adj.)

her: decaljerc; grundig

oppholde seg (v)

v:ere pi et seed

parodi (m)

eccerligning pa en
mate sam pC0ver a
laccerliggj0re (fa andre
til ale av)

prikk (m)

lice punkc; lice merke

retrospektivt blikk (n)

sam ser bakover i ciden

~:!.

sakf0rer (m)

advokat

selvbekjennende (adj.)

innr0mme noe om seg

selv og egec liv; han

'

~1

~;
.~~

'A
~!~

.~
~!

lace (v) til

se ut til

Iegge cil side (m)

her: spare (penger)

-~~
-!;

lerrec (n)

scramc t0yscykke man

bruker til a male pa

lyscbeconc (adj.)

posirivt; pregec av glede

og lyse

l0gnakcig (adj.)

u;erlig; sam ikke

snakker sane

.~:1

66

man tro?

= Jeg lurer veldig pa om

skrro ulvb~kjmnmde
b11ka

~~

I
l~

selvporcrett (n)

bilde eller beskrivelse

sam en person har !agee
av seg sdv
-----

--

"i\11:

-~~

II:
J~ fl. .

~~~v

:~!- ~j.

67

....
Nas]onsbygglng pA 1BOOIallet

Kapitte13

selvransakende (adj.)

.!

Ieee i seg selv for a finne

uc hvordan noe er; han

var s~lvransakmd~ da
han forsektt d forstri.
sammenhmgm i sitt liv
serce under lupen (m)

beskrivelse

sea fast

her: forcsecce a va:re pa

den samme maten

sukke (v)

trekke pusten dypc og

slippe den ut igjen slik
at man h0rer puscen
godt

scm foreg:ir i fred og ro

ukebladsf0ljerong (m)

roman eller novelle scm

presenteres !itt etter !itt
i et ukeblad

usedvanlig (adv.)

uvanlig

u tforske (v)

srudere grundig

utkast (n)

plan; skisse; arbeid som

ikke er ferdig

urveksle replikker (m}

snakke sammen

vandre {v}

ga (fra seed til seed)

vekke forargelse (m)

skape sinne og aggresjon

velstand (m}

gode 0konomiske
forhold

her: srudere n0ye;

lupe = scerkt glass scm
forsc0rrer

skildring (m}

uforsryrret (adj.)

synd (m)

urikcig handling

versus

stile opp moe; kontra

synes om nee

her: like

vidunderlig (adj.)

fantascisk

sz:rnorsk (adj.)

cypisk norsk

vzre foruc for sin tid

s0rge for

passe pa

vz:re f0r sin tid; cenke

tanker andre ikke tenker
enna

ca innover seg

her: akseptere; forst:\

vz:re i takt med

her: vz:re moderne

ca pa seg en jobb

si ja til en jobb

vage (v}

c0rn~

tilna:rmec (adv.)

nescen

andsh0vding (m)

andelig Ieder

tilsvare (v}

va:re dec samme scm

cilsynelacende (adv.}

slik dec ~er \,It nar man

ser nee raskc (uten a se
eller kjenne nee godc)

trang (m)

behov

tre inn i en stilling (m)

begynne i en ny jobb

true (v}

plage noen ved a

skremme og presse noen

rrussel (m)

skremsel; advarsel

uavhengig av

ikke avhengig av; fri fra

68

..

69

.;,

..

.. :r

:; ' ., __ r ....

-::.'

,/:.....::.

;",-:-'~ :..
:_:!

::-~~!rr

{!/

Velferdsstaten

.,,

Det ordner seg nok ;-)

-\:.

Mine besteforddre levde er liv som var roralt

forskjdlig &a mitt liv. Hvis jeg
+ ..

gar

enda en

generasjon bakover - eller to - er llvene vire

nesren ikke til a sarnmenligne. Norge hac forandrer seg dramacisk i l121per av vddig kon tid.
Der er et av verdens rikeste land, det er bUtt
ldret til der beste lander i verden a bo i Here
ganger, og menneskene som bor i dette lander later o&e til a ha en ganske

,,
i_::

dirlig hukonundse ... O&e kan der se ur som om ingen av oss var til srede
i historietimene pa skolen. Vi lever som om vi skulle ha levd pa derme rnaten - i overBod og velsrand - i all verdens tid. Men for ikke sa vddig mange
ir siden kunne 1k.ke kvinner selv.ve~e ektefellc; likestilling var er fremrned
begrep; f121dselspermisjon var enna ikke oppfunnet; arbcidemes rercigherer
var flotte ideer, men hadde ingenting med virkellgheten a gj121re; vannklosett

1\j

var noe man kanskje hadde h121rt om; innlagt vann var en fjern dr0m- og slik
kunne vi fortsette. I nzr forud var virkeligheten i Norge en hdt annen enri
den vi har n3.. Men decre glemmer vi ofte!
'

-.

Fattigdom er noe som rammer andre land

lange borte, ikke v:i.rr land. Nei, det skjer ikke

;:

med oss! Vi sitter her pa berget og er aygge .

. ."~

i vire varme hjem. Oljen beskytter ass og gir

oss det vi rrenger. Og vdferclsstaten passer p:i.
oss nir liver ikke

....
,.

gar i vir retning. Norge er

dec beste lander i verden! Eller?

Vi har cradisjonelt rrodd at vir 0konomi

~~t

stir SUitt som fjell og at lngenting kan endre

71
: ..

~-.

.~

....

'"'

..lr.~....

:~;.-i .- -~~;:.:r

1-',

r.t-

..... . : .: ~.1-,, \

Kapittel 4

Velferdsslalen

derte. For det finnes da vel ingenting som kan p:i.virke 0konomien til er av
verdens rikeste land~ Eller~ I l0pet av 2008 var det nok mange som fikk seg
en st0kk- og mange frykrer for framtiden. Mange tenkte: Kan 0konomiske
keiser virkelig ogsa rarnme Norge? Vii vi ikke !eve like rrygr Ienger "i dec rike
velferdslander Norge?
Trollmor

Velferdsstatens frammarsj i historisk perspektiv

Pa 1700-tallet begynre man a f0le er st0rre offentlig ansvar for fatrige mennesker. Man innf0rte lover og regler som regulerte arbeidsforhold og arbeidsmarked, og det kalte man fattigforsorg- den ridens sosialkonror. Men pa
1800-rallet endrer holdningen til farrigdom seg. Fatrigdom og ned ble da f0rst
og fremst oppfattet som den enkeltes ansvar, og flere sa pa offenclig 0konomisk hjelp som passiviserende og negativt. N:i.r noen var virkelig fatrige, mente
man at det var nztmilj0et og familiene som skulle ta ansvaret, ikke staten.
Fra 1900-tallet og fram mot i dag har denne holdningen forand.ret seg mye.
Staten og det offenclige har fatt stadig flere oppgaver. Etter 2. verdenskrig ble
sosial omsorg gjort til statens ansvar, og gjennom dette vokste den moderne
velferdsstaten fram.
Gjennom at staten tok dette store sosiale ansvaret, har nord.rnenn blirt vant
til at eldre og syke blir tatt hand om av staten, og ikke av familien selv. For
noen kan dette virke kaldt og
kanskje nesten kjzrlighetsl0st,
men for veldig mange nordmenn er dette en narurlig del
av den historiske, politiske og
kulrurelle utviklingen. For
flere nord.rnenn oppleves det
ikke som hjerteratt at familiSv..rt mang( adrt kv(T godt i
Norg(, mm tkt finn(s tkssv(rr( ogsa
mang( som /!tkr untkr msomhn og
darlig( 1konomisk( forho/d

72

ens ulike generasjoner ikke bor sammen. Man opplever tverr imot ofte instirusjonene som en mulighet for de eldre til a kunne ha sitt eget privatliv sa lenge
som mulig, og man er glad fordi man vet at de har kvalifiserr helsepersonell
i nzrheten. Flere eld.re gir ogsa urrrykk for at det de 0nsker mest av air, er a
kunrte beholde sin selvsrendighet sa lenge som mulig. Men pa derre omrader
finnes det ogsa mange utfordringer, fordi flere opplever at sykehjemmene og
eldresenrrene ikke har nok ressurser og plasser, og flere av institusjonene har
d:i.rlige forhold og utilstrekkelig til bud for de eld.re.
I motseming til tidligere ble maier i tiden etter 2. verdenskrig a utvikle
tilbud som skulle omfatte hele befolkningen, ikke bare de mest utsatte gruppene. F0r 1945 gikk staten bare inn der hvor problemene var st0rsr. Velferdsstatens ideal derimot, er at aile skal fa lik behandling, uavhengig av 0konomisk
og sosial status. Lenge fantes det motforestillinger i flere parrier mot ideen
om at man skuUe fors0ke a dele sa likt som mulig. Mange i Arbeiderpartiet
var skepriske til at ogsa rike mennesker skulle morra alderstrygd, for de mente
at trygden burde reserveres dem som virkelig trengte den. De som mente at
aile skulle fa trygd, uavhengig av 0konomisk bakgrunn, 0nsker a fjerne fattigmannsstemplet fra rrygdeordningene.

1950-tallet: Velstanden 0ker

1950-:i.rene kom til abaere preg av en klar 0kning i folies levestandard, 0kt forbruk og bed.re boforhold. Sztlig ble husmorens arbeid lettere. Kj0leskapet og
vaskemaskinen ble erter hverr allemannseie. Men forrsart var kvinnenes yrkesdeltakelse svaerr lav i Norge. Den tradisjonelle
oppfamingen av kjemefamllien srod srerkt
i dette ti:i.ret. !dealer var at mor skulle ta seg
av hus, maclaging og barn, og ta imot far
rned apne armer n:i.r han kom sliten hjem
fra jobb. Pa en mate kan man si at man pa
1950-tallet tenkte mer pa husm0d.rene enn
hva man gj0r i dag. Arbeiderpartiet innf0rre
husmorferie for slime husm0dre. Var mor
Pa 1950-ta/kt var tk fom kvinn(r hj=mro~trmtk.

73

Kapittel4

VeUerdsstaten

syk, kom dec ogsa en husmorvikar hjem og srelre huset, og kvinnene fikk
opphold ved sjeen og pa fjellet! Kvinnene pa den tiden var ikke likesrilte og
hadde ikke noen hey posisjon i arbeidsliver, men samtidig ble de verdsatt pa
en klarere mare enn husmedre kanskje blir i dagens Norge.

ger fra Oljefondet plassert i bedrifter som ikke kan kalies miljevennlige, rvert
imor. Man har ogsa seer eksempler pa at Oljefondet har invesrerr i firmaer
sam har begacr brudd pa menneskerertigherene. Decre gjelder for eksempd
Barrie Gold i Tanzania.2 Myndighetene Ji(r riktignok at de ikke stetter skatteparadiser, klimaverstinger og akterer som bryter menneskerecrigherene,
men mange stiller likevel spersma! ved myndighetenes tilsynelarende naive
holdning i disse sakene.

Norge oppdager oljen

I flere vesreuropeiske land ble 1970-arene vanskelige ar, men i Norge gikk dec
ikke sa ille. Decre skyldes nok fersr og fremsr en besremr hendelse: Norge fane
olje. Like fer jul i 1969, pa plattformen Ocean Viking, ble den f0rsre oljen
pa Ekofisk-feltet funner. Derte ble nok hisroriens srerste julegave ril dc:r norske folk. Oljen har girt, og gir fortsatt, Norge enorme inntekter og muligheter.
Norges rikdom baserer seg pa oljen, i tillegg til andre viktige ressurser. Hvordan Norge vil finansiere samfunnsoppgavene nar oljen begynner a ra slutt, er
et stort sp0rsmal som opptar og skcemmer mange.

/II

I Norge er dec mye diskusjon om hvordan oljepengene skal brukes. For

dec ferste diskuteres dec om pengene skal brukes i sterre grad her og na, elier
om pengene skal st:i. i fond. For det andre diskuteres det hvordan man ber
investc:re oljepengene.
Enkelte peker pa at de enorme pengesummene som er invesrert i fond og
aksjer i ulike deler av verden, ra.ier om norsk dobbeltmoral. Paden ene siden
vil norske mvndie:herer,kiempe for milj0et, men p:i. den andre siden er pen-

S.

Velferdsstaten i krise
Pa 1980-rallet mente mange at velferdssraren var kommer inn i en krise. De
sosiale utgiftene fortsacre a stige, samtidig sam mange mente at velferdstjenestene ble d:i.rligere. Folk flest ble mer kririsk til den rradisjonelle ekonomiske politikken, men ogsa til organiseringen av vc:lferdssraren. Pa denne
tiden oppstod blanc annet krav om privatisering innen helsevesenet. Denne
mer kritiske og sperrende holdningen til vc:lferdsstaten henger sarnmen med
flere urviklingstrekk i samfunner pi 1980-raller. For det ferste var utgiftene
pa sratsbudsjerter na heyere enn noensinne. Dette skyldtes en srerk ekning i
taller pa ddre, ufere, pleierrengende og arbeidslese. For der andre avtok den
ekonomiske veksren, og for det tredje kom na ogs:i. kvinnene pa banen i arbeidsliver - og dette fikk konsekvenser for velferdssratens yrelser. Kontrasrene
mellom dem sam hadde mye og dem sam hadde lire ble sterre og mer synlige.
N:l. begynte man med rette :1. ta i bruk ordene nyrike og nyfartige.

I
De som bygde velferdsstaten blir gamle
De som var med pi a bygge opp velferdssraren vi i dag nyrer godr av, er na i
ferd med a bli gam! e. Velferdssraren skulle ecrc:r plan en . sikre disse menneskene en god og ttygg aldc:rdom, med silrkerr hc:lsetilbud, komforrable boliger
og gode trygdeordninger. Isredenfor a mete alderdommen trygr, blir de ddre
mecr av politikere som snakker om (/dr(belgm som et problem de ilrke fin2 Kildc: http://www.nctt:tvisen.no/inncnriks/artidc I744327.cce

75

fj.O.: r

Velferdsslalen

Kaplttel4

..
pa klasseturer eller delta i andre
fritidsaktiviteter fordi det koster
penger. Pa grunn av dette kan
disse barna f0le seg utestengr fra
vennegjengen og klassemilj0et.
I 2008 inntraff finanskrisen
sam rammer sa a si hde verden.
Norge var ikke blanc de landene som ble hardest rammer,
men ogsa Norge merker konsekvensene av verdens0konomiens dype krise. Flere mennesker
mister jobben, og mange frykter
at det vil bli lange flere arbeidsledige i kj0lvannet av krisen. Kun
framtiden vii vise hva den reelle
og langsiktige virkningen av finanskrisen blir.
Fattige og arbeidsledige i

ner en l0sning pa. Mange mennesker blir gamle pa samme tid,

og deere stiller store krav til velferdsstaten. Mange opplever at
de ikke f'ar tilfredsstillende tilbud
i forhold til bolig, hjemmehjelp
og ulike tjenester. Istedenfor a ra
et sarnfunn med sr0rre likher og
rettferdighet, f'ar man et samfunn
med St0rre kontraster. Kontrasrene gar mellom dem sam har rad til a berale for
n0dvendige tjenesrer, ogdem sam ikke har rid til det. Slik oppsrar sosiale skiller i velferdsstaten. Ideen om velferdsstaten og likhec for aile star nok likevel
ganske fast i nordrnenns sinn. Kanskje tar dec lin tid f0r det norske samfunner
virkelig klarer ase seg selv? Man crenger tid for a forsra at folk i Norge iklce Ienger lever sa like sam det eccer den politiske planen var tiltenkt. Dec er vanskelig
a misre ideen om hvordan Norge skal v:ere, og se hvordan Norge egenrlig er.

Avcme fattig i verdens rikeste land

Norge er av FN flere ganger k:irec til verdens besre land a bo i, men likevd
er dec en rekke grupper, i tillegg til de eldre, sam har dec vanskelig i Norge.
Flere mennesker lever under fattigdomsgrensen, og det kan nok oppleves som
vanskelig a v:ere factig i er sa rikt land sam Norge.
Den fartigdommen sam Henrik Ibsen og Amalie Skram skrev om, er veldig ulik den nyc fanigdommen. Tilscander som suit, t0rst, frost og ekstremt
slit er karakterisrisk for gamle dagers fattigdom. I dagens velferdssamfunn er
dec ikke sa vanlig a oppleve slike cilsrander, men opplevelsen av a v:ere fattig
er likevel den samme. Kontrastene til dec liver andre i sarnfunnet har, er veldig
store. I andre factige samfunn kan man dele sin skjebne med nabokona og
mannen i gata. Man kan St0tte hverandre apent og forsta hverandre godt, uten
a f0le skarn og sjenanse. Men hvis ~~ er fattig i Nor~, er man - i tillegg til
a v:ere fattig- alene og redd for a vise at man er facti g. Liver blir en kamp for

askjule virkdighecen og de nakne fak:ta..

Barnefamilier er ofre de som slicer mest. Fattige barn i Norge kan mangle
mat og kl:er. For mange av barna er det ikke mulig a delta i fritidsaktiviteter
som andre barn tar som en selvf0lge. De kan ikke ha fest pa f0dselsdagen, dra

76

I dLtgmJ Norgf fr dft nom Jom mangkr tak ovu

hodu, mm~ andrf tmkfr pa hva df Ikal Ihopp(.

Norge frykter framtiden. Nir man mangler penger i et sa rikt samfunn, blir
man veldig begrenset pa mange mater. Mange f0ler seg u0nsket, og f'ar dirlig
selvbilde. De f0ler seg ofte mislyklcet, og kanskje spesidt i rollen som foreldre.
Noen reagerer ved a bli aggressive, bitre, engstelige og bekymrer. Mange etcerlyser en skikkelig gjennomgang av hvordan fattigdomsproblemet i det norskesarnfunnetkanl0ses.

)_~

~-fl.
r::
.j-;7

'~

Diskusjonsoppgaver

.::
.i&
.

1. Hvordan har synet pa fattigdom endret seg i Norge fra 1700-tallet og fram
til i dag?
2. Hva synes du om at fattigdommen er det offencliges ansvar? Burde familien
ha st0rre del av det 0konomiske ansvaret nir noen har dirlig 0konomi?
3. Kan det v:ere passiviserende for folk a mona statlig 0konomisk st0tte? Eller
er den 0konomiske hjdpen ganske enkelt en helt avgj0rende hjelp for den
trengende?
4. Hvorfor kom velferdsstaten inn i en krise pa 1980-tallet?

~~
':;~::

,~.

:;:!
-~-

.'~;:::

~~~
~

'~ ,...,

tl,:

~lr.
J~
i'f:il

f.l.

;jOOI 1j:)..

77

.<~;

~1;
i\
.;:!

q
-~

Kap11te1 4

.~{

Vellerdsslaten

,~

5. Hvordan lever de ddre i Norge?

6. Hva er eldreb0lgen?
7.

'.j

fattigrnannss tempel (n)

hvis man gikk ril

fattigforsorgen, ble
man sett pa som farrig
og dacligere" enn
andre; man fikk et
stempel pa grunn av
andres fordornrner

felt (n)

ornrade

frost (rn)

ternperatur under 0

frykre (v)

va:re redd

fa seg en sr0kk

bli redd og forskrekker

her pa berger

her i lander; billedlig

umykk for nordrnenns
selvgodher

hjerteratt (adj.)

kaldt og uren
medf0lelse

Kan dere nevne fordeler og ulemper ved a bo pa aldershjern? Kan dere

nevne fordeler og ulemper ved at eldre bor hjemme hos familien sin isredenfor pa alders- og sykehjem?

8. Finnes det fattigdom i Norge, err av verdens rikesre land? Hvordan viser
denne fattigdomrnen seg? Hvilkc konsekvenser har finanskrisen i 2008
hart for Norge?

Vokabular til kapittel 4: Velferdsstaten))

allemannseie (n)

I noe de Beste
mennesker disponerer;
noe som er for aile., i
er samfunn

avra (v)

bli mindre

begrenser {adj .)

avgrenset; ikke sa rnye

bitter (adj.)

en person sorn er sinr

og slruffer og sorn
forrsener a va:re der, er
bitter

bli ran hand om

bli passer pa

ba:re preg av

va:re pavirket av

ektefelle (rn)

gift mann/kvinne

engsrelig {adj.)

redd o g usikker

fartigforsorg (rn)

tidligere riders
sosialkonror

78

husstand (m)

..

boenhet der en eller

Here bor

kjernefarnilie (rn)

tradisjonell familie rned

rnor, far og barn

klirnaversting (rn)

noe/noen sorn
forurenser rnilj0et
sva:rt rnye

kornrne pa banen (rn)

gj0re seg gjeldende; bli

aktiv

kare {v) til

velge; utpeke

late til

se Ut til a

med rene

helt riktig

rnorforesrilling (rn)

innvending;
motargurnenr; tanke
sam er annerledes enn
andres tanker

79

:.~~

-~
~

Velferdsstaten
Kapine! 4

planlagt for; pengme

naiv (adj.)

barnslig; voksen person

som tror pa noe slik et
barn gj0r

tiltenke (v)

nakne fakta (n)

virkeligheten slik den

er

uf0r (adj.)

som lider av he! eller

ddvis invaliditer; som
ikke kan arbeide

var tiltenkt datteren,

ikke morm

\,

n0d(m)

vanskelig siruasjon;
fattigdom

utgift (m)

kostnad; penger som

rna betales

omf.me (v)

her: gjelde for; vzre et

tilbud for

utsatt gruppe (m)

oppfinne (v)

Alfod Nobel oppfont

dynamitten; skape noe

gruppe som star i

risikosonen eller som
lider under noe

vannklosett (n)

toalett; do

verdsette (v)

sette pris pa; vzre glad

for

nytt
oppta (v)

dmne sakm opptar meg

=jeg er inceressert i
denne saken

plattform (m)

her: bygning man leter

og borer etter olje lira

sinn (.,)

menneskets mencale
indre

sjenanse (m)

sjenerthet; dec a ikke

vzre apen og direkte

skarn (m)

vanzre; ikke f0le

srolrhet; f0le seg liten
ogvzre Hau

skatteparadis (n)

land med lave skatter

skille (n)

her: forskjell

skjule (v)

gjemme; dekke

skremme (v)

gj0re noen redd

sta i fond (n)

investere kapital i fond

sta st0tt som fjell

vzre i ferd med

holde pa a; Han var i

ford med ti stjele pengene
da jeg kom inn dera

billecllig umykk: vzre

fast, trygg og rolig

81

80
.:l

.s

'j:

J.

.n

...

~
~ (~

~~<

,......

Heise-Norge
. Hjelp, syk pA en

,:.

'

~1p

freda~veld!

En fredag etterrniddag da

..J

j~g var

J, ~

pa jobb,

kjente jeg at det begynre a:tt'Io !itt ubehagdig

i halsen. Jeg tenkte at dec nok ville

ga raskc

over, og at dec sikkert skyldtes at jeg var slicen

..

og trengce !itt hvile eccer en lang uke. Men da

I
1:

-~) ... ~~

jc:g kom hjc:m og haddc: !age meg p.ed pa sofa-

:\

...

-~

'\\

en, kjence jeg at jeg hadde blitt v~rrr'~. Klokka

ni pa kvelden kjenres dec som o;;-aet hadde satt seg fast en stor po~ i hal-

II'~"

sen. Til cross for at jeg ikkc: er lege selv, og at jeg er svzrt upllitelig nar det

0'

gjelder a stille Jiagn~ser, kunne til og mc:d jeg, Trollmor, forscl at jeg nok
hadde padradd meg en aldri sa liten halsbecennelse. Halsbecennelse i vare

. ';.

dagc:r represencerer ingen fare, men medisiner er pakrevd for a bli frisk.
Klokka ellevc: begynner jeg a cc:nke: Jeg crenger en lege, jeg crenger

medisin.>> Men si meg: Hvor kan jeg fl tak i en lege og medisiner klokka
elleve en fredagskveld? Legekonroret jeg tilh0rer, har ikke apenc pa denne
tiden av d0gnec, og dec apner ikke for mandag morgen. Om dec hadde
vzrc apent, er det slettes ikke sikkert at jeg hadde fa.tt time. Om jeg hadde
spurt etter fastlegen min, ville kanskjc: svarc:t ha blirc: Fastlegen din er pa
kurs, og vikaren for fastlegen har ingen ledige timer.>>Ja vd, ville jeg ha
svart, fortsatt !itt hapefull, for de matte vel kunne hjelpe meg med noc:?

I : ,=.

Hva skal jeg gj~rc: da, ville jeg ha spurt videre. Svaret jeg ville ha fltt,
ville ha satt en stokk i meg: Du rna nok henvende deg til Legevakten.

.'

Legevakten!

-, ~t

Du "h/dig hvu du for tim

raslct pa Lg.valctm ...

.,;

Heise-Norge

\\\)' \~-l

Kapitte15

Men mi. er klokka altsa ellel

pa kvelden og jeg er syk, og jeg har ingen

'

andre seeder a g:i. enn pa Legtakcen. Klokka halv colv ankommer jeg Oslo
Jegevakc, og overalt sitter d/ folk som ser lange fra &iske uc. Inn d0ra kernmer dec mennesker pa b:U:e, fulle av blod og med personer i hvice klzr

'

!0pende ved siden av med flasker og apparacer. Jeg trekker en k0lapp for a
komme inn i vencek0en. Vii min ccufarlige halsbecennelse a priori tee? cNil
dec bli lenge a vente, sp0r jeg darnen som etter hvert car imot k0lappen
min. eNd, dec kan fon g:i. 3-4 timer, eller mer, sier den s0vnige damen.

\.

velferdsstaten Norge?
A ga pa Legevakcen og sine i timevis og bli mer syk, er uakruelt for meg.

,.

Jeg gar heller til en privat klinikk som er apen sene, far en resept og betaler
det hvite ut av 0yet til en lege som bruker omcrent to og et halve minuet pa

:~
~:

~.-.s:l),)

\J

Helsesystemet i et av verdens rikeste land

J
.

<
~

,,

.~.
;.)

meg. Heia velferdsstaten Norge!

; f;.)i

f '

med bade de positive og de negative aspekcene i velferdssamfunnet Norge.

ccJaha, tenker jeg, ccdette ser ut til a bli en fin nann. Er det decte som er

Trollmor

dec viktig a minne seg selv pa aile de fordelene som ogsa finnes i dec norske
helsesystemet. De fine hiscoriene om folk som far hjelp, omsorg og sc0tte blir
dec ikke skrevet sa mye om, men de cragiske historiene blir blast opp med fete
typer i avisene. Denne formen for mediedekning kan bidra til a gi et skjevt
bilde av siruasjonen. Kanskje tror folk noen ganger at sicuasjonen er mer kritisk
og kritikkverd.ig enn den faktisk er. For a ra er helhetlig bilde, er dec viktig a ra

\~
"I ~ u

Ic

l(j'

ljf?.--((
\;

Man kan si mye bra om helsesyscemec i Norge. Velferdsstacen gir innbyggeme

rete til mange gratis helsecjenescer, og helsetilbudec er varierc og tilgjengelig for
aile, uansect bakgrunn og 0konomi. Men mange opplever at helsetilbudec ikke
er bra nok. Man kan h0re og lese mange skremmende hiscorier om hvordan
mennesker har blin behandlec pa mater som ikke har vzrt tilfredsstillende.
Men til tross for alt det negative som ofre kommer fram gjennom media, er

1 I

""

"i['

. ~r

'~
l'::

c-

Alternativ medisin

c\LIV

I ;.
Diskusjonen om alcernativ medisin versus cradisjonell medisin (ogsa kale
ccskolemedisin) arter seg ulikt fra land cilland. F0r, da Norge var langt fattigere og legedekningen ikke var slik den er i dag, var dec lange vanligere o/'
opps0ke alternative behandlere. I Norge fikk man i 1939 en lov kale Kvaldfsalverloven. Denne !oven !a begrer~sninger pa hvilken type behandling man
hadde lov cil a gi en syk person. Dec var med andre ord ikke lov cil a drive
bestemte former for alternativ behandling. Men i 2004 kom den nye !oven
om alternaciv behandling, som innebzrer mye sc0rre alcsept for alternativ

~ medisin og naturmedisin. Denne nye Ioven gir folk st0rre ren til a bescemme
'--

og velge behandlingsmate selv. En rekke alternative behand.lingsmatc:r ble na

'Stuerene. Men !oven kom ogs:i. for a ivareta folks sikkerhet. Adrive alternaciv behand.ling skal vzre sryrc av regler og lover, slik at folk kan vice hva
slags tjeneste de opps0ker og betaler for. Loven skulle ogsa legge til rette for
kombinert behandling med bade skolemedisin og alternativ medisin.
Over halvparten av nordmenn opps0ker tilbydere av alternativ medisin.
Mye tyder pa at folk blir sradig mer apne for at det finnes ulike mater a bli
frisk pa; ikke bare gjennom tradisjonell, vitenskapelig utprevd medisin. Noen av de vanligste
Den eldr< gentraJjontn bar
o.fte gode tipt og kjerringrad .
akomme med. Er den yngre
genaaljontn ftink nok til a ta
vare ptl dmnt kumukapen?

clowtttr- "\

~(j

"-

85

1...

..u
~f

.~

.~

Kaplttel5

Helse-Norge

;,~

alternativ~ehandlingsformene er akupunktur, naprapati, soneterapi, hom0opati, kin~ogi, gestaltterapi, urtemedisin, healing, osteopati, aromaterapi og
tankefeltt~pi. Men alternativ medisin kan ogsa inkludere religi0s handspalleggd sfllg helbredelse- og kjerringradene til bestemor!<

MJ'UI )l(r}.l. '"'. .

'~qd( d.-LA

r fl

,:f.

~'1
(

'

--~

~L

Genteknologi

''

Man h0rer ofte at folk sier: ]a, na for tiden er alt mulig. Da sikter man ofte
til vitenskapens vidtrekkende muligheter og hastige urvikling. De siste nyvinningene innen vitenskap og teknologi g;i.r over hodet pa svzrt mange av oss.

Aktiv d0tshjelp
Dagens s<lllfunn er rarr pa mange roarer, og det er f)rlt av underlige paradokser. SamfiJI!bet har for eksempel mange psykiarriske pasienter og narkomane
sorn desp01!!; 0nsker hjelp og som 0nsker a !eve. Disse menneskene kan oppleve
at hjelpea!llltratet ikke rnakter a ra seg av dern. Pa den andre siden blir det

c:

linje med beskyttelse av livet, hevdes det. Men da innvender andre at man rna
tenke pa hvilke konsekvenser dette vii kunne ra for resten av samfunnet.

Man klarer ikke a f0lge med pa ceder siste, og man rister ofte bare pa hodet n:i.r
man h0rer om nye muligheter og forskningsresulrarer. Moderne genreknologi
og forskning rundt gener gir ofre grobunn for slik hoderisting og undring.

brukt m~ penger pa syke mennesker som ikke Ienger 0nsker a !eve. Dene er

Mange uruykker ogsa sror skepsis i forhold til den nyeste forskningen. Men hva

en motsigdflesfylt situasjon som skaper stor debatt. Diskusjonen dreier seg om

man skal siJja eller ccnei cil aktiv d0dshjelp.
Motstar.J.ere av aktiv d0dshjelp mener at det vil va:re et nederlag for samfunnet atillate..ktiv d0dshjelp. Det finnes sa mye teknologi, medisin og kunnskap
og sa manglbehandlingsmater som kan hjdpe ide ulike tilfellene, sa det vil vzre

er egenclig genrekilologi?
Gemeknologien baserer seg pi at man sruderer og kartlegger arvestoffet i
dyr, planter og mikroorganismer. Et menneske eller et dyrs egenskaper formes av
de ulike genene man har. Genene i et DNA-molekyl bescemmer hvilke egenskaper et individ har. Gjennom genreknologien isolerer man arvematerialet (DNA)
fra en organisme, man identifuerer det og plasserer det inn i en annen cdle. Slik

fullstendig f! t a avslutte et menneskes liv. De hevder videre at de sykes 0nske

om a d0 oftegentlig ikke er et 0nske om a d0, men at det ligger andre motiver
til grunn. ~kje kan 0nsket om :i. d0 vzre et rop om noe annet. Kanskje f0ler
mange s~g ltin en byrde for samfunnet. Motstanderne cil aktiv d0dshjelp peker
ogsa pa ~e problemstillinger: Hvem er det som skal bestemme hvem som

oppfyller l!tavene cil a aktiv d0dshjelp? Det sillies ogsa et Stott sp0rsmal ved
om en evel'l\Jielllegalisering av aktiv d0dshjelp vil bidra til et kaldere samfunn.

Menin~e og sp0rsmalene er tallrike, og temaet oppleves av mange som

svzrt koml!lserr. N:i.r man Ieser historier om at mennesker som 0nsker a d0,
hindres av regler og lover, er
det mange som f0ler sterk
sympati for dem. Ad0 i fred
og etter eget 0nske burde
vzre en menneskerett, pa lik

Ntir nom mmntsktr tr sv.trtl]kt,

Druktr tk d avslurtt sitt /iv. Er dtt
m mmntskattt d vt/gt sin tgtn
~d?

86

,.

......

..::

{
:{

-~t

;~

:}
~;;

.w:

-~~

:'.j;
::..~

-::~~

--~

5$

;~~
~,II;_

i-Jt J
~il

~~

endrer man celler og gir celler nyc: egenskaper. Gjennom genkombinasjoner kan
man ogs:l. bygge opp nye arter av organismer.
Genteknologien anvendes innenfor mange omrader i dag, slik som blanc annet medisin, helse, landbruk og i kriminalsaker. N:i.r det gjelder jordbruk kan
man for eksempd sene inn gener i planter for a gj0re plancene mer hardfure, mer
motstandsdyktige og mer produktive. I kriminalsaker hvor man s0ker a finne
den skyldige, analyserer man for eksempel blodspor eller h:i.rstr:i. for a kunne finne bevis for at den mistenkre har vztt pa astedet hvor ugjemingen ble begirt.
Urviklingen av genreknologien og mulighetene dette kan gi for menneskeheren, gir mange hap. Vil man i framtiden kunne kurere d0ddige sykdommer
og avle fram mat pa en mer 0konomisk og gunstig mate, som vii gi mat til
mange Bere? Samtidig er det mange som roper et varsko. Skal mennesket
gj0re seg til herre over absolute alt, og gripe inn i naturens gang? Skal mennesket cctukle med det som er v:i.rt utgangspunkt i livet? Skal vi sdv bestemme
hvilke gener, og dermed ogsa egenskaper og kvalilikasjoner, vare barn skal ha?
Er det vi som skal bestemme om barn som kanskje ikke er friske, skal ra !eve
opp eller ei? Ma man sette grenser for genforskningen, eller skal man 0nske
ethvett framskritt velkommen? Er all ny vitenskap framskritt?

87

-0

Heise-Norge

J<aplttef 5

Vokabular til kapittel 5: Heise-Norge

Ny viten kan rnisbrukes, sa det gjelder :i. bruke rnulighetene rned visdom
og fo rsiktighet. Det Jigger i rnenne.rlw:s narur :i. utforslte seg sdv og egne rnuligheter, og all tid strebe etter :i fa frarn det beste. Denne trangen til urforskning vii nok ikke stanse, sdv om noen synes at den b0r stanses. Kanskje er det
cross alr bedre at dr0ftingene rundt denne forskningen foreg:i.r apent, og ikke
i det skjulte? For hvis en slik forskning rna holdes skjulr, harman vel kanskje

arte seg

urvikle seg; frarnsra

arvesroff (n)

DNA; dec scoffer i

kjernen av cellene som
kontrollerer prosessene
i alle levende
organismer

avle (v) frarn

dyrke fram; produsere

berale det hvite ut av

0yer

berale veldig mye

penger

blodspor (n)

spor eller rester av blod

blase opp med fete ryper

skrive noe med store

bokstaver p:i en godt
synlig plass i eks. en
avis

mer afrykre?

Diskusjonsoppgaver
1. Studer verbbruken i Hjelp, syk pi en fredagskveld!. Der begynner Trollmer a snakke i prererirurn (En fredagserrerrniddag da jeg var p:i jobb
kjenre jeg at ... ,.), men !itt Ienger nede snakker hun i presens (Klokka
elleve begynner jeg :i tenke .. ,,.). Trollmor snakker jo her om den sarnrne
kvelden. Hvorfor bruker hun f0rsr preterirum og dererrer presens? Hvorfor er det skrevet pi den maten?
2. Hvilke verbtider er det Trollmor bruker her: Om dec hadd~ Vd!rt apent
.. " og Om det hatkk Vd!rt apent vil!L kanskje svaret ha blitt " Hvorfor
bruker hun disse verbtidene? (Les mer om verb i arbeidsboken.)
3. Lag en samtale dere irnellom hvor dere forteller om en situasjon sorn er
hypotetisk. Begynn slik: Om jeg hadde vunner tre millioner i lotto ... .

byrde (m)

I noe som er tungt

:i bzre (JYsisk eller

psykisk)
b:ire (f/m)

Farrell hva dere ville ha gjorr, og tenk p:i verbtidene dere bruker da.
4. Hva mener du om dec offenclige helsevesenet i Norge? Har du en historie
om rn0rer med helsevesener i Norge?

I redskap for a. bzre

mennesker sam ikke
kan ga selv

5. Hvordan forholdt nordrnenn seg til alternativ rnedisin f0r? Og i dag? Hva
forerrekker du: skolemeclisin dler alternativ rnedisin? Hvorfor?
6. Hva er et kjerringrad? Kan du nevne noen eksempler pa dette fra din egen
kultur?

en aldri sa liten

li rr mer enn li ten

gen (n)

arveanlegg

gi grobunn (m) for

gi muligher for vekst

7. Hva er aktiv d0dshjelp? Kan du nevne argumenter for og irnot bruk av

aktiv d0dshjelp? Hva mener du selv om dette rernaet? Varierer holdningen
til dette sp0rsrnilet rnye fra kulrur til kulrur?
B. Hva er genreknologi? Hvilke problemstillinger reises i forbindelse med
moderne genreknologi? Mener du at det finnes en grense for forskningen,
eller b0 r forskerne ra lov til a holde pa med det de vii?

gunstig (adj.)

heldig; god; fordelaktig

gi over hodet pi

ikke forsr:i, fordi det

blir for vanskelig eller
fordi man ikke h0rer
erter

hardf0r (adj .)

Isom taler mye;

motstandsdyktig

~.r

88

:I

89

J
Kapittel5

Heise-Norge

_,
~~

hastig (adj.)

rask

opps0ke (v)

henvende seg til; g:i til

heial

tilrop man gir hvis man

ensker at noen skal
vinne

paradoks (n)

selvmotsigelse

padra seg (v)

ra

en person legger
handen sin pa en
annen person (for
hdsebringende dfekc
dler velsignelse)

pakrevd (adj.)

nedvendig

rope et varsko

gi en advarsel; gi
beskjed om at noe er
farlig/galt

sene st0kk i en

skremme

sikce til

referere til

skjevt bilde

unyanserc bilde; ikke

neytral beskrivelse

scUle diagnose (m)

fastsla sykdomstype

h:indspa.leggelse (m)

i dec skjulce

dec man ikke kan se

karclegge (v)

!age en oversikc over

kjerringr:id (n)

folkelig rid (ikke

skolemedisinsk) moe
sykdom og plager

kle (v)

scikke/prikke/kile
ubehagdig

srrebe ener

arbeide hardt for :i

oppna noe

kririkkverdig (adj.)

som ber/kan kririseres

scueren (adj.)

aksepterc

kvakksalver (m)

person som hevder a

kunne helbrede andre/
gjere syke mennesker
friske, men har ikke
ucdanndse som lege

tilbyder (m)

en som tilbyr

rilgjengelig (adj .)

som en har adgang til

rukle (v) med

legedekningm er dJrlig
fi Ieger

gjere noe som er pa

grensen; gj0re noe
upassende

= det er

ryde pa (v)

se ut som

Iegge til rette for

rilrettelegge; ordne

uansett

minne seg selv pa

si til seg selv at man rna

huske

i aile tilfeller; jeg reiser

uamett, ulv om jeg ikke
for kiv

motstandsdykrig (adj.)

ugjerning (m)
hardfer; som taler mye

krirninellluecisk
handling

nededag (n)

tap

upa.litelig (adj.)

ikke til a stole pi

nyvinning (m)

oppfinnelse

urpr0ve (v)

oppfylle et krav

etterkomme et enske;
ha det som kreves

pr0ve ur; cesce gjennom

i bruke det

vidrrekkende (adj.)

omfattende

legedekning (m)

90

:~l
J.

91

_.._. ;.--.

-~r.

~:

Kapitlel5

.. >.
<

-~-

visdom (m)

klokskap; v:ere smart

ogvis

asted (n)

seed der noe kriminelt

eller maffbart har
skjedd, eller hvor det
har skjedd en ulykke

.. , ...

~~~:..

6. "'
' --)~- ~~~#

" <"S"- ~--,~~~

..
Likestilling og samlivsformer
Husmor? Nei takk! Eller?
Det er en kjent sak, bade nasjonalt og inrer-

nasjonalt, at kvinnen i Norge har en god situasjon. De fleste kvinner f0ler nok at de har full
(eller tiln:ermet full) likestilling. Kvinnen kan
gj0re som hun selv vii. Hun kan studere det

' ,1~ _ . :
-~- .

~-

_,.

., ....~.

hun 0nsker, og n:i.r hun 0nsker der. Hun kan

velge om og n:i.r hun vii ha barn, og aborter et
'"'
apent tema. Hun kan gifte seg med hvem hun vii og s0ke de jobber hun synes er spennende. Kanskje vii kvinnen jobbe i top pen av ei heisekran, kj0re
trailer eller fly, og da blir det ansert for :i v:ere t0ft og respektert. Hun kan
s0ke lederstillinger palik linje med menn, og far samme l0nn for de jobbene som utf0res. N:i.r man h0rer om at menn og kvinner ikke har likel0nn,
mener man ikke at de ikke rar betalt det
sa.mn:i.e for sarnme jobb. Man henviser til
at det fortsatt sitter flest menn i lederstillinger, og at hvis man regner ut gjennomsnit
tet av menns og kvinners l0nn, s:i er mannens l0nn. fortsatt h0yere enn kvinnens.
N:i.r kvinnen ikke s0ker lederstillinger i like
stor grad som mannen, kan det v:ere flere
grunner til dec. Er det fordi likestillingen
ikke har kommet lange nok? Eller skyldes
det at kvinner faktisk fremdeles m:i f0 de
'Hva tr den mod<mt kvinnts tgmtligt, innentt
1nskt?

93

92

. ,"'?-',:

;~

Likeslffiing og samlivslormer

Kapme! 6

Er rkt tgtntlig topptn av kranstkaka

arbtirknrk?

Den lyklu/igt kjtrnifami/ien haddr kanskjt tn

hund?

avttrt dcbbtlt-

ner var aktive i det politiske liv. Kvinnene

holdt seg hjemme scm husmedre, og deres
hovedoppgave var barn, hus og mann. Siden mar var hjemme, var far pa jobben.
Nar far kom hjem, var det vikcig at maten
var klar og at familien kunne samles rundt
middagsbordet. ~inn en gjorde ~eg- Sid
med matlagingen. Etter maten matte far
hvlle og hence styrke til en ny og krevende
arbeidsekt pafelgende dag.
Nar man herer om at mar var hjemme med barna, tenker man automacisk
at det innebar at mer var veldig mye sammen med barna, at hun lekte med
dem og aktivisene dem. Men slik var det nok ikke bestandig. Kanskje er man
i dag mer opptatt av a aktivisere bama og oppleve dec sam blir kale kvalitetstidn, fordi man jobber mye mer utenfor hjemmet. Man feler nok ofte at man
rna kompensere for aile timene pa job b. Mer Vat i huset og vasket og ryddet,
mens barna var i gata og lekte med andre barn.
Ettersom der pa den tiden ikke var vanlig med barnehage, var det mulig
for barna a finne lekekarnerater i nabolager. Nar barn er hjemme pa dagtid
med mar eller far i dag, er det gjerne vanskelig a finne barn hjemme scm er
eldre enn ett eller to ar. De fleste begynner i barnehagen i denne alderen, og
en fire:iring ville kanskje fele seg ensom hjemme. De fleste tenker at barna har
det godt i barnehagen, for der f'ar de !eke med andre jevnaldrende barn. Scm
husmor eller husfar klarer man kanskje heller ikke a tilby barnet like mange
varierte aktiviteter scm i en barnehage.
Etter dette tiaret med kjernefamilien i fokus, begynte det sa smatt a vokse
ftam andre tanker og holdninger om kjenn i Norge. Pa slutren av 1960-tallet
utviklet det seg en ny kvinnebevegdse scm var uenig i den medrepolitikken
som ble fen pa 1950-tallet. Kvinnebevegelsen mente at kvinnene matte bli
synlige i dec politiske liv, og man oppfordret tll endring og opprer. Det scm
rerte seg pa slutten av 1960-tallet vat spi.ren tll det scm for alvor eksploderte
pa 1970-tallet. I dette tiaret begynte den virkelige realiseringen av kvinners
sosiale og politiske rettigheter. Disse :irene skulle bane vei for den store grad en
av likestilling scm kvinnene i det norske samfunnet i dag kan nyte godt av.

barna scm settes til verden? Kanskje medferer

dette biologiske aspektet at noen kvinner tenker
seg om to ganger fer de sr~~ker en kderstilling?
Kart sagt: Kvinnen i Norge er fri som fuglen. Hun er selvrealisett og hun tat den urdannelsen hun ensker.
Men jeg sper: Hvor ble husmoren av? Finnes det noen i dec langstrakte lander scm kunne
tenke seg a vzre husmor? Eller finnes det kanskje noen som kunnc; tenke seg a vzre husfar?
Qeg vet at.de finnes, men deter lange mellom dem.)
I en lang periode Vat det a ta en utdannelsc og ha egen inncekt det kvinnene lengtet mest etter. Na har de fatt det de ville ha. Flott! Men la meg
stille noen spersmal tll alt dette. Fer var mar hjemme og far var pa jobb.
Familien hadde en innrekt og man klarre seg pa det. Siruasjonen i dag er at
mange kvinner er dobbelcarbeidende: De skal jobbe fulltid, og likevd ta seg
av husarbeidet.
Da sp0r jeg: Kunne en vanlig farnilie klart segya en inncekt i dag? Svaret
pa deter ganske enkelt nei. Hva hat skjedd underveis?
Er dc:t sa sikkert at aile m0dre - eller fedre- scm jobber dobbelt, egenclig
synes at dette er tappen av laansekaka? Finnes det noen kvinner der ute
som kanskje egcntlig skulle enske seg tllbake til husmorrilvzrelsen mens
barna er sma? Eller er dette bare en gammeldags dr0m ingen drr~~mmer Ienger?
Jeg bare sp0r ... Kanskje du hat et svar?

Trollmor

1950-tallet: Husm0drenes tiar

Etter 2. verdenskrig var den ekonomiske situasjonen vanskdig, og dette pavirket kvinnesakcn i negaciv retning. Pa 1950-tallet skjedde det svzrt lite pa
kvinneftonten; det meste skjedde i de tusen hjem. Kuu" er lire anrall kvin;

-,
J

94

if.,

W,,.
itl:

..~

..

95

fmer

k
d

Kapitlel6

Likeslilling og samfiVSfOfmer

1970-tallet: Revolusjon, oppr0r og vendepunkt

Den moderne familien

Mellom 1970 og 1986 skjedde det vel dig mye med kvinnenes stilling i det norske
samfunnet. Kvinnene feide inn i det politiske liv, og de ble stadig mer akcive, synlige og sterke. Knlminasjonen av denne tendensen kom da Gro Harlem Brundtland ble landers ferste kvinnelige statsminister i 1986. I hennes regjering var det
veldig mange kvinner med, ogden hir derfor blitt kalt ~inneregjeringen,.

Diskusjonen om kjernefamiliens opplesning begynte altsi allerede pi 1970tallet. Noen vil si at kjernefamilien i dag er ded. Ideen om en mor hjemme med
to barn som venter p:l. far i et rent hjem, er gitt ut p:l. data for veldig mange.
Men fomilim er selvsagt ikke borte i virt moderne samfunn; familiestrukturw
har bare endret seg sterkt. Sa hvordan framstir den moderne familie?

Pi 1970-tallet ville kvinnene ut i arbeidslivet, og order selvrealisering ble

veldig akruelt. Men nir mange kvinner gikk ut i jobb, oppstod narurligvis et
mye St0rre behov for barnehager og bameparker. Man ble nedt til a bygge
barnehager og forseke a etterkomme familienes behov for hjdp til barnepass.
Diskusjonen sam gikk pi 1970-tallet omkring mars og fars roile, var star og
opphetet. Mange mente at kjernefarnilien viile g:i i opplesning hvis mar gikk
uti arbeid. Man hevdet at mars plass varved kjekkenbenken, og at det ikke var
riktig av en mora ta seg arbeid urenfor hjemmet.
Denne diskusjonen stir i ganske klar kontrast til dagens diskusjon, hvor mor
er ute i full jobb og det foreslis forlenget pappapermisjon. Stadig flere mener at
far rna hamer tid med barnet, og at mor kan gi ut i jobb tidligere enn fer.
Mange bemerker den biologiske forskjeilen som tross alt finnes mellom
mar og far. Pi grunn av dette mener de at deter mest narurlig at mar er hjemme
i den ferste tiden nir ammingen pig:ir. Pi den andre siden hevdes det at fars
kontakt med babyen er like viktig og narurlig for babyen som mars kontakt.

~- ~,;-. Ill. ~

'"'

~\

I,,.

g-,

'

' j . . / .

-~
:., ,

';,

"' ./)

'

Det som szrlig preger farnilier i dag er at mange ekteskap oppleses. I tillegg
stiftes nye fami.Lier hvor man har barn fra tidligere ekreskap. Stemor, stefar og
stesesken er blitt nesten like vanlig sam en biologisk familierelasjon. En annen
tendens er at mange f'ar barn pi et senere tidspunkt i liver enn fer, for eksempel
pi grunn av lang utdanning. Med p-pillen og andre prevensjonsmidler ble det
ogsi lettere a forhindre barnefedsler j ung alder.
Oppdragelsen av barna er lange mindre autorir:er i dag, og noen mener at
foreldrene har mister konrrollen . Andre ser pi det som positive at barna har
medbestemmelsesreto i sire eget liv. Barnehagene har rare en mye vikrigere roiie
enn f0r, og mange vii hevde at deter det offenclige som del vis har tatt over bameoppdragelsen. Bide mar og far jobber som regel utenfor hjernmet, fordi de rna
eller ensker det. Spersmilet sam melder seg er da hvor man egenclig finner plass
til familien og familielivet: Hvordan lever egenclig den moderne familien?
Selv om barnehagen har en viktig roUe i barnas liv, beholder foreldrene likevel de grunnleggende funksjonene i forhold til barna. Pi mange miter kan

..

.
: { :"~.1:,
-<.. \i
, ~ \, .,~-;i . . r~,~~,-,!\ . ,. 1,\ .~ ,; r,~\ ?.':.~..,i :
_~~;;
.. ~t :: .\ ";J..' .' . .,~, ~ ~~if)~ '( )./ . ! 'J / , \ . I
~~,~
~!J,; J. .i ~.~:.a l '~. . . ~~
. !.,1<~:.'... 4..it.-#
. .,. '" ~,
f~ ~ t :.'..i.

~ . <A~' ,.. .-~t .

. ~t>f.f~
, ~..._.,
z.,r.
.. ~~ :
f ...
I

:. . .: . .!. .' . .,1

.' ..

' o i);;; ' +

r. ..
J

lj-11

.\.

--

<.c~r:'{;1.~: . ' ./;;'. !~:k;

.:. ~ ~. ~. :
_. .

.~ft"(~ 't ~;'if.

~:/~~:
~.~. .~,...,..
...

t i' t::~ ..
~~j~~~(
. ..... .s:
.}-'
}.
.,

':.,

-- ~

'

::1>' ('

i..

'i

i.

~.--'( ~-~
-

, j,< .

,.,./.1) .
.

. 1

)
.,., .
~

. \

., -- -

. .

Jii. .. /

. :

"'~

.*

:;;,

'(7/

.~'('
"i~
~ ~
:>,:~.

. ~
,.., ~f ::i"'f .
. . ~. , .
;w.:
: \'... : ~ .'
.
.

-~. _

,:;

l'& . . . rfl"J:iiif-.,"'!.
.

, ~- . . - . c..- ;:} ,: ~ ( ,/l,: 1

;:~-;~-::

Kvinnkampm var rtn-k og mgtZJjmunm bi<Jmstrt pd 1970-talkr.

96

97

Ukestilling og samlivslormer

Kapittel6

man si at foreldre sti!Jl ulerer og organiserer barnas liv

mye mer enn f0r. Resulratet
blir at en del foreldre blir
slime, og havner i den sakalre tidsWemma, eller de
blir utbrente. Selv om man
kanskje sdr pa og jobber
score deler av d0gnet, mangler man likevel tid. Man
rekker sjelden eller aldri ale
Fortldr~ har ikk~ tid til agtl tur m~d bama rtl oft~ rom
dec man skal gj0re, og dette
de 1nrkn-.
skaper stor frustrasjon for
mange. Urbrenthet rna nok regnes som et av dec norske samfunnets sykdomstegn.
Men nar ale deere er sage, er dec ogsa viktig a feye til ar de fleste voksne og
barn i Norge lever ec veldig godc liv! Barnehagene oppleves av de aller Beste
foreldre som svzrt gode og trygge, og barna gir uruykk for at de storkoser seg
der. Sarnfunner for 0vrig har ogsa tilreccelagc for mange aktiviceter for voksne
og barn. Dec finnes mange offenclige parker med lekeapparater, sv0mmehaller,
idrettsklubber, akcivirecssemre og mye annet. Barna i samfunnet blir prioritert
h0yt, og dec er mye fokus pa at barna skal bli respekterc og bli tact pa alvor.
Norge har ogsa ec eget barneombud. Personen som innehar denne stillingen
har dec som sill' jobb a s0rge for ac barns rettigheter blir respektert og at lovene
som verner om barns interesser, blir fulgt opp.

\'

.\

:~

Mannspanelet og mannens rolle i det norske

samfunnet
6. august 2007 ble dec nedsatt et utvalg som skulle dr0fte mannens rolle og
likestilling i dec norske samfunner. Hva kan vzre bakgrunnen for at et slikt
mannspanel blir nedsatt i et moderne samfunn som Norge? Har ikke mannen
klarhet i hva hans roUe er? Trenger man i Norge en samfunnsdiskusjon om
dette? Er dec ikke kvinnen og likestilling mellom kj0nnene som er det logiske
fokus i dec norske samfunnet?

98

t:~
J~

Hvis man nzrleser var

tids aviser, vii man kunne
Iinne grunner til at et slikt
mannspanel b0r eksistere.
Mannen framstilles rete
som dec er som frustrert og
usikker. Skal mannen vzre
barsk eller myk? Skal han
vzre hovedfors0rger? Skal
han vzre hjenunevzrende
i smabarnstiden? MannsHva kjmn~Ugn<r den modem~ mannrrol/m? Er
pander mener blanc annet
mannen tDjfog barrk, ~/lrr myk og ~mpatirk? Er han
at menn blir gitt en rolle
hov~dforr~rg~r ~1/rr hj~mmrormde m~d forlmg~t
de ikke alltid feler seg vel
pappap~rmisjon?
med. Men de peker ogsa pa
at dec er vanskelig a bryte ut av rollen. Mannspaneler mener at mannen ikke
b0r betrakre dec sorn en viktig verdi a vzre individualist. Mannen b0r ga bore
fra forescillingen om at han alltid rna vzre sterk og dominerende. Menn b0r
vz re i stand til a snakke om f0lelser, og de b0r vzre opptatt av nzre relasjoner.
Dec a vzre komrollerende og macho er ikke riktig, if0lge Mannspanelet.
En del menn (og kvinner) vii vzre uenig i de verdiene Mannspanelet setter opp som riktige. Menn skal vzre menn, og da mener man at mannen
skal vzre slik han tradisjonelc seer har vzrt: dominerende, sterk og konkurransefokusert. Mange bruker de biologiske forskjellene som eksisterer mellom
mannen og kvinnen for a forklare hvorfor dec rna vzre slik.
Enkelce f0ler seg provosert av dec fakcurn at dec i dec hele carr eksisterer et
slikt forum som Mannspanelet. Men diskusjonene beviser kanskje at dec er
n0dvendig og sunt med fokus pa mannens rolle og en diskusjon rundt dette?

It,

i~

-~

Partnerskapsloven og den nye ekteskapsloven

:..:.~

I juni 2008 ble dec vedtatt en ny lov om rettighetene til homofile og lesbiske.
Tidligere kunne co homofile personer ikke gifte seg med hverandre i tradisjonelt ekteskap, men de kunne innga parcnerskap. Norge var land nummer to i
verden som innf0rte ordningen med registrerte parmerskap (i 1993). Parmerskap hadde sarnme rettsvirkning sorn et tradisjonelt ekteskap nar det gjaldt

99

'~P":

mer
Likestllnng og samlivsformer

Kaplltel6

Fir var bryllupts innhold, tradujon'f og

form m" forutsigbart. Dm, " i f=i md a
mJ,_ ug- mtm folk lilur dt ,[frr ,;.

ke

ort

0r

: r.

:t-

!n

blant annet arv, skatt og forsikring.

Men en viktig forskjell var at homofile i partnerskap ikke hadde rett til
a adoptere barn eller ra rilbud om
assistert befruktni.og. Med opphevingen av parrnerskapsloven og
innf0ringen av den nye ekteskapsloven, blc: dc:rte endret. Homofile og lesbiske
par kunne ettc:r vedtaket av den nyc ekteskapsloven adoptere barn pa lik linje
mc:d heterofile ektepar.
Innf0ringen av den nyc: ekteskapslovc:n ble dc:battert bade i og utc:nfor
kirken. Man srilte sp0rsm:i.l ved om barn blir negativt pavirket av a vokse
opp med foreldrc: av samme kj0nn. Mange stilte sp0rsm:i.l om hvordan dertc:
pavirker barnas seksuelle legning. Meningene var sterke og mange, og debarten stopper ikke med at lovforslaget ble vedrart. Enkelre fortsetter a job be for
at vedtaket skal gj0res om ved en ny regjering. Forskning viser imidlertid at
barn av homofile foreldre klarer seg like bra som andre barn - bade sosialt og
psykisk. Det er heller ikke 0kt sannsynlighet for at de selv blir homofile .

7.

8.
9.
10.
11.

12.
13.
14.

I vir tid har far R.tt st0rre del av f0dselspermisjonen enn f0r. Noen mener
at fars kontakt med barnet den f0rste tiden er like viktig og grunnleggende som mors kontakt med barnet. Hva mener duldere?
Hva skjedde med kvinnerollen i Norge pa 1970-rallet?
Hva kjennetegner ccden moderne familien?
Hva var Mannspanelet? Hvorfor mente man at man trengte et slikt panel? Hvilke tanker kom Mannspanelet fram til nar det gjaldr mannen?
Hvordan er mannens rolle i det moderne Norge? Har du noen meninger
om mannens rolle, slik den er i Norge i dag?
Hva kjennetegner mannsrollen i dirt hjemland?
Hva inneb:erer den nyc: ekteskapsloven av 11. juni 2008?
Hva mener du om at homofile par oppdrar barn pa lik linje med heterofi.le par?

15. Finnes det mange fordommer og myter knyttet til homofile og deres liv?
Hvilke?

Vokabular til kapittel 6:

Likestilling og samlivsformer

.r-

Diskusjonsoppgaver
C:t

er
e?

1.

2.

3.
e.

4.

)-

'i

5.

r-

it

6.

Hva inneb:erer fulllikestilling mellom kj0nnene?

lnneb:erer fulllikestilling for eksempel at alt av husarbeid deles likr? B0r
f0dselspermisjonen deles likt for at man skal kunne snakke om full likestilling?
Gj0r rede for disse begrepene: kjernefamilie, lcvalitetstid, ridsklemme,
urbrenther og selvrealisering.
Eksisterer kjernefamilien i det norske samfunnet i dag? B0r man kjempe
for kjernefamilien, eller er dette en foreldet ide?
Er det bra a sende barna til barnehagen, eller er det noe man gj0r av 0konomiske grunner fordi man rna job be?
Hvilken roll e spiller barnehagen nar det gjdder barneoppdragelse? Hvilken roUe synes du barnehagen b0r ha i forhold til barneoppdragdsen?

100

assistert befrukrning
(m)

bane (v) vei for

gj0re klart for

barneombud (n)

person urnevnc til :i

job be med saker som
ang:ir barn

barnepark (m)

fire timers barnepass

om dagen, hvor barna
er ute nestc:n hele riden

barsk (adj .)

t0ff

bemerke (v)

si; kommentere

bli fu lgt (v) opp

bli gitt fortsatt st0tte

og hjelp

101

,,~

:~~!r;:
:i:l
j"i,

"

UkesUOing og samlivsformer

~.c>

Kapltlel6
_;

bryte (v) ut av en rolJe

end.re maren man har

levd pa; bryte med
norrner og m0nstre for
oppf0rsel sam knyrter
seg til en besremt sosial
posisjon

etterkomme et behov

stille/.fjrlle et behov

feie (v) inn

komme inn pa en mate

slik at aile legger merke
til dec

opphroingm av m lov

oppheving (m)
.,

= Ioven gjelder ikke

Ienger
oppl0se (v)

,.

avslurte _

oppr0r (n)

voldelig morstand mot

autoriteter

pa lik linje med

pa samme niva sam

paf0lgende (adv.)

sam f0lger etter

paga (v)

forega; som skjer

akkurat na

forlengec (adj.)

gjort Ienger

f0le (v) seg vel med

vrere forn0yd med

reccsvirkning (m)

juridisk konsekvens

f0ye (v) ril

Iegge til

r0re seg (v)

her: skje

gj0re seg !lid med noe

arbeide hardc og n0ye

med noe

seksuelJ legning (m)

om man er heterofil.
homofil eller bifil

ga i oppl0sning (m)

her: slucre a eksistere;

opph0re

sdvrealisering (m)

det a realisere seg selv

og a gj0re det man
0nsker for seg sdv

heisekran (m/ f)

star kran til a10fre eller

flyrre runge ring med

spire (m)

her: begynnelse

henvise (v) til

referere til

stemor (m/f)

i de cusen hjem

uttrykk for aile

husstander i hele
Norge

ikke biologisk mar,

men dame som er gifr
med et barns far

stifre (v) familie

etablere farnilie

innebrere (v)

ha sam f0lge; bery

sryrke (m)

kraft; energi

inneha (v) en stilling

ha en jobb

wi (v) pa

arbeide hardt;
anstrenge seg

kompensere (v)

godtgj0re
synlig (adj .)

som man kan se

kulminasjon (m)

h0ydepunkc
sa smart

!itt etter !itt

nedsecre (v) et urvalg

sette sammen en
gruppe mennesker sam
skal gj0re en besremt
jobb

ra over

ca koncroll

tidsklemme (m/f)

ha for lite rid til

n0dvendige daglige
gj0remal

opphetet (adj .)

102

vel dig varm og inrens

---

103

~t r

Kapitte16
'\;; .
---

coppen av kransekaka
(m/f)

dec besce av noe, ofte

brukt ironisk

underveis (adv.)

p:i veien; imens

utbrent (adj.)

psykisk og fysisk utslitt

(ofte pga. for mye
jobb)

verne (v)

beskytte; passe p:i

0kt (m)

arbeidstid mdlom to
pauser

---

..

7 '
. \ . ~' ~

-~~~~~

~~.!::y;

Norsk sprak
.

Dialekten min far du aldri!

Dialekten min er som et vakkett, glltrende
smykke jeg har p:i meg hele tiden! Overale hvor jeg g:ir, 0nsker jeg

a vise earn dette

smykket. Jeg f0ler at dette smykkec gir meg en

spesiell idencicet og at dec har becydning for
hele min personlighet. Derfor sier jeg: Dialekren min lh du aldri, eller: ]egvU gj0re ale
for at jeg ikke skal miste dialekten min.
Jeg vet at Norge st:ir i en spesiell stilling n:ir det gjelder dialekter. I andre
land blir det kanskje betrakret som pent og riktig>> :i fors0ke :i snakke
slik man for eksempel gj0r i hovedsraden. Og kanskje fors0ker man noen
ganger :i skjule at man har en dialekt eller en spesiell aksent og et annerledes tonefall i spr:iker sitt? Sliker det sjelden i Norge. Hvis man bor i Oslo,
vil man kunne h0re et stort mangfold av norske dialekter, fordi det bor
mange innflyttere i hovedstaden. Folk vil holde p:i dialekten sin, og man er
stolt fordi dialekren r0per hvor man
opprinnelig kornmer fra. Selvf0lgelig
finnes det ogs:i historier om at noen
har opplevd :i bli sjikanert, sett ratt
p:i eller rnisforst:itt p:i grunn av rna.ten man snakker. Men dene h0rer
heldigvis med til unntakstilfellene! .
Utfordringer kan oppst:i n:ir man
m0ter en uclending som kanskje ikke
kjenner dialekten sa godc ... Hvordan skal nordrnannen da snakke?

104

... . . .:11:'
'.

105

Norsk spffik

Kapittel7
'i.'

De som var uenige med Aasen mente at

man heller gradvis matte rrekke inn norske
ord og urtrykksmater i det danske skrifrspraket. Knud Knudsen (1812-1895) 0nsker ogsa
aendre skriftspr:i.ket slik at dec stod mer i samsvar med slik folk snakket, men han baserte

Standard" norsk? De flesre uclendinger som gar p:i. norskkurs lzrer a skrive
bokm:i.l, men dettc kan virke litt rart n:i.r man tenker p:i. at det er veldig
nordmenn som snakker bokm:i.l. De fleste snakker en dialekr som ofte har

mange likhetstrekk med nynorsk. Dessuten er dec vanskelig og rare a Iegge

bort dialekten sin og snakke bokm:i.l. Derfor blir dct ofte slik at nordmannen
snakker p:i. dialekt- uansctt! Men dec er selvsagt mulig asnakke saktere, tyde-

studiene sine pa maten folk snakket i byene.

Knudsen mente at dialekrene pa bygdene var
for ulike seg imellom til at det ville Ia seg gj0re
alage en spr:i.knorm. De spr:i.kendringene som
Knudsen foreslo, Ia grunnen for dec som i dag

ligere, gi forklaringer og velge ord som ikke er de mest typiske dialekrordene.

Jeg har mine mistanker om at nordmenn ikke er sa Rinke til a ca hensyn
i m0tet med en uclending. Hva er din erfaring?

Tro/lmor

kalles bokrn:i.l.
Knud Knudiro

Norsk eller dansk sprak?

De norske dialektene
I 1814 ble unionen med Danmark opp10st, men forcsatt var dec dansk som var
dec radende skriftspr:i.ket i Norge. Likevd

I tillegg til at det finnes to litt ulike skriftspr:i.k her i landet, finnes det alcs:i.
veldig mange forskjellige dialekter. Nordmennene har vokst opp rned disse
varianrene, og har ingen problemer med a forsr:i. hverandre (med noen svam
unnrak). Men for en utlending kan dialekter medf0re en del frusrrasjon. La
oss ta et eksempel. Setningen: ]eg har ikke tatt den", vii kunne uttales slik
pa ulike dialekter: 1) I he kje teo. 2) .hi itj ti a. 3) Jzi ha kke tart n. 4) .

begyme mange na a endre holdning til det

danske skriftspr:i.ket, og de fleste syntes det
var pa tide at Norge fikk ec eget skriftspr:i.k.
Dec ucviklet seg en spdkstrid, for folk
hadde ganske ulike meninger om hvordan
et norsk skriftspr:i.k skulle ucvikles. Dec ut-

e.

har'ke tatt o.
Nar en utlending m0ter en ny dialekt for f0rste gang, opplever man at tonefaller er annerledes, og noen av de mest brukte dialektordene kan virke nye og
uforstaelige. Det skal ikke stikkes under stol at dette er urfordrende, men en
fattig tr0St viJlikeveJ vzre at hvis man far tid til a bJi kjent rned diaJekten, vii
man etter hvert forst:i. den. Forskjellene er vanligvis ikke sc0rre enn at man fine

krystalliserte seg to hovedretninger.

Spr:i.kforskeren og dikteren Ivar Aasen
fvarAaun
(181.3-1896) pa sin side mente at det var
n0dvendig a bygge dec nyc, norske skriftspr:i.ket pa dialektene, slik det ble snakket i bygdene. Dialektene i bygdem: hadde
ikke endret seg sa mye som spr:i.ket i byene, og Aasen mente at dettc spr:i.ket var
mer <<norslo> og opprinnelig>. For a kunne gjennomf0re spr:i.karbeidet sitt fikk
Aasen et forskningsstipend, og han reiste land og strand nrndt i Norge i :irene
mellom 1842 og 1846. Han skrev ned ord og b0yningsformer fra dialekrene han

klarer a tUpasse seg dialekcen hvis man sm0rer seg med illmodighet.
Dialekcene har en uvanlig sterk status i dec norske samfunnet, og derfor
far dialektene gode levevilk:i.r. Srandardiserc ralespr:i.k star mye sterkere i de
fleste andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark. Et flertall i den
norske befolkningen bruker dialekt og er vant til a tenke positive omkring det.
Dialektbruk er knyttet til identitet, tradisjon, r0tter, samhold og ekthet.
F0r i tiden var dialekrforskjellene enda st0rre. Grunnen til dec var f0rst

h0tte, og sarnmenlignet disse n0ye. Pa gnrnnlag av dette bygget han opp et eget,
nytt norsk skriftspr:i.k. Deere nye spr:i.ket kalte han landsm:i.L Mil er et gammelt ord for spr:i.lo>, sa han kalte alts:i. dette spr:i.ket for landers sprnlo. I 1929
vedtok Stortinget at landsm:i.l sku!le g:i. over til a here nynorrk.

og fremst at folk bodde lange fra hverandre og ikke hadde sa utstrakt kontakt med hverandre. I dag reiser og Rycrer folk i en jevn str0m, og pa denne

106

'
:0

107

---------------

,~r

Norsk spffik

Kaplttel7

digg:
spdsa:
mrd:
in:
happy.
cash:
bab('.
bitch:
ugly:
boring:
shit:

godt, noe man liker (a spise for eksempel)

spesidl, rar, merkdig
intelligent, men usosial person
moderne
glad, lykkelig
penger i kontanter
fin dame
fryktelig dame
stygg
kjedelig
sa dumt

Noen har fryktet at engelsk en gang vil kunne uttadere norsk som sprik i
Norge, men forskning viser at det er liten grunn til a frykte derte. Det norske
spraket star sterkt, til tross for at dec ikke er sa mange mennesker som snakker
spraket i verdensm:ilescokk.
I Norg~" tier oft~ Jtore avJtander mrllom t~ltJtltUn<. Drttt kan gjre at diakkttnt blir mangt
og ulikt. I bym< visk<J fimkjrlkntlitt ut.

Slangord for bra:

Slangord for gurt:
Slangord for jente:

mateo viskes dialekter ut. Vi blir pavirket av hverandres dialekter, og slik blir
dialekrene mer like. Men til cross for at det er slik, har forskere konstaten at
dialektene ikke star i fare for a d0 ut.

fttt, spa, ratt, stilig. jlott, glimrmtk, kong(, m(ga, topp.

knal~ h~rlig, snadda, knffij
typ(, kis, jjr. kar. gubbe, pjokk, drmg, kj(kkas
rype, kjming, brrte, bab(, ktbe (fra arabisk), kvinnJolk, pik(, snuppe,ja/e, hurpe (ikke prot)

Slang

Banning

Ungdommer bidrar til de St0rste endringene i dialektene, ofte ved a snakke

slang. Slang er ikke det samme som dialekt. Slang er ord og vendinger som
brukes innenfor visse yrker og samfunnsgrupper, s:erlig blant ungdom. Ved a
bruke slangurtrykk signaliserer man tilh0righet til en bestemt gruppe. Mange
av ordene i norsk slang er !:\.nord fra engelsk. Her er noen eksempler pa engelske ord som brukes som slang pa norsk:

Banning regnes som ukorrekt og lite pen sprakbruk, og banning kan ogsa
vrere forbundet med darlig oppf0rsel. Men det er ikke all tid slik, for banneord er ogsa en hverdagslig del av mange nordmenns spr:ik.
Sannsynligvis er banning vanligere blanc menn enn blant kvinner. Dec
ser ut til at unge kvinner banner mer am ddre kvinner. Hvis en skal bruke
banneord, er det viktig a bruke dem i riktig siruasjon. A banne er srygt i seg
selv, men a banne der man ikke b0r banne (eller med feil banneord) er enda
verre. Der fins en del uskrevne lover o.m hva som aksepteres og ikke. For en
utlending kan det vrere vanskelig a vire nar man kan banne. Derfor er det

kul:
party:

108

t0ff, bra
fest, selskap

,~

~~

109

Kapltlel?

Norsksprak
~

Pa norsk knyttts banning i stor grad til dm

kristnt rrligionm, d.Jdm og korrtr.

Diskusjonsoppgaver
1. Hvilken posisjon har dialektene i Norge?
2. Finnes det d.ialekter i dirt land? Hvordan er d.isse d.ialekrenes posisjon?
3. Hvordan er der a srudere er fremmed speak i er land med sa mange d.ialekter? Morsomt eller frustrerende? Hvilke d.ialekrer er vanskelige/enkle?
4. Fortell om Ivar Aasens sprakarbeid. Hva resulterte dette arbeider i?
5. Hvordan ville Knud Knudsen endre det norske spi:aket?
6. Hvorfor bar Norge to offisielle skriftsprak?
7. Hva er forskjellen pa slang og dialekr?
8. Hva er banning? Bruker du banneord pa norsk? Hvorforlbvorfor ikke?

tilradelig a kjenne til hvilke ord som

er banneord - for kanskje a unnlate
a bruke disse ordene. Banning er akseptabelt i enkelre siruasjoner, mens
det i andre siruasjoner kan oppfattes som veldig frekt og upassende.
Om banning er ok dler c:i, avbenger blanc annet av hvem du snakker med og bvem som b0rer pa.
I norsk er det lite av seksuell
ordbruk i banning. De fleste
banneordene er tilknyrter den kristne rdigionen. Det mest brukte banneorder,.fom, er en forkorrelse av ordetfonden, som
beryr djelcven eller saran. Av foen finnes ogsa varian rene fonkan eller forkm.
Hvis man f0ler at disse ordene er for srygge, sa velger man beller fader, faderullan, (fy) farao eller fillern. Disse ordene kan nok mange bruke uten
at man tenker over at de er avledet av banneord.
Order djro(/kan ba variantene dEven, ddgg(rn eller ddken. Hvis man 0nsker
a bruke lirr snillere>> ord, sier man serm eller setten. Er annet sterkt banneord er order helv(U, med varianren h(lsike. Bibelen advarer mot a misbruke
Guds navn, men noen banneuttrykk fra Bibelen brukes ogsa: Gud, Herregud,
jess, himmel eller jaggu (som beryr: ja, ved Gud). Selv om ordene er bentet fra
Bibden, regnes d.isse banneordene som middels srygge.
Et annet ord som ikke d.irekte er et banneord, men som beller ikke er s:erlig pen sprakbruk, er order dritt eller drit. Ofte kan du b0re at noe er dritbra,
drittdarlig eller at no en oppf0rer seg som en drittung(. Den samme bruken bar
man av order ded, for eksempd rkdsbra og dedsgod eller dodeligfin. Gurimalla
eller guri er urtrykk som brukes mest av darner, og urrrykker overraskelse. En
tradisjonell norsk mare :i urtrykke negative f0ldser for noen, er a si: dra til
Moss!, dra pti Lopphavet! eller gti hj(m ogvogg.

Vokabular til kapittel 7: Norsk sprak

avlcde av

nar et nytt ord blir lager

av et annet ord, sier
man at order er avkd(t

av ...
bidra til

medvirke

ekthet (m)

motsatt av falskhet;
aurenrisiret

etterligne (v}

imitere; fors0ke a gj0re

nee pa samme mare

fattig tr0st (m)

liten sr0tte; tillicen

hjdp, gir ikke tr0st

forskningssci pend (n)

pengest0tte girt til

forskning

frekk (adj.)

uheflig

glitrende (adj.)

skinnende; scrilende

gradvis (adv.)

!itt errer !itt

'

110

Ht

..

it

-~~

~& ,:~

111

;n'~

Norsk sprak

J<ap1Hel7

i en jevn srr0m

mengde som er like

stor/liten hele tiden

rot- r0rrer

her: grunnlag; opphav

r0pe (v)

gj0re kjent; avsl0re

radende (adj.)

det som har auroritet

sjikanere (v)

si vddig sarende
kommentarer til noen

smykke (n)

pynteting av f.eks. gull,

s0lv eller perler

sm0re seg med

tilmodigher

uttrykk for a vzre veldig

talmodig; vzre Rink til
a vente

sp raksrrid (m)

kamp/disk~jo~ om

urstrakt (adj.)

ornfattende; stor

viskes ut

forsvinne !itt etter lirt

vogge (v)

bevege seg fram og

til bake, fra side til side, i
en stol eller ei seng

vzre forbunder med

vzre relarert til; vzre

knyttet til

--- -

~--

spraket
stikke under stol

skjule noe; gjemme noe

(informasjon man ikke
0nsker at andre skal
kjenne til)

sta i samsvar med

vzre i overenssremmelse
med

tilpasse seg

innrette seg; gj0re noe

slik at man passer inn i
eks. en ny kultur dler i
en ny jobb

rilradelig

som er anbefalr

unnlare (v)

Ia vzre; :1. ikke gj0re noe

unnrakstilfelle (n)

enkelte siruasjoner (sam

ikke skjer vanligvis)

uskreven lov (m)

felles norm sam ikke er

skrevet ned

utkrysrallisere (v)

tilspisse seg; peke seg ur

utradere

fjerne; utslette;
forsvinne

ra til a

:;

:'. I

112

113

,.

.,

... ..'

,}

r.'

: :.. '-

. ::

i .

...::

Typisk norsk og det flerkulturelle Norge

.. .

Hva er typisk norsk?

. ":
..

Noen mennesker sam bar i Norge f0lger

norske uadisjoner. Andre syncs tradisjoner
er et ork og reiser sa langt bart sam mulig
fra Norge nar tradisjonene gjer sitt inntog
i ulike h0ytider. Hva er typisk norsk? Og
hvem kan vzre representanten for den typiske nordmann? Hvorfor snakker man all tid
om typisk norslo> nar der ved nzrmere ettertanke er vanskelig a vite hvtm
og hva sam er typisk norsk? Er dette typisk norsk: Ut pa tur, aldri surn, dra
pa hytta, vzre f0dt med ski pa beina, ga etter kart og kompass, snakke
om vzret, matpakke, brun6st, sursild, torsk, laks, farilcil, bunad, 17. mai,
hardingfele, gammeldans, osteh12wel, binders og avzre litt kald og reservert?
Hvem er det sam bestemmer og ddinerer hva sam er typisk norsk? Og
hvordan kan man si at noe er mer norsk enn noe annet nar man hac mange

:,.

ulike typer nordrnenn?

Under nasjonsbyggingen rrengte vi symboler og tradisjoner for
,
l
\' ~

!-

7!"'" '

'.

a kunne si hva Norge var. Mange av disse symbolene holder vi

forrsatt fast pa. Det er fra denne
tiden vi henter vir <<norskhet.
Men hvorfur holder vi fortsart fastEr det typisk nonk akjsrt hundeskde?

115

-.:s

-:~~

;~~tt

.;:,,

Typisk norsk - og delllerkullurelle Norge

.,

KapitteiB

'

;,

'

pa de samme symbolene for Norge? Samfunnet har forandret seg. I dag er

Norge et multikulturelt samfunn, med innvandterbutikker, hurtigmat og
Pizza Grandiosa, bypaske, utenlandsferier, storforbruk, sterk innflyrelse fra
USA, osv. -men altsa fremdeles proppet med tradisjoner.
Er Norge egentlig en blanding av alt det sam er nevnt her?
Hvilket Norge selger best?
Jeg bare sp0r ... Du kan kanskje svare?

Trollmor

Myter om Ola og Kari Nordmann

Deter typisk norsk :i. vzre god!, uttalte davrerende statsminister Gro Harlem Brundt!and under de olympiske lekene p:i Lillehammer i 1994. I ettertid
har deere utsagnet blitt kritisert, fordi mange synes at dette er en ganske selvgod framstilling av nordmannen. Men kanskje er det slik mange nordmenn
tenker. Det a !itt typisk norsk a tenke at nordmenn er gode. Samtidig ville
kanskje Gro Harlem Brundtland janteloven ti!livs, hvor Ioven sier: Du skal
ikke tro at du er bedre enn andre!
La oss unders0ke det typisk norske !itt nzrmere ...
Forestillingen om at nordmenn er f0dt med ski p:i beina, er overdreven.
Det finnes mange nordmenn sam ildce engang liker a g:i pa ski. Mange bor i
byer hvor man ikke har sn0, og ikke
aile har hytte p:i. fjellet eller r:i.d til
:i. betale for skiutstyr og slal:i.mkort.
Det er slettes ilcke aile nordmenn
som elsker hyttelivet. Det er flere
som blir hjemme i pasken enn som
dear til fjells, men mange nordmenn
far nesten d:i.rlig samvittighet n:i.r de
ikke skal g:i. p:i. ski i p:l.ska. For det
er_jo det sam er "norslo: a ga pa ski!
Mange nordmenn har ikke bunad,
og mange nordmenn liker ikke r0mmegr0t, sursild eller gravet laks. De
er heller ikke interessert i garnmel-

116

-'

I Norgt l4rtr bama tidlig a ga ut pa tur i

all slagr vt<r.

dans eller hardingfele. Bylivet interesserer dem langt mer enn liver
pa bygda!
Gjennom dette kan vi se at
det mange oppfatter sam "typisk
norskn, egentlig for mange framst:i.r som !itt gammeldags og umoderne. De trekkene nordmenn
gjerne synes er "typisk norske,
h0rer med andre ord til i en !itt
annen tid enn den vi lever i n:i..
Men samtidig er det dette nordmennene vii vise fram nar de forteller om hvordan
nordmenn
er.
Forskere har pekt
p:i at dette er !itt
merkelig. Hvorfor viser man ikke
heller fram trekk
ved den dagsaktuelle virkeligheten?
De fleste nordmenn er nok !itt
redde for :i. miste
kulturarven, og de
beskytter det sam
betraktes som "det typisk norsken. Tradisjonene og ideene vii nordmennene
bevare, samtidig som det altsa ikke er en relevant del av deres hverdag. Det
typiske norske er p:i. en mate en ill usjon. Men deter deere sam er deres felles
fortdling om Norge. Det er dette, sammen med sanger, rim, regler, historic, spr:i.khistorie, litteratur, osv., sam gj0r at de i h0y grad f0ler seg vel dig
norJkt:. Norge er et ungt land, med vel dig sterke tradisjonsb:ind.

117

''11'
,tr

....

Kapitlel B

'~

Typisk norsk - og det flerkulturene Norge

:-;

Myter om den regionale nordmannen

;(

De flesre har meninger om hva som er cypisk norsb. Men vi har ogsa myter
om den lokale nordmannen som er bosatt i ulike deler av lander. Dec er vanlig
a dele inn nordmenn i fire hovedgrupper, ncmlig serlc:ndingen, esclendingen,
vesclendingen og nordlendingen. Hver av disse gruppcne har noen srertrekk
eller myter fester ved seg. Mytc:ne er basc:n pa fordommc:r, rykter og altfor

J.'

!.:

'

*'

raske konklusjoner, men ofte viser dec seg at mytene stemmer !itt. Sa selv om
vi skal vrere forsiktige med a tro pa mytene, kan det likevel vrere interessanr a se
nzrmere pa dem og kjenne til dem. Sa tar man selv vurdere om man synes at
mytene Stemmer eller ikke.
Om serlendingem: sies det at deer ganskc: trege og langsomme, men sindige.
Serlendingene tenker seg godt om fer de svarer. Dec tar !itt tid fer s0rlendinger
virkelig ler, men til gjengjeld lc:r de h0yt n3J: de endelig ler. Vennskapsforhold
mellom serlendinger er gammeldags og solict Mange i Norge har et positive og
roman risk bilde av S0rlandet. Innflyttere og serlendinger som flytter tilbake til
landsdelen har ofte er !itt mer kritisk blikk pa S0rlandet enn de som har bodd

..
~\

der hde sitt liv. Hvis man sammenligner serlendingen og nordlendingen, kan
man si at der hvor nordlendingen gapskratter, smahumrer s0dendingen. Til
kritikk mot s0rlendingene kan man si at de kan virke redde for a tenke store og

Norges hovedsrad Oslo har en sentral plass i forhold til 0sclendingens

identitetsforsraelse. Hvis man bor i selve hovedsraden, bor man c<i sentrumu,
og hvis man bor utenfor hovedsraden, bor man Utenforu. Oslo er det sentrale

kasre seg over nye prosjekter. De er forsiktige, etterrenksomme og stillferdige.

Vesclendingene gar for a vzre gjerrige, mateholdne og oppfinnsomme. For

midrpunkr man ser seg selv i forhold til. Deere har selvsagt a gj0rc: med at Oslo

en vesclending er naturen viktig. Der hvor serlendingen er blid, er vesrlendingen tungsindig og religi0s.
Nordlendingen blir sage a v:ere lunefull, lett a lure og lett a begeistre. Man
sier at hvis dec bare kommer en dram p:i border, sa gj0r man nordlendingen
glad. En negariv del av myten om nordlendingene er at de framstilles som Ieete
a lede inn i fristelse, dec vii si at det er lett a fa nordlendingene til a bruke
penger pa alkohol, spill og cull. Videre har man myten om fulle sj0menn og fiskere fra nord. Dec er trisr at disse mytene eksisterer, for dette har ikke noe med
nordlendingens egenilige idencitet eller v:ercm:ite :i gjere. Dec er derfor vi!ttig
a ta aile mytene med en klype salt. P:i den andre siden har nordlendingene
rykte pa seg for a vzre rause, hurnoristiske, :ipne, livsglade, gjestfrie, talelysrne,
selskapelige, glade i mennesker, lesslupne, spontane og direkte. Der hvor serlendingene ikke r0r a si hva de renker, snakk.er nordlendingene rett fra levra,
uren frykr for hva andre matte mene. Nordl'endingen taler Roma midt imot.

\~
__

}
:;

?~

"

.....
,.

~~

'.1
ii \

er sentrum for landers styre og stell, i tillegg til at byen har er variert og aruaktivr kulrurrilbud. Oslo er samlepunkt for Norge som nasjon, og for 0sclandet
som landsdel. For enkeltes vedkommende har nok forholdet mellom Oslo
og res ten av 0sclandet, s0rgelig nok, blirt opplevd som er forhold mellom det
overlegneu og det underlegnen. Ofte dreier det seg om en kontrast mellom
by og land, og kanskje har der oppstatt et konkurranseforhold her.
Der fins ogsa indre konrrasrer i selve Oslo by. Der er et internasjonalt fenomen at de som bor p:i vestkamen ofte er bedre stilt, materielt sen, enn pa
0stkanren. Dette er ogs:i rilfellet i Oslo. Selvsagt kommer dec mange myter
og fordommer inn i denne m:iten a forsr:i Oslo p:i, for dec finnes omrader
p:i 0stkanren som mange synes er unike og fantastiske, og det finnes seeder
pa vestkanten som mange synes er trisre og lire attraktive. Til tress for dette
Jigger det nok mye sannhet i myten om Oslos kontraster mdlom est og vest.

~~

;s'
,11t

118

~~:.
~t
$; '

119

Typisk norsk - og del flerkuiUrelle Norge

KapiNeiB

Akersdva er den konkrete skilldinjen mellom 0st og vest, og de med bedre

0konomi bosener seg gjerne pa seeder som Holmenkollen, R0a, Smedstad,
Ulleval, Majorstua og Frogner, mens de med Iavere inntekt er bosatt i 0st og
nord0st. Det blir st0rre og st0rre konsentrasjon av innvandrere jo Ienger mot
nord0st man kommer.
Denne forholdsvis markerte inndelingen i Oslo kan ha sine negative konsekvenser. Det kan blanc annec sla uheldig ut for imegreringen av innvandrerne, og avstandene mellom ulike grupperinger kan bli st0rre. Samridig ser
det ut til at tendensen brytes, for plutselig f'ar omrader som tidligere hac v:ert
stemplet som belastet, en ny kulturdl oppblomstring, og de framstar som en
anraksjon for flere. Torshov, T0yen og Gr0nland kan nevnes som eksempler pa
dette.

Alc:ere norsk i Norge er:

lmu,

r ale
r slo

dyrt
vanskelig fordi man kan mangle
penger til kurs
vanskelig grammatikk
vanskelig p:i grunn av d.ialektene
vanskelig :i praktisere fordi alle
snakker engdsk

Abo i Norge er:

Klasse 0130c om Norge

gens

veldig spennende
ikke sa vanskelig
famastisk
en utfordring
slitsomt
skummelt nar man skal ha eksamen

rolig, fredelig og trygt

bra - nar man snakker og forstar
norsk
bade len og vanskelig pa samme
tid
vanskelig, s:erlig i begynnelsen
vanskelig nar man ikke vii integrere seg
vanskelig nar man skal etablere
seg alene

kjedelig
utfordrende
t0fr
godt for helsa
et liv med mye lengsel ener hjemlandec
lin slirsomt, fordi man trenger
masse energi for :i involvere seghvis det er mulig i det hele ran?
dyrt

rak-

fder
)slo
,dec
om

fepa
ter
ier
ier
tte
:st.

Klasse 0 130c gikk paDen imernasjonale sommerskolen, trinn III, sommeren

2008. Le:s hva klassen sier om Norge:

120

121

Kapittel8

Typisk notsk - og det flerkulturefte Norge

Nordmann er:
morsomme
gode mennesker
pa!irdige
snille og vennlige
rolige
ansvarsfulle
zrlige
gode venner
lovlydige

h0Aige, men skeptiske

apne om sommeren, reserverte
om vinteren
naive
avvisende
ulike
vanskelige a forsta
individualistiske
utvitende orn hvor heldige de er
sjenerte
kritiske
reserverte
storvokste

sunne- de lever lenge

srolre av Norge
forskjellige ettersom hvor i lander
man kommer fra
opptatt av tradisjon

Norsk kultur er:

morsom
spennende
ikke opptatt av samfunnsklasser
pavirket av nord-amerikansk kulrur

preget av mange andre kulturer

typisk norsk

varierende, pa grunn av geografien

baserr.pa naturen
godt bevarr

uten forurensning
behagelig om sommeren
med regn i det ene 0yeblikket og
sol i dec neste

122

vddig kaldt
nesten ikke rnulig a overleve i

av global oppvarming

Drikkekulturen i Norge ter:

populzr
merkelig

for dyr
ikke ulik mange andre land

... og om nordmenn nar d e drikker alkohol:

nordmenn er fred~ige n:ir de er
fulle
nordmenn drikker hele :iret og
mest om sommere ~

nordmenn reiser pa drikkeferie

nordmenn drikker mye i h0ytider
nordmenn drikker for a bli fulle

Velferdsstaten i Norge ~r:

uten storfarnilier
veldig vi..ktig for nordmenn
vddig nasjonalistisk
gamrnel
full av motsigelser
voldelig i vikingtiden
interessant, men ogsa
frustrerende

variert, fordi :irstidene er spesielle

pa hver sin mate
ulikt fra sted til sred
uforursigbart .

den beste i verden

en god model!
veldig fokusert pa ~ole og ddreomsorg
velfungerende, for&i lander kan
finansiete den

dyr
en ide som er vanskelig a akseptere for de fattige i Norge
en illusjon

Kj0nnsrollem0nsteret 1~orge er:

Norsk klima er:

uvanlig
i ferd rned a forandJre seg pa grunn

et eksempel for an:e land

likestilling mellom kj0nnene, men
kvinnene far likevel J1I1CSC st0tte
veldig organistrt
moderne
rart
et system hvor menfl ikke er he!t
menn og kvinner dkke er hdt

et system hvor menn er underuykket

er system som fungerer for nordmenn, men ikke for uclendinger
som kommer fra rradisjonelle
samfunn

kvinner

123

.,,;l1tr
,
;'i_~

Typisk norsk - og det flerkullurelle Norge

l<apittei B

Janteloven

Samene i Norge

Skj0nnlitteracuren er viktig og setter spor i kulrur, levesett og tanker. Man

car rankegods og ideer med seg fra skj0nnlitteraturen, ofte uten at man er
klar over hvor dec opprinnelig kommer fra. Licteraturen fanger opp rendenser og reflekterer samfunnet, og den pavirker ogsa
sa.mfunnet. Dette er kanskje rilfellet
med Janreloven. Janteloven er hencer
fra en skjennlitterrer rekst, dec er ikke
en skrevet lov. Den dansk-norske forfatreren Aksel Sandemose (1899-1965)
skrev om denne Ioven i sin bok En jlyktning krymr sitt spar (1933), og i enkelte sammenhenger kan man i Norge oppleve at denne triste og negative Ioven lever i folks canker og holdninger. Her siteres Janreloven:

Samene har bodd i de samiske omr:i.dene siden f0r de norske starsgrensene

ble etablert. Deere gj0r at samene defineres som urfolk. De tradisjonelle
samiske omr:i.dene strekker seg over fire land: Norge, Russland, Finland og
Sverige. Man an tar at decide fire landene finnes mellom 60.000 og 100.000
samer, men man har ikke noe eksakt tall. Forel0pig er det bare Norge som
hac anerkjent samene som urbefollming. I Norge er samene tradisjonelr
bosatt i de fern nordligste fylkene, samt Hedmark.
Andre ord for same har v;enfinne og lapp, men disse ordene oppfattes
i dag som nedsettendc av samene i Norge. Man hac derfor gate over til a
bruke betegnelsene same og samisk.
Samenes hovedn-.eringer har rradisjonelt v;ert reindrift, jake og fiske,
jordbruk og samisk kunsthandverk, men disse yrkene uc0ves i dag bare av
et mindretall samer. Man finner samer innenfor alle n;eringsveier og yrker i
dag.

Du skal ikke rro du er noe.

2.
Du skal ikke rro du er like mye som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4.
Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5.
Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9.
Du skal ikke rro noen beyr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lrere oss noe.
1.

Samenes opprinnelse er uklar. Nyere forskning har avdekket en sannsynlig genetisk forbindelse til Den iberiske halv0ya, men det er ogsa pavist
DNA-slektskap med berbere i Nord-Afrika og mennesker fra asiatisk Sibir.

Mange mener at denne Ioven fremdeles lever blant folk i dec skjulte. De
fleste nordmenn kjenner til Jantelovens innhold, og man refererer til de nne
Ioven i ulike sammenhenger for a forklare bestemte negative mekanismer
i privat eller yrkesmessig sammenheng. Janteloven er den andre siden av
medaljen, og den har hatt gode vilkar i Norge. Sandemose mente at mennesket har en iboende evne til a trykke hverandre ned, og Ia ikke skjul
pa at han selv hadde opplevd dec han skriver om pa hjemstedet Jance i
Danmark.

124

125

KapitleiB

Typisk norsk - og del flerkulturelle Norge

Opp gjennom historien har sarnene i Norge va:rt kontinuerlig ursatt for
fornorskning og misjonering, og Norge som stat har lite a va:re stolt av pi dette omradet. Den krisrne religion har bare en gud, mens man i sarnisk religion
tror pi Rere guder, og man har naruren i fokus. Pi begynnelsen av 1700-tallet
pr0vde norske mynrligherer a sette en stopper for sarnenes tro, men misjoneringen har praktisk talc van i over 500 ar. Nordmennene tok seg inn i de
sarniske omradene og koloniserte deler av sarnenes land. I likher med europeere som dro ut for akolonisere for eksempel Amerika og Afrika, rok nordmennene med seg sin religion og s0rger for a innf0re denne. Pi 1800-rallet f0rte
misjonsvirksomheten til at den gamle sarniske religionen na:rmesr forsvant.
Koloniseringen, 0kre skatter og andre forhold f0rre til at det bl.e vanskelig for
sarnene a livna:re seg pa sarnme mate som f0r, og det ble vanligere abegynne
med tarnreindrift, fiske og jordbruk.
Med fornorskningen og misjoneringen har sarnene va:rt utsatt for diskriminering, underrrykkelse og rasisme. Fornorskningen ble intensivert fra midten av 1800-tallet, i takt med at Norge s0kte a finne sin egen nasjonale identitet. Da de nasjonalromantiske str!llmningene var sam sterkest i Norge, var
ogsa presser pa sarnene veldig store. Fra 1880 innf0ne man en regel om at all
undervisning skulle forega pi norsk. Sarnisk skulle bare brukes sam et hjelpesprak hvis det var noe som var heir uforsraelig for de samiske barna. Man kom
faktisk til dec ekstreme punkt at la:rere fikk ekstra l0nn hvis de kunne vise til
frarngang i fornorskningen av sarniske barn, og pa intematskoler var sarnisk
speak forbudt. Noen sarner har som f0lge av deere ikke et personlig forhold til
den sarniske kulruren, og andre behersker ikke det sarniske spraket. En del tar
ogsa avstand fra det samiske, og f0ler seg skamfull over sine sarniske r0tter.
Men dec finnes ogsa Here som star fram med sin samiske kultur og identitet,
og viser den fram med stolthet.
Mot slutten av 1800-tallet vokste det frarn en samisk opposisjon mot nedvurderingen av samekulruren, og etter 2. verdenskrig skjedde det en oppmykning av den hissige fornorskningspolitikken. !deer om menneskeverd og
likestilling kom omsider i fokus, og man begynte a ta hensyn til samenes kultur og sprak ogsa i skoleverket. Sarnene skulle na integreres mer i det norske
fdlesskapet, sarntirlig som man skulle styrke de samiske bosettingsomradenes
adrninistrasjon og kulrur. Gjennom dette skjedde det Here samfunnsmessige
forbedringer til fordel for sarnene. Man kan si at samene na gjennomgikk en
imegrasjonsprosess isredenfor en assimilasjonsprosess. Det er positive at disse
tankene kom frarn etter hvert, men det setter nasjonen Norge i et darlig lys

126

at rlisse rankene kom sa sent. Maten N orge har behandlet samene pi, frarnsrar
sam en m0rk plett i historien. Mange nordmenn mener dec er viktig a ikke
glemme den urettferdige behandlingen Norge ga sarnene, fo r a Ia dette sta som
en la:repenge for lander. Ofre er Norge tidlig ute med a kritisere andre land
som behandler sin urbefolkning darlig, men da b0r nordmenn ogsa huske pa
at for ikke sa mange tiar siden gjorde de mange av de sarnme feilene selv.
Fram til1970 fames det ikke sa mye litteratur pa samisk, men i l0per av de
siste tiarene har samer starter egne forlag, i tiilegg til at Norsk Kulrurr:i.d har
begynt a urgi sarnisk litterarur. Samene har ogsa egne aviser- den f0rste avisen
utkom i 1873. Den viktigsre nyherskilden for samene er rarlioprogrammer pa
samisk, sam har blitt sendt siden 1945 fta Karasjok. Man lager ogsa fjernsynssenrlinger pi samisk. Nar det gjelder film, var veiviseren (1987) av Nils Gaup
den f0rsre samiske spillefilmen sam ble produserr. Filmen ble nominert til
Oscar, og var en star suksess. Nar dec gjelder musikk, er det joiken sam er den
mest semrale musikkformen. Den fremsre representanten for joiken er artisten
Mari Baine. Samisk kultur har begynt a hevde seg starlig sterkere i forhold til
majoriteten, og den har de senere arene opplevd en positiv oppvurdering.

Rasisme
Da innvandringen til Norge begynre pa 1960-tallet, fikk begrepet rasisme
ny akrualiret. Nordmenn matte ta stilling til hvordan man skulle ta imot de
nye landsmennene, og man matte finne ut av hvordan disse skulle integreres
i samfunm:t. Det var viktig a ta godt imot de nye landsmennene- samtidig
som mange nok var ganske urolige og skeptiske. A m0te noe fi-emmed og
ukjenr kan oppleves som rruende, og rasisme oppstar sam regel av frykt for
det man ikke kjenner.
Nar oppstar rasisme? Oppsrar rasisme hvis en person f0ler seg diskriminerr, selv om den sam sa noe, ikke 0nsker a urrrykke noe rasistisk? Redselen
for a bli kalt rasist, styrte nok mye av samfunnsurviklingen da Norge begynre
a ta imot sine nye landsmenn. Samtidig var det ogsi deler av samfunnet sam
apent og klart uruykte morsrand mot a 8. inn andre nasjonaliteter i det norske
samfunnet.
Slik kan man si at det finnes mange ulike holdninger til innvandring ril
Norge. Noen 8. befinner seg politisk sett paden ekstreme heyrefleyen og gir
uttrykk for nazistiske holdninger og ipen rasisme. Pi venstresiden har man

127

:~:rl ~

lrge

:ar
ke
m

ld

Ja

ie

ar

:n

>a

s-

p
j]

il

Kapine!B

Typisk norsk - og delllerlwllurelle Norge

Pa riktig spor

mennesker som 0nsker nye kulturer og folk velkommen, og man har et uttrykt
0nske om a bli kjent, oppna imegrasjon og kulrurell urveksling. Midt imellom
disse to fh~yene har vi folk Rest. Folk flest er forholdsvis apne, men ogsa
!itt skeptiske. Ingen av disse vii bli kalt rasister, men likevel oppscl.r tilfeller av
rasisme. Hvorfor skjer deere?
I forbindelse med innvandrerdebatter er begrepet snillismeo> ofte brukt.

Vi har sett p:l. en del myrer og

foresrillinger om nordmenn,
bade pa nasjonalt og lokalt plan .
P:l samme mate finnes dec mange myter omkring innvandrere.
Disse mytene kan ha et snev av
sannhet i seg, men i svzrt mange

Begrepet ble tart i bruk pa slutten av 1970-:i.rene og brukes fortsatt i dag.

Snillisme er en misforstatt snillhet~>. Dec vii si at man er overdrevent forst:ielsesfull og im0tekommende, for eksempel av frykr for a ta upopulzre
avgj0relser.
I innvandringssp0rsmal har nordmenn kritisert seg selv for a vzre snitlister. Hva har vzrr grunnen til at nordmenn er eller har vzrt snillister? Er
det fordi nordmenn har vzrt usikre og kanskje !itt feige i disse sp0rsmalene?
S nillisme~> dreier seg om en snillhet man ikke tjener noe pa. Hva ville vzre
den beste maten a m0te innvandringen pa? Hva syncs du? Har Norge stilt
nok krav til innvandrerne? Og: Burde nordmennene ha stilt andre krav til
seg selv? B0r man stille fzrre krav eller flere krav? Hva er din erfaring og
mening?

tilfeller viser det seg at mytene

ikke er riktige. En del holdninger er rett og slett fordommer.
Fordommer oppstar nar man
trekker raske konklusjoner om
noe eller noen man ikke kjenner.
Man staler bllndt pa sin egen
oppfatning og forstaelse av situasjonen istedenfor :l unders0ke
saken og forholdene nzrmere.
Her vii vi peke pa en del myrer

lnnvandringen siden 1960

Gar inugrtringm i riktig mning?

og fordommer rundt innvandrere sam viser seg a ikke stemme.

Nar man snakker om innvandrere, hender det at man skjzrer alle over

Norge har omtrent 415.000 innvandrere, og dette ucgj0r ca. 8,9 present av
befolkningen (2008, Statistisk Sef!.traJbyra). Innvan~erne kommer fra 208
ulike land. De st0rste gruppene av innvandrere kommer fra Pakistan, Sverige,
lrak og Danmark. Det bor innvandrere i alle landers kommuner, men Oslo
har den klan st0rsre gruppen av innvandrere. I hovedsraden utgj0r innvandrere 24 present av befolkningen.
Vi husker fra kapittel4 at den norske velferdsstaten ganske raskr vokste seg
sterk, og fra 1960 ble 0konomien i Norge stadig bedre. Dette skapte behov
for Here arbeidstakere, og mange kom fra andre land for a fa jobb. De f0rste
kom fra europeiske land, men fra ca. 1970 kom det ogsa mange fra Asia,
Afrika og Latin-Amerika. Med EU-utvidelsen har innvandringen fra Polen
de seneste irene ogsa 0kt mye. Den st0rste gruppen av nyc innvandrere i dag
er imidlenid mennesker som kommer pa gjenforeningsgrunnlag. I 1975 ble
dec innf0rt innvandringsstopp som varte i ett ar. Siden den gang har det vzrt
lange vanskeligere a fa fast oppholdstillatelse i Norge. -

en kam. N:ir man skal Uttale seg om hvorvidt integreringen har lyktes eller
ei, er det imidlercid viktig :l. vite om man snakker om f0rste- eller andregenerasjons innvandrere. Personer sam har fatt tid p:l seg til a bli vant til det
nye liver i Norge, vii ha andre muligheter til a integrere seg i samfunnet enn
de som nettopp er kommet tillandet. Dec som blir viktig er derfor a se om
integreringen gar i riktig retning eller ikke.
En forestilling som lever sterkt blant mange, er at det er st0rre arbeidsledighet blanc innvandrere. Det er riktig at det i gjennomsnitt er 2,5 ganger
h0yere arbeidsledighet i innvandrerbefolkningen enn ellers. Men ofte stopper
vurderingen her, og da blir ikke bildet riktig. Sysselsettingen 0ker og arbeidsledigheten avtar nemlig etter hvert sam botiden 0ker. Forskjellene mellom
nordmenn f0dt i Norge og personer med innvandrerbakgrunn blir altsa stadig
mindre med tiden. Kanskje skjer ikke utviklingen sa raskt som man 0nsker,
men man kan altsa se at dec gar i riktig retnlng.

128
j~:~'~

~~ ~:.
.:t\.~

129

Typ/sk norsk - og del f/erkulture/le Norge

Kapltte/8

lntegrasjon, ikke assimilasjon

Nar f0der man barn?

Malec er ikke at alle innvandrerne skal cenke og leve som etniske no rdmenn.
Maler er at man skal fi nne en plass i det norske samfunnet hvor man fungerer, kommuniserer, crives og ucvikler seg. lnnvandrerne rna ikke glemme sin
kultur fra hjemlander, men finne en balansegang hvor begge kulturene - den
gamle og den nye - kan leve side om side, ucen at dette gar ut over integra-

En annen myte er at innvandrerkvinner f0der barn mye cidligere enn gjennomsnittet i Norge. Faktatallene viser imidlertid at 20 prosem av kvinnene i
Norge f~der f0r fylte 22 :ir. For innvandrere som nylig har kommet til lande r
er taller 40 prosent, men for innvandrerkvinner av andregenerasjon, er taller
pi 19 present- altsa Iavere enn gjennomsnittec for etnisk norske kvinner.

sjonsprosessen.

Utdannelse

Nordmenns integrering i utlandet

En annen utbredt myte er at innvandrere har Iavere urdannelse enn etniske.

nordmenn. For enkelte nasjonaliteter medferer dette riktighet, men andre
grupper har i gjennomsnict h0yere utdanndse enn etniske nordmenn. Innvandrere fra Filip pinene, India, Kina, Polen og Russland har i gjennomsnitt h0yere ucdannelse enn etniske nordmenn. Dec er for 0vrig en kjent problemacikk
ac mange slicer med a fa godkjent sin ucenlandske urdanning i Norge.

I dette kapitteler har vi sect !itt pi hvordan nordmenn og innvandrerne har taklet integrasjonsprosessen. F0r vi avslutter dette kapittelet, kan dec vzre pa sin
plass a se !itt pi hvordan nordmenn selv har caklet dec a vzre innvandrer. Ttl
cross for at nordmenn ikke forlater hjemlandec sitt grunner vanskelige forhold ,
er det mange som flyccer ut og blir i uclandec score deler av ieee, eller hele ieee.

L0nn

Lander de flesre flyccer til, er Spania.

Hvordan lever egenclig nordmennene
i Spania? lntegrerer de seg? Jobber de?
Snakker de spansk? Omgas de spanjoler? Lzrer de kulturen a kjenne? La oss
ga nordmannen i Spania litt nzrmere

Ec etnisk norsk gift par har i gjennomsnitt en samlet inntekt etter skatt pi
430.000 kroner i aret. Et gift par hvor begge er f0rscegenerasjons innvandrere
har i gjennomsnitt 350.000 kron<X
samlet etter skate, mens ec gift par
av andregenerasjons innvandrere h31i
407.000 kroner i iret. Man kan alcsi
lett se i hvilken retning ucviklinge01
bzrer: forskjellene er i ferd med autjevne seg.

inn pa klingen.'
I Spania finnes dec om trent 20.000
fascboende nordmenn, men sa mange
som 130.000 e~er bolig der. I No!ge
kritiseres innvandrere for a skape getcoer med altfor sterke innslag av egen
kulcur. Pi de scedene i Spania hvor
nordmennene har slate seg rU, kan man
va::re fristet til a uo at man har kernmet til mini-Norge. Fremskrittspartiet
har opprettet politiske lag i to spanske
byer, og nordmenn legger ikke skjul

lntegrasjon tar ud
Unders0kelser viser at mange av forescillingene om innvandrere i Norge
rete og slett ikke scemmer med statiscikken. Men man skal sdvf0lgelig ik.k!:
glemme at dec finnes mange utfordringer for innvandrerbefolkningen. Likevcl
rna man huske at deere gjelder spesie!t de som bare har oppholdc seg i Norge
en kort stund, og de som kommer fra ec land i krig og slicer med ettervirkninger av det. En integrasjonsprosess tar tid, og
rna gi s~g selv og andre don
tiden sam er n0dvendig.

man

A/tea er et av de sudene hvor mange

~ordmenn oppholder ug.

3 Dder av informasjonen om nordmenn i Spania baserer seg pi en artikkd hemet fn Urrop.

15.1.2007: Hvor !Iinke er nordmenn?.

131

130
.-.-::-

~~I f

Kapittel8

lmenn.
funge,me sin
: -den
ncegra-

Typisk norsk - og det flerkultLrelle Norge

pa at de 0nsker a opprettholde kontakten med sine egne landsmenn og sin

egen kultur. Nordrnenn kan se norsk tv, bes0ke den norske Sj0mannskirken
og Ia barna sine ga pa norsk skole. Det finnes Here norske lokalaviser, norske
Ieger tilbyr legetjenester, og man har dannet en egen innvandrerorganisasjon
for nordrnenn, ccNorskeklubben. Nar det gjelder dette med a omgis og bli
kjent med lokalbefolkningen, sec det ut til at nordrnenn har en tendens til a

Vokabular til kapittel 8:

Typisk norsk - og det flerkulturelle Norge

vanke sammen med sine egne.

Det samme behovet for a markere sin egen kulrurdle bakgrunn nar man
kommer til et annet land, kjenner man ogsa igjen fra den tiden da nordrnenn
emigrerte til USA. De samme integrasjonsproblemene som man na kritiserer
vare nye landsmenn for a ha, hadde nordrnennene bade f0r og i dag. Burde vi
ikke here lin av var egen historic?
Akomme ny til er land uren a kjenne noen og uren a kunne speaker, er
ikke lett for noen. Abli m0tt med forstaelse og respekt burde vzre en selvf0lge. Deter viktig a huske pa at aile mennesker bzrer en usikkerhet i seg, og
at vi aile 0nsker a bli tatt pa alvor og bli respektert som den vi er. Bare slik kan
det flerkulturelle samfunnet utvikle seg til a bli et sunt og levedyktig sarnfunn
med en trygg framtid.

tar tak: pa sin

lrer. Ttl
orhold,
~le aret.

anerkjenne (v)

akseptere; godta

assimilasjon (m)

det :i. bli heir eller delvis

liken annen

avdeklce (v)

vise (noe som har vzrr

skjulr)

avra (v)

bli mindre

davzrende (adv.)

som var pa den tiden

det er snakk om

den andre siden av

medaljen

det meste har to

sider: en god side og
en mindre god side,
den andre siden av
medaljen er den mindre
gode siden; medalje =
metallsrykke brukt som
premie

dram (m}

alkoholholdig drikk

duge (v} til

vzre Rink til; kunne noe

eksakt (adj.)

akkurat; presis

feig (adj.)

redd; ikke r0ff

for enkelres
vedkommende

for noens del

forestilling (m)

her: ide; ranke

forholdsvis (adv.)

ganske; temmelig

forlag (n)

bedrifr som frarnsriller

og publiserer b0ker

gapskratte (v)

le h0yt med :i.pen munn

Diskusjonsoppgaver

1gt

II

Op~tl

II
131

1. Hva er typisk norskn for deg? Snakker dere om hva som er ccrypiskn i
hjemlandet dirt, i forhold til tradisjoner og skikker? Eller er det typisk
norskn a snakke om hva som er typisk norskn?
2. Hva er rypisk for s0rlendingen, nordlendingen, vesclendingen og 0sclendingen?
3. Diskuter de punktene klasse 0 130c kom fram til. Er dere enige eller uenige
i disse punktene? Har dere andre synspunkter sam ikke kom fram her?
4. Hva er Janteloven? Hvor kommer Janteloven opprinnelig fra? Har du meeker noe til Janreloven i Norge?
5. Forrell om samene.
6. Hvorfor sier man at Norges behandling av samene utgj0r en ccm0rk plett
i historien?
7. Hva er rasisme? Har du opplevd rasisme? Er rasisme et start problem i
dagens Norge? Hvordan kan man forebygge og unnga rasisme?
8. Hva er snillisme?

132

133
}S:

Typisk norsl< - og det flerkulturelle Norge

Kaplttel B

getto (m)

bydel der en sa:rskilr

befolkningsgruppe
bor, ofte i vanskelige
0konomiske forhold

gjenforeningsgrunnlag
(n)

forhold som gj0r at en

person bosan i Norge
kan ll oppholdstillarelse
for familiemedlemmer
bosatt urenfor Norge

gj0re sitt inntog

komme;

graver laks

laks (fisk) tilberedt pa

en spesiell mate (ble
tidligere gravd ned)

g:i. noen na:rmere inn pa

klingen

gj0re seg kjent rned; ga

tett innpa noen

hevde seg (v)

gj 0re seg gj eldende; vise

seg rydelig fram

tre inn

hissig (adj .)

sine; aggressiv

hvorvidt (adv.)

om

h0yrefl0y (m)

h0yresiden i policikken

i hvilken retning

hvilken vei

i takr med

her: samtidig med

ikke engang

selv ikke

illusjon (m)

selvbedrag; tro noe som

ikke er virkelig

innbille seg (v)

tro noe (som

sannsynligvis ikke er
sant)

internatskole (m)

skole med elevhjem

joik (m)

samisksang

kart (n)

forminsket bilde av et
gcografisk omrade

I kompass (n)

instrument til a
bestemme rerning med

krets (m)

milj0 (med mennesker)

lede inn i fristelse

del av kristen b0nn

(Faderv:i.r); fa noen til
a gj0re noe de egenclig
synes de ikke kan (men
som man har vddig
lyst til)

Iegge skj ul pa

fors0ke a holde
hemmelig; pr0ve a ikke
vise noe

levesen (n)

mare a !eve liver p:i

livmere seg (v)

livberge seg; skaffe seg

det man trenger for a
Ieve

lunefull (adj .)

uberegnelig; med et
hum0r som forandrer
seg ofre

lykkes (v)

klare noe godt

lzrepenge (m)

skade/vond opplevelse
man kan lzre noe av

l0ssluppen (adj.)

vill; uregjerlig; ikke til

:i styre

medf0re riktighet

vzre riktig

myte (m)

her: utbredt falsk

oppfatning; kan
ogsa bety: symbolsk
fondling

m0rk plen (m)

m0rk flekk; her: noe

man ikke er stolt av

nedsenende (adj.)

respekcl0s; fornzrmende

- - - - --- - - - - -

134

135

Typisk norsk - og del flerkullurelle Norge

KapitleiS

nedvurdering (m)

vurdering av noen
som mindre verdifull,
mindre viktig

rykte (n)

nyhet som g:ir fra munn

til munn og som ofte
ikke er sann

nylig

for korr tid siden

selvgod (adj .)

om gas

vzre i sosialt samvzr

med

forn0yd med seg selv;

selvtilfreds

sene (v) en stopper

stoppe noe

omsider (adv.)

til slun; endelig

sette i et d:irlig lys

oppmykning (m)

oppmykning av m hissig
po/itikk =politikken ble
mindre streng; myke
opp

vise fra en negativ

vinkel

sene spor

!age merke for

enertiden

sindig (adj.)

rolig; konrrollerr

skamfull (adj.)

vzre flau

skjzre alle over en kam

tro at alle er like

skj0nnlitterzr (adj.)

fiksjonslirteratur;
diktekunst

slekrskap (n)

det a vzre i familie

slenes ikke

ikke i det hele tau; nei,

nei

sl:i uheldig ut

ra en uheldig f0lge

sm:ihumre (v)

le stille og rolig

snakke rett fta levra

snakke veldig apent og

direkte

stemplesom

karakterisere

stillferdig (adj.)

uten br:ik

stole (v) blindt pa

ha full tillit til noen

styre (n) og Stell (n)

uttrykk: myndighetene

sysselsening (m)

det a holde folk i arbeid

szrtrekk (n)

karakteristiske trekk

ta med en klype salt

ikke ta sa h0ytidelig;
ikke ta belt bokstavelig

opprette (v)

stifte; grunnlegge

opprertholde (v)
konrakt

forrsette :i holde
kontakt

oppst:i (v)

begynne; bli til

oppvurdering (m)

vurdere noe mer positivt

enn hva man bar gjort
f0r

ork (n)

slit; strev; tungt arbeid

overdreven (adj .)

han harm ovtrdrrom

pmgebruk =han bruker
mer penger enn hva
godt er

overlegen (adj .)

selvgod og selvsenrrert

prop pet med

full av

raus (adj.)

en som gir mye, er raus

regie (mlf)

en tekst som rimer og

som ofte synges

reindrift (m)

drift med rein

rim (n)

lyd.lig samsvar mellom

to eller Here ord: mann
-sand- vann

--------

5
136

137
:;_\

~-:~

Kapltlel B

~ 9'

., .\ :,.._> r~). "\,

.1-~.

ta stilling til

ta standpunkt

takle (v)

l0se

tale.Roma midt imot

uredd; si sin mening;

opponere mot
aurorirerer

tendensen brytes

ten den sen endres/skift:er

reming

rreg (adj.)

sen; Iangsam; ikke rask

rungsindig (adj.)

rrisr

wnidddbar merhet

like i na:rheten

underlegen {adj.)

mindre god; mindre

flinkenn

unik (adj.)

enesraende; sjelden

Beste land innretter seg etter, har hvert land

urfolk (n)

f0rsre, opprinndige
befolkning i et omrade

sin egen oppfaming av hvordan skolen b0r

utbredt {adj.)

kjent; som finnes mange

seeder

urjevne seg

fmkjelkne utjevner Jeg =

~... :

. .?.
,_"!;(' /::_

:~?~:

Utdanning i Norge
Den gode skole - hva er det?
Alle 0nsker gode skoler for sine bam, og de
Beste har meninger om hva en god skole er.
Men disse meningene kan vzre veldig ulike.
I tillegg til en inrernasjonal standard som de

vzre. Hver kulrur har sin egen formening

om hva som b0r prioriteres. Hvilket lnnhold er dec viktigst at barna lzrer?
Hvordan skal barna lzre det? Hvor lenge skal barna gi pa skolen hver dag?
Skal man kombinere lzringen med lek? Hvor mange barn kan vzre sammen
i klasserommet n4f la:ringeo foregir? tlroen lzrer vddig raskt, noen lzrer lin

forskjellene blir mindre

og forholdene blir mer
like/jevne

erter !itt, mens andre srrever med lzring. Hvordan m0ter man denne siruasjonen? Hvem skal man prioritere: den sterke eller den svake? Er det mulig a

utsagn (n)

unalelse; pistand

prioritere aile like h0yt? Hva er viktig for at skolen skal bli god?
I 1975 sa davzrende undervisningsminister at Norge hadde verdens bes-

vanke (v) sammen med

va:relga sammen med

te undervisnlngssystem. Det ttodde man nok, helt til dec hie organisert en

va:re fristet til

ha Jyst til a gj 0ce noe

(som man synes man
ikke b0r gj0re)

rekke nasjonale pr0ver. Var dec noen som p:i. forh:i.nd visste hvilker rabalder

va:re pa sin p lass

disse pr0vene ville f0re med seg?

Disse nasjonale pr0vene fortalte at ferdighetene til barn i lesnlng, regning og skriving ikke var pa topp i forhold til land dec var narurlig :i. sam-

vzre riktig og passende

if,_

menligne seg med. Tvert imot. Norge var na:rmere bunnen enn toppen.
Hvordan var derte mulig? I verdens rikesre land? Er den norske skolen virkelig en skole som ikke holder mal i en konkurransesammenheng?
Verdier som vennskap, trygghet, solidaritet og respekt har va:rt senttale
i norsk skole. Har derte g:i.tt pa bekostning av innlzring av kunnskap? I
skolen har man hart disiplinproblemer og ulike konflikter knyttet til nega-

138

139

.G

:.- _.F

'

Kapittel 9

tiv adferd. Hac skolen i Norge va::rt for lite streng? Hac den vzrt preget av
snillisme?
Eller er det ganske enkdt slik at skolen i Norge F.tktisk er vddig god, men
at dens scerke sider kanskje ikke miles pa de nasjonale prevene? Trenger man
kanskje andre typ~ prev~ med ann en m:ilsening for a male om skolen er god
eller ei?
Hva mener du kjennetegner en god skok?

Trollmor

Grunnskolen
Dec ble innfert obligacorisk skole for barn i Norge i 1739. Fra 1889 var grunnskolen syvarig, i 1969 ble den ni:irig og i 1997 ble den utvidet til ti ar. Elevene
starter pa skolen det aret de fyller seks ar. Skolearet starter i august, og hvis et
barn er fedc sisc i desember, vii barnet vzre fern og et halve ar nar dec begynner
pa skolen. Hvis man feler at barnet ikke er skolemodent nar det er fern og et
halve, er dec mulig a seke om et irs utsettelse av skolestart.
Grunnskolen bygger pa prinsippet om likeverdig og individuelt tllpasset
opplzring for aile. Ide en om at man skal ta hensyn til alles behov og til passe
opplzringen for den enkelce, syncs mange er god. Men i den senere tid hac
lilcevel mange ment at den rotfestede troen pa at ale skal vzre heir like for alle,
ber undersekes nzrmere. Noen mener at man kanskje ber snu noc:n steiner i

Uldanning i Norge

selvsagt kan virke inn pa evrig rrivsd og fUnksjon. Selv om det finnes mange
skoler som Ungerer utmerket, finnes det dessverre mange skoler som lider
under store mangler og svakheter. Dette er policikerne klar over, og folk undrer seg ofte over at lice blir gjort. Man sper seg hva som egentlig skjer i dec
rike velferdssarnfUnnet Norge. Er skole-Norge inne i denne situasjonen fordi
velferdsstaten er blitt for dyr, og fordi man egenclig iklce vii innse at dec koster
for mye a drive sarnfUnnet slik man ideelt sect 0nsker? Eller er dec slik at pengene havner andre seeder? Svarene uteblir. Policikerne prater om skolel0fter
og bedring av skolesystemet, mens folk forblir frustrerte.
Mange barn i Norge gar pa SFO, bade f0r og etter skoletid. Skolen begynner
og slutter pa tidspunkt dade aller flesce foreldre er pa job b. SFO bl.ir derfor for
mange en D0dvendig l0sning for a fl hverdagskabalen ttl a g:i. opp. Kommunene plikter aha et tilbud om SFO, fta I. til 4. klasse. Dec finnes ingen statlig
ordrting for elever etter 4. klasse. Mange barn blir s:i.ledes n0kkelbarn, det vi! si
at bacna selv hac husn0kkel med seg og laser seg inn selv nar de kommer hjem.
Heir fra barna er sma blir de lzrt opp til a vzre selvscendige. Dette ses ikke
p:i. som noe negative, snarere evert imot. SarnfUnnet belenner og setter pris p:i.
selvscendighet, og detfor 0nsker man :i fonnidle tidlig til bacna noe om hva
ansvar og selvstendighec innebzrer.

undervisningssysremet.
Nar dec gjelder lzreplanene, mener mange lzrere at disse ikke beskriver
skolC:1verdagen slik den faktisk er, men at lzreplanen forteller om den ideelle
virkelighet - som ikke eksisterer. Slik blir forskriftene i lzreplanen noe lzrerne strekker seg mot og bruker som et forbilde.
I tillegg til dette scar skolen overfor andre utfordringer. Skolene lider ofte
under bygningsmessige svakheter og mangler, i cillegg til plassmangel. Ikke
sjelden mangler man vikarer, og dette medferer at elevene far fu:rre timer.
Klassene er ofte sv:ert fulle, for man hac tact inn elever heir opp til malcsimumsgrensen for hva som er tillatt. Elever med spesielle behov kan oppleve
at de ikke Ear den oppfelgingen de etter forskriftene hac krav poi. De ansatte
ved skolene hac ofte an en uforholdsmessig stor arbei~mengde, noe som

140

141

Uldanning i Norge

Kapltlel9

N:ir barna er pa SFO, rar de mulighet til a !eke ute og inne, deer med pa
ulike kulturelle aktiviteter og de gar pa rurer i skog og mark. For mange barn
er SFO en fin mulighet til a kunne va:re sammen med vennene sine, uten at
de n0dvendigvis rna tenke pa lekser og skole. For andre barn kan dagen borte
fra foreldrene va:re lang.

H0sten 2006 ble det nyc: La:replanverket, Kunnskapsl0ftet, tatt i bruk.

Det inneholder klare mal for elevenes kompetanse pa besremte trinn. Dette
er en reform som inneba:rer tydelige endringer. Tidligere bar det f0rste :iret
pa skolen sterkt preg av lek og av en gradvis overgang fra barnehage til skole.
Med Kunnskapsl0fter er det ikke slik Ienger. Elevene skalla:re a lese i l0pet av
det f0rsre skole:i.ret, og de far gjernc: lekser hver dag. Kunnskapsl0ftet legger
altsa mer vekt pa direkte la:ring, framfor la:ring gjennom lek, og inneholder

Kunnskapssynet i Norge

tydeligere la:ringsmal.
Nir alt dette er sagt om norsk skole, rna vi nyansere framstillingen !itt. Det
finnes veldig mye positivt ved norsk skole, og mye av dette kan verken males i
tall eller nedfelles i sratistikker. Stikkord som trivsel, trygghet og god atmosf.ere kan for eksempd va:re vanskelig a fange opp i en statistikk som er resultatorientert. I tillegg er det kanskje slik at elevene la:rer andre ting enn det de
blir tester pa gjennom de nasjonale pr0vene. Kanskje har nordmenn et skolesystem som vekclegger andre verdier enn skoler i andre land? Deere er kanskje
aspekter som ikke gir uttelling pa pr0vene som blir gitt? En del mennesker
tror at dette kan va:re tilfdlet, og man konkluderer med at siruasjonen ikke er
sa dyster likevel. Men resulrarene fra de nasjonale pr0vene stir skrevet svart pa
hvitt, og deere rna dec offenclige Norge forholde seg til og fors0ke a gj0re noe
med. Kunnskapsl0fter er politikernes fors0k pa a heve lese-, regne- og skrivefer-

. Synet pa hva kunnskap er og pa hvordan man tilegner seg kunnskap, kan variere mye fra en kultur til en annen. I noen kulturer regnes det som posirivt og
riktig a va:re enig med la:reren. Man blir oppdratt til a tenke at dec som star i
la:reb0kene, er korrekt. Kanskje unnlarer man ogsa a stille kritiske sp0rsm:i.l til
undervisningen og la:rerens mate a presentere Stoff pa.
Et slikt kunnskapssyn star i kontrast til det radende kunnskapssynet i det
norske utdanningssysremet. I Norge regnes det som positivt hvis en dev eller
en student er kritisk til la:reboken. Dec a reSekrere videre og trekke andre
konklusjoner enn det la:reboken gj0r, blir sett pa som noe positive. Deter tillatt a ikke va:re cnig med la:reren, og man har lov til a si h0yt det man mener.
Dec er akseprert at man pa ulike mater gir uruykk for at det er sider ved undervisningsformen tilla:reren man kanskje ikke trives med. La:rerne 0nsker
kririske sp0rsmal; la:rerne 0nsker at devene og studentene skal stille sp0rsmal
ved la:reb0kenes p:i.stander. Gjennom en slik kritisk tenk.ning utvikler elevene
og srudentene sin evne til a reHektere pa et sdvstendig grunnlag. Den individuelle tankegangen og det kritiske mennesket blir i mange sarnmenhenger
satt opp som et sunt og godt ideal for samfunnet. Dette kunnskapssynet
ligger i bunnen for det meste av undervisningen som blir girt i Norge. Dec
vanskelige med dette er kanskje at ingen forklarer hvilket kunnskapssyn som
gjelder. Det rna man ganske enkelt bare forsta underveis. Har du noen erfaringer med dette?

Nasjonale pmver og Kunnskapsl0ftet

I tillegg til mangelen pa 0konomiske ressurser, har skolen en urfordring i forbindelse med resultatene av de omtalte nasjonale pr0ven;:, som viste at det
faglige nivaet i norsk skole pa langt na:r var tilfredsstillende.

142

dighetene i norsk skole. Framtiden vii vise om man lykkes.

Russen
Nar elever i Norge avslutter videregaende skole, kaller de seg
russ. Tradisjonelt har man hart
r0druss og bl:iruss. fu?ldrussen
kommer fra allmenn studiespesiallserende linje pa videregaende skole, og bl:irussen
har hart 0konomi som srudiespesialisering. Det finnes ogsa
svartruss (dever med urdannelse innen yrkesfag) og ge0nnruss (elever innen
landbruk og naturbruk), men disse tradisjonene er ikke sa:rlig utbredt.

143

'T.
'~,
Utdanning i Norge

--

Kapitlel 9

Opprinnelig er russefeiringen en dansk tradisjon, men nordmenn har tatt

denne skikken inn i sin egen kulrur. Russefeiringen markerer avslurningen p:i

H0yere utdanning

13 :irs skolegang. Tid.ligere ble det sect p:i som en stor prestasjon :i ha best:itt
det man den gangen kalce examen artium. Gymnasucdannelsen hadde h0y
status i samfunnet, og det var ikke aile forunt .:i komme s:i lange. I dag er dec
heir vanlig at ungdom fullf0rer videreg:iende skole, og h0yscacuspreget er dee-

H0yere utdanning omfaccer universiters- og h0gskoleucdanning, ogden bygger normalt p:i eksamen fra tre:irig videreg:iende oppl::ering. Hvis man har
andre kvalifikasjoner og annen erfaring, kan man seke om opptak til h0yere
ucdanning p:i sa:rskilt grunnlag.
De fleste h0yere ucdanningsinstitusjoner er sraclig drevet. Ideen om at skolen skal va:re gratis og tilgjengelig for aile, uavhengig av 0konomisk bakgrunn,
er tankegods i rr:id med ideen om velferdsstaten. Men privatisering har sneket seg inn p:i skolesektoren ogsa, i likher med andre samfunnsomrader. Sko-

med ikke framtredende.

Russen har egen russeavis, egne russekorc, egne kl::er og eget utsryr. Russen
har ofte egne husser som de selv har malr og som de lykkelig kj0rer rundt i,
ettersom de nereopp har fare Iappen. Russen har ogs:i en cradisjon med knuter
eller sm:i gjenstander i dusken p:i russelua. Hver knure eller gjenstand symboliserer noe man har gjort, for eksempel at man har kysset en politimann, hatt
en vakenatt, hare sex med en medruss, g:ire barbeint en he! skoledag, badec

lepenger er derfor na mer urbredt enn for noen ir tilbake.

Norge har sju universiteter, med Universireret i Oslo som det eldste og
st0rste. I tillegg finnes dec seks virenskapelige h0gskoler, og to staclige kunsth0gskoler, en i Oslo og en i Bergen. Dec finnes ogs:i en rekke h0yskoler, og

f0r !. a?ril eller sage nei, en hel dag.

Samfunnec har v::err vitne til mange episoder som har v::erc bade farlige,
cragiske og kriminelle i forbindelse med russens feiring, slik som blotting, kidnapping, trafikkulykker, -voldtekt, m.m. Dette har nacurlig nok gjort at russen

mange av dem Jigger uce i disrriktene.

Nar man tar fag ved universiteter eller h0yskoler i Norge, rar man uttelling
i form av studiepoeng. Etter et irs normert studietid far man 60 studiepoeng. Det vi! si at err semester normert srudietid gir 30 srudiepoeng.~ Srudiepoengene f0lger det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer
System), og slik blir dec lerrere a kombinere fag ratt i Norge med fag tart i dec

har blitt kritisert. De grove eksemplene gjelder imid.lertid enkdttilfeller, og ikke

den jevne russ. For de flesce er russefeiringen uskyldig moro som i verste fall
g:ir lire utover ciden man kunne ha brukt p:i :i lese til eksamen. Mange opplever
nok russetiden som en spesiell overgangsfase i liver. Tid.ligere ble konfirmasjon
og det :i for eksempel begynne i milir::eret regnec som en overgangsf.lse, men
deere hac endrec seg. Dermed har russetiden fact en spesiell stilling. Mange ser
russetiden som en viktig overgangsfue mellom ungdom og voksen. Andre syncs at russen er uansvarlig og umoden, og man mener at hele russefeiringen er

0vrige Europa.
Nir man hac oppn:idd 180 srudiepoeng (3 :irs normert srudietid), far man
bachelorgraden. Det finnes en rekke bachelorprogrammer man kan ta, men
man kan ogs:i (innenfor visse grenser) selv sette sarnmen er bachelorprogram.
Hvis man 0nsker asrudere videre etter en bachelorgrad, g:ir man videre for
a ra masrergrad. Denne graden bygger p:i bachelorsrudiet, og srrekker seg over

til hinder for seri0se srudier mot slureen av et lange skolel0p.

to :irs normert srudietid (120 srudiepoeng).

Endringen fra vekreall til studiepoeng (og andre endringer) kom sammen
med Kvalitecsreformen som ble innf0rt i universitets- og h0yskolesektoren i

2003. Cand.mag-graden (4 irs srudiurn) ble avl0st av bachelorgraden. Endringene har blirt m0tt med kritikk. Hvordan kan et srudiurn som blir forkortet med err ir, romme mer kvalitet, sp0r mange.

For tk fost< russ " mtlki aha dtt g".}} fok ugfri og agl<tk ug ov<r at man mart 1!7' vokun.

144

4 For noen ir siden fikk srudentene vektwliscedenfor scudiepoeng, og da iikk man 20 veknall for
c:t[ irs normert nudic:ticl

145

II

Utdanning i Norge

Kaplttel 9

Diskusjonsoppgaver

fagbrev (n)

bevis for avlagt

fagpr0ve

1. Hva kjenneregner en god skole?

ferdighet (m)

noe man kan (fordi

man har la:rc seg dec)

forbilde (n)

modell; noen man

synes er flotr og som
man kanskje vil va:re
lik

forkoner (adj.)

gjorr korrere

formidlc (v)

kommuniserc; overf0re

forskrift (m)

retningslinje; inscruks

frarntredende {adj.)

viktig

ra hverdagskabalen cil a
gaopp

a rekke air man rna

gj0re i en travel
hverdag.

2. Hvorfor har man problemer med disiplin i den norske skolen, tror du?
3. Hva viser de nasjonale pn!IVene?
4. Hva er Kunnskapsl0frer?
5. Lzrer barn og ungdom best gjennom lek eller hard disiplin? Eller en mdlomting?
6. Forte!! om russen. Hva mener du om russens mate :i feire p:i? Er den morsom og kreativ, eller un0dvendig og forstyrrende?

Vokabular til kapittel 9: Utdanning i Norge>>

;.g;g~~ ~~~~~~~:?9.
allmenn
srudiespesialiserende
linje(m)

Ivideregaende
studieretning p:i
skole

for dem som 0nsker a

srudere videre etterpa

;t<Ct:r';o.!t;2ii"

!!~iliiiitt;~~~:rt;,...

:.:.~:.>:-:tr.;z,~,.;.;"" '-~d;.:r::....

gi urrelling

gi resultar

ga (v) pa bekosrning av

barbeint (adj.)

uten sko og sokker

ga urover

ga ucover
ga pa bekostning av

bel0nne (v)

honorere; gi premie
eller penger til noen

ha en formening om

mene noe om

havne (v)

ende; komme til; han

ha11na i ftngsa = han
kom i fengsel

holde mal

va:re god nok

individuelr cilpasser
opplzring (m)

undervisning til passer

elevens behov

inneba:re (v)

ha sorn f0lgc; bcty

innrerre (v) seg ctter

til passe seg

kidnapping (rn)

bortf0ring av person
for a oppna noe

knure (rn)

sarrunenknyncc del av
rrad

blotting (m)

Ivise seg (overraskende)

naken for noen pa et
olfenclig seed

ba:re srerkr preg av

frarntredende trekk

den jevnc russ (m)

den vanlige russ

disiplinproblem (n)

problem med lydigher

og styring

dusk (m)

trader bunder sarrunen

i den ene enden

dysrer (adj .)

ulsr; m0rk

---

en rekke

146

mange

147

'

Kaplttel 9

Uldaming i Norge

lapp (m)

sertifikar; rillarelse til a

kjere bil

uforholdsmessig (adv.)

som ikke star i forhold

til

!ide (v) av

her: ha problemer med

utebli (v)

ikke komme

medfe re (v)

f1ue med seg; fere til

utsertelse (m)

vente rned noe

nedfelle (v)

tallm~ n~dftlles i m
stati.stikk = tallene
skrivc:s inn og visc:s i en
statistikk

utvide (v)

gjere sterre

voldtekt (m)

dec a tvinge noen til en

seksuell handling med
make

v:ere en forunt

d~tvar ikk~ali~JOrunt

negativ (adj.) adferd (m)

d:i.rlig oppfersel

normert (adj.) srudietid

den tiden det er menr

at et studi urn skal vare

nyansere (v)

vise mer detaljert; se

flere sider

omtale (v)

snakke om

overgangsfase (m)

en periode hvor noe er

i endring

prestasjon (m)

noe bra man har klart

a gjere

palangt n:er

lange fra

rabalder (n)

br:i.k

skolemoden (adj.)

skoleklar; klar til a

begynne pa skolen

snike (v) seg inn

komme inn pa en mate

man ikke legger merke
til (!itt etter !itt)

s:erskilt grunnlag (n)

individuelle kriterier
(for opptak til skole)

seke om opptak

seke om :l komme inn

p:i en skole

sa!edes (adv.)

slik

tankegods (n)

tanker; system av
tanker

.___

i
I

= aile var ikke sa

heldige; ra

v:ere til hinder

fungere som en stopper

v:ikenatt (m)

natt hvor man ikke

saver

yrkesfag (n)

opplz ring som ferer

frarn ril et konkrer
yrke, ril forskjell fra
teorifag, som har et
mer teoretisk innhold
-

9
~~

,~;'

:'~-F

148

_ -~:~
,-,., a:_
.:\.t; ~~.:

,~[II\

149

'

.,

..... :1

- . . . ~ \.-1 - '"' '

>'-~:. ::.>}. <,'

. '

-~--

<:'

.....__

.;;.;

Litt om norsk musikk, kunst og

litteratur pa 1900-tallet

.J';

):'::'..;;'

I derte kapittelet vii vi foreta noen punktnedslag innen musikk, kunst og

Utteratur p:i. 1900-tallet. Mangfoldet gj0r det vanskelig :i. velge hva man b0r
fokusc:re p:i.. Asi noe om den norske kulturens mange skattc:r p:i. noen fa sider,
er en urnulig oppgave. Men her gir vi likevel noen glett inn i noe av dc:t som
har vzn sencralt og viktig for nordmenns kulturelle liv i nyere tid .

,
ci

Generelt om musikk pa 1900-tallet

,~

\
;

.~ ~-~::.: .'. :

'

..

'

~:-~

..

~-

!;:

\.:z:

Edvard Grieg (1843-1907)

var den betydeUgste norske
komponisten i nasjonalromantikken, og hans musikk har fatt stor imernasjonal anerkjennelse. For
ham var inspi.rasjonen fra
den norske folkemusikken
grunnleggende, og mange av
de norske komponistene p:i.
1900-tallet videref0rte den
nasjonale arven etter Grieg.
Derte nasjonale fokuset f0rte
til at de modeme stt0mningene som rerte seg i Europa
ikke fikk noen stor betydning
i Norge f0r i 1960-:i.rene.

Nom kompon~r var apn for de mrop.isk stremningm<, mms andr< ung boUt fast vd dm nasjonau
arvm fra Grig.

151

Kaptne/ 10

'

~ -

Uti om norsk muslkk, kunst og nneratur pA 1900-tallet

Noen komponister hadde imidlertid en mer apen holdning til de inrernasjonale

stnnnningene, og rundt 1960 oppstod et skille ide norske musikkmilj0ene.
Dec inntrndte en Stlilrre apenhet for radikale retninger fra Europa. !meressen for den avantgardistiske kunsten ble st0rre i tiden som fulgre etter 2. verdenskrig. Mange komponistcr hadde tatt sterk avstand fra krigens ideologiske
grunnlag, og dette kom til umykk gjennom musikken. De f0rsce LP-platene
kom. Den nye teknologicn gjorde at komponistene kunne manipulere komposisjonen, og arbeidet med den elekcroakustiske musikken kom for fullc.
Mot slutten av 1900-callet og fram til i dag har musikken vzrt preger av et
store mangfold. Elemenrer fra ulike epoker, sjangrer og kulrurer har vzrt blander og nye sjangcre har oppstatt: Blues, jazz, reggae, salsa, punk, rock, pop,
disco, funk, samba og gospel- for a nevne noe. De reknologiske mulighecene
spiller en sror rolle, fordi man blanc annec kan skape nye klanger.
Ulike musikksjangere har virket sarnlende og identitecsskapende i krisetider, som for eksempel da pun ken og rocken oppstod. If0lge mange musikere
har kulturelle revolusjoner i den vesclige delen av verden starter i musikermilj0ene. Na hevdes dec at musikkbransjen har mistet taket: Musikkbransjen har
ikke Ienger scyring med distribusjonen, pa grunn av fildelingen pa inrernett.
En av de sterkeste sjangrene i dag er hiphop. Den urvildet seg f0rsc i New
York midc pa 1970-tallet, og har fokus bade pa musikk (rap), dans og graffiti. Siden spredre denne kulcuren seg til resten av verden. Noen vii si at dec
gar er skille mellom den opprinnelige musikken og den musikken som er blitt
tungr markedsf0rt i de sencre :irene. Norge ble rammer av hiphop-feber sommeren 1984, og filmen B~at Strm (1984) utgjorde startskuddet for hiphopgenerasjonen. Hiphopen appellerte datil ungdom mellom 10 og 16 :ir. Men
bare er par ar errerpa ble hiphopen erklam d0d
av media og offentligheten. Sannheten var at
hiphopen hadde g;i.tt ned i undergrunnen.
Pa 1990-rallet oppstod irnidlertid hiphopen
pa ny, og denne gangen har populariteten ikke
sunket - hiphopen er for tiden verdens mest
solgre musikkform. Noen av de mest kjenre
norske hiphop-artisrene er Gatas Parlament,
Tungrvann, Klovner i kamp og Warlocks.

Folkemusikk
Folkemusikk er rradisjonsbunder musikk, ofte ucen kjent opphavsmann.
Den urviklet seg gjennom overlevering fra en utever til en ann en, og ble ikke
skrevet ned og dokumenrert f0r
pa 1800- og 1900-tallec. I Norge
i dag er dec pardansene og fela
som dominerer den eldre folkelige musikk- og danserradisjonen. Folkemusikken i Norge var
en nacurlig og integrert del i dec
garnle bondesarnfunnet. Store
deler av befolkningen i Norge
Dm tradisjontlk follumUiikkm kvtr i Norgt,
utviser ikke Ienger szrlig stor intil troJI for at folk fost iklu tr sd vtldig opptatt
teresse for folkemusikken og de
avdm.
rilh0rende rradisjoner, men m1rettet arbeid og engasjerte foreninger gj0r i dag site til at folkemusikken ikke
gar rapt.

Noen internasjonalt kjente grupper og artister i

nyere tid
DumDum Boys fra Trondheim er et av de mesc sentrale bandene i norsk rockehistorie. I 1988 spilte bander inn sin f0rsce LP, Blodig Alvor (NaNaNaNa).
Dec store gjennombruddec kom med banders andre LP, Splitt" Pine. Gitarisc
og Iatskriver i bander er Kjartan Kristiansen. Han har start fram i mediene
og forralc om sitt langvarige heroin problem. B<l!ldet ble tildelr hedersprisen
under Spellemannprisen i 2007.
Bander a-ha hie stiftet i 1982 og bestar av medlemmene Magne Furuholmen, Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harker. Gruppen slo gjennom
med singelen Tak~ On M~. og har hatt en berydelig suksess bade nasjonalt og
internasjonalt. Under festivalen Rock in Rio IIi 1991 sarnlet a-ha 198.000
tilskuere. Dette er verdensrekord for an tall beralende pa en konsert. Pa grwm
av sterke personlige mocseminger i bander, ble a-ha oppl0st i 1993. Gruppen
har imidlertid i senere tid kommet sammen igjen for a spille inn nye cd-er.

1990-tirmt var prtgtt av tk ny~ ttknologiskt mulighttmt som kom.

'

152

153
I t~

Litt om norsk muslkk, kUnst og lltteratur pa 1900-tallet

Kapitle/ 10

,,I
I

Jan Garbarek ( 1947) er en megec anerkjenc ja2zmusiker. Hans ferste soloalbum,

nL Vigdis, komi 1967. Musikken hans er
kjent over hele verden, og han har mange
utgivelser pa samvittigheten. Garbarek
har ogsa samarbeidec med lyrikeren Jan
Erik Void pa flere album.
Royksopp er en duo bestaende avTorbjern
Brundtland og Svein Berge, og d.isse co spiller elekrronisk musikk sam de har innhentec
en rekke priser for. Royksopp fikk imernasjonal oppmerksomhet og star kommersiell
suksess med sin f0rste album Mt:lody A.M i
200 I . Royksopps suksess forklares blanc anMusiklun gar ny~ v~itr i vdr tid.
net med banders grafiske, eksperimentelle
og banebrytende musikkvideoer.
deLillos er en norsk poprockgruppe sam ble dannet i Oslo i 1984, anfert
av Lars Lillo-Stenberg og Lars Fredrik Beckstr0m. deLillos framst:i.r sam en
viktig gruppe i norsk musikkliv fra 1980-tallet og fram til i dag. Gruppens tekster er ucpregec naivistiske. Naivisme brukes om en type kunst sam tilsynelatende er enkel og spontan, og til forveksling lik er barns uruykksmite. Men
samtidig kan innholder va:re ganske sammensatt og ironisk. Deemed blir der
naivistiske likevel interessant for et voksent publikum. I Norge hadde naivismen star appell blanc folk pa 1990-taller, og deLillos fanger inn det naivisriske
i sin musil<k- pa tilsvarende mate sam Lars Saabye Christensen og Erlend Loe
har gjon i litteracuren.

Kunst
Edvard Munch (1863-1944) var maier og grafiker, og han regnes sam en
tidlig representant for ekspresjonismen. Munch er en av de mest bemerkelsesverdige malerne Norge har hatt, og hans virke sam maier strekker seg over
hele seksti :i.r. Skrik (1893) er trolig Munchs mest kjente maleri. Skrik skal
symbolisere eksistensiell angst. Allerede som 12-:i.ring begynte han a male, og
da han var 19 :i.r begynte han a vanke i dec sakalte bohemmilj0et i Kriscia-

154

nia. Mocivene for bildene ble

pavirket av tiden i bohemmilj0et, men motiv fra hans barndam gikk ogsa igjen i hans
kunst. Mwtch malte ferst i
en naturalistisk sci!, men etter
hvert br0t han med denne srilen. I 1889 arrangerte Munch
sin egen utstilling i Kristiania,
Fur~ av bildnu til Munch har angst som uma.
og deere var den f0rste separatutstillingen som ble holdt
i hovedscaden. ,.
22. august 2004 skjedde dec ingen crodde kunne skje. Munchs verdenskjente malerier Skrik og Madonna ble scjalet fra Munch-museec i Oslo. To
maskerte og va:pnede menn cruet vakcer og bes0kende til a Iegge seg ned pa
gulvet mens de to maleriene ble revet ned fra veggen. Utenfor museet satt en
person og venter pa ranerne i en flukcbil. I co :i.r fryktet man at bildene ikke
ville komme til rette, men 31. august 2006 ble bildene funnet. Senere ble ere
menn demc i Oslo tingrett for ranee.
Odd Nerdrum ( 1944) betegner seg selv som figurativ kitsch-maier, men
han kan ogsa karakceriseres sam en moderne klassisist. Nerdrum framholder
den eldre kunsthiscorien sam sitt forbilde, og han bruker dette i protest mot
modernismen. Gjennom sin malerstil og sin kunstsyn har han flere ganger
skapt offenclig debate om kunst i Norge. Nerdrum far ofre hard medfart og
kritikk av kunstanmelderne, men likevel engasjerer han publikum. Han har
ogsa skapc seg ec score internasjonalt navn. Nerdrum har Tourettes syndrom,
noe sam gir ham tics og lyder. Selv framholder han at deter isolasjonen og ensomheten ved aha den sykdommen som har drevec fram hans evner. Nerdrum
regnes sam en av landers mest sen craie nalevende kunsmere.
Vebjern Sand ( 1966) er en annen norsk maier og kunsmer. Han er kanskje mest kjent for sine ucend0rsprosjekter, sam blanc annet Troll.slotut bygget
i is ved Holmenkollen vinteren 1997/-98, med motiver inspirert fra Sands
ekspedisjon til Antarktis. Han scar ogsa bak en scor inscallasjon av Keplerstjernen (1999) ved Gardermoen lufthavn. Vebj0rn Sands bilder er preget av
et roman risk forhold til klassisk tegne- og malerkunst, og han har markert seg
fl.ere ganger pa verdenskartet.

155

lallet

Litt om norsk musikk, kunsl og litteralur pa 1900-lallel

Kapittel 10

til
~r

'
tt~;J
I ..
.::

"\

<"

Nobelprisen, nemlig Bj0rnstjerne Bj0rnson

og Knut Hamsun. Da krigen kom, flyktet
hun til USA. Undset var en lojal patriot og
hun skrev artikler og holdt foredrag for et
fritt Norge.
Knut Hamsun (1859-1952) regnes sam
en av Norges beryddigste forfattere. Han
hadde sitt lirterzre gjennombrudd med romanen Suit (1890). Harnsun var ikke tilfreds
med realismens skildring av menneskene.
Han opplevde at menneskene ble framstilt
sam stereotype karakterer - istedenfor mennesker slik de reelt sett er. Hamsun 0nsket a KnutHamnm
sette f0lelser og sjelelivet i semrum. Han la
ikke fingrene imellom da han kritiserre forfatterkollegaer som hadde en annen oppfarning enn ham selv. Bade Ibsen og Kielland fikk passet sitt p:iskrevet. Hamsun mente at mennesker skulle beskrives som mennesker av kj0tt
og blod - og ikke som representanter for stmmninger i samfunnet (slik for
eksempel Nora i Et dukk~hjmz kan oppfattes som).
Hamsun var meget komroversiell pa grunn av sine politiske sympatier for
Tyskland og fascismen. Bade under I. og 2. verdenskrig st0ttet han Tyskland,
og han skrev positivt og vennligsinnet om tyskerne under 2. verdenskrig. Han
mente at nordrnenn burde samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten,
istedenfor a yte motstand. Disse helt utvetydige uttalelsene har gjort det vanskelig for mange nordrnenn a kunne akseptere Hamsun, til cross for hans
uomtvistelige talent som forfatter. I 1946 ble Hamsun innlagt pa psykiatrisk sykehus pa Gaustad i Oslo, hvor det skulle unders0kes om forfatteren
var sinnslidenden og hadde svekkede sjelsevner,. Kanskje dette kunne vzre
grurmen til hans illojale holdning i forhold tU sitt fedreland ? Konklusjonen
var at Hamsun ikke var sinnssyk. I 1947 ble han tiltalt for landsforr~Ederi,
og han fikk en bot som var langt st0rre enn hva han noen gang kunne klare a
betale. Mot slutten av sirt liv, da han var 90 ir gammel, skrev han erindringsboken Paa gjmgrodM Sti~r (1949). Denne boken viser med all tydelighet at
Hamsun ikke kunne ha svekkede sjelsevner.
Agnar Mykles (1915-1994) litterzre utforskning handler om den unge
mannens sinn. Hovedpersonen er ofte i en situasjon der han tar avstand fra

Hva tr modunt kunst! Hva tr samtidJkumttns oppgavt?

:1~;:~

"'

Per Spook (f. 1939) er en norsk

moteskaper og klesdesigner som
arbeider i Paris i Frankrike.
I 1960 ble Spook lzrllng hos
0
Christian Dior, og i 1977 apnet

han sitt eget motehus i Paris.

@

@
I
1978 ble han tildelt Gull,1l " llllllllt lllU;;~HI~ lnlD
..::.,.

... . 'i"'i ~
synalen for sin kreativitet og
: " - v :7.
. . 1!
Gullfingerbelet for sin hlllstog vimerkolleksjon. I lang tid
var Spook mer kjent i uclandet
enn i Norge, men i 1981 kom vendepunktet, da han urviklet den sakalte
Spook-genseren for Rauma Ullvarefabrikk. <Allen gikk med denne genseren,
og slik ble navnet hans kjent ogsa i Norge. Spook er kjem for sin forkj~Erllg
het for sort/hvitt, og utstillingene hans framviser ofte grafiske m0nstre, med
ryddig inspirasjon fra nordisk natur og klima. Han ble hedret med norsk
motebransjes zrespris i 2005.
H 0sturstillingen eller Statens Kunsrutstilling er en irlig kunsrutstilling i
Kunsrnernes Hus i Oslo. Urstillingen arrangeres av Norske Billedkunstnere,
og den er Norges st0rste marketing av samtidskunst. De senere irene har det
blitt vanlig blant kunsrnere ajob be med foro, film, performance og !yd. Deter
fritt fram for asende inn bidrag til Utstillingen. I 2008 var det 4289 innsendte
bidrag. Av disse ble 110 verker antatt.

0~@
~~

~
'"'" ~"i~t; .; t,.~,,.J,;, ., ~it:;~;"''""'
~8:. "."~';;';",;:~:~;;:,
1

!ns-

To

e
tre

1en
der
nor
ger
og
har
om,
en-

urn

an;get
lds
ler: av
seg

~.

::.

JIII~~~~~~~~;If ill m

Litteratur
Sigrid Undset (1882-1949) er mest kjent for sine historiske romaner, men
Undset skrev ogsa samtidsromaner. Gjennombruddet kom med romanen]mny i 1911. Undsets mest kjente verk er trilogien Kristin Lavramdatur (19201922). Hennes litterarur handler s:erlig om kj0nnsrollekonflikter og om kvinner sam br0t ut av det tradisjonelle kj0nnsrollem0nsteret. Sigrid Undset fikk
Nobels li tteraturpris i 1928. F0r henne hadde to andre norske forfatte re fatt

)5
156

157
,~

Kapitlel 10

II

Lin om norsk musil<K, I<Unst og uneratur pa 1900-tallet

smaborgerlige verdier, samtidig som han er

pa s0ken errer sin egen identiter. Forholdet
til kvinnene er i fokus . Hans mesr ber0mte
romaner, Lasro rundt fru Luna (1954) og
Sangen om den rede rubin (1956), er blirr
sraende som h0ydepunkter i norsk litrerarurhistorie. Sangen om den ,de rubin
f0rre til at Mykle i 1956-57 ble involvert
i en stor rettssak. Sammen med Gyldendal
forlag ble han saksekt fordi man oppfatUten en td.d og Sangen om den
tet boken som pornografisk. Mykle ble
r0de rubin var to rol7lllner som
frifunnet fra denne anklagen, men etrer
dekr av datidens samfonn oppkvtk
som usotk/ige.
dette publiserte han fa b0ker. Mange rror
det skyldes at Mykle tok rerrsaken og beskyldningen vddig tungt. For ertertiden er retrsaken blitt sraende som en
framvisning av hvor puritansk rt:ttsvt:senet og samfunnet var pa 1950-tallet
i Norge. I dag ville en slik retrssak va:re uttt:nkelig, ogden utgj0r dermed et
viktig kapirrel i landers historie.
Jens Bj0rneboe (1920-1976) var en norsk dramatiker, skribent og forfatter med en stor produksjon. Han skrev en rt:kkt: romaner, mange av dt:m mt:d
srerkt samfunnskritisk innhold, i tillegg til dikt, skuespill og essays. Mange av
hans verker er oversatt til andre sprak. Bj0rneboe gikk blanr annet til angrep
pi skolevesenet, reruvesenet og fengselsvesenet. Han ble i 1967 d0mt for aha
utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en mld (1966), errer en opprivende rettssak.
If0lge Bj0rneboes egne utsagn, hadde han ingt:n god barndom, og han
var i pt:rioder bade psyk.isk og fysisk nedbrurr. Romant:n]onas (1955) t:r et
klan angrep pa den offentlige norske skolen. Den handler om en gutt som
har problemer med a lese, og om et skolevesen som har liten sans for avvikere.
Jan Kja:rstad ( 1953) debuterte i 1980 med novellesamlingen Kloden
dreier stil& rundt. Pa 1990-tallec vakce han internasjonal oppsikt med sin
trilogi om den oppdiktede TV-personligheten Jonas Wergdand: Forforerm
(1993), Erobmen (1996) og Oppdageren (1999) . I 2001 fikk han Nordisk
Rads Litteraturpris for det siste bindet i denne romanserien. Kja:rstad bygger
ofte opp flere ulike fom:liinger som Bettes sam.men, og fortellingen framst:i.r
ikke n0dvendigvis kronologisk.

. ..
';'

158

Erik Fosnes Hansen ( 1965) fikk sitt

gjennombrudd med sin andre roman,
Sabne vd reisms slutt (1990). Romanen er
en oppdikming av liver til musikerne som
seilte med det store ski pet Titanic, som forliste i 1912. Disse musikerne skal ha spilt
underholdningsmusikk og salmer mens skiper sank. Salme ved rdsens slutt er oversatr
til over 30 sprak. Sammen med blant annet
den norske forfarteren ]ostein Gaarders b0Dikt er ikke al/tid mkk dfomti.
ker, utgjorde denne romanen begynnelsen
jan Erik Void fors1ku d fo hverpi en nordisk renessanse i det internasjodagssprtlket inn i /yrikkm.
nale littera:re liv pi 1990-tallet. Romankunsten ipnet seg i st0rre grad ut mot den europeiske arena~:n.
Jon Fosse (f. 1959) er en norskforfartt:r og dramatiker som debuterre i 1983
med romanen &udt, svart. Han har skrevet romaner, noveller, dikt, barneb0ker, essays og skuespill, og hans utgivelser er oversatc til over f0rti sprak.
Fosses diamatikk har blitt oppf0rt i store deler av verden, og han er den mest
spilte norske dramatiker etter Ibsen. Han er dessuten den mest spilte dramatiker i Europa de siste irene.
Jan Erik Void( 1939) er lyriker, oversetter og lirreraturskribent. Han har
gjennom hde sin tid som kunsrner hatt en sa:regen evne til a ni ut i offentligheten, bade med sin egen og andres lyrikk og med sine policiske mt:ninger.
Han har bidratt sterkt til a fornye poesisjangt:rt:n i Norgt: og skape interesse for
lyrikk.
Et av hovt:dsiktt:milt:ne med hans poeriskt: virke har va:rt a bringe hvt:rdagssprakt:t inn i lyrikkt:n. Void har va:rt en aktiv kulturd~:barranr, og hans
forkja:rlight:t for Oslo kornmer ofte ril urtrykk i lyrikken hans. Void liker a
!eke med ord, samtidig som han ogsi er i stand til a meddele er underliggende
budskap. La oss avslurre denne gjennomgangen med et dikt som vakre sror
oppsikt i sin rid. Dikrer Kulruruke er hentet fra sarnlingen Kykelipi (1969).
Klarer du a lese det?

159
~

liH om norsk musikk, kunst og litleratur pa 1900-tallet

Kapitle/10

Kulturuke
ulturkuke
culkuruke
ultkuruke
ukturulke
clukuruke
ukcurkule
urtukulke
mrlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
rulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekukru
luekuktur
kukrulure
rukletuku
tuklekuru
urukekulr
kuruketul

Diskusjonsoppgaver

6.

7.
8.
9.

Vebjern Sandhar lager kunsrprosjekter utenders. Hvorfor tror du at

denne kunstneren vdger a plassere kunsten sin ute? Hva synes du om a
!age et kunstverk i is - sam senere vii smelte bart?
Hvilken type skjennlitteratur liker du a lese?
Knut Harnsun er en dikter sam er elsket og hatet i Norge. Hvorfor?
Hvorfor ble Agnar Mykles roman, Sangen om den red, rubin, en svzrt
omdiskutert bok?

10. Hva hadde Jens Bjerneboe og Agnar Mykle til fdles?

11. Erik Fosnes Hansen har skrevet en roman sam heter Salme ved reisens
slutt. Hvorfor tror du forfatteren har valgt denne tittelen pa boken?
12. Hvordan tror du folk Best i Norge forholder seg til poesi og dike?
Hvordan forholder folk seg til poesi i dirt hjemland? Er poesi viktig?
13. Hva er spesielt med lyrikken til Jan Erik Void?
14. Klarer du a lese diktet nKulturuken? Hvorfor tror du Jan Erik Void har
skrevet et dike sam dette?

Vokabular til kapittel 10: Litt om norsk musikk,

kunst og litteratur pa 1900-tallet

w;:~~~~~~~~tf~ ~~:~-.m~gf~-~~fii ;R~f.~:~~i.~W$:~~~1~album (n)

samling musikk pa en
plate

angivelig (adv.)

pis tan

avantgardistisk (adj.)

nyskapende; sam
innferer en ny retning
innenfor kulturliver

avviker (m)

4.

Hva er typisk for musikk sam !ages i dag?

Hvilke utfordringer oppst:ir i musikkbransjen pa grunn av internett?
Hvordan forholder nordmenn seg til den norske folkemusikken, tror
du? Hvordan forholder folk seg til folkemusikk i diet hjemland?
Hva er naivisme? Hva er ironi? Kan du si nee ironisk til en medstudent?
Bruker du selv ironi n:ir du snakker norsk?
Hvilken form for kunst liker du best: den klassiske eller den modeme?

bemerkelsesverdig (adj.)

5.

1.
2.
3.

160

I person sam har

annerledes oppf0rsel og
meninger

banebrytende (adj.)

I nyskapende;
epokegjerende

becegne seg selv

I spesiell
I beskrive seg selv

161

Utt om norsk musikk, kunst og litteratur pA 19001allet

Kaplttell 0

bind (n)

del av bokverk

ha li cen sans for

ikke like

bli amacc

bli akseptert og
godkjenr (her: godkjem
for deltakelse pa
utstilling)

ha pa samvittighecen

han har m bok pa

samvittighttm =han har
skrevec en bok; n:i..r man
har gjort eller cenkc
noe, har man det pa

bohemmilj0 (n)

gruppe med bohemer

som scar i opposisjon ril
normer og regler

bot (m)

penger man ma bec:Je

for noe gale man har
gjorr

dec er &itt fram

dec er lov for alle

crindring (m)

hukommdse; minne

fingerb0l (n)

redskap man setter p a

fingeren nar man syr
(som beskyttelse mot
n:l..len)

flene sammen

rvinne/ slynge sammen

forkjzrligher (m)

spesiell kjzrlighet eller

interesse for noe

forvridd (adj.)

endrec; gjort annerledes

og kanskje vanskelig a
kjenne igjen

fragmentert (adj.)

delcopp

ra hard medfart
ra passer sitt paskrevet

bli laitiserr

gl0tt (n)

titt; noe man ser !itt av

g:i. igjen

viser seg en gang ell

g:i. ned i undergrunnen

skjule seg; forsvinne i en

del av samfunnet som
ikke er sa synlig

samvic~ig~ecen

hedce (v)

vise respekt og zre

iliojal (adj.)

som ikke er til a stole pa

innae (v)

finne seed; komme

kitsch (adj.)

uraykk for
masseproduserc kunst
av law kvalitet

klang (m)

tone; Iyd

klassisist (m)

person som har antikke

kunsrverker som
forbilde

komme til rette

komme pa plass igjen

landsforrzderi (n)

forbrytelse mot scacens

tryggher

Iegge fingrene mellom

han kggtr ikkt fingrmt

mtllom ntir han forttikr
om dtt: han fortdler aft;
han er ikke nadig

lojal (adj.)

trofast; som er til a stole

pa

lzrling (m)

person som lzres

opp i et h:i.ndverk og
praktiserer yrket

markere seg pa
verdenskartet

bli kjent ute i verden

miste raker

miste kontrollen og
scyringen

ra h0re hva andre mener

om en (som oftesc
negative)

162

..

163

Litt om norsk musikk, kunst og litteratur p~ 1900-lallet

Kaplnel 10

modernisrne (m)

eksperimenterende
retning innen kunst
og kultur, som s0ker
a bryte med tidligere
<~ismer>> og vzre i take
med tiden

malrettet (adj.)

som er bevisst mot et

mal

naiviscisk (adj.)

enkel og barnlig, men

ofte med en dypere
mening

nasjonalromantikk (m)

preget av interesse
for den nasjonale
fortiden og de folkelige
kulrurverdiene

kompleks; komplisert

samcidskunst (m)

moderne, ny kunst

separatutstilling (m)

utscilling av en enkelt
kunstner

sinn (n)

menneskets tanker og
f0lelser

stmmning (m)

kulrurell retning;
bevegelse

svekkede sjelscvner

mindre intellektuell
kapasitet

syn:il (m)

spisst redskap til :i sy

med

tic (n)

litterzr retning hvor

forfatterne er opptatt av
menneskets f0lelser og
sjeleliv

ufrivillig lyd eller

bevegelse

til forveksling

sorn man lett kan ta feil

av (fordi noe er veldig
like)

opphavsmann (m)

person som sclr bak

Tourettes syndrom

opprivende (adj.)

sjokkerende; vond

arvelig, nevrologisk
lidelse som gir ufrivillige

punktnedslag (n)

urvalgte punkcer/emner

puritansk (adj.)

som er enkelc og
sparsommelig

nyrornantikk (rn)

som det ikke er tvil om

usedelig (adj.)

umoralsk

ucgj0re scarrskudd

markere begynnelsen

ucvetydig (adj.)

klar og cydelig

ut0ver (m)
kulturell
oppblomstring, med
fokus pa antikkens
kunst

person som driver med

ec yrke, idrett, eller
lignende

vanke (v)

ferdes; g:i sammen med

r0re (v) seg

bevege seg

vendepunkt (n)

saks0ke (v)

ga til rettssak mot noen

0yeblikk da en siruasjon
endrer seg

salme (f/m)

virke (n)

arbeid

kirkelig sang
vzpnet (adj .)

utscyrt med v:ipen

renessanse (m)

164

kunstretning som krever

en naturrro gjengivelse
av virkeligheten

I
I

tics
uomtviscelig (adj.)

realisme (m)

33

sammensatt (adj.)

165

..

'11

_,..,:" --:: _:-:_) ~:..,_

;~

;;J:

-:

...:.::::}

r:..;' ..

Ytringsfrihet og religion i Norge

Finnes det grenser for ytringsfriheten?
Nordmenn er Stolte av sitt demokrati og dets
yuingsfrihet. Aha demokrati og yuingsfrihet
kan h0res vakkert og uproblemacisk uc. Men

\,

dec er nok ikke fullt sa enkelc, for hva inne-

,.. :

bzrer egemlig yuingsfriheren? Og skal man

hevde retten til yuingsfriher for enhvcr pris?

:..;t,-:

:, ..

Finnes dec ingen grenser for yuingsfrihecen?

I Ioven har man rikrignok nedfelt grenset Dec strider imot Ioven a yue

'

-~)t}:\.

,;rc;,'g\ift4'~i:~;,~
~;{~;{~

meninger som kan krenke en annen person eller en gruppe. Men problemet
oppstar nar man tolka- forskjdlig. Hvem kan bescemme hvordan man f0ler
eUer oppfatter en sak? Og hvern kan foma innsiden av en annen, fremmed
kulcur? Nar en kulcur rcagerer pa karikacunegninger av Mohammed, kan
en annen kulcur da bare si at man ikkc rna rcagere sann? Kan man i en slik
sammenheng peke pa yuingsfrihecen som en beskyttelse? Eller rna man cenke
gjennom- pa forhand- hvordan dec man vil si kan bli oppfattet?

Kan

et sensasjonsblad skrive

V'

hva sam heist om folk og ta bilder av

dem, dersom personene oppholder
seg pa et offentlig sted? Finnes dec

,"

visse seremonier, sam for eksempel

bryllup og begravdse, som er private

~:-:

og lukket for offentligheten?

L
::'

~--.
,_.~

Hvordan v~t man ulv- og r(sun av

samfonntt- hva som "grmsm for
det sagt~ ord?

--

167

'

Ytringsfrihel og religion i Norge

l(apinel11

Kan de kongelige uttale seg silk de 0nsker- eller rna de innrette seg ercer visse normer, ettersom de represenrerer ufolkeo? Og p:i hvilken mate vii
yrring;friher kunne bli oppfacter ulikc fra et land til et anner?
Sp0rsm:iler om ytringsfrihet kan synes enkelc, men nar man ser nzrmere
p:i. ulike saker og debatter, blir det straks mer komplisett. Hva tenker du om
cemaet?

Trollmor

Religionen og krisrendommens stilling i Norge har vzrt

vanskc:lig a forsta, bade for utlendinger og for nordmenn. Mange
mennesker i Norge st:ir som medlem av Den norske kirke, til cross
for at de ikke er praktiserende
krisme. Mange har ikke et forhold

til religionen i dec hele tart, men

Ytringsfrihet
Verbet d ytre er synonymt med d si eller uttale. Ideen om ytringsfrihet inn befatter blanc annet at aile skal ha religionsfrihet og rett til :i ha og uttrykke egne
meninger h0yt, uten at myndighetene c:ller incise skal blande seg inn. Frihecen til :i kunne kritisere styresmaktene fritt, uten redsel for straff, er med p:i :i
gj0re demokratiet trygt og forhindrer at det kan urvikle seg til a bli korrupt.
Et demokrati m:i tale kritikk.
Ytringsfriheten tas som en selvf0lge i ethverr moderne demokrati, men
temaet er likevel ikke sa ukomplisert som det kanskje kan virke ved f0rste
0yekast. For hva skjer hvis ytringer ltrenker c:ller skader en ann en person eller en gruppe av mennesker? Skal man ha lov til :i si og mene hva som heist,
til tross for at mange kan bli s:iret? Er ytringsfriheten ubegrenset? Dette er

VI

en pagacnde debate i demokratiske samfunn, og ofte m:i man bruke enkelthistorier for :i forst:i hvUke dilemmaer ytringsfriheten innebzrer. Spesielt i forbindc:lse med ytringer som har blitt oppfattet som rasistiske eller religi0st fornzrmende, har grensene for ytringsfriheren blitt et svzrr omdiskutert tema.

Religion i Norge
Som vi sa i kapittel2, ble kristendommen innf0rt i Norge rundt :ir 1000. Innf0tingen av kristendommen skjev norr0n mytologi og samisk naturreligion til
side. Den katolske kirke var den eneste kirke i Norge fram til reformasjonen,
men med reformasjonen som kom til Norge i 1537, ble lander protestantisk
Siden har den protestantiske luthersk-evange!iske tro vzrt landers offisielle
Statsreligion.

168

de villikevel ikke mc:lde seg ut av

kirken. No en vii sta som medlem
fordi de 0nsker a benytte seg av kirkens seremonier, slik som barnedap, konfumasjon, vigsel og begravelse. I tillegg gir dec mange en
f0lelse av trygghet og tilh0righer,
til cross for at man ikke er aktiv
kirkegjenger. Mange f0ler nok at
de tross air star nzrmere kristen
tro enn andre trosreminger.
Pa den andre siden finnes det
mange som ikke tenker slik som
skissert ovenfor. De 0nsker ikke

Hidra kirk i Yeit-Agda Kirkm har 11lik b,tydningfor innbygg=t( i Norg(.

a vzre passive stettespillere for

Den norske kirke. Den norske kirke mortar penger av staten for hvert innskrevne medlem, og for mange er det vikrig :i markere at de ikke l!msker :1.
bidra til :i opprettholde kirken. For noen er alternativet :i sta urenfor enhver religi0s sammenheng. Noen melder seg inn i organisasjonen HumanEtisk Forbund. For mange som sr:ir utenfor kirken, er dette et naturlig forbund a opps0ke i forbindelse med organisering av seremonielle handlinger.
Human-Etisk Forbund ble sriftet 9. april 1956, og har ca. 72.000 medlemmer (statistikk 2007) . Human-Etisk Forbund har ingen religi0s tilknyrning.
Menneskelig fornuft, rasjonell og kritisk tenkning, livssynslikesrilling og
medmenneskelighet st:ir i fokus.
Det er full religionsfrihet i Norge, og det finnes m ere mange ulike kirkesamfunn spredt urover lander. St0rstedelen av trossamfunnene er ulike variantee av kristendommen, men andre religioner er ogs:i representert.

169

Yllingsfrihet og religion I Norge

Kapitlel11

,I

Pinsemenigherene dekker
et ganske bredt spekter av
ulike menigheter. Forskjellen pa pinsemenighetene og
sratskirken ligger blanc annet i dapen og i m:iten m0rene holdes pa. I statskirken
f0lger liturgien og gudstjenesten et visst menster.
Vanlige ingredienser has
pinsemenighetene er levsang, b0nn, taler og personlige vimesbyrd. Et medlem
i en pinsemenighet kalles
en pinsevenn. Pinsevennene fokuserer mye pa Den Hdlige And, og pa at
man for eksempel kan tale i tunger og ukjence spr:ik, slik disiplene gjorde.
Mange pinsevcnner tror at kristne kan helbrede sykdommer i Jesu navn, at
man kan drive ur onde :inder og be om store mirakler i Guds navn.
Ec karakceristisk trekk ved mange nordmenns forhold til religion er at
de opplever dec sam noe privat. Til cross for at lander har en statskirke og at
Grunnloven bygger pa krisme verdier, f0ler mange at det a bekjenne sin tro
er noe som tilh0rer den private sf::ere. En nordmann f0ler ofte at dec ikke er
h0flig eller riktig a sp0rre en person man ikke kjenner godt, om hvilken tro
han eller hun bekjenner seg til. Og man trenger ikke a v::ere en aktiv kirkegjenger for a v:ere en personlig kristen. Man herer ofce at folksier at man er
kriscen pa sin egen mate, og derte er noe de Beste aksepterer. Religionsfriheten inneb::erer at man selv kan ddinere hvordan og hva man tror pa, uten
at man blir kritiserc for dec. Pa samme mate vi! nok mange nordmenn ogsa
respektere andre religioner og andres mace a tro pa.
S0rlendingen og vesdendingen er de sam har ord pa seg for a v::ere de
mest aktive kirkegjengerne. Dette Stemmer ogsa godt med scatiscikkene.
Serlendinger troner pa cop pen av sratistikkene, og decce reflekceres ogsa hvis
man tar seg en cur langs kyststripen pa Serlandec. Man kan Iegge merke
til at dec ikke er lang avstand mellom hverc bedehus eller hver kirke. For
mange er kirken dec sosiale rreffsreder, i rillegg til at der er dec sredet hvor
man utever sin rro.

Din oppfatning

..

I denne boken har der bliu sagt og p:istatt

mye. Noe har du fact h0re av meg, og andre meninger og synspunkter har du fatt
rede pa gjennom de ulike rekstene. Husk
na pa at denne boken bare for.midler noen
sider ved dec norske samfunnet - og den
gjenspeiler ikke alles oppfatning av hvordan nordmenn og dec norske sarnfunnet er eller kan vzre. En slik samlet
oppfaming fins ikke - en framstilling vii all tid bzre preg av 0yet sam ser.
Nar du, med din bakgrunn, dine kunnskaper og din erfaring, meter rankene i denne boken og dec norske sarnfunnet, vil en ny og vddig verdifull
kunnskap oppsta.
Oppgaven for deg blir na a klare a gi uttrykk for denne nye kunnskapen
- pa norsk! Lykke til!
PS. Si til deg sdv: Dlt gar bra!

Trollmor

170
.

-~1.

''.~.1'
1 ~:.

171

Kapirtel11

Ytringsfrihel og religion I Norge

fornzrrnende (adj.)

Diskusjonsoppgaver

krenkende; det han sa

var v~ldigfom4nnmde
dec han sa var
negative mot meg (jeg
ble sur)

1. Finnes dec en grense for yrringsfriheren?

2.

Kan du gi eksempler pa hendelser som viser at full yrringsfriher noen

ganger f0rer til nye problemsrillinger?

3. Hvordan er nordmenns forhold til religion?

Vokabular til kapittel 11 :

Ytringsfrihet og religion i Norge))

bedehus (n)

hus (ikke kirke) .Som

blir bru.kr til krisren

gudstjeneste (m)

seremoniell
sammenkomst for a
dyrke Gud

ha ord pi seg

han har ordpa ugfor a

Vd!r~ en grei mann =dec
sies at han er en grei
mann

hevde (v) retten til

kreve sin rett til

innbefatte (v)

inneholde

kirkegjenger (m)

person som g:i.r i kirken

fast

korrupt (adj.)

som lar seg bescikke;

bescikke = motta
penger for a hjelpe
noen pa ulovlig mate

lcrenke (v)

ydmyke; fornzrme

kyststripe (m)

lander langs kysten

lirurgi (m)

handlingene i en
gudsrjeneste

m0revirksomher
bekjenne (v) sin tro

vzre ipen om hva man

tror pa

blande seg inn

involvere seg i noe

(som man kanskje ikke
burde involvere seg i)

disippel (m)

her: de som gikk i lzre

hos Jesus

enhver - ethvert

aile

fengende (adj.)

som fanger interesse

mirakel (n)

for enhver pris

for ale i verden (noe

som er veldig vikcig)

overnaturlig eller
uforstielig hendelse

m0nster (n)

her: system; modell

forhindre (v)

j~g ~r forhindm j

n~dftlr i bek~r =

nedfelle (v)

komm~ =

noe stopper
meg, sa jeg kan ikke
komme

nedskrevet
opprertholde (v)

holde fast pa; bevare

protestantisk (adj.)

som h0rer til den

reformerre, lutherske
kirkens lzre

L__.

172

-~~-

173

Kaplttel11

pagaende (adj.)

som er i gang na; som

foreg:ir na

sensasjonsblad (n)

ukeblad som fokuserer

pa kjente personers liv

skille (v) lag

ga fra hverandre; ikke

vzre sammen Ienger

skissere (v)

beskrive noe kort

skyve {v) til side

dyne bort; avvise

spekter (n)

et bredt spekter = et
stort mangfold

stride (v) imor

sea i motsetning til;

bryte med

styresmakten (m)

myndigherene

st0ttespiller (m)

en som st0tter noen

trone (v)

dominere

Ut0Ve (v)

ha som yrke; praktisere

ved f0rste 0yekasc (n)

f0rsre gangen man

ser pal mot noe; ril a
begynne med

vigsel (m)

Flere stlloppgaver

Er du klar til askrivt?

Skriv ca. 300 ord

seremoni n:ir ro
personer gifrer seg

1.

Gj0r greie for hvordan folk bruker fririden sin. Sammenlign Norge og

2.

dirt hjemland.
Gj0r greie for hva folk mener med aha et godr liv. Hva vil dec si for deg

3.

:i ha er godr liv?
Pek p:i typiske rrekk ved der norske samfunnet og forklar forskjeller og

4.

,,
5.

for denne polirikeren.

Kj0nnsroller er ulike i forskjellige kulturer. Gj0r greie for noen likherer/
ulikheter mellom det norske samfunnet og dirt hjernland n:ir det gjelder

6.

kj0nnsroller.
Gi en beskrivelse av hvordan likestillingen viser seg i pralcsis i det norske
samfunnet. Hvilke ucfordringer star kvinnen overfor, og hvilke urfordrin-

1::.

if~

It

!:.1"..

':,; jJ;,

174

It

,:.!:!k.Ls.

likherer med din egen kulrur.

Gi en presenrasjon av en poliriker som du har respekt for, bade som menneske og politiker. Personen kan vzre norsk eller urenlandsk. Gi en korr
oversikt over denne polirikerens liv, og gj0r greie for hvilke poliriske ideer
og saker han eller hun kjemper for. Forklar til slutt hvorfor du har respekr

ger sr:ir mann en overfor?

175

7.

8.

9.

1o.
11.

og

II

12.
13.

14.
15.

Rere stiloppgaver

Dr0ft f0lgende sp0rsmil: Hva innebzrer begrepet likestilling? Har det

norske samfunnet totallikestilling? Gi eksempler pa omrader hvor man
fortsatt b0r kjempe for likesrilling.
I dagspressen nevnes ofte begrepene tidsklemma og superkvinnen.
Forklar disse begrepene og gj0r rede for hva som er bakgrunnen ril at
disse begrepene har oppstatt i det norske spraket.
Gj0r ogsa rede for hvordan disse forholdene har pavirket forddrerollen i
det norske samfunnet.
Avslutt kort med a forcelle om det vii vzre akrudr a snakke om ridsklemme og superkvinne i din kultur?
Dr0ft hva som kan vzre fordeler og ulemper ved arrangerte ekteskap
(ekteskap der foreldrene besremmer hvem barna skal gifte seg med). Hva
er din mening om slike ekteskap?
Gj0r greie for hva du liker a lese, og hva litteraturen gir deg. Gi eksempler
med b0ker du har lest.
Gj0r greie for liver og kunsten til en kjent lcunstner eller en annen kulturperson fra ditt land.
Forcell om et kunscverk som har fascinerc deg. Gj0r ogsa rede for hva
kunst er for deg.
Norge er en vdferdsstat. Hva betyr dette i praksis? Hvilke konsekvenser fir dette for befolkningen? Samtidig med at Norge er en velferdsstat,
snakker man om at Fartig-Norge eksisterer. Gj0r rede for hva du tror
begrepet Fattig-Norge innebzrer, og fors0k a si noe om hva sam kan
vzre bakgrunnen for dette.
Dmft om elever b0r fa karakrerer i barneskolen.
Gj0r greie for hvordan du mener en god skole b0r vzre, og hva som b0r
vzre skolens mil. Du kan for eksempel bruke sp0rsmilene nedenfor som
utgangspunkt:

16. Fortelllitt om barnehager i hjemlandet dirt, og sammenlign med det du

vet om norske barnehager. Er barnehager et positive tilbud til barn, eller
har barn det best hjemme hos mar eller far? Begrunn svarene dine.
17. Skriv din mening om det norske helsevesenet. Du kan ta utgangspunkt
i det som kommer fram i mediene, eller i personlige erfaringer. Har du
selv hart behov for legehjelp eller vzrt pa sykehus i Norge? Hva opplevde
du? Hvordan vii du beskrive dec norske hdsevesenet sammenlignet med
tilbudene i andre land?
18. G j0r greie for din religion eller dirt livssyn.
19. Dr0ft f0lgende forhold innenfor straffesystemet: I Norge er den kriminelle lavalderen satt til 15 :ir. Finn argumemer bade for og imot at den
kriminelle lavalder er satt til 15 :ir.
20. Det finnes noen land i verden som praktiserer d0dsmaff. Gj0r rede for
om du syncs der er riktig a anvende d0dssrraff eller ei.
21. Dr0ft f0lgende sp0rsmil ang:iende kriminalitet: Norge er et av verdens
rikeste land. Til cross for dette opplever man i Norge at kriminaliteten
0ker. Hva kan vzre arsakene til derte?
22. Norge feiret 100 :ir som sdvstendig nasjon i 2005. Fonelllirt om hvordan lander Norge og norsk identitet har bygd seg opp i l0per av hisrorien.
Nevn noen historiske skikkdser og litterzre personer som var spesielt
viktige for Norge under nasjonsbyggingen.
23. Skriv om hvordan du !:ecce norsk og om hvilke utfordringer du har m0tt
pa veien. Kall stilen din : Mitt met~ med det norsk~ sprtik~t.
24. Syncs du ytringsfriheten skal vzre uten grenser, eller b0r man serte opp
faste regler og rammer for hvor grensen gir? Nevn noen tilfeller hvor
man diskurerer ytringsfriherens grenser. Dr0ft ogs:l. ytringsfrihetens vilk:ir i ulike kulturer.

Hva slags kunnskaper skal skolen gi til devene?

Skal skolen kvalifi.sere til en bestemt jobb?
Skal skolen gi devene moralske holdninger og oppdra dem?
Hvilke omrader skal skolen ikke blande seg inn i, men overlate til
forddre og andre?
Er det viktig med streng disiplin?
B0r de minste barn a here gjennom lek, eller b0r de raskest mulig fa
forsradse av at skole er hardt arbeid?

176

177

Litteratur

Billedk!lder

Tekstene bygger pa infonnasjon hentet fn felgende kilder:

Afienposten
Dagbladet
Klassekampen
Fzdrelandsvcnnen
Dagsavisen
Wikipedla

17 www.sxc.hu/photo/1103782
21 www.sxc.hu/photo/1148656
22 www.sxc..hu/phoco/1105860
24 www.sxc.hu/photo/479924
26 www.sxc.hu/photo/1151871
27 www.sxc..hu/photo/462932
28 www.sxc.hu/photo/659543
36 0. www.sxc.hu/photo/1130802
36 n. www.sxc.hu/photo/1128596
37 www.sxc..hu/photo/1129859
39 www.sxc..hu/phoro/449106
40 www.sxc.hu/photo/1120374
41 www.sxc.hu/photo/988445
42 www.sxc.hu/photo/1127826
49 www.sxc.hu/photo/1067843
50 www.sxc..hu/phoco/l 026732
54 n. www.sxc.hu/photo/967211
55 www.sxc.hu/photo/695106
57 www.sxc.hu/photo/1105761
58 0. www.sxc.hu/photo/!119111
59 www.sxc.hu/phoco/1116185
60 www.sxc.hu/photol! 102219
74 www.sxc.hu/photo/1122020
73 www.sxc.hu/phoro/462560
83 www.sxc.hu/photo/ 1134318
84 www.sxc.hu/phocol! 154011
85 www.sxc.hu/photo/1145508
86 www.sxc.hu/photo/1153906
93 n. www.sxc.hu/photo/1153520

94 www.sxc.hu/photo/1108017
95 www.sxc.hu/photo/1153361
96 www.sxc.hu/ photo/115 04 91
97 www.sxc.hu/photo/1133299
98 www.sxc.hu/photo/!132389
99 www.sxc.hu/photo/354210
100 www.sxc.hu/photo/1128665
105 www.sxc.hu/photo/938059
110 www.sxc.hu/photo/1122049
115 www.sxc.hu/photo/1005413
124 www.sxc..hu/photo/1125087
125 www.sxc.hu/photo/1007618
129 www.sxc.hu/phoco/1146984
130 www.sxc.hu/photo/1046106
131 www.sxc.hu/phoco/932738
144 www.sxc.hu/photo/1120828
151 www.sxc.hu/pboto/1115054
152 www.sxc.hu/photo/1145557
153 www.sxc.hu/photo/1150152
154 www.sxc.hu/photo/1126670
155 www.sxc.hu/photo/887269
156 www.sxc.hu/photo/1136371
158 www.sxc.hu/photo/1094659
159 www.sxc.hu/photo/1094659
160 www.sxc.hu/photo/844548
167 www.sxc.hu/photo/112!720
169 www.sxc.hu/photo/1108052
170 www.sxc.hu/photo/1123233
175 www.sxc.hu/photo/11375 58

s 19, 71, 77. 108, 116, 1170, 117n, 119, 171 dlh. Pauido SUva; s 120, 121 dlh. CecUie
Lenn; s 51 0., 53 0., 170 www.nrk.no; s 51 n. www.uio.no; s 52 www.caplex.no; s 53 n. www.
forlagewnalie.dk; s 54 0. www.gmsys.net; s 106 www.groven.no; s 107 home.no.net; s 157
www.daria.no

178

179