Anne Kari Martinsen med en mannsbunad fra Ringerike under
arbeid. Dette er en av bunadene hun konsentrerer seg om p
systua si, Berg og Blne p Klokkarstua.
Vi besker en lrlingebedrift:
Berg og Blne
p Klokkarstua
Jeg mter Anne Kari Martinsen i systua hennes i det gamle kommunehuset p
Klokkarstua. Stedet ligger vakkert til p Hurumlandet, hyt og fritt med utsyn
i alle retninger. Jeg forstr navnevalget, Berg og Blne!
Tekst og foto: Heidi Fossnes.
A
nne Karin har lang
erfaring bde med
bunader, kaf- og
restaurantdrift. Men de
siste rene er det bunadene som
har ftt all oppmerksomheten
hennes.
Hun forteller at hun utdannet
seg innenfor vev i ei tid da dette
var svrt populrt.
- Ja, det var stor rift om
plassene og nesten som vinne
i lotto hvis du kom inn p
vevopplrnga, minnes Anne
Kari.
- Jeg elsket vevingen, men
etterhvert som barna kom til var
det greit med et noe hendigere og
mer portabelt hndarbeid. Det
ble mye kjring rundt p trening
og andre aktiviteter med ungene.
Da var det greit ha med seg
et hndarbeid. Veven var ikke
s enkel dra med seg. Men
bunadsm egnet seg fint. Det er
ikke f knapphull som har blitt
til p slike turer, ler Anne Kari.
- Moren min, Inger Martinsen,
68 BUNAD
var en habil bunadtilvirker,
og kanskje en av pionerene
nr det gjelder utvikling av
mannsbunaden i Vestfold. Hun
holdt kurs i regi av husflidslagene
bde i Larvik og Sandefjord. S
du kan si at min opplring p
Vestfold-bunaden er overfrings-
kunnskap fra mor til datter,
forklarer Anne Kari.
- Men s plutselig en dag
trengte moren min vikar til en
kurskveld. Jeg tro til, og siden
har det blitt ganske mange kurs-
kvelder! Anne Kari ler:
- Ja, jeg har nok holdt p i
over 20 r for Husflidslagene
i Vestfold. Jeg jobbet ogs p
systua hos Husfliden i Tnsberg
noen r.
Men da vi slo oss ned p
Hurumlandet, ble det etterhvert
litt langt kjre fra Klokkarstua
til Vestfold og jeg fant ut at jeg ville
starte ei systue her. Til begynne
med hadde jeg systua hjemme,
men det er deilig endelig ha ftt
flyttet arbeidsplassen ut av huset,
sier Anne Kari fornyd.
- Jeg ble godkjent som
lrlingbedrift basert p min
lange erfaring som tilvirker
og kurslrer. Men jeg tenkte
at hvis jeg frst skal ta inn
lrlinger, burde jeg ogs selv ha
gjennomgtt utdannelseslpet.
Derfor tok jeg den formelle
utdannelsen og fikk svennebrevet
mitt i 2014.
N har Anne Kari tre lrlinger,
som snart er klare for g opp til
svenneprven.
Jeg fikk hilse p to av dem:
Anna, som hadde 1 r p tekstil-
linje p Mysen Videregende, fr
hun begynte i lre hos Berg og
Blne. Anchalee hadde samme
bakgrunn fra videregende p
Lrenskog.
Anna er spesielt opptatt av
vev, broderi og trdteknikker. En
gang i uken hospiterer hun hos
vevgruppa i Ryken Husflidslag
som holder til i samme lokaler
som Magasinet BUNADs
redaksjon. S Anna hadde jeg
BUNAD 69
 Anna tamburerer et forkle fra Vestfold. - Hvis jeg sitter bare med dette, Anchalee vil satse p
tror jeg at jeg kan klare det p en uke, sier hun. sm av mannsbunad
nr hun blir ferdig
med lretiden.
Anchalee syr p en mannstrye fra Vestfold.
Her er det bare hndsm som gjelder.
truffet ved flere anledninger tidligere. Men
Anna har ogs tatt et kurs i tamburering og
n holder hun p med et forkle til Vestfold-
bunaden. Den tynne heklenlen gr kjapt
opp og ned i det fine linstoffet. Lkkene som
tambureringsteknikken lager er bittesm, og
jeg lurer p hvor lang tid hun beregner p
Annas frste vevde forkle. bruke p f hele forkleet ferdig.
Det er til en barnebunad fra - Hvis jeg sitter bare med dette, tror jeg at
Vestfold. jeg skal klare det p ca. 1 uke, sier Anna.
70 BUNAD
verst: Det tar litt lengre tid kle p seg en
bunad enn en vanlig dress og Inge er glad for
at han har en egen pklederske. - Du vet, vi
menn er vant med slenge p oss dressen i
siste liten fr vi skal avgrde p fest. Det nytter
ikke med en bunad, ler han.
I midten: Knappene er er laget av Frode Lind-
land og kalles Huseby-knappen, etter gamle
funn i Larviksomrdet. Over: Anne Kari bruker
en mlleknute nr hun fester hosebndet.
Inge er svrt s fornyd med at han fikk konas svennestykke: En hndsydd Vestfold-bunad
med elgskinnsbukse.
- Hun er veldig flink til flette hoseband p ei mannstrye fra Vestfold. P denne er
ogs, sier Anne Kari. Hun henter ogs ned et det bare hndsm som gjelder. Anchalee for-
vevd barneforkle fra veggen: teller at det er mannsbunader hun nsker
- Dette er det frste forkleet hun har vevd, konsentrere seg om.
og jeg synes det er veldig bra. Fine jevne Svennestykket til Anne Kari ble en Vestfold
kanter! sier lremesteren. mannsbunad, og siden mannen hennes, Inge,
Den andre lrlingen, Anchalee, sitter dypt ikke hadde bunad fra fr, var det fint kunne
konsentrert i rommet ved siden av. Hun syr sy den til ham, s hadde hun en tilgjengelig
BUNAD 71
 Her viser Anne Kari hvordan hun bretter silketrklet til herrebunaden. - Det er mange mter gjre dette
p, men denne metoden har jeg lrt av Frithjof, og jeg synes den funker bra, sier Anne Kari.
- Jeg er opptatt av at plaggene
skal bli s autentiske som mulig.
Der det har vrt hndsm, bruker
ogs jeg hndsm. Mens der det
har vrt brukt maskin kan jeg
ogs bruke det, sier Anne Kari.
modell prve p underveis i
arbeidet. Tror nok ogs Inge var
fornyd med det. En hndsydd
bunad med elgskinnsbukse og
greier.
Heldigvis var han ikke vond
be da jeg ytret nske om
f fotografere ham i bunaden.
Dermed bar det ut p glattisen
for fotografere ham ved den
vakre prestegrdsallen.
- Er det mest Vestfoldbunader
du syr, Anne Kari?
- Ja, opp gjennom rene har
det utvilsomt blitt mest av det,
bde til dame og herre. Men etter
hvert har jeg ftt interesse for
andre omrder ogs:
72 BUNAD
Anne Kari ppeker viktigheten av
at noen ogs nsker perfek-
sjonere seg innenfor broderi og
ulike trdteknikker. Derfor setter
hun pris p at at Anna nsker
fordype seg i bde bndlaging,
veving og forskjellige broderi-
teknikker, som f. eks tamburering
som hun holder p med her.
- Jeg har hatt flere gode
lremestere fra andre omrder,
sier hun, men nevner spesielt to:
- Else Lkken i Alvdal lrte
meg mye om mannsbunaden fra
sterdalen og hvordan den blir
sydd. Og Frithjof Rudstaden fra
Ringerike har lrt meg mye bde
om bde manns- og kvinne-
bunadene han har rekonstruert.
Men ikke bare det. Han har ogs
lrt meg enormt mye om stil-
historie og selve rekonstruksjons-
prosessen. Det er jeg veldig glad
for.
- Jeg er veldig takknemlig
for at de har vrt s villige til
dele av sine erfaringer. Det
med formidling av kunnskap
har stor betydning for at
bunadtilvirkerfaget skal kunne
leve videre. Derfor ser jeg det selv
som en viktig oppgave for meg
videreformidle det jeg kan, ved
ta inn lrlinger.
- Hva nr de tre lrlingene dine
er ferdige i lpet av sommeren?
Kommer du til ta inn flere?
- Ja, det er ikke umulig. Vi fr
se hva som skjer, svarer Anne
Kari.
- Men det er klart, det er tid-
krevende ha lrlinger og det
gr jo litt ut over min egen sm-
effektivitet.
- Hva syr du mest av selv ved
Trklet legges rundt skjortekragen
og knytes med btmannsknop.
Endene ligger gjemt inni vesten.
siden av opplringsoppgaven
din?
- Jeg har en del omsm. Du vet
de bunadene som har krympet
i skapet, ler Anne Kari. Og s
er det en del som kommer med
ferdige broderte bunader som
skal monteres. I tillegg har jeg en
del veiledningstimer for de som
nsker sy hele eller deler av
bunaden sin sjl.
Da jeg var p besk hjalp hun
Grete Hannisdal med innprving
av en Rogalandsbunad. Hun la
ogs siste hnd p verket av lua
til bunaden, under kyndig veiled-
ning av Anne Kari.
Men Anne Kari fremholder at
- Her holder vi p med en mannsbunad fra Ringerike. Frithjof Rud-
staden, som har sttt bak rekonstruksjonen av denne, har lrt meg
mye bde om det smtekniske og det stilhistoriske. For eksempel
hvilke type vestestoffer og mnster som passer til, og hvilke som abso-
lutt ikke gjr det, forklarer Anne Kari.
hun ikke tar broderioppdrag. og hvordan de tenkte ... Se p
- Det er jeg ikke godt nok trent alle de finurlige lsningene. Det
til kunne leve av. Jeg tror du var jo en grunn for at de gjorde
skal vre ganske rask p labben som de gjorde. Det skulle vre
for kunne ha det som et leve- praktisk og plagget skulle sitte p
brd, sier hun videre. en spesiell mte, forklarer hun.
Vi filosoferer litt rundt akkurat Det er ogs et interessant tema,
det: Hvordan skal det g med for de gamle plaggene satt helt
broderitradisjonen dersom ingen annerledes p kroppen enn det
fler at de kan leve av slikt vi er vant med fra moderne klr.
arbeid? Det fler mange er uvant. N er
- Slik jeg opplever det, er det vi vant med lse og ledige plagg.
mest tanter og bestemdre med Fr skulle det sitte skikkelig.
brodering som hobby som syr Livlinja skulle gjerne sitte hyere
for sine barn og barnebarn, og s enn det vi er vant med i dag.
overlater de monteringsarbeidet Mange kunder forsker dra
til en tilvirker, sier Anne Kari. den ned til der de fler at livet er.
- Det skulle forresten vre Men da sitter ikke bunaden pent,
interessant hre om noen forklarer Anne Kari. Ofte trengs
faktisk lever av bunadbrodering? det litt forklaring og en smule
funderer hun. overtalelse for f kunden til
Men tilbake til hva hun liker innse at livlinjas plassering ikke
best jobbe med: bare har med stilhistorie gjre,
- Det er helt klart hnd- men at det faktisk ogs blir mye
smmen! Det er en helt egen penere. Du fr jo en mye fjongere
flelse, det kunne forme plagget silhuett, avslutter hun fr det
med hndsm. Det blir noe helt banker p dra og en ny dame
annet enn maskinsm. Og jeg kommer inn for sin veilednings- Anne Kari har veiledningstimer for dem som nsker sy bunaden sin
synes det er utrolig interessant time. selv. Her hjelper hun Grethe Hannisdal med tilpassing av Rogalands-
finne ut av hvordan de sydde fr bunaden hun syr selv til seg selv.
BUNAD 73