VI ER DEN OMVENDTE KREFT.

Det turde vre kjendt for de fleste hvordan det meget omtalte fenomen kreft er. Kardinalen av
sykdommer: En forbrytercelle finner ut at den vil vre ubrukelig for kroppen og lager kopier
av seg selv til kroppen oversvmmes og brytes ned av disse ubrukelig kopiene med det resultat
at kroppen dr. I menneskeheten i dag er situasjonen omvendt. Menneskeheten selv, den
globale folkekropp, lager bare ubrukelig individer, som ettehvert vi bevirke at hele fokekroppen
dr. Den globale folkekropp vil d enten det er snn eller snn. Det er da opp til oss vre den
omvendte kreft. Vi m lage anvendelig, konsekvente kopier av oss selv (dvs spre den
opprinnelig nasjonalsosialistiske, n erkjennelsesmessige lre), og hjelpe den globale
folkekropp til d. Vi vil da vre igjen. Men vi vil ikke d med den dende kroppen; vi vil
vre igjen til evig liv. Vi blir den nye kroppen! Og der vil vre igjen ca en halv million av oss.

SKILLE DDEN FRA LIVET.

Kjernen i ethvert menneske som tilhrer denne verdensorden er en enhet av liv og dd. Det er
derfor mennesket lever et liv, eller rettere en dd. Man gr jo bare til grunne, og den
samfunnsgodtatte kloke sier det skal vre snn, tilmed at det er mening i det. Men argumentet
som slr ned enhver motsigelse er alltid: Det bare er snn. Eller enda bedre: Snn har det alltid
vrt (hva vet han om det!?). skille dd og liv er drepe mennesket, det vil si eliminere det
kjendte menneske med det resultat at dem som ikke kan vre noget annet enn kjente (grimme,
dumme, halvgrimme, lunkne) mennesker dr. I mennesket blir dden vital gjennom livet. Og
samfunnet, verdenssamfunnet styrer bare i retning stadig mer fortetning av liv og dd. Livet,
som de da mister, sker de stjele fra oss, det gode arvestoff, livets barn. La dem bare ikke f
det! Livet stjeler de fra oss ved lage stygghet som vi skal gjre vakker, da vi vil leve i denne
verden vi g. Men det br vi ikke gjre. Vi br snarest skaffe vrt eget skikt, vr egen verden.
En verden i verden for de utvalgte, lik sgrd og midtgrd i utgrd. Ja vi kan i det hele tatt gjre
oss meget nytte av det norne verdensbillede, der gudens hjem, sgrd, l i midten, innerst,
menneskene hjem, midtgrd, l utenfor, og ytterst utgrd, et slags avsjelet trsteslst omrde
hvor naturdemonene var, det vi i dag kaller universet. Vi m danne en sentral i verden, og sende
dden ut i utgrd.