I АН ЛИВАНОВА

Е.А. ЛАВРИНАЙТИС
Г.И МИЛЯЕВА

ОГОВОРИ!
НОРВЕЖСКИ
Животные
Растения ЫГ.'.- ifV*
Экология
, •
Погода и климат
Здоровье
Спорт Іш

Щ Ш Ѵ-ГЧ
К Зм . •-
Ц У ц . *,
i W 'W i щ i

• •
t i it f

«te*

іЛ ІГ ж !
 А.Н ЛИВАНОВА
Е.А. ЛАВРИНАЙТИС
ГИ М И Л ЯЕВА

ПОГОВОРИМ
ПО-НОРВЕЖСКИ
Г ло сса р и й и т ек ст ы

В ы п уск 2

Издательство «Бельведер»
САНКТ-ПЕТЕРБУРГ
2003
ББК 81.2-4
Л55

Ливанова А. Н., Лавринайтис Е. А., Миляева Г. И.

Л55 Поговорим по-норвежски = La oss snakke norsk: Глоссарий и
тексты: Вып. 2. — СПб.: «Бельведер», 2003. — 252 с.
ISBN 2-9259-0029-4 (вып. 2)
ISBN 2-9259-0001-4

Издание включает в себя первый учебный русско-норвежский иде­

ографический словарь, охватывающий темы, предлагаемые програм­
мой обучения на отделении норвежского языка как основного С.-Петер­
бургского государственного университета, а также тексты. Данный вы­
пуск посвящен природе: животному и растительному миру, экологии,
погоде и климату, здоровью и спорту.
Глоссарий в значительной степени охватывает лексику, не вошед­
шую в существующие двуязычные словари. Для всех норвежских слов
указан тонический акцент.
Для изучающих норвежский язык в вузах, на курсах и самостоя­
тельно, а также для переводчиков-норвегистов.
ББК 81.2-4

telenor Опубликовано при финансовой поддержке

компаний Норск Гидро, Статойп и Теленор,
а также Генерального консульства
И Е Н ! королевства Норвегия в Санкт-Петербурге

© А. Н. Ливанова, Е. А. Лавринайтис,
ISBN 2-9259-0029-4 (вып. 2) Г. И. Миляева, 2003
ISBN 2-9259-0001-4 © «Бельведер», 2003
 О т а в т о р о в

Данный выпуск представляет собой третье из осуществлен­

ных, но второе по порядку изучения материала учебно-методи­
ческое пособие на материале норвежского языка. В 1999 г. был
опубликован выпуск 3, включивший в себя темы общекультур­
ной проблематики, в 2000 г. — выпуск 1, посвященный бытовым
темам. При работе над вторым выпуском авторы старались
учесть пожелания и критические замечания, поступившие от
пользователей.
Указанные пособия входят в серию выпусков, задуманных
А. Н. Ливановой, каждый из которых будет посвящен опреде­
ленной группе разговорных тем, изучаемых студентами норвеж­
ского отделения Санкт-Петербургского университета, начиная с
первого курса. Пособие, однако, рассчитано не только на них.
Им смогут пользоваться как изучающие норвежский на различ­
ных языковых курсах и самостоятельно, так и переводчики-нор-
вегисты.
Отметим, что пособие учитывает в первую очередь интересы
изучающих новрежский язык, а не профессиональных биологов,
врачей и т. п., поэтому в глоссариях приводится как научная, так
и разговорная лексика, а при наличии синонимических русских
обозначений каждое из них размещено в соответствии с русским
алфавитом: «оториноларинголог» на букву «о», а «ухо-горло­
нос» — на букву «у», ведь человек, знающий только второе сло­
во, не станет искать его под буквой «о».
По каждой из тем, включенных в выпуск, дается русско-нор­
вежский глоссарий, построенный по идеографическому принципу
и в значительной степени охватывающий лексику, не вошедшую в
существующие двуязычные словари, а также ряд оригинальных
текстов разной степени сложности из современной норвежской
прессы (в основном газеты «Афтенпостен» (АР) и «Дагбладет»
(DB), а также журналы «КК» и «Норск Укеблад» (NU)), подверг­
шихся несущественным сокращениям. Наименее сложные тексты
предварены одной звездочкой, наиболее сложные — тремя.

3
 Forfatteme h ar ogsa laget tilsvarende ordlister m ednorsk som
kildesprak. Der har vitatt med slike spesielle norske ord. Men en
rekke p raktiske forhold gjor d et for t iden u mulig a t a d isse m ed i
denne publikasjonen. Kanskje har leseme kjennskap til et forlag som
kunne vaere interessert i i utgi boken i utvidet versjon, med ordlistene
til og fra norsk, og med tekster ogsa pa russisk, og med kommentar-
er til tekstene? Forfatteme ville vaere svaert takknemlige for slike
opplysninger.
Det er brukt en dei forkortninger i heftet:
p l = flertall,
sing = entail,
fag. = fagord,
foreld. = foreldet,
spek. = spokefult,
tal. = talesprlk.
De fern siste er bare brukt der det russiske ordet og dets norske
ekvivalent tilhorer ulike stilnivaer.
Under emnet «Dyr» har vi forsokt a markere ord som betegner
dyret kjonnsnoytralt som en viss art med forkortingene a og e i hen-
holdsvis den mssiske og norske delen, hanndyret med h og c, hunn-
dyret med hu og c, og endelig ungen med и og d.
Emnet «Helse» ble veldig noye lest av Aud Anna Senje og Andrej
Grzjibovskij. Den norske utenlandslektor ved Universitetet i
St.Petersburg, Helge Heggelund, leste alle de andre emnene og hjalp
ellers pa alle mulige mater. Vi har brukt okologimaterialene til
Anastassia Makaijeva. Pavel Prokhorov var hovedansvarlig for
teknisk utforming av bokene. Det fremfores stor takk til alle disse
generose folk. Alle forekommende feil er selvsagt bare forfattemes
eget ansvar.
Forfatteme er hoyst takknemlig til Norsk Hydro, Statoil og
Telenor som har dekket utgiftene med publikasjonen.
Forfatteme takker ogsli Det Kongelige norske generalkonsulatet i
St.Petersburg for moralsk og okonomisk stotte.

6
 ЖИВОТНЫЕ DYR

Глоссарий Ordliste

Млекопитающие Patte- og piingdyr

и сумчатые

агути giillhare, aguti

антилопа antilope
бабирусса hjortesvin n
барсук grevling
бегемот flodhest
белка ekom n
бизон bison
бородавочник vortesvin n
бобр bever
броненосец beltedyr n
буйвол boffel
верблюд kamel
двугорбый верблюд baktriakamel
одногорбый верблюд dromedar
виверра desmerkatt
волк ulv
сумчатый волк pungulv
вомбат vombat, punggrevling
вонючка stinkdyr n
выдра oter
выхухоль desman
газель gasell
гиёна hyene
горностай royskatt
грйзли grabjom, grizzlybjom
енот vaskebjom
ехйдна maurpinnsvin n
ёж; ёжик tal. piggsvin n
жираф(а) sjiraff
заяц hare
(заяц-)беляк nordhare

7
 (заяц-)русак tysk hare
зебра sebra
землеройка spissmus
кабан villsvin n
карликовый кабан dvergsvin n
moskusdyr n
кабарга
spekkhogger
касатка
кенгуру kenguru
кит hval
зубастый кит tannhval
кашалот kaskelott
усатый кит bardehval
koala(bjom), pimgbjom
коала
койот prasrieulv
косуля radyr
котик морской pelssel
кролик kanin
muldvarp
крот
крыса rotte f
земляная крыса jordrotte f, vand
кунйца mar
lama; lamadyr n
лама
hind m, dadyr n
лань
лев love
лемминг lemen
lemiir, maki, reveape
лемур
ленгівец dovendyr n
лис А, лиса, лисйца hu rakke, rev
лось elg
мамонт mammut
мангуст(а) miingo
мара pampashare
медведь А, медведица hu, bjom; binne f
медведь белый isbjom
морж hvalross
мускусный бык moskusokse
муравьед maursluker
мустанг mustang
мышь mus f, ми. mus

8
 мышь домашняя hiismus f
мышь летучая flaggermus
(мышь-)полёвка markmus f
мышь сёрая gramus f
нёрпа ringsel, snadd (Phoca hispida)
fjordsel, steinkobbe (Ph. vitulina)
норка mink
носорог neshom n
нутрия beverrotte
обезьяна ape (большая), apekatt (маленькая)
гиббон gibbon
горилла gorilla
макак(а) makak
мартьішка marekatt, parykkape
орангутан(г) orangutang
павиан bavian
человекообразная обезьяна menneskeape
шимпанзе sjimpanse
карликовый шимпанзё, бонббо dvergsjimpanse
окапи okapi
олёнь hjort
олёнь благорбдный; оленуха hu radyr n; hind c f
олёнь северный; оленуха hu rein; simie c f
ондатра bisam, moskusrotte
опбссум opossum
пантёра panter
пёкёри pekari, navlesvin
песёц Qellrev
бёлый песёц kvitrev
голуббй песёц blarev
пбни ponni
росомаха jerv
рысь gaupe f
сайгё(к) saigaantilope, steppeantilope
свинка морская marsvin n
большія лесная свинья skbgsvin n
кистеухая свинья penselsvin n
свинья морская nise f

9
скунс stinkdyr п
слон elefant
соболь sobel
сурок murmeldyr n
суслик sisel; jdrdekom n
тапйр tapir
тигр tiger
трубкозуб jordsvin n
тюлень sel
тюлень морской havert
утконос nebbdyr n
фёнек fdnnek, orkenrev
хомяк hamster
хорёк ilder
цивёт(т)а desmerkatt
шакал sjakal

Пресмыкающиеся, Krypdyr, amfibier

земноводные

варан varan
комодбский варан komodo-0gle
веретеница stalorm
гадюка hoggorm, eiterorm
гаттёрия broogle
геккбн gekko
жаба padde f
змея slange
гремучая змея, гремучник klapperslange
очковая змея brilleslange
кобра kobra, brilleslange
крокодйл krokodille
лягушка frosk
головастик riimpetroll n
мамба mamba
медянка snok

10
питон gitterslange
саламандра salamander
туагара broogle
удав kvelerslange
уж buorm, snok
хамелеон kameleon
черепаха skilpadde
ящерица firfisle, ogle

Птицы Fugler

аист stork
бекас mekregauk
беркут landom, kongeom
буревестник stormfugl, stormsvale
вальдшнеп rngde f
варакушка blastrupe
вйтютень ringdue f
воробей spurv
ворон ravn, korp
ворона krake f
выпь rardrum
вяхирь ringdue f
гага aerfugl
гагара lorn
rardpka alke
гаичка белоголовая granmeis
гаичка сероголбвая lappmeis
галка kaie f
глухарь m; глухарка f storfugl: 6rre(fugl) b, hanetiur c,
roy ca
гблубь due
горихвбстка radstjert
грач komkrake, blakrake f
гриф gribb
гусь; гусак т , гусыня f, гусёнок и gasse, gas f, gasunge g
дрозд trost

11
 певчий дрозд maltrost
чёрный дрозд svarttrost
дятел hakkespett
жаворонок Ierke f
журавль trane
зяблик bokfrnk
иволга kjdttmeis, pirol
каменка stemskvett, stemdulp
канарейка kanarifiigl
каплун kapun
клёст(-еловик) (gran)korsnebb n
клинтух skogdue f
козодой nattravn
колибри ko libri
коростель akerrikse, akerrikse
кряква stokkand, grasand; m h . ~ ender
кукушка gjok, gauk
кулик tjeld
курица; куры bone f; hons
куропатка белая rype f
куропатка серая rapphonef
ласточка svale
лебедь ш, лебёдка f, лебедёнок и svane f
лесной голубь skogdue f
лунъ болотный sivhauk
малиновка rddstrupe
малгіновка-зорянка rddkjelk
неясыть kattugle
орёл 0Ш

павлин pafiigl
пёночка-веснгічка ldvsanger
перепел ш, перепёлка f vaktel
пингвин pingvin
попугай papegdye
ара ara
длиннохвостый попугай parakitt

12
 жако jako
лори lori
какаду kakadu(e)
попугайчик волнйстый undulat
птенец fugleunge
райская птйца paradisfugl
реполов tdm-irisk
ржанка brokkfugl
сарыч miisvak
синица blameis
длиннохвостая сингіца stjertmeis
сип белоголовый gasegribb
скворец stasr
скопа fiskeom
славка садовая hagesanger
снегйрь dompap
сова ugle
сойка natteskrike
сокол falk
сорока skjaire, skjore f
соловей nattergal
страус struts
тётерев, тетёрка tiur
трясогузка linerle
турухтан bmshane
утка f, селезень т , утёнок и and c, andrik=(ande)stegg c,
andunge g; m h . ender
фазан fasan
фйлин hubro
цапля heire, hegre
Цесарка perlehone f; perlehons m h .
чайка make, mase
чекан луговой biiskskvett
чижик sisik
чйстик teiste
Щегол sdlUss
ястреб hauk

13
 Рыбы Fisker
акула hai
гигантская акула briigde
белуга hiisblasstor
бычок bergkutling
голавль stam, stamme
голец гйуе, гнут
горбуша pukkellaks
губан sjbpike
ёрш hork
жерех asp
камбалѣ flyndre, spette
карась kaniss
карп karpe
карп зеркальный speilkarpe
килька brisling
корюшка nors, slom, blagj el
лещ brasen, brasme
линь siiter
лосось laksefisk, laks
лосбсь-таймёнь aure
мерлан bleike, hvitting
меч-рыба sverdfisk
минбга negendye, nioye, niauge, lamprett
минтай berlevagfisk
морской окунь iier
налим lake
окунь abbor, abor
осётр stor
палтус kveite, hellefisk
пйкша hyse, kolje
пинагор rognkjekse f
плотва, плотвичка mort
сазан karpe
сайда sei
сельдь; селёдка tal. sild

14
сёмга (atlanterhavs) laks
сиг sik
скумбрия makrell
снеток krakle f
сом malle
стёрлядь sterlett, storfisk
судак gjors
треска torsk; skrei (нерестовая)
тресбчка губан
угорь al
форель orrel
хариус harr
хек lysing
щука gjedde

Водная фауна Vannfauna

голотурия sjopolse
кальмар kalmar
каракатица akkar, sjomige; ankertroll n
краб krabbe
креветка reke
криль krill, lyskreps
лангуст langust
медуза gople, brennmanet, glassmanet
мйдия blaskjell n; blamusling
моллюск slimdyr n
морская звезда sjdstjeme; korstroll n
морская игла makknal f
морской гребешок haneskjell n
морской ёж krakebolle; sjopinnsvin n
морской конёк sjohest
морской огурец sjopolse f
омар hummer
осьминог (attearmet) blekkspmt
планктон plankton n
рак kreps

15
рачки pi smakreps
скат rokke
спрут blekksprut
трепанг sjepelse f
устрица esters
червяк makk

Насекомые Insekter

бабочка sommerfugl
гусеница; личгінка larve
кокон puppehylster n; kokong
куколка puppe
блоха loppe f
божья коровка marihene, gullhene f; maria-fly-
fly
бражник svermer
вошь lus f; ми. lus
гнгіда liiseegg n, gnett
дождевой червяк meitemark, regnorm
долгоножка tal. stankelben n
жужелица lepebille
жук bille
жук-навбзник tordivel
жук-носорог neshombille
колорадский жук koloradobille
майский жук oldenborre
капустница kalsommerfugl
карамора tal. stankelben n
клещ midd
клещ луковый lekmidd
паутйнный клещ spinnmidd
клоп veggelus; veggedyr n
комар mygg, ми. mygg
(коси)косинбжка mehank, myhank, helge hogbena.
langben n

16
крапивница neslesommerfugl
крестовйк korsedderkopp
кузнечик gresshoppe
лимонница sitronsommerfugl
мокрица skriikketroll n; benkebiter;
mimkelus f
моль Ш0І1, М Н . П30І1
мотылёк liten sommerfugl; fivrel, fryvll,
firmi диал.
мошка sveveflue f
муравёй maur
муха flue f
мучной хрущак melbille
овод klegg
осё veps
павлйний глаз pafugloye n
паук ёdderkopp; vevkjerring, kongro f,
kingel
пиявка igle
прусак den tyske kakerlakk
пчела bi(e)
матка dronning
рабочая пчела aгbёider
трутень drone
саранча markggresshoppe
свёрчок siriss
светлячок sankthansbille, sankthansoim
слёпёнь brems(e)
слизняк naken snegl(e)
сороконожка tusenben n
стрекоза, стрекозка libelle, oyenstikker
таракан kakerlakk
тарантул іагаЩёІІ
тля bladlus f
улитка snegl(e)
уховёртка saksedyr n
Цикада sikade

17
 червяк makk
шелкопряд silkespinner
шмель hiimle
щитбвка skjoldlus f

Домашние животные Hdsdyr

ишак
коза hu, козёл h, козлёнок и
корова a hu, бык h, телёнок и
кошка a hu, кот h, котёнок и
лошадь a hu, конь h poet,
жеребец h, кобыла hu, жеребёнок и
лбшак
мул
овца a hu, баран h, ягнёнок и
олень а h, оленгіха hu, оленёнок и
осел h, ослгіца hu, ослёнок и
свинья а, боров h, хряк h,
1 свиноматка hu, поросёнок и
, собака а, пес tal, кобель h,
j сука hu, щенок и
як
esel n
geit ca, bukk c, kje и d
ku / ca, okse c, kalv d
katt c ca, kjette ca, kattunge d
best в, ganger поэт, c, hingst c,
hoppe, men/ ca, foil п д, foie д
mulesel п
muldyr п
sau в ca, ѵаег с, lam п д
rein в с, simie ca, reinkalv д
esel n с, eselhoppe ca, eselfoll п д,
eselfole д
svin в, gjeldgris с, gait с, гапе с,
piirke f hu, siigge f hu, gris d
hund e, bikkje разг., hannhund c,
tispe ca, hvalp d
jak e, jakokse c

Классификация животных Dyrenes systematikk

амфйбии amfibier
беспозвоночные virvellose dyr
всеядные altetende
вьісшие млекопитающие herredyr
грызу ны gnagere
губки svamper
жвачные dnavtyggere
живородящие levendefodende
иглокожие pigghuder
кишечнополостные huldyr

18

Ii
млекопитающие pattedyr
моллюски skjelldyr
насекомоядные insektetere
непарнокопытные iipartaete (hovdyr)
парнокопытные partaete (klovdyr)
плотоядные kjottetende
позвоночные virveldyr
полорогие skjedehomete dyr
пресмыкающиеся krypdyr
приматы primater
простёйшие iirdyr, protozoer
ракообразные krepsdyr
сумчатые pungdyr
травоядные planteetende, gressetende
хищники rovdyr
члёнистые leddyr
яйцекладущие eggleggende

Зоология Zoologf
берлога hi
бивни st&ttenner (hos elefant)
гнездо rede
жабры pi gjelle m/f
игла nal f
карликовый dverg-
юіыкй stettenner (моржа); hoggtenner
(кабана)
клюв nebb
кбгти klor
копыта hov (непарное); klauv (парное)
корм for n
крылб vinge
лапа labb
ласты liiffer
мальки yngel, kot ed.
масть farge
мех pels

19
морда snut f; mule (крупного
травоядного)
нора hiile
окрас farge
оперение fjaerdrakt; Qaerdekke n
отметина tegning
панцирь panser n
подушечка pote
полосатый stripete
помёт kull n
порода rase
пятнйстый brannete
hom n; gevlr n (олений)
рога
случка parting
слюна spytt n
хвост hale
холка manke
уши йгепе
шерсть pels
щетгіна bust
яйцо egg n

Собаководство Hundeoppdrett n

брыла skinnskjegg n
будка himdehus n
выгуливать собаку lufte hunden, ta hunden pa en
spase 'rtur
дрессировка dressering
hundeoppdretter
заводчик
karabinkrok
карабйн
конура himdehus n
hiindemat
корм
кормйть собаку mate hunden
кормление foring
масть farge
намордник mimnkurv (-korg f)

20
ошейник halsband n
питомник kennel
поводок band n
подстилка underlag n; hu'ndekurv
псовина fag. pels
случка parting
собаковод hundeoppdretter
тримминговать собаку trimme hunden
шерсть pels
гладкошёрстный glattharet
грубошёрстный rdharet
длинношёрстный langharet
жесткошёрстный striharet
короткошёрстный kortharet
шлейка brystband n

Породы собак Hunderaser

беговые собаки veddelopshunder

бездбмная собака loshund
беспородная собака en hund av blandingsrase
бёшеный пёс gal hund
дворняжка kjerter
декоративные собаки prydhunder
ездовые собаки trekkhunder
комнатные собачки selskapshunder
метис blanding
охотничьи собаки jakthunder
гбнчие собаки mynder
легавые stovere
норные собаки drivende hunder
пастушьи собаки gjeterhunder
порбдистая собака rasehund, reinavlet hund
служёбные собаки tjenestehunder, brukshunder
сторожевые собаки vakthunder
цепнбй пёс bandhund
афганская борзая; афганка tal. afghansk mynde

21
бассет basset, blodhund
боксёр bdkser
(русская) борзёя borzoi
бульдог bulldog
буль-мастйф bullmastiff
бультерьер bull ѣёшег
водолаз vannhund
далматйн(ец) dalmatiner
доберман(-пйнчер) dobermann
дог grand dandis
дратхаар drathaar
ирландский волкодав irsk iilvehund
ищейка blodhund
кёрри-блю-терьёр кёггу-blue гёгтіег
лайка samojed, samojёdhund
(лайка-)самоёд samojedhund
карельская лайка karelsk bjdmhund
норвёжская лайка elghund
сибирская лайка Siberian husky
мопс mops
ньюфаундленд; ньюф(ик) tal. nyfundlender, newfoundlender,
vannhund
овчёрка owtcharka
кавказская овчарка transkaukasisk owtcharka
(немёцкая) овчарка schafer(hund)
норвёжская овчарка buhund
пекинёс pekingeser
пинчер pinscher
пойнтер pointer
пудель pudel
карликовый пудель dvergpudel
ротвёйлер rottweiler
сенбернар sankrt^mhardshund, bemardiner
Ьётег sennenhund
сёттер setter
(английский) сеттер-гордон gordonsetter
ирландский сёттер irsk setter

22
спаниель spaniel
ирландский водяной спаниель irsk v'armspamel
кокер спаниель cocker spaniel
ризеншнауцер riesenschnauzer
скочтерьёр skotsk tdrrier
такса dachs(hund)
тибетский терьёр tibetansk terrier
той терьёр toy tdrrier
чау-чау chow chow
фокстерьёр foxterrier
шнауцер schnauzer
шпиц spisshund
эрдельтерьер airdale terrier
япбнский хин japandser

Команды собакам Ordre til blinder

апбрт! aport!
гуляй! ja!, fri!
(дай) лапу! gi labb!
ищи! sak!
лежать! Hgs'-
молодёц flink bisk
рядом! pa plass!, fot!
сидёть! sitt!
фас! (hold) (fast)!; ta’n! {из хулиганст­
ва)
фу! fy, nei, as); ti, skam deg

Подменивание и т. п. Lokkelyder о. 1.

бяша, бяша rakarakaraka

кис-кис-кис pis pis pis
но na
подзывание свиньи giss giss giss

23
тёга-тёга gaselokk
prae, p(t)ro
тпру
andelokk
ути-ути
tupp tupp, tippe tippe
цып-цып

Голоса животных Dyrenes lyder

блёять breke, mekre

ворковать kiirre
tute, hyle, ule
выть
gnaske, knaske
гавкать
гоготать snadre
жужжать siimme, bnimme
каркать skiike kra
квакать koakse, kvekke
крякать snadre
кудахтать kakle, kliikke
кукарёкать gale
курлыкать kurre
лаять g)0
мурлыкать male
мычать moe
мяукать mjaue
пищать pipe, piste
ревёть raute
knegge, vrinske
ржать
рычать brole
скулйть pistre, kvinke
трубйть trompet6re
тявкать bjeffe
фыркать pniste
хрібкать grynte
чирйкать kvitre
шипёть hviske, frese
щебетать kvitre

24
 Тексты Tekster
***
**HVORFOR ER VI REDDE FOR ROVDYR?
Et rovdyr er et dyr som er avhengig av к drepe andre dyr for a
overleve. Vi har fire store rovdyr i Norge: ulv, bjom, jerv og gaupe. I
Europa generelt fins det fem store, nar man legger til den iberiske
gaupa. Lever de bare av к drepe andre dyr? De fleste rovdyr gjor det,
men jerven kan for eksempel greie seg med nesten bare kadaver. Er
hunder rovdyr? V&r hund er domestisert ulv. Vi har vent den til at vi
gir den mat. Vfflhunder er et kjent fenomen andre steder i Europa.
Hvorfor er vi s i redde for rovdyra? Menneskene har levd sammen
med dem helt siden vi var jegere og samlere, og det har ikke bare vasrt
en konkurranse om felles matfat. For lenge siden hadde vi det vi
kaller mega-fauna, som vil si veldig store dyr. Vi hadde en Kule-
bjorn som var en og en halv gang s& stor som en grizzly, og vi hadde
sabeltanntigrer. Det var nok gunstig к ha respekt for rovdyra, men
det er heller tvilsomt at dette er arsaken til dagens frykt. I dag ser vi
at de fS naturfolk vi har igjen, ikke har den samme fiykten for store
rovdyr. Selv om det er helt klart at rovdyr, i alie fall de storste, er i
stand til a drepe et menneske. Kommer du mellom en bjomebinne og
ungen hennes, er sjansen der for at binna vil ga til angrep. Poenget er
at ingen rovdyr ser pa mennesket som et naturlig byttedyr. Det er
uhyre sjelden at mennesker blir angrepet.
Er det mange rovdyr i Norge sammenliknet med andre land? Nei,
veldig fa. Norge og Sverige har til sammen ca. 100 ulv, mens et land
som Spania har 2000. Vi er ikke best i klassen p k noen som heist slags
mate. Nar det gjelder bjom har vi mellom 50 og 100 i Norge, mens
Sverige har 1200 og Finland mellom 800 og 900.
Hvorfor er det sa stor forskjell? I Norge innforte vi ikke fredning
av disse dyrene for de praktisk talt var utryddet. Vi tok livet av
nesten alie bjomene, mens Sverige innforte fredning lenge for oss.
Det er pa tross av at Norge er det store bjomelandet i Skandinavia.
For 150 ar siden regner vi med at vi hadde ca. 3000 bjom i Norge, de
fleste sor for Dovre, og sasrlig pa Vestlandet.
Hva skjedde? Gevaer ble allemannseie. Mennesker som jaktet pa
elg, hjort og rein, sk p k rovdyra som en trussel. Samtidig ble husdyr-
bruket mer omfattende. Derfor foregikk det en utryddelseskampanje,

25
og vi hadde skuddpremier pa rovdyr. Na har vi vent oss av med a ha
mange av dem, og driver utmarka p k bestemte mater som ikke pass­
er sammen med store rovdyrbestander. For 50-60 ar siden kunne man
ikke slippe 2,5 millioner sau ut i skauen uten noen form for gjeting.
Det skjonner vi ikke na lenger, og mener vi ikke har rad til a passe pa
husdyra. Dersom m an skal ha sau gaendei sam m eo m rid e som
rovdyr, ma man sorge for at sauene gar i flokk, og at de har vok-
terhunder. D en n orske sa uen skjonner i kke a t d et e r mulig m ed
flokk. Sauene har ikke hatt noen felles fiende pa lang tid, og
forleden med flokkdannelse har derfor forsvunnet gradvis. (DB.
2001. 17.03.)
***
***Jusprofessor Ole Kristian Fauchald fastslSr at kollektiv avliv-
ing av de to ulveflokkene i 0sterdalen er i strid bade med v&rt eget
low erk, Bem-konvensjonen og samarbeidsavtalen med Sverige. I en
juridisk betenkning fastslar jusprofessoren at hele familiegrupper og
flokker av ulv — en art som er fredet i Norge — ikke kan elimineres
med mindre det kan pavises at alie individene i gruppen utgjor en fare
for alvorlig skade. En slik vurdering av enkeltindivider finnes ikke.
For at fredet ulv skal kunne avlives, ma det dokumenteres at
avskytningen av hvert av individene forhindrer eller forebygger
alvorlig skade. (DB. 2001. 29.01.)
***
***Etter at ulvemotstandeme p& Stortinget ble nedstemt, legger
regjeringen na fram den endelige sonen der ulv skal ha et saerskilt
vern. Sorostlige Hedmark, 0stfold, Akershus, Oslo, Vestfold og deler
av Telemark, Buskerud og Aust-Agder blir ulveland. Sonens hjerte er
og blir Hedmark 0 st for Glomma.
Natur- og dyrevernere betegner den reviderte sonen som et
kompromiss. Den fastsatte ulvesonen apner i praksis for jakt p l
ulvene i 0sterdalen da flokkene 0 st og vest for Koppang har sitt leve-
omr$de godt nord for sonen. Men noe jaktvedtak er enn& ikke fattet.
Ulovlig jakt, giftdrap og pakjorsler av tog og bil har drept rundt 20
ulver det siste aret. (DB. 2001. 01.02.)

26
 ***
**Det var en gang... 43 heldiggriser som dro til Thailand for
a... — ja, bli foreldre! Heist til s i mange smigriser som mulig.
Norske svin er friske, noysomme i kosten, raske til a formere seg og
er blitt stor eksportvare for NORSVIN pa Hamar. I Asia og i Canada
yngler de i vei til alles glede. Men hvordan har dyrene det p i lange
reiser? Jeg moter mitt uvanlige reisefolge i fraktterminalen pa
Fomebu. De er kommet med trailer fra Hamar samme morgen. Som
om de aldri skulle ha gjort annet, trasker de tillitsfullt inn i sin
spesialkonstruerte, toetasjes firemannsbolig. Den skal vaere deres
oppholdssted det neste dognet, til de nar sine nye grisebinger i
Suphanburi utenfor Bangkok.
De er som marsipan a se pa, tre maneder gamle, fulle av nysgjer-
rig appetitt pa livet. Ivrige stikker de stopseltrynene sine ut gjerinom
nettingen for i «hilse». Fremmede mennesker og uvante omgivelser
tar smatassene helt naturlig.
Suthi Pokanwit heter bonden som noen uker tidligere sendte en
medarbeider til Norge for a plukke ut hver enkelt av mine reisefeller.
De koster ham bokstavelig talt flesk, sa herr Suthi vil behandle dem
som VIP-er — Very Important Pigs — resten av deres levetid. Disse
har griseflaks, de unnslipper de norske julebordene, og de far bolle
seg av hjertens lyst i et tropeparadis resten av livet. Det tobente
betaler for i dyre dommer, far denne gjengen helt gratis.
Lufthansas ffaktfly er klart for avgang — med norske landsvin,
og finske Yorkshiregriser. I tillegg har vi to durocgriser, som opprin-
nelig stammer fra USA. De er sm i og sjokoladebrune og ser ut som
en krysning mellom teddybj orner og skrukketroll. De er med for a
gjore sitt til at de ffemtidige avkommene far marmorering i kjottet.
De sote sma kikker forundret omkring, mens de bringes ombord med
gaffeltruck og heis. De klumper seg sammen i hvert sitt hjome av
firemanns-boligen og sovner. Landingen i Frankfurt er myk, grisene
merker knapt at noe skjer.
Dyrestasjonen i Frankfurt er verdens storste i sitt slag. Hit kom-
merfirbente ogbevingede vernier fia a lle verdenshjomer. Mange
tusen dyr fiaktes luftveien hver eneste dag. Det er en stille dag p i
stasjonen. Noen majestetiske rasekatter betrakter oss hovent fra
burene sine. En selskapssyk bokser piper i sin bis. De som jobber p i
stasjonen er dyrevenner. Dyrepasseren lar seg si gjeme rundslikke...
27
 Slanger og fisk, sebraer og krokodiller ja, пагг sagt alt som kan
kiype, fly, svamme og ga kommer iimom her. I terrariet holder en
skilpadde til. Den ble flrnnet pa et dametoalett pa flyplassen rett for
virt kornme. Med gullskrift star det «Dr. Helmut Schmidt» pa ryggen
dens. Om ingen melder seg og gjor krav pi «doktoren», blir det fun-
net et godt sted for ham a vsere.
Vi skal videre med en jumbojet av typen kombi. Det vil si at halv-
parten av flyet er for vanlige passasjerer, andre halvpart fylles med
frakt. Det daler mildt smiregn som ffisker opp i bingen, og tassene
blir yre. Regnet gjor griseduften sterkere. Lufthansas besetning
rynker pa nesen nar vi ankommer. De har en campingvogn i frak-
tavdelingen, der de kan ta seg en hvil underveis, den stir vegg i vegg
med griseburet... Grynting og stank — det kan bli liten hvile for
kabinpersonalet, og de er ikke blide.
Men grisene blir fort torre, stanken fortar seg, og vi har ikke
floyet lenge for de faller i ffedelig sovn. Man kunne nesten misunne
dem. De har bedre plass enn oss som sitter som sild i tonne foran. Det
blir en lang natts ferd. Besetningen lar seg sjarmere av de godlynte og
sovnige VIP’ene, som ikke krever noe som heist av dem. Det i mot-
setning til passasjerer inne hos oss, som maser og klager og heller
ikke skal gjore noen nytte for seg der vi kommer. Det er stor forskjell
p i svin her i verden! (Streiftog. 1994. Nr. 2.)
***
**Selv stjemegrisen har en stygg stamfar: Grov i pelsen, med
sm i oyne, lange, krumme stettenner og flatt, avlangt tryne som den
roter i jorda med ustanselig, illsint og alltid sulten slafser den i seg hva
det matte vsere. Akkurat like lite kresen som grisen. Slik er villsvin-
hannen, stjemegrisens stamfar. Allerede for 9000 ir siden var grisen et
husdyr. Skjont; b etegnelsen h usdyr о m d en t idens s vin e r v el i t a
hardt i. Som regel levde de naermest halvyille i naerheten av bosettin-
gen. Heller ikke egnet svineflokken seg for nomader som ustanselig
skiftet oppholdssted. Sann sett var sauer og geiter mye greiere a ha
med i gjore. S i det var de fastboende komdyrkere som fant grisen
nyttig.
Stamfaren til tamsvinet er villsvinet, som er vidt utbredt fra Vest-
Europa til 0st-Asia. Stor og kraftig blir den — nesten to meter lang og

28
med en vekt pa over to hundre kilo. Ja, i enkelte tilfeller kan den bli pa
hele 350 kg! Hannene er ikke mye redde av seg heller, og med god
grunn. Tamsvinet er forresten heller ikke sa velmenende, det er slett
ingen spok a komme ut for en gretten rane. (Familien. 1999. Nr. 20.)
***
**Ogsa hvalforskning er en bransje i vekst her i landet, i lopet av
de tre dra forskningsfangsten har pagdtt, har 224 v&gehval blitt
forskningsobjekter. Hvalforskningen spenner over et vidt spekter, fra
de rent biologiske prosesser i dyret til produkter av vlgehval anvendt
pa mennesker. Hvalspekk kan ha gunstig effekt pd hjertelidelser.
Men forskeme er urolige over funn av miljogifter i hvalspekket. Vi
er i en relativ giftfri sone, som i virkeligheten er langt mer forurenset
enn man skulle tro. Isbjomen har de hoyeste giftkonsentrasjohene,
deretter folger polarreven, sa nisa, videre vdgehval og forskjellige
selarter.
Forskere har lenge interessert seg for fravseret av hjerte/kar-
lidelser hos inuitene. Lenge har man trodd at det skyldtes omega 3-
syre fra fiskefett. Men sa viser det seg at inuitene spiser lite fisk. Der-
imot er spekk fra sel og hval en viktig del av kostholdet. Hvalolje har
muligens en beroligende effekt pa blodceller. Hvaloret er ogsd under
lupen. Hvalens horsel er fantastisk; den kan here artsfrender flere
hundre kilometer unna.
Thorvald Stoltenberg kalte vagehvalen havets rotte. Sa allsidig er
den ikke i matfatet. Vagehvalen f erst og fremst 1ever av lodde og
krill. Men den er tilpasningsdyktig, og kan ogsd leve av torskefisk.
(DB.1994. 28. 08.)
***
***E n tradisjonell oppfatning er at dyrs adferd er biologisk pro­
grammer!. Zoologiprofessor Harald Kryvi er ikke helt enig. Dyr kan
ha bevissthet om sin egen eksistens, hevder han. I Bibelens forste
kapittel kan vi lese at Gud forst skapte planter og dyr, for han skapte
mennesket og gav det en saerstilling i skaperverket. Dette synet er ikke
enestaende for det kristne verdensbildet. Mens naturen fungerer etter
instinkter og genetiske monstre, er mennesket et andelig, tenkende ve-
sen som velger fritt, har folelser og opptrer irrasjonelt.

29
 Men na begynner noen к ta til motmaele mot at mennesket har en
sa unik posisjon. Forskning som er gjort de siste ti-femten &rene kan
tyde pa at mennesker og dyr ikke er vesensforskjellige. Det vil vaere
riktigere 4 plassere mennesker og dyr langs en skala der de rangeres
etter bevissthetsniva.
En del dyr kan bevisst lure andre dyr. Et eksempel er et forsok
som ble gjort med en apeflokk. Hele flokken med unntak av en ble
holdt inne i et bur. Den ene apen ble sa forst vist et sted hvor man
hadde plassert en banan, og deretter ble den vist tjue bananer som la
et annet sted. Etterpa ble flokken sluppet ut av buret. Apen som had­
de sett bananene pa forhand ledet da de andre til det stedet der den
enslige bananen var plassert, og mens flokken var opptatt av denne
bananen, snek apen seg alene til stedet der resten av bananene var.
Dyr kan foie for eksempel sorg, og de har svasrt god hukommelse.
Professor forteller om en affikansk elefantmor og hennes datter som
ble overrasket av krypskyttere. Moren ble skutt, stottennene ble fjer-
net, og kadaveret ble liggende igjen. I mange ar etter viste det seg at
hver gang elefantdatteren var i naerheten av stedet der dette skjedde,
gikk hun bort til kraniet som ffemdeles la der, og stod der en lang
stund og strok over det med snabelen.
Begrepene sjel og bevissthet blir et sporsmal om definisjoner,
men etter Kryvis syn er evnen til & tenke knyttet til kjemiske pros-
esser i hjemen, enten det na gjelder mennesker eller dyr, og at utvik-
lingen av disse prosessene folger evolusjonaere prinsipper. (UiB-
Magasinet. 1997. Nr. 4.)

***
**GODT KLEDD OG TJU K K I HUE

Det var andre dimensjoner over tilvaerelsen for, her pa berget.

Den digre mammuten trampet tungt i de forhistoriske skogene, lille-
bror moskus ruslet klokelig til side nar sjefen kom. Men da isen la
seg over li og fjell, forsvant mammuten. Lillebror, derimot, klorte seg
fast i den arktiske steinura og overlevde. Vi kan mote ham p k riksve-
gen mellom Trondheim og hovedstaden den dag i dag.
Det kalde klimaet moskusfeet trives i, fordrer selvsagt god pa-
kledning. Og det har den til overmal. Det opptil halvmeteren lange

30
ragget subber ned i bakken, men sommerstid faller det av i store flak.
Homene begynner i pannen som en eneste stor og tykk homplate og
boyer seg sa ned og ut til de ender som to kraftige kroker. Og pan-
nebrasken til moskusoksen m i virkelig tale en stoyt! Nar to fullvok-
sne hanner p i 350-400 kg hver ruster seg til kamp om herredomme
over en flokk, sa g ir det etter faste regler: De rygger 15-20 meter ffa
hverandre, og som pa signal gir begge full gass inntil de tomer sam-
men i en voldsom kollisjon. Det er j о et under at de er ved sine fulle
fem etter noe slikt. Men det hender av og til at hodeskallen rett og
slett revner...
Hovedutbredelsen til moskusfeet er i Nord-Kanada og pa ost-
Gronland med en totalbestand p i omkring 40 000 dyr. Flere ganger
er moskusfe satt ut i Norge. Utsettingene p i Dovre ble til slutt vel-
lykket. Det har hendt at en okse har overtatt en flokk med vanlige kyr
og forsvart den med ali sin autoritet. (Familien. 1999. Nr. 15.)
***
**Kjempen med det godmodige uttiykket i det rynkete ansiktet,
med en heller begredelig utgave av en hale, o g s i den merkelige,
lange, nesten komiske snabelen midt i fjeset — alt dette rare og ster­
rei sen til tross; elefanten har en plass i vare hjerter for alltid.
Elefanten har vaert, og er fremdeles, en enestiende arbeidskollega for
mennesket. I a lie fall gjelder dette den indiske e lefanten, som har
vaert benyttet som husdyr i over 450 ir. I skarp kontrast til dette bil-
det stir det siste irhundrets massenedslakting av afrikansk elefant.
Elfenbeinshandelen har mett sterke intemasjonale mottiltak, og
ogsi afrikanske myndigheter har tatt tak i problemet.
Den afrikanske elefanten er litt sterre enn den indiske, og de
kjempemessige erene dens er karakteristiske. De dekker faktisk hele
8 kvadratmeter til sammen, og hvert av dem er nesten to meter bredt.
Blir det for varmt i vaeret, brukes de som vifter.
Den enestiende snabelen kan bli hele 2,5 meter lang, og med den
kan elefanten lofte eller velte tunge traar. Eller plukke opp sm i
peanotter med usvikelig presisjon. Nar den drikker vann, suger den
inn opptil fem liter og spruter det s i inn i munnen.
Elefantens stottenner kan bli hele 3,5 meter lange og veie 130 kg!
Men da er nok dyret 60-70 i r gammelt. Elefanter vokser nemlig hele

31
livet. I sjeldne tilfeller кап slike gamle, kraftige individer veie nesten
ti tonn. Den store kroppen holdes oppe av noen massive stolper til
bein, og taeme er dekket av en pute med elastiske fibrer omgitt av
fettvev. Dermed kan elefanten bevege seg svasrt komfortabelt i ter-
renget, og vekten blir s&jevnt fordelt at den knapt setter fotspor etter
seg. Til tross for storrelsen kan den komme opp i en hastighet pa
nesten 40 km/t.
Flokkdyr som de er, knytter elefanter sterke familieband.
Ungene blir hjulpet pa alle vis og rettledet av de voksnes alltid papas-
selige snabel. Skulle noen i grappen bli skadet, kommer de andre
straks til for a hjelpe. (Familien. 1998. Nr. 23.)

***
**LITTERA:RE DYR

Noen forfattere neyer seg med a skape skrekkvisjoner der men-

nesker far dyreham. Andre skriver romaner med dyr i hovedrollene. I
eventyr og bameboker er det ingen tvil om at dyrene bade snakker og
te n k e r som oss. Noen romanforfattere lar dem derimot kommunisere
ut fra det de tror er dyrenes eget atferdsmonster. Hunder skal visstnok
vasre gode venner av mennesket, i hvert fell star de pa god fot med
forfattere. Boker om sitt sjeleliv far de ogsa.
Virginia Woolf eksperimenterte med biografiformen, og skrev en
biografr over den hengivne cocker spanielen Flush. Et hundeliv
betinges av menneskene rundt. Etter en lykkelig valpetid gis Flush
bort til den svakelige Elisabeth. Ydmykt godtar den firbente a forlate
naturen og tilbringe dager og ar pa teppet ved frakenens fetter. Ar
med saktmodig oppoffelse, inntil den skjonne dikterinne tas med
storm av poeten Robert Browning, observert av en plutselig neglisjert
og sjalu spaniel.
Amerikanske Paul Auster forteller ogsa om en hunds trofaste
kjasrlighet til sin herre. I T im buktu felges kjeteren Mr. Bones frem til
det smertelige endelikt der han hiver seg i doden pa en brelende
motorvei. Malet er a gjenforenes med herren som allerede har tatt
steget over.
I D et h vite b ein et har kanadiske Barbra Gowdy provd a se verden
slik elefantene gjor. «Tidligere har jeg skrevet om mennesket som

32
lever pa kanten av samfunnet. Pa en mate lever dyr pa kanten av men-
neskets samfunn. Elefanter er intelligente og har felelser. Det er bare
ti кт siden forskeme oppdaget at de kommuniserer med hverandre
subsonisk». Romanen beskriver blant annet hvordan elefantene seig-
er. De gjenkjenner hverandre gjennom knoklene. Finner de elefant-
knokler, har de en slags seremoni hvor de lukter pa dem og til slutt
sparker jord over. De bruker ekstra lang tid pa familiemedlemmer.
Det ligner pa et begravelsesrituale og tyder p i at elefantene har en
forstaelse for doden.
D e t hvite b ein et er en fortelling om elefanten Moll som har
vanskelige livsvilkar under menneskenes hensynslese elfenbensjakt.
Elefanter er ikke like uforbeholdent logrende til mensnesket som
hunder. Likevel har de en viss forstaelse. Ved siden av elefantknokler
er det kun ben etter mennesker de vier spesiell oppmerksomhet.
(Universitas. 2000. 12.04.)
***
***Begrepet dvale har egentlig to meninger pa norsk. Det ene er
vintersevn, det andre er sakalt hibernering. Vintersovnen hos bjom,
er ingen ekte dvale, for kroppstemperaturen synker ikke mer enn et
par grader.
Ekte dvale er en tilstand der kroppstemperaturen synker til bare
noen fa grader over omgivelsestemperaturen. Ingen virveldyr taler
a fryse til is. Men vi har faktisk insekter som taler a fryse. De er fiy-
setolerante: de sorger for at det bare er vannet utenfor cellene som
fryser. I tillegg har vi en annen stor gruppe insekter som utskiller en
frostvaeske i kroppen. Men ingenting av dette kaller vi for dvale.
Nar daglengden blir kortere, blir bjomen trott, g ir i hi og legger
seg til a sove. Den sover utpa varen. Det hender at de tar seg en tur ut
og gar inn igjen, men det er ikke lurt, for det krever energi, og hen-
sikten med bade dvale og vintersevn er nettopp a spare eneigi. Men
ved ordentlig dvale, altsa hibernering, sparer man mye mer eneigi
enn ved vintersevn. I norsk fauna er det stort sett den gruppen av pat-
tedyr som kalles insektetere, det vil si pinnsvin, spissmus og flag-
geimus som hibemerer.
Det stemmer altsa ikke at bjomen hibemerer. Den norske fysi-
ologiprofessoren Jon Olav Krog krabbet inn i et svartbjomhi og stakk

33
et termometer opp i rektum pa bjomen mens den sov. Termometeret
viste 34 grader. Hadde bjomen virkelig gatt i dvale, ville kroppstem-
peraturen vaert mye lavere. Krog tok en stor sjanse der han la med
hodet inne i hiet mens en kollega holdt ham i fottene. Men han fikk i
alie fall svar pa det han luite pa. (DB. 2002. 23.03.)
* **
**Duen er en temmelig kraftig fugi i varierende farger, med
spisse vinger, ganske lang hale — og godt kjott. Den er vanvittig god
til a fly, men holder seg heist pa bakken. Det finnes mer enn tre hun-
dre slag av den rundt om i verden. I Norge fumes det tre ville sorter:
skogdue, ringdue og tyrkerdue. Skogduen er liten og grabla, og
hekker i hule traer. Ringduen har samme basisfarge, men er storre enn
skogduen.
Den har hvit ring rundt halsen, og bygger reir av greiner.
Tyrkerduen er veldig liten og sandfaiget med en svart ring rundt
halsen. Den fmner du i nesten alle parker rundt om i byen. Duene som
tusler rundt i gatene kalles for byduer — eller tamduer. Byduene kan
ha en mengde forskjellige farger, avhengig av hvordan de parer seg,
men de fleste er gra. Byduen er en mutasjon av ville klippeduer. I
motsetning til andre fugler blir by-duene i byen hele vinteren foidi de
vet at vi forer dem. Duer er veldig utsatt for rovfugl, og er darlige til
a ta igjen, fordi de verken har spisst nebb eller spisse klor. Selv
skjaerer kan drepe duer. I Toyenparken kan man ofte se vandrefalker
farte rundt for a prove a ta duer.
Over seksti present av alle duer dor for de fyller ett ar. Det er for­
di de ikke klarer a finne mat, og fordi de er litt dumme og lett blir
offer for andre dyr og trafikk.
Duen er den eneste fuglen som drikker som pattedyrene gjor.
Andre fugler stikker undemebbet under vannflaten og maker opp
vannet, for de svelger en liten drape av gangen. Men duen skvulper i
seg vannet med tunga, med hele nebbet under vann.
Alle duer kan trenes opp til a bli brevduer. de har veldig gode
navigeringsevner. Og sa er de lette a fange, lette a holde i fangen-
skap, og lette a trene. De forste duene begynte man a temme 3100 ar
for Kristus. (DB. 2001. 23.06.)

34
 * * *
**ENDER OPP PA UTEKAFE

Cafe Cappuccinos mest trofaste stamgjester er ender. I i sommer-

sesonger pa rad har andeparet tilbragt pa gressplenen bak Oslo
Domkirke. Nar kafeen apner dorene og skrur pa vannet i fontenen, tar
det ikke lang tid for herr og fru And dukker opp. De kommer alltid
sammen. Om dagen leker de ofle i fontenen. Og sa sover de mye, men
de er veldig aktive om kvelden. De to stokkendene tilbringer ali sin
tid sammen. Av og til flyr de frem og tilbake inne i borggarden. Det er
alltid han som folger etter henne, ikke omvendt. Det ligger tre
utekafeer bak Domkirken, men de to endene lar seg ikke forstyrre av
alle gjestene som kommer og gar. Hunder er heller ikke noe problem.
Men det hender at gjestene kan observere endene flakse foraxi med
lykkelig gestikulerende smabam springende etter. Nar det er lite folk
ute, spankulerer paret av og til inn mellom kafe-bordene og far litt
brodmat av snille gjester. Men de tigger aldri, til det er de for sjenerte.
Omitolog Runar Jabekk sier de to viser en noe unormal oppforsel,
i alle fall til ender a vasre. Det er merkelig at de er der begge to hele
sommeren uten a hekke. Normalt ruger hunnen ut eggene omtrent
pa denne tiden, og da stikker hannen av. De ma ha fatt det sa greit at
de bare koser seg. Det hender at ender er trofaste, men ikke i samme
grad som for eksempel svaner. Det er vel heist kafeen de er trofaste
mot, ikke hverandre, mener Jabekk. (Aftenposten. 1998. 19.05.)

***
**FUGLEEGGET — EI FANTASTISK OPPFINN1NG

Egg er tradisjonsrik mat, bade her heime og i svaert mange andre

land. I lopet av eit ar gar det med nokre milliardar egg pa frokostbord
og i diverse rettar og bakverk rundt om i verda. Нэпа er den vikti-
gaste leverandoren Her til lands er ho det meste av aret stort sett
aleine om a prodiisere egg, men pa varparten far ho konkurranse av
dei ville fugleartane vare. I helckesesOngen blir det lagt egg i alle
varianter; store og sma, lyse og merke, spisse og runde, einsfarga og
spraglete. Dei minste egga i verda veg under 0,4 gram pr. stk. og blir
lagde av ein kolibriart. Storst i vare dagar er strutseegget, som veg

35
1,8 kg. Likevel er dette bare smatteri mot egga til elefantfuglen, ein
art som daydde ut for rundt 200 ar sidan. Han hadde egg med eit
innhald pa mellom 9 og 10 liter. Fuglen sjalv vog ca. 450 kg. Kvifor
har sa fuglane denne utvendige fosterutviklinga? Den lette og
straumlinjeforma fiiglekroppen er harfint avbalansert og tilpassa eit
liv i lufta. Skulle fuglehoene ga drektige i ein periode tilsvarande
rugeperioden, ville dei neppe vore flygedyktige heile tida. Dermed
ville dei blitt lette byte for rovdyr og rovfuglhannar.
Om ein del egg forsvinn ned i magen pa mar, ekom, rayskatt,
krake og andre eggtjuvar, sa er dette tapet noko fuglebestandane er
tilpassa. Eit ferdig lagt fugleegg er pa ein mate eit lukka system, men
heilt utan kontakt med omverda er det ikkje. For а к ш те utvikle seg,
er fosteret heilt avhengig av rugevarme, og det far oksygen gjennom
porer i eggskalet. Fugler som rngar pa bakken, har nesten alltid
kamuflasjefarga egg. Artar som ikkje treng kamuflasjefargar, kan ha
kvite eller heilt lyse egg. (Pa Norske Vinger. 1990. Nr. 5.)
***
♦♦INTELLIGENT PLAPRER

Man har alltid trodd at snakkende papegayer bare plapret vilt.

Nyere forskning viser at det ikke alltid stemmer: Polly i buret
hjemme faktisk skj aimer hva hun sier. En studie av en afrikansk, gra
jakopapegaye, viste at den klarte a laere seg opp imot sju hundre
forskjellige ord. Og at den klarte a bruke noen av dem i korrekt
sammenheng. Den Iaerte a telle opp til seks — den kunne si hvor
mange gjenstander som ble presentert for den. Og enda mer
imponerende; Den klarte a oppfatte abstraksjoner — den forsto star-
relsen null. I forhold til andre fugler er papegayer helt pa topp.
Forskere har sammenliknet dem med aper som lever i samme om-
givelser og i stor grad star overfor samme type problemer og farer.
Den foiholdsvis haye intelligensen kommer til uttrykk i flokkene de
lever i. De laerer av hverandre. Ungene laerer av de voksne. Hvordan
handtere fade, hvor finne egnede tilholdssteder, hvordan skielle nat­
ter, frukter og fra. I et morsomt forsak ble noen unge papegayer
plassert sammen med artsfrender og noen med hans. Farste gruppe
utviklet seg normalt, de hos hansene Iaerte seg a klukke og gale, men

36
utover det var de ganske ubehjelpelige. Sa de Іаггег et slags sprak av
sine foreldre. Det finnes ca. 340 forskjellige arter papegayer. De
fleste kan lasre a snakke. Selv undulater. Og papegayer ser ut til a ha
evnen til а Іагге nye ting hele livet. (DB. 2000. 11.03.)
***
***Stygge fisker skremmer ikke lenger norske ganer Fisk som far
ble kastet pa grunn av utseendet, havner na pa norske restaurantbord.
D ypvannsarter med merkelige navn blir ikke lenger stemplet som
ufisk. Utseendet er det eneste disse artene har imot seg. Pa menyen star
bade isgalt, skolest, lysing (kolkjeft), leppeuer og piggha — fisk som
nordmenn knapt tok i for fa ir siden. Breiflabb og steinbit har banet vei
for nye fiskeslag pa menyen. Men det er ikke uproblematisk a selge
disse artene pa det utenlandske markedet. Navnene skaper forvek-
slinger og skepsis. Det franske navnet for isgalt betyr direkte oversatt
rottehalefisk. Havmus heter pa engelsk ghost shark (spokelseshai).
Her er de mest vanlige av de uvanlige fiskeartene: Isgalt tilhorer
grenader-familien, og fas som betydelig bifangst i blakveite-fisket.
Fisken har stort hode, store oyne og en kropp som ender i en piske-
formet spor.
Skolest tilherer ogsa grenader-familien, og med sine store oyne
ligner den mye pa isgalt. Lysing er en rovfisk som blir fanget i kyst-
naere omrader. Fisken er svart i m unnhullet og blir derfor ogsa kalt
kolkjeft.
Det finnes tre typer havmus. Vanlig havmus er utbredt langs
norskekysten, mens bran og hvit havmus finnes i dyp mellom 1400 og
2500 meter i Nord-Atlanteren. Mora er utbredt i store deler av Nord-
Atlanteren pa 600-900 meters dyp. Arten har store fiskeskjell pa krop-
pen. I dypvannsfisket far man ogsa ulike haiarter. Dypvannsha er den
storste av disse. Den kan bli 1,5 meter lang og 12 kilo tung. (DB. 2001.
15.10.)

* * *

***SLEIP SOM EN AL

Alefiske har neppe samme status som fluefiske, men av alt sports-
fiske er na engang tjuvfisket det mest spennende. A ta livet av en al,

37
fla den og rense den er stort sett straff nok i seg selv. For ikke a
snakke om a spise den, mens danskene betaler blodpriser for roykt al,
og jeg har sett vakuumpakket roykt al med stive oyne og enda stivere
pris i delikatessediskene pa Kastrup.
Al er og blir en mytisk fisk. En ormeliknende ferskvannsfisk
som hver host gar til sjoen og som fortsetter helt til Saigassohavet for
a gyte og do. Like sikkert som laksen gar opp i elva for a gyte hver
sommer, gar alen den motsatte veien nar det blir host. Den folger
elver og sma bekker og kan til og med ga over tort land bare det er
dogg i graset s i ikke det beskyttende slimlaget torker ut. Alen er sleip
som en statssekretaer og seiglivet som en logn, og historiene om al er
like mange som de er utrolige.
En radiomann fortalte meg at han en gang var blitt bitt av en al
som var sprettet opp. Dere kan tro meg eller la vaere, men arret i
handa hans var virkelig nok.
I naturalhusholdningens tid representerte alerettighetene ikke
bare betydelig matauk. Landskyld og tiende ble av enkelte garder
betaltmed al. (DB. 2001. 26.08.)
***
*Den verdensberomte storen, Nikita dode i pasken av en over­
dose saltvann. Fisken ble gitt til Akvariet i Bergen av en tidligere
leder i Sovjetunionen, Nikita Khrustsjov, da han i 1964 besokte byen.
Nikita ble ca . 38 ar gammel og overlevde bade den kalde krigen,
Sovjetunionen og sin far Khrustsjov. Men den talte ikke saltvann. Vi
har na holdt liv i Nikita i snart 40 ar. Jeg synes ikke det er verst, sier
akvariedirektor Saegrov. Han satser pa at Russland har nok av andre
verdensproblemer a lose, enn a hisse seg opp over en dod fisk i
Bergen. (AP. 1999.18.04.)

***
**Pa morgenkvisten mandag 29. mars ble Nikita funnet med
buken i vaeret. En av rokterne i Akvariet hadde dagen for skrudd pa
feil kran og sendt saltvann i stedet for ferskvaxm inn i Nikitas svom-
mebasseng. Den sovjetiske statslederen Khrustsjov hadde med seg
fire storer da han i 1964 kom til Bergen sammen med statsminister
Einar Gerhardsen. Nikita var den eneste gjenlevende storen av de fire
som kom med fly fra Det kaspiske hav.

38
 Akvariet mottok i fjor et brev fra russiske myndigheter som
krevde a fa tilbake Nikita. De var bekymret for storens helse. Den
gangen sa Akvariet at Nikita er i tryggere bender enn den har vaert p i
lenge. (AP. 1999.17.04.)

***
**Hvitting finnes i fjorden hele iret og tilhorer torskefamilien
Kan oppni en vekt pa naermere to kilo, men sportsfiskeren kjenner
halvkilos-hvittingen bedre. Det kan virke som om hvittingen liker
mindre salte farvann, som for eksempel Bundefjorden, bedre enn de
vaerharde kystene. Hvittingen er en typisk stimfisk. Far man en er det
garantert flere i naerheten. Foden er stort sett sma fisker og krepsdyr.
Hvittingen gar forholdsvis dypt. (AR 1999. 16.04.)

***
**Etter 60 irs erfaring som fisker opplevde Odd Heimnes a frnne
en fisk i garnet som han aldri hadde sett for. Fisken han dro opp fra
Herdlafjorden i Hordaland forrige torsdag, liknet mest en hai med
tryne som et lite pattedyr. Ekspertene klor seg i hodet: Fisken er en
sjelden urfisk. Havforskningsinstituttet opplyser det var en svartfisk,
en Centrolophus niger. (DB. 2001. 22.03.)

* **
***Nesten alle skjell lever ubetydelige og begivenhetslose liv. Та
blaskjell og esters. Begge deler er gode ting, men deres utseende er
ikke saerlig mye a skrive hjem om, og for de kommer pa tallerkenen
hair deres tilvaerelse vaert kjedelig pa grensen til det uutholdelige. Hele
sitt liv klamrer de seg fast til noe ubevegelig, mens de venter pa at
strommen skal servere neste maltid, ogsi det bestaende av plankton
og alger. Fra tid til annen kjenner de kjonnsdriften krible i kroppen —
selv det er en ensom ting. Blindt spmter de egg eller melke ut i van-
net og hiper pa det beste. Det mest spennende som kan skje i et
blaskjells eller en esters liv, er a bli truet pa livet, og eventuelt drept,
av en sjostjerne.
Med kamskjellene er det annerledes. De hopper mndt p i havbun-
nen med lange byks, drevet fram av sin egen jetmotor. D ebar forti
bitte sm i oyne som de kan bruke til i orientere seg med, og sm i

39
snorkler til a puste med. Hvis de er sjenerte, kan de gjemme seg
under sanden, er de misfomoyde med nabolaget, kan de flytte — og
er de lykkelige, kan de danse rundt pa havbunnen.
Kamskjell er s i vakre at en av verdens mest kjente kunstnere,
Botticelli, lot seg inspirere til a male kjaerlighetsgudinnen Venus som
blir fodt av et kamskjell (ikke helt ulogisk, for kamskjellet er her-
mafroditt, med mulighet til a befmkte seg selv). Skjellets form er sa
fullkommen at det har blitt symbolet for en av verdens viktigste pile-
grimsbyer (Santiago de Compostela) og sa lett gjenkjennelig at et av
verdens mest forurensende oljeselskaper (gjett hvilket) har valgt det
som sin logo. (DB. 2002. 02.02.)
***
**REKER RUNDT

Den reken som vi spiser til vanlig her hjemme heter Panderlus
borealis og tilhorer tifotkrepsene fordi den har ti fetter. De bade gar
og svemmer. Nar de gar pa bunnen, bruker de kjemiske sanseoigan-
er pa fettene. Med dem kan de smake om det er noe godt a spise. De
kan ogsa svomme ved a sla med halen, eller ved a brake svomme-
fetter under halen. Panderlus borealis kan bli 32 mm fra eyet til
bakkant av ryggskjoldet. Da regner vi altsa ikke med halen.
De fleste arter av reker er flokkdyr. Men noen oppsoker ogsa
ensomhet og gjemmer seg bak steiner eller graver seg ned. Det har a
gjore med at dyr velger seg ulike strategier for a overleve.
Reker begynner livet som hann. I Skagerrak blir rekene til hun-
ner innen de er to og et halvt ar gamle, mens utviklingen gar tregere
lenger nord pa grann av lavere temperaturer. Da skifiter de kjonn forst
ved firearsalderen. Nordpa kan rekene bli bade ni og ti ar gamle. En
vellykket m utasjon har fort til at de store og kraftige tar seg av den
mer eneigikrevende produksjonen av egg, mens de sma hannene tar
seg av saedproduksjonen. Det betyr at damene alltid parer seg med
mindrearige guttereker.
Det som skjer er at hannen under gyting overforer en sasdpakke
som den legger pa mellomrommet mellom hodet og halen pa hunnre-
ka. Reka har forst rognen sin inne i hodet. Det er forst nar rognen er
pa vei ut mot halen at den befruktes. Deretter kleber eggene seg til
halen inntil de klekkes. (DB. 1999. 08.08.)

40
 * * ♦
***LETT PA TRADEN

I 600 millioner Sr har manetene drevet rundt i hap om en matbit

eller litt sex. Det er vanskelig a vite noe om manetene. Det er for
eksempel for lite substans i dem til a finne ut hvem de blir spist av.
Hvis en fisk eter en manet, etterlater maneten nesten ikke rester i
fiskens fordoyelsessystem. Artsmessig er maneten et nesledyr. Den
kan ogsi klassifiseres som plankton, for med plankton menes ait
levende som flyter omkring og er avhengig av vannbevegelsen. Og en
manet kan man jo si at flyter omkring. I hvert fall halve livet. Resten
av livet er den en polypp som gror pa bunnen. Nar en hunnmanet er
befiruktet, utvikler eggene hennes seg til larver med noe som likner
sma harstra. Etter noen dager losner larvene fra moren og bruker
harene til a svomme med. Ned mot bunnen. Der fester de seg. Og sa
blir larven en polypp. Det er den hele vinteren. Den ser ut som en sta-
bel med bitte sma maneter. I februar-mars slipper den overste І stabe-
len taket. Da er den over i neste generasjon.
Den har skjont at jo mer den svommer, desto storre er sannsyn-
ligheten for a treffe et bytte. Pa slump. De svommer ogsa for a pare
seg. Som regel beveger de seg opp eller ned, til de finner et dyp der
det er strommer som forer dem mot kysten. Der motes de. Munn mot
munn. Manetene tar den forste de stoter pa. Dersom en glassman-
ethann for eksempel stoter pa en hunn midt i Atlanteren, kan han
ikke Ieke kostbar. For da driver de fra hverandre, og m& vente kan-
skje fem ar.
De spiser levende mat av rett storrelse: fiskelarver, fiskeegg og
sma krepsdyr som de lammer med giften sin. Nar vi kommer borti
dem, sproytes giften inn i oss. (DB.1999. 11.07.)

***
***ELSKER — OG STIKKER

I hele verden er det rundt 3000 arter av stikkmygg. Vi har flere

arter mygg i Norge som kan basre m alariaparasitten, og opp til
arhundreskiftet hadde vi ogsa en dei malaria. Men sadode parasitten
ut.

41
 For a fa naering til a fly, drikker myggen nektar av blomster. Den
suger blod for a fa ekstra naering til a legge egg. Derfor er det altsa
bare hunn-myggen som stikker. Forst p arer hun seg, deretter leter
hun etter noen a stikke. Hun lander pa et dyr, en fugl eller et men-
neske, stikker snabelen ned og firmer en liten kapillar. Der sitter hun
og suger blod i to-tre minutter for hun flyr for a finne et gjemmested
der him kan fordoye blodet. Et eller annet sted hun vet det blir vann-
dammer neste var. Hvis hun har fatt sugd blod, legger hun kanskje et
par hundre egg. Hvis ikke legger hun kanskje et par. Om gangen. For
hun kan legge egg fire-fem ganger i lopet av en sommer. Men mange
blir jo spist av insekter eller smafugler og drept (klasket ihjel) for det.
Hannen har et enda kortere Iiv, kanskje tre uker. Han dor ganske snart
etter at han har paret seg. De som overlever dor alle sammen mette av
dage og helt utslitte i oktober-november. Eggene over-vintrer og ut av
dem klekkes larver om varen. Og i slutten av mai er de i gang igjen
med paring og stikking.
Myggen su m m e r: det er de raske vingeslagene som lager sum-
melyden. De forskjellige artene kjenner hverandre igjen pa lyden. De
har ulik tonehoyde. (DB. 1998.14.06.)
***
***Ingen kjenner forvandlingens kunst sa godt som sommerfug-
lene. Mens nesten alle bryner litt pa nesen i vemmelse over en larve
eller puppe, gir alle seg over i henrykt glede over synet av en utvokst
sommerfugl. For de er utvilsomt vakre. Dette med en forandring fra
egg til sommerfugl er en snedig strategi for a utnytte naturens ressurs-
er. Larven er kun en gigantisk spisemaskin, mens den ferdige som­
merfugl tar seg av forplantning og spredning.
I Norge er det vel kllsom m erfuglen og neslesommerfuglen som
folk flest kjenner. Men enkelte somrer kan adm iralen ѵагге tallrik.
Den klarer ikke a overvintre i Skandinavia og horer til de trekkende
sommerfugler Dagpafugloyet tilhorer de mest beundrete som-
merfugler pga. sine oyelignende tegninger pa vingene som har gitt
arten dens navn.
En annen gruppe innen sommerfuglene som fortrinnsvis er aktive
i skumringen og om natten, er tusmorkesvermerne. Disse suger nek­
ta r med snabelen, mens de svirrer i luften fremfor blomstene. Denne

42
atferden deler de med kolibriene i Amerika. Humlesvermeren er
ogsa aktiv om dagen til forskjell fra andre tusmorkesvermere. Den
ligner hum ler og veps i utseende, og blir dermed mindre utsatt for
middagshungrende fugler. Ogsa stor snabelsvermer finnes ofte ved
klynger av mjalke hvor den legger sine egg.
Bloddrapesverm eren tilhorer gruppen spinnere. Den er svaert
eiendommelig med sine rade flekker pa blanksvarte vinger. De friske
fargene advarer mot dens vonde smak og fungerer dermed som et
varselskilt. Bloddrapesvermeren inneholder giften hydrogencyanid.
Dette medfarer at hvis en fugi har angrepet en svermer, og har kjent
smaken, sa gjar den det ikke om igjen. (Pa Norske Vinger. 1990. Nr. 6.)

***
**AlIe ting har en ende, men en m eitem ark har to. Meitemarken
har hodet sitt i den spisse enden. Der har den en hjeme, munnapning
og sanseoiganer som registrerer om den er i lys eller i marke.
Meitemarken tilharer rekken leddyr og er delt opp i ledd, og hvert
ledd har en egen bukhule kledd av en bukhinne. Pa hvert ledd sitter
atte berster, og disse bruker den nar den skal be vege seg. Den har
masse muskier som den beveger iytmisk. Ellers er marken godt
tilpasset et liv i mark og fuktig jord. Den puster gjennom huden. For
a overleve tarkeperioder graver den seg dypt ned i jorda, eller den
kraller seg sammen inne i en liten slimkapsel og venter pa bedre
forhold.
Marker har ofte et blankt felt, og dette beltet, clitellum, brukes
under forplantning. Den utsondrer et slags slim som brukes til a
holde to mark sammen under paringen. Marken er hermafroditt.
Befruktningen er gjensidig. Etter befruktningen daxmer dette beltet en
slimhylse som sklir over markens kjannsapning der det blir tilfart
egg og spermier. Da dannes det noe som ser ut som et egg, men det
er en kokong. I den utvikles ett eller flere individer. Forplantnings-
evnen til meitemarken er ekstremt mye lavere enn hos insektene (et
husfluepar kan vaere opphav til hundre tusen fluer i lapet av en som-
mer).
Meitemark lever helt opp mot 15 ar. Men de fleste omkommer
lenge for de har oppnadd sin maksimale livslengde. De blir spist,
drukner eller terker ut. De lever av nedvisnede plantedeler eller gjod-

43
sel. De lager boliger og dype tunneler i jorda. Om natta aler de seg
opp og finner lauv som de trekker ned i boligene. En av de storste
meitemarkforskerne i historien e r Charles Darwin. Hadde detikke
vaert for evolusjonsteorien, hadde han vaert verdensberamt for sin
omfattende forsking pa meitemark. (DB. 2001. 13.10.)
***
**Anna-Greta (23) fra Mexico er Mrete og langbeint. For tiden
besoker hun Oslo sammen med sine tarantellvenner fra Skansen-
Akvariet i Stockholm. Sitt skrekkinngytende ytre til tross. hun er
ganske harmlos. Da er det verre med kameraten fra Sri Lanka. Han er
den giftigste tarantellen i verden, og bivirkninger av nervegiften kan
kjennes opp til ett ar etter bittet. Anna-Greta er derimot harmlos. N&
er hun pa utstilling i Oslo P.adhus sammen med 50 andre kjempeed-
derkopper og skorpioner.
De spiser enorme mengder insekter. Hvis det ikke hadde vaert for
edderkoppene og skorpionene, hadde insektene dominert verden og
utryddet menneskene ved a spise all mat. I alt firmes det rundt 50 000
forskjellige arter av edderkopper og skorpioner i verden. Bare i
Norden lever det 500 edderkopparter. (AP. 1998. 16.09.)
***
*GRISEFLAKS HOS FAMILIEN DYREGOD

Mens noen neyer seg med katt, har Mona Eng apnet kjokkendora
for en gris, to hunder, honer, sauer, fasaner og katter. De tar seg av dyr
som andre ikke vil ha. Grisebingen er det forste folk ser n&r de kom-
mer inn pa kjokkenet. Soveplassen til minigrisen Emma star i hjor-
net mellom kjokkenbordet og komfyren. Den er sa intelligent, den
grisen. Det er forresten mye lettere a laere opp en gris enn ei bikkje.
Inne i den vesle stua deler rmnignsen en gammel dyne med gold­
en retriveren Сзгсаг. Rett ved siden av ligger grand danoisen Eiga.
Da Emma var liten, fikk hun morsmelk av Eiga. Noen ganger kommer
sauene Ulla og Punky pS besok. Men de fSr ikke lov til к vaere inne
saerlig lenge av gangen, fordi de ikke har lasrt hvor de skal gjore fra seg.
Ute p к tunet far dyra vandre fritt omkring. Kaldblodstraveren
Lillemor, honene og fasanene star riktignok inngjerdet om vinteren,

44
men om sommeren slippes ogsa de ut til grisen, to hunder, to katter
og to sauer. Kaninen forsvant for noen m&neder siden. (DB. 1998.
05.02.)
***
**S/ERT ER KLERT

Synes du en hund er for ordinasrt, kan du lufte ilder i band. Noen

vil ha trompetrotter, vandrende pinner eller en skorpion. Et av de vik-
tigste problemene i natnrvernet er innforte arter som etablerer seg
i det fri. Vi har fltt m&rhund i Finnmark og Troms, og kongekrabber
langs nordkysten. Vi har amerikansk hummer i OsloQorden og japan-
sk drivtang p i Vestlandet. Canadagis og mink er ogsa problemarter,
som fortrenger de opprinnelige, norske artene og odelegger miljoet.
Da uttrykket See you later, alligator ble populaert i New York, ble
det ogsa modeme a ha alligatorunger som kjaeledyr. Verden krym-
per. Eksotiske dyr finner ogsa veien til norske hjem. I fjor stoppet
myndighetene import av to afrikanske gribber underveis til Norge.
Gribber er neppe blant de mest kjaslne fuglene, og deres muligheter
til n aturlig u tfoldelse er heller ikke d e b este i en norskstue. Selv
Nidarosdomen blir liten for fugler med vingespenn pa to og en halv
meter.
Andre dyr nar milet. Slanger og ogler, hetterotter og dansemus,
fugler og skilpadder, insekter, edderkopper og skorpioner. Dy-
rebutikkene forhandler dem ikke. Men pa det svarte markedet er det
ikke noe problem a skaffe en leopardgekko, hvis du vil ha en liten,
flekkete ogle som kan lope rundt i taket og fange fluer rundt lampene.
Det er ikke lov a importere krypdyr eller amfibier til Norge. Det
er viltloven som regulerer import av alle andre hvirveldyr enn fisk.
Det er ulovlig bide a ta inn og holde alie ville arter uten tillatelse fra
direktoratet.
Men hetterotter er tillatt, og populasrt blant ungdom. De er livlige,
kjaslne og tamme. Dansemus er ogsi populasrt. For et par ir siden
skulle alle smajenter ha hvite mus, men de lukter og blir aldri
ordentlig tamme. Tukaner er ogsa blitt populaere i det siste. Disse
tropiske fuglene med store gule og rede nebb miler oppimot 35-40
centimeter, de krever mye plass og hoy temperatur. Store papegoyer

45
er blitt ganske sjeldne i handelen. Men mindre arter, som dvergpa-
pegoyer, parakitter og undulater, har det vaert drevet oppdrett av i
Norge i generasjoner.
For insekter m i man ha innforselstillatelse i hvert enkelt tilfelle.
Det firmes ingen forskrifter, alle soknader vurderes for seg.
Direktoratet har ogsa fitt soknad om a fa importere kakerlakker. Det
var vel kanskje til for. (AP. 2001.25.02.)
***
**Trym — det er gutten sin, det! 550 kilo delahest med to-tre
kubikkmeter tynningsvirke pa bukken. Hypp, hvor det gir! Og er
ikke Oslo en praktfull hovedstad! Bare ett kvarters kj0 retur fra
sentrumsgatenes svevestev og bileksos kan du mote denne en-
somme hestekraft i ren og frostklar tommerskog. Skogvesenet synes
man har rid til a holde en gammel tradisjon levende ogsa i de vral-
tende skogsmaskiners tidsalder: Tommerkjoring p a gammelmiten
med gamp i skjaekene!
Tor-Arild Albrigtsen og hans Trym har gode dager i skogen.
Interessen for best har han hatt sa langt tilbake han kan huske, og de
siste 12-14 arene har han drevet med hest mer eller mindre p i heltid.
Og Trym blir lett til venns med ungene — og omvendt.
— Et makelost snilt dyr. Se p i ’n, s i rolig hingst treffer du ikke
ofte. Dorgende tilmodig venter Trym til doningen er ferdig opplastet,
gomler i seg litt av dagens drivstoff p i 15 kilo hoy og fem kilo havre.
Men si: Et lavmaslt smatt fra Albrigtsen, og gampen kaster seg fre-
mover i seletoyet. Med rygg og bakben i nesten rett linje er det sen
urkraft som eksploderer. Med flagrende man dundrer Trym opp
kneika, for han med singlende bjelle kan lunte ut lia i tommerloypa
som lukter hestelort og gamle dager. (AP. 1999.12.02.)

***
**Hvis du ikke trenger i vite hvem oldeforeldrene til pusen er,
kan du hente en hjemles kosekatt til kostpris hos Foreningen for
omplasserlng av dyr (FOD). D et e neste d u m i b etale, e r u tgifter
foreningen har hatt til kastrering og vaksinering av dyrene.
Organisasjonen huser til enhver tid rundt 40 hjemlose katter p i
Klemetsrud i Oslo. Her fumes de i alle farger, fasonger og aldere.

46
 Etter et bes 0k pa garden reiser mange hjem med en helt annen
katt enn de hadde tenkt seg. Man opplever ofte at det er katten som
velger seg familie. Det hender at katten rett og slett legger seg i veska
di og sier ta meg med. Noen far seg en overraskelse: De hadde kan-
skje planlagt a hente en sot liten pus, men ender opp med к bli glad i
gatas skrekk. Det er viktig at kjemien stemmer. Kattene har person-
lighet, akkurat som oss.
Det drives med omplassering av dyr over hele landet. Ring den
lokale Dyrebeskyttelsen eller opplysningen for informasjon.
(DB.1999. 29.09.)

***
**Hunder er sosiale vesener, og siden de er flokkdyr er de lette
a dressere. Katter derimot er asosiale og egoistiske, det er umulig к
Іагге dem noe som heist. Dette har oppdretter og dressurinstruktor
Bodil Granberg hort mange ganger.
Men det er helt feil. Katter trives veldig godt sammen med sine
eiere, og de har ogsa godt utviklede sosiale egenskaper seg imellom.
Hennes egne katter er klare bevis pa at ikke noe er umulig nar det
gjelder dressur av katter. Pa Granbergs lille omreisende dyresirkus
hopper de gjennom brennende ringer, hopper bukk over hunder,
vinker til publikum og kjorer sparkstotting.
Som de fleste andre hadde Granberg drevet med opplaering av
hunder og ogsi undulater for hun innlot seg pa katter. Det skulle gк
noen kr for Granberg skaffet seg sin forste katt. I dag har hun
utvidet stallen med 15 hunnkatter og et par hannkatter. Granberg
har funnet sin egen metode for a laere pus mer enn a leke med en
ball pa gulvet. I stedet for к kjefte pa dyret n ir det gjor feil, gir hun
dem heller masse skryt nar de er flinke. Katter samarbeider s i lenge
den har noe a vinne pa det, og det gar ikke an a tvinge en katt til к
gjore noe.
Nar en katt er tre ir, er den p i topp i sin triksekarriere. Da kan den
som Granbergs katter kjore bamevogn og hoppe gjennom brennende
ringer. Men allerede for den er et ar kan den lasres til a sitte stille og
vinke. (NU. 2000. Nr.2.)

47
 * * *

***NORSK SKOGKATT

Luksuspusene smyger seg inn i stadig flere norske stuer. Og na er

det ikke bare de eksotiske perserne og siameserne katteelskerne vil
ha. Mange velger rendyrkede norske skogkatter med stam tavle flere
generasjoner tilbake.
Skogkatten, med buskete, lang pels og rett profil kan kjopes for
rundt 3000 kroner. Den har fortsatt litt av rovdyret i seg, samtidig
som den har godt temperament og er tilpasnmgsdyktig. Til tross for
navnet trives skogkattene godt som innekatter. Skogkatten er super-
intelligent. Alle katter kjenner navnet sitt. Noen kan apportere, og en
katt har lasrt 4 stupe krake. Hvis man jobber slcikkelig, tar det kortere
tid к dressere en katt enn en hund. Skogkattene skal ѵазге store og ha
lang pels. Hodet skal vaere trekantet, og sa vil vi heist ha sma tu ster
pa orene. De skal vaere litt ville, men likevel tale к bli klappet og
kosetmed.
Om man er mye borte, bor man ha to katter sammen. Det er ikke
mer arbeid med to enn med en, og de har masse selskap i hverandre.
Bortsett fra statusen er det ikke stor forskjell pa rasekatten og den
vanlige huskatten. De er like gode kjaeledyr. M en med rasekatten vet
du akkurat hva du far — forfedrene skal vaere kjente minst tre gen­
erasjoner tilbake. (DB. 1999. 29.09.)
#♦#
***I bakgatene, i bakgarden, i smugene og langs biyggene firmer
vi dem: De eierlase kattene. Katten som er overlatt til seg selv, er
gjeme preget av at de lever et toft katteliv. En mangier kanskje halen,
en annen har et ore for lite, mens en tredje mangier pels pa store deler
av kroppen. De er bakgirdens pariakaste.
Slik var det ogsi i Bergen, inntil Dyrebeskyttelsen fant ut at noe
m itte gjores. Store flokker med eierlose villkatter satte sitt preg pa
byen: syke katter, katter som ferierende mennesker hadde overlatt til
gatens kattejustis, utmagrede katter og tallose sma kattunger med en
lite lys ffemtid i vente. Da startet man Prosjekt 96 — et krafttak for a
redusere antall eierlose katter. Kattene har fatt en sjanse til a finne et

48
nytt hjem gjennom Dyrebeskyttelsen. Samtidig er de eierlose kattene
blitt faerre pa grunn av formeringskontroll.
Bergen er delt inn i et titall distrikter, med en hovedansvarlig for
hvert omrade. I hvert distrikt er det satt opp kattehus, hvor det blir
lagt ut mat og hvor kattene kan bo. Hver dag kommer fdrvertene pa
besok for к legge ut mat og friskt vann, og se til at alt star bra til.
Man kan ogsa fjernadoptere katter gjennom Dyrebeskyttelsen. Du
betaler da et manedlig belop til en spesiell utekatt, pH samme mate
som ved fjemadopsjon av bam. Den som adopterer, fir tilsendt bilder
og informasjon om sin katt. (AP. 1999.14.12.)
***
***Det var ikke Knut Faldbakken hun matte i skogen i vinter,
selv om de kjenner hverandre godt. Og naturlig nok ikke Knut
Hamsun heller. Det var en katt. En spraglete skogskatt som hadde
stukket av. Romlingen er oppkalt etter begge forfatteme. Men etter at
den ble kastrert, insisterte Knut Faldbakken pa at han ikke ville at
bakdelen skulle vaere oppkalt etter ham lenger. Sa na er forparten
oppkalt etter Faldbakken og bakparten etter Hamsun.
Knut forsvant da familien flyttet fira Royken og inn til Bekkestua.
Jeg pleier ikke к be til Gud, forteller Unni Lindell, men var inne pa
tanken da Knut forsvant. Ingenting betydde noe, jeg klarte ikke a
konsentrere meg om к skrive og kjorte ti mil om dagen for a lete etter
Knut. Tenk a bli sa glad i en pelsklump. Men han er jo vakker, ikke
sant?
Det er noe med disse katteelskeme — Ingvar Ambjorsen, Lars
Saabye Christensen og Unni Lindell. De skriver boker «alie» vil ha.
Kanskje er de litt mildere stemt overfor omverdenen? Uansett tar de
katter pH alvor. Derfor stusser jeg ikke nar Unni Lindell forteller at
Knut brew eksler med Rickard og Sigfrid. Det er kattene til Ingvar
Ambjorsen, som bor i Hamburg. NH som Knut er blitt bykatt, kan han
hoste erfaring fra sine tyske venner som har bodd i leilighet hele livet.
(KK. 2002. 12-13.)
***
**De kalles havets sanktbernhardshunder, og er fullt pa hoyde
med Baywatch-stjemene. New-fimdlandhundene har reddet livet til

49
tusenvis av mennesker de siste 100 ar. Det er saerlig i nordlige far-
vann, der vannet ofte er kaldt, disse tykkharete hundene er en fan-
tastisk ressurs.
De er raske i hodet, har flotte sv0mmeegenskaper og masse tykt
har pa kroppen. De er som skapt for a redde liv til sjos. Himdene veier
mellom 70 og 90 kilo. De har svommehud mellom taeme; det er
arsaken til deres fremragende svomineegenskaper. Det beste av ait er
at hundene elsker denne jobben — og newfoundlandhundene er
selvstendige dyr: de gjor bare det de liker i gjore. (Norsk Ukeblad.
2000. Nr.6.)
***
**LYDIG HUND Helgekurs i lydighet holdes i Frognerparken
lordag 20.2 og sondag 21.2. Vi vil ta for oss vanlige problemer som
oppstar i hundeholdet, og det vil bli god tid til individuell instruk-
sjon. Spesiell vekt vil det bli lagt pa momentet innkalling. Dette er et
kurs for alie raser, i alie aldere, og for eiere som vil ha en trivelig
aktivitet sammen med sin hund. Et kurs spesielt tilrettelagt for «sma»
valper vil bli holdt 20.3. Pris for begge к u rsen e er kr. 550. Virker
dette interessant? Ring i dag, sa er du sikret plass. (С д о ски
об ъявлений .)
***
**Her ligger de pa rekke og rad, nasjonens kjaeledegger i et helt
arhundre. I et hjome pa den store kongelige eiendommen p l Bygdoy
i Oslo star elleve gravsteiner tett i tett. Et stykke norsk historie ligger
begravd p& den kongelige hundekirkegarden.
Kong Olav var veldig knyttet til hundene. Han viste omsorg og
stelte godt med dem. Uansett vaer gikk han tur med dem pa Bygdoy i
den s&kalte kongeskogen. Han sorget for at den gamle kammerpiken
til dronning Maud, miss Cooper, gikk tur med dem hvis kongen selv
var forhindret.
Shjanne var en trofast verm for kong Olav. Den fulgte med pa ski-
turer. Et av de mest beromte bildene av kong Olav ble tatt under ol-
jekrisa i 1973. Kong Olav tok trikken for a g§ p k ski i Nordmarka.
Hunden fulgte selvfolgelig trofast med p l trikketuren. Shjarme var
den eneste av kong Olavs hunder som fikk en valp. Den ble fodt pa

50
Slottet, og fikk navnet Uniq. Den ble unnfanget etter en spasertur p i
Bygdoy kongsgird. Shjarme forsvant fra kong Olav et par timer, og
nedkom etter hvert med en ekte tronarving som ble tatt hand om av
prinsesse Astrid.
Shjarme dode i 1980. Kong Olav kom til Slottet fra begravelsen
til president Tito i Jugoslavia, da han fikk beskjed om at hunden var
dod. Shjarme dode av hjertesvikt, og kong Olav sorget for at
gravleggingen skjedde p i en verdig mite.
Puddelen Tootsie var kong Olavs kjaeledegge for Shjarme.
Tootsie bodde mye i en kurv med lokk og kikkehull, og den var fast
stasjonert i den daglige spisesalen.
Dronning Maud elsket hunder. Og hun elsket Bygdoy kongsgird.
Kongsgirden ble mer enn Slottet og noe annet sted hennes hjem i
Norge. Ni av dronning Mauds hunder er begravd p i Bygdoy. Som
sine foreldre og besteforeldre er ogsi kong Harald glad i hunder. I
motsetning til sine forgjengere har kongen imidlertid sans for fugle-
hunder. (DB. 2000. 04.11.)
***
**A mote en rasende hund er en ubehagelig opplevelse. Instruktor
Geir Marring beskriver hva som utloser aggresjon hos hunden, og
hvordan man kan unngi problemet. Den klassiske situasjonen er bikk-
ja som stir bundet utenfor kjopesenteret. Mange hunder opplever dette
som vanskelig, og reagerer med aggresjon. Men egentlig er hunden
redd. En selvsikker hund som blir forlatt utenfor en butikk, vil uhyre
sjelden angripe fordi den oppfatter ikke situasjonen som truende. Nei,
sann fin hund, tenker bamet og ser hunden inn i oynene. Barnet opp­
fatter at det er etablert en kontakt n ir hunden stirrer tilbake. I denne
fasen blir bamet gjeme staende o g g lo p i hunden. Bam et har som
regel edle motiver og vil bare klappe. Men det blir tatt opp i verste
mening. Idet bamet er innenfor hundens rekkevidde, med framstrakt
hind for i fullfore kontakten, smeller det. Den engstelige hunden
onsker bare i komme ut av den vanskelige situasjonen.
Men bam blir like gjeme bitt hjemme av familiens hund.
Foreldre skal aldri overlate ansvaret til hunden. Den er s i glad i bam,
heter det. Men det er som regel en sannhet med modifikasjoner. Menn
blir oftere bitt enn kvinner. Kvinner er mindre dominerende. Folgelig

51
oppfatter ikke hunden kvinnen som en trussel. Menn derimot kan
oftere virke truende med sitt kroppssprak. (DB. 1999. 29.09.)
***
***RottweiIere er verdens nest farligste hunderase, bare
overgatt av de fryktede pitbull-terrierne. Amerikanske CDC,
tilsvarende Statens Folkehelse i Norge, har na laget en omfattende
spesialrapport om farlige hunder. Der stiller de to rasene i en klasse
for seg. I lopet av de siste tyve Irene er mer enn 300 personer drept
av hundebitt i USA. Pitbull-hunder stod bak 76 drap. Rottweilere tok
livet av 44 mennesker. Tallene omfatter ikke dodsfall som skyldes
infeksjoner etter bitt. De siste Irene har rottweileren forlrsaket flere
dodsfall enn den beryktede kam phunden. Til sammen stir disse to
rasene bak opp mot 70 present av de d0delige bittene. Antallet hun­
der tilsvarer langt fra en slik andel.
Slik beskriver Norsk Rottweilerklubb rasen p i sin hjemmeside:
Av vennlig og ffedelig grunnstemning, barnekjser, meget hengiven,
oppmerksom, laerevillig og arbeidsglad. Dens skikkelse roper opprin-
nelsen, dens adferd er selvsikker, nerve fast og uforferdet.
Rottweileren er en ypperlig familiehund.
Til tress for at over 25 ulike raser — inkludert en cocker spaniel
og en West Highland terrier — stir bak dodelige angrep, mener den
amerikanske folkehelsa at problemet forst og ffemst gjelder for pit-
buller og rottweilere. Men forbud mot en spesiell rase kan left fa per­
soner som onsker en farlig hund til I firme en annen rase med de
samme egenskapene. Alle hunderaser kan bli farlige, hvis de avles
eller trenes opp til det, skriver forskeme.
En annen amerikansk studie viser at hannhunder har over seks
ganger s i stor fare for a bite som tisper, og at risikoen er nesten tre
ganger storre enn for kastrerte hunder. (DB. 1999. 29.09.)

52
 РАСТЕНИЯ PLANTER

Глоссарий Ordliste

Деревья Тгзег

акажу acajoutre n, nyrefrakttre п

акация aksia
белая акация robinia, storrobinia
багрянник hjertetre n
баобаб apebradtre n, baobab
берёза bjork
берёза карликовая dvergbjork
бирючина (vanlig) liguster
бобовник gullregn n, laburnum
боярышник hagtom
бук bok
бук красный blodbok
буль де нёж snoballtre n
вёрба vidje, vier, doggpil
ветла pii
вяз aim
гвоздгічное дерево kryddemelliktre n
гйнкго ginkgo
граб agnbok
гранат granattre n
груша pasretre n
держидёрево kristtom
дуб eik
ель; ёлка tal. gran
железное дёрево jemtre n
золотой дождь gullregn n
ива . selje; vie, vidje
ива бёлая hvitpil
йва плакучая sorgepil, tarepil, gratepil
ива серебрйстая hvitpil
53
инжйр fikentre n
ирга sotmispel
калина krossved
калйна стерйльная snoballtre n
камфарное дёрево kamfertre n
каштан kastanjetre n
кедр sdder
кизил котёіі
кипарйс sypmss
клён І0Ш1

конфетное дёрево Ьоѵёпіа

коричное дёрево капёкге n
красное дёрево mahogni
лавр laurbaertre n
лавровйшня laurbaerhegg
лгіпа lindetre n
лйственница lerketre n
лох серебргістый solvbusk
магония mahonia
мамонтово дёрево mammuttre n
олеандр oleandertre n, пёгіит
ольха older, or
осгіна osp, asp f
падуб kristtom
палисандр palisandertre n
пальма palme
пальма фйниковая daddeltre n, tamarind
пгіния pinje
пикта solvgran
пгіхта бёлая hvitgran
пгіхта благородная edelgran
платан platan
пробковое дёрево korketre n
ракгіта selje
робйния robinia, storrobinia
рожковое дёрево johannesbrodtre n
рябгіна rogn

54
 черноплодная рябина svartsurbaertre n
сандал(овое дёрево) sandeltre n
секвойя kjempefura f
сикомбр(а) morbasrfikentre n
смоковница fikentre n
смоковница библейская morbaerfikentre n
сосна fimi f
тамаргінд tamarind
тик teak
тис taks
тополь poppel
тополь серебристый hvitpoppel
тсуга hemlokk(gran)
тутовник morbaertre n
фига, фйговое дёрево fikentre n
хйнное дёрево kinatre n
хлёбное дёрево bradfrukttre n
христовы тёрнии kristtom
чёрное дёрево ibenholt m/n
чубушник skjaersmin
шелковица morbaertre n
шоколадное дёрево kakaotre n
эвкалйпт febertre n, eukalyptus
яблоня epletre n
ясень ask

Кустарники Busker

акация akasie
барбаргіс bdrberiss
барбарйс тунберга blodberberiss, hdstberberiss
бересклёт spolebusk, vanlig beinved
боярышник rodtom, hagtom
буддлёйя sommerfuglbusk
бузина hyll
бузина красная radhyll
бузина чёрная svarthyll

55
бульденёж sndball, krossved
вейгёла klokkebusk
гамамёлис japantrollhassel
дрок krypgenista, balkanginst
жймолость kaprifol(ium), vivendel
кёррия soleiebusk
колквгіция fagerbusk
коргінка korint
крушйна trollhegg
можжевёльник einer(busk)
мушмула (blank)mispel
облепиха tinnved
орёшник hasselbusk
пахизандра vinterglans
пербвския solbusk
ракитник gyvel
рудбёкия solhatt
самшгіт biiksbom
скумпия parykkbusk
снежноягодник vanlig snobser
сирёнь syrin, вугёп
терновник slapebusk
туя tuja
форзгіция forsythia, giillbusk
черёмуха hegg

Цветы Blomster

агростёмма agrostёmma
аквилёгия акеіёіе, aquilegia
аллгісум alyssum
алтёй розовый althea, stokkrose
анембн(а) anemone
антуриум anthiirium, flamingoblomst
анхуза knimhals, oksetunge, anchiisa
анютины глазки (hage)stemorsblomst
армёрия fjorekoll

56
астйльба astilbe, blasebelg
астра sommerasters (однолетняя),
(host) asters (многолетняя)
аюга ajuga, Jonsokkoll
бадйн bergonia
бальзамйн Flittig-Lise
бархатец floyelsblomst, tagёtes
бегония begonia
безвременник tidlos, colchicum
бергёния bergёnia
бессмертник helichrysum
бешеный огурец springagurk
борец tyrihjelm
бузульник nokketunge
бурачок alyssum
василёк komblomst, ikemellik
василйстник frastjeme, akeleiefrastjeme
венёрин башмачок marisko
вербёна jemurt
вётреница symre, anemone
вётреница дубравная hvitveis
вётреница лютиковая giilsymre
виола fiol
водосбор akeleie, aquildgia
волжанка skogskjegg n, anincus, staiidespirea
воловйк knimhals, oksetunge
воробёйник steinfra n
вьюнок vindel, konvolvel, lodne
гвоздгіка пёііік
георгин georgin(e), dahlia
герань storkenebb n, geranium,
pelargonium
гиацгінт hyasint, svibel
гиацйнт мышиный miiscari, perleblomst
(г)ибгіскус hibisk
гипсофила gypsophila; bnideslor n
гладиблус gladiolus, afrikansk lilje

57
горец slxrekne п
горечавка sdterot, sete, gentiana
горошек душистый erteblomst
гортензия hortensia
гортёнзия метельчатая vierhortensia
гортёнзия садовая hagehortensia
гравилат hiimleblom
губастик gjdglerblomst
девйца в зелени jomfruen i det grdnne, nigella
девясил inula, alant
дельфиниум ridderspore, delphinium n
дёнежное дёрево pengetre, jodetykkblad n
дербённик kattehale, lythrum
жасмин sjasmin
желтушник gullkors n
живокость ridderspore n, delphinium n
живучка ajiiga, Jonsokkoll
жимолость vivёndel
зимовник tidlos, colchicum n
золотарник giillris, solidago
золототысячник tusengylden
зорька tjsreblom, hanekam
ибёрис іЬёгіэ, sloyfe
инкарвиллёя іпсагѵіііёа
ипомёя іротоёа, batate, sertpotet
йрис iris, sverdlilje
калёндула ringblomst
калужница soleihov, bekkeblom, caltha
камнеломка sildre, bergfrue, fjelldronning,
gjeldkarve, porselnsblomst
капуцгін blomkarse
касётик sverdlilje, iris
качйм gypsophia, b n id eslo r n
кермёк hanekam
кирказбн holurt
кларкия fjellrose, clarkia
клематис klematis, skogranke

58
кобёя cobae, fjellflokk
козульник gemserot, doronicum
колокольчик blaklokke, marksote
колокольчик карпатский karpatklokke
коровяк kongslys n
котовник kannebaerer, nepenthes
красоднев daglilje
крокбсмия crocosmia, montbretia, vaerhane
крокус krokus
крупка draba, rublom
кувшйнка vannlilje, nymfe
куколь klinte
купальница ballblom
купена konvall
курильский чай buskmure
кургіная слепота soleie, simrblomst, raniinkel
лабазник mjodurt
лаватёра Іаѵаіёга, poppelrose
ландыш liljekonvall
лапчатка miire
левйзия lopstikke
левкой Іеѵкйу
лён lin n
лилёйник daglilje
лилия lilje
лобёлия (hkge)lobelia
лобулярия alyssum
ломонос skogranke, klematis
лук гадючий muscari, perleblomst
лунник lunaria, judaspenger, pёterspenger
львиный зев Idvemunn
льнянка torskemunn, lintorskemimn
люпин (hage)lupin
лютик smorblomst, soleie
лядвенец рогатый gullsko, vanlig tiriltunge
мак valmue
мак калифорнййский eschscolzia

59
мальва malva, kattost, stokkrose
манжетка marikape
маргарйтка tdsenfryd, margeritt
матрикария kamilleblom, balderbra
мать-и-мачеха ЪёБІейоу, leirfivel
медуница liingeurt
мимоза mimosa
молодило bergknapp, taklok
молочай vortemelk, Kristi tdmekrone
монтбрёция montbretia, crocosmia, vaerhane
морозник julerose
мускари muscari, perleblomst
мыльнянка sapeurt
наперстянка revebjelle
настурция blomkarse
нарцйсс (поэтйческий) pinselilje, narcissus
нарцйсс (трубчатый) paskelilje
недотрбга Flittig-Lise
незабудка forgtemmegei
немёзия nenresis
немофгіла nemophila; bameoye n
нигёлла nigdlla, jomfruen i det grdnne
ноготкгі ringblomst
обриёта aubrieta, piiteblomst
одуванчик lovetann
орхидёя orkidё
ослгінник nattlys n, oenotlrera
очгіток bergknapp
пеларгония pelargonium, geranium, storkenebb
первоцвёт marianokleblom
песчанка sandarve
петуния (prakt)petunia
печёночница blaveis, blasymre
пйжма matrem
пион pion, peon
пирётрум kamilleblom, chamomilla
подснёжник snoklokke

60
подсолнух solsikke
портулак portulakk
примула primula, nokleblom, marianokle
blom
пролёска aurikkel
прострел blastjeme
пупавка anemone, kubjelle, mogop
резеда gul gaseblom, reseda
рододендрон rhododendron, alperose, azalea
ромашка prestekrage
ромашка аптечная kamille
ромашка ромашковидная balderbra, kamilleblom
роза rose
ремонтантные розы remonterende roser
флорибунда klaseroser
чайно-гибридная роза stilkrose
рудбёкия rudbёckia, solhatt
рябчик keiserkrone
сёльвия salvia
синяк ormehode, echium
смолка engtjrereblom
солидаго solidago, gullris
соломонова печать konvall
стёхис stechys, svinerot
стённик iberis
табёк tobakk
тёволга mjodurt
толстянка tykkeblad n
тысячелгістник ryllik, akeleie
тюльпан tulipan
фиёлка fidi
фиалка рогатая homfiol
физёлис jodekirsebffir, physalis
флокс floks
фрёзия fre(e)sia
фритгилария keiserkrone
фуксия fuchsia, Kristi blodsdrape

61
функия hosta
хатьма poppelrose, lavatera
хионодбкса chionodoxa
хоста hosta, bladlilje
хризантема krysantem, krysantemum
целбзия kamblomst, hanekam
цикламен alpefiol, cyclamen
цгінния zinnia, sinnia
Черноголовка blikoll
чгіна ertenapp
чистёц stachys, svinerot
чубушник skjaersmin
шиповник nyperose
ширяш eremurus
шпажник ridderspore; delphinium n
шпорник gladiolus; afrikansk lilje
штокроза stokkrose, althea
щучий хвост bajonettplante
эремурус eremurus
эрика erica, lyng
энотера oenothera; nattlys n
эхиум echium, ormehode n
эшшбльция eschscolzia
яскблка arve

Овощи Grennsaker

баклажан eggeplante, aubergine

бобы Ьштег
брюква kalrot f
брокколи brokkoli
горох erter ми.
зелёный горошек gronne erter ми.
сладкий горошек pillerter, sukkererter m h .
земляная груша jordskokkplante, topinambur
кабачок mandelgresskar n
капуста kal

62
 капуста брюссельская rosenkal
капуста цветная blomkal
картофель; картошка tal. potdter мн.
козелец испанский skorsoner(rot), svartrot
кольраби kalrabi
лук lok
лук зелёный grdsslok
лук репчатый storlok f
морковь, морковка tal. gulrot f
огурец agiirk
паприка paprika
патиссон patisson-squash
пёрец spansk рёррег
помидор tomat
порей рште(І0к)
ревень rabarbra
редгіс, редгіска tal. reddik; -er собир.
рёдька (vinter)reddik
рёпа, рёпка tal. nepe
салат hodesalat
свёкла bete
сахарная свёкла sukkerbete, siikkerroe
спаржа asparges
топинамбур topinambdr, jordskokkplante
турнёпс turnips
тьіква gresskar n
фасоль bonne f
хрен pepperrot f
чеснок hvitlok
чечевица linser мн.
шпинат spinat
щавель matsyre

Фрукты F rukt

абрикос aprikos
айва kvede

63
 айва японская eldkvede
ананас ananas
апельсйн appelsin
королёк blodappelsin
арбуз vannmelon
банан banan
виноград druer мн.
гранат granateple n
грейпфрут grape(fruit/frukt)
груша рагге
дыня (svikker)mel6n
инжйр fiken
кгіви kivi
лимон sitron
мандарйн mandarin
персик fersken
смоква fiken
фгіга fiken
фгіник daddel
хурма kaki, sjaronfrukt
яблоко eple n

Орехи Notter

арахис jordnott, peanott

грецкий орёх valnott
кедровые орешки мн. sedemott
кешью; акажу sjeld. acajou
кокосовый орёх kokosnott
миндаль mandel
мускатный орёх muskattnott
фисташка pistasie
фундук; лесной орёх hassebiott

Ягоды Baer

бруснйка tyttebaer n
вйшня kirsebaer n

64
воронёц колосовидный trollbaer n
воронгіка krakebaer n; kreklmg
голубгіка, гонобобель skinntryte f, blokkebasr n
ежевика brombaer n
земляника markjordbasr n
кизил sknibbaer n
клубника jordbaer n
клюква tranebaer n
крыжовник stikkelsbasr n
куманика brombaer n
малйна bringebasr n
медвежья ягода тёІЬаег n
морошка multer, molter мн.
пёрсик fersken
слива plomme
смородина бёлая hvitrips
смородина красная radrips
смородина чёрная solbaer n
толокнянка bjomebasr n
тут, тутовник morbaer n
черёшня тогёііег мн.
чернгіка blabaer n
шелковица morbaer n

Травы Gress/grass n

аир kalmusrot
іірника solblom
багульник fmnmarkspors
белена bulmeurt
белладонна belladonna
бессмёртник evighetsblomst
бодяк (kmse)tistel
болиголов пятнистый skarntyde, flekkjeks, giftkjeks
болотный кипарис sumpsypress
вёреск lyng
вех ядовитый selsnepe

65
вгіка vikke f
водяной перед slirekne n
волчеягодник tysbast
вьюнок vindel
горец птгічий timgras n, slirekne n
девясгіл alant
девичий виноград villsvin n
дербенник kattehode n
дудник sloke, jol
дурман piggeple n
дягиль kvanne
ежа сборная himdegras n
женьшень ginseng
зверобой perikum, firkantperikum
иван-чай geitrams
иван-да-марья marimjelle
иммортель etemell
камыш sivaks, sjdsivaks
кашка redkoll; sukkerhode n
кипрей mjdlke
кладония reinlav
клевер klover
ковыль alfagras, fjakgras, Ijorgras,
fjasrgress n
корень гірный kalmusrot f
кошачья лапка kattefot
крапива nesle, nelde
купырь himdekjeks
лапчатка (gas)mure
лебеда melde
лисохвост reverumpe f
лопух borre
любка nattfiol
люффа ltiffa
люцерна lucerne
лядвенец рогатый tiriltunge
мандрагора alrune

66
манжетка fjellmarigras n
марена krapp
марьянник marimjelle
медунйца limgeurt
меч-трава stor-ak
млечник risker
мордбвник kuletistel
мох олений reinlav
мох сфагновый torvmose
мятлик rapp n, rappgrass n
наперстянка revebjolle
овсяница kvemhavre, svingel
осока storr, starr
очиток bergknapp
папоротник bregne
паслён sdtvier
пастушья сумка gjetertaske; taskegras n
плакун-трава kattehode n
плаун krakefot
плющ efoy; bergflette f
подмаренник северный hvitmaure
подорожник groblad n
полынь burot f (обыкновенная), malurt
(горькая)
пырёй ползучий kveke
репейник borre
репешбк akermane
сердечник луговой engkarse
сладкокорень sisselrot f
сныть skvallerkal
спбрыш timgras n
сурёпка akersennep
тимофёевка timotei; kjevlegras n
тростник Г0Гn
тысячелистник ryllik, r0'llik
хвощ kjerringrokk, smelle, snelle
Цикута selsnepe

67
череда bronsle
черемша ramslok
чертополох tistel
чёртов пух flokk
чистотел svaleurt
щавель syre
ярутка pengeurt

Злаки K ornslag

гречиха bokhvete
дурра durra
кукуруза mais
овёс havre
полба spelt(hvete)
пшеница hvete
пшено hirse
рис ris
рожь rag
сорго durra
хлопок bomull
ячмёнь bygg

П ряны е и U rter
лекарственные растения

алоэ aloe
алтей аптечный altea
анис anis
бадьян stjemeanis
базилик basilik(mn)
бурачник agiirkurt
валериана baldrian; vendelrot f; valerian(a)
ваниль vanilje
душйца merian
имбирь ingefasr
иссоп isop

68
калган blodrot, tepperot
кардамон kardemomme
кёрвель kjo'rvel
кгіндза koriander
кориандр koriander
кунжут зёват
куркума gurkemeie
лапчатка прямостоячая blodrot, tepperot f
любгістбк ldpstikke
майоран тёгіап
мелйсса sitronmelisse, hjertensfryd
мята mynte
мята перечная peppermynte
орегано kung(gras n), bergmynte
пастернак pastinakk
перец рёррег
петрушка persille
рейхан basilik(um)
розмарин rosmarin, havets dugg
сельдерёй selleri
тархун estragon
тимьян timian
тмин karve
тмин волбшский / рймский splsskum, кшшпіп
укроп dill
фёнхель fdnnikel
хрен pepperrot f
чабер sar
чабрёц timian
шалфёй salvie
шафран safran
эстрагон estragon

Водоросли Vannplanter

агар-агар rddalge
водоросль alge

69
 водоросль бурая branalge
водоросль зелёная grannalge
водоросль красная racialge
ирландский мох knisflik
карраген kmsflik
ламинария (hav/stor)tare
морская капуста strandkal
морская трава tang
морские водоросли tang og tare
родимёния (съедобная
красная водоросль) sol n

Грибы Sopp

древесный гриб kjuke

пластйнчатые грибы skivesopp
съедобный іриб matsopp
трубчатые грибы rarsopp
ядовгітый гриб giftsopp
белый (гриб) steinsopp, Cari Johan-sopp
бледная поганка hvit fluesopp
боровйк steinsopp
вешенка dsterssopp
горькушка rodbrun pepperriske
груздь riske
дунька nettskivesopp
жёлчный гриб gallekusopp, gallerarsopp
жёлтый колчак lys piggsopp
красный (гриб) radskrubb, radhatt
лисйчка kantarell
ложная лисйчка traktsopp
маслёнок; маслята рі smorsopp
(гриб) молочай melkesopp
моховгік sandsopp
мухомор fluesopp
олёний трюфель hjortetraffel
опёнок, опёнки honningsopp
пёстрый колчак brun piggsopp

70
поганка paddehatt
подберёзовик bmnskrubb
подосйновик radskrubb, radhatt
пороховгік rayksopp
рыжик matriske
свинушка nettskivesopp
сморчок morkel
строчок sandmorkel
сыроежка kremle f
трутовик faresopp
трутовгік настоящий knusk
шампиньон sjampinjong

Ботаника Botanfkk

Строение расте'ний Plantenes oppbygning

бутбн knopp
венчик (blomster)krone, krans
ветка gre(i)n
вёточка kvist
головка hode n
грибница тусёі(іит) n
дблька bat; fedd n (чеснока)
жёнский орган цветка blomstens hdnlige organ,
hunblomst
заболонь yte
завязь fniktknute, kimsekk
камбий kambium n
клубень knoll
кожура skall n
колібчка pigg, tom
корё bark
кбрень, корешок rot f; rotter m h .
боковой кбрень rotgrein
главный кбрень hovedrot

71
 зачёток корня ldmrot
лежёчий корень nedliggende rot
мочковатый корень trevlerot
одревесневший корень forvedet rot
повёрхностный кбрень krypende rot
подземный кбрень imderjordisk rot
придаточный кбрень birot
стержневбй кбрень paelerot
корневёя система rotsystem n
корневой отпрыск iitloper, stolon
корневые волоскгі rothar n
крона krone
лепестбк kronblad n
лист blad n
листва lev, lauv n
листок blad n (plate)
луб (флоэма) silvev n
мужской орган цветка blomstens hanlige organ, hanblomst
нить {гриба) sopptrad, hyfe
ножка stilk
орган (растения) planteorgan n
органы размножения (растения) (plantens) formeringsorganer
пень stubbe, stuv
пестик stdvvei
плод frukt
незрелый плод kart
плодолйстик fniktblad n
плодоножка fiiiktstilk
побёг skudd n, skott n
почка knopp
прожилка nerve
прутик kjepp f
«пупочка» nupp
пыльник, пыльцевой мешок stdvknapp
пыльца stov, pollen n
росток spir n; groe {на картошке)
рыльце griffel

72
семечко, семя fro n
семядоля kimblad n
семяпочка froblad n
сердцевгіна marg
серёжка rakle, gasunge
скорлупѣ skall n
соцветие blomsterstand
стебель stengel (растения); stilk (цветка)
ствол stamme
столбик griffel
сучок vedtom
тычинка stovbaerer, pollenbaerer
тычиночная нить stovtrad
усик slyngtrad
хвойнка bamal
хвоя naler мм. (листья)-,
bar n/m (ветки)
цветок blomst
цветоложе blomsterakse
цветонбжка blomsterstengel
чашелистик begerblad n
чашечка beger n
черенок stikling
черешок skaft n
шип tom
шляпка hatt
ядро kjeme

Соцветия и плоды Blomsterstand- og frukttyper

голбвка kurv
гроздь klase
жёлудь eikenott
збнтик skjerm
кисть klase
колос aks n
корзинка kurv

73
коробочка skulpe
костянка steinfrakt
метёлка kvast
початок kolbe
семенная коробка kapsel
стручок belg, skolm, skjelm
шйшка kongle
щиток kvast, halvskjerm

Классификация растений Plantenes inndeling

вечнозелёное растение vintergrenn/eviggronn plante

вид art
вьющиеся растения klatreplanter
гибрид hybrid n
декоративное растение prydvekst
зонтичное растёние skjermplante
крестоцветное растёние korsblomst
крестоцветные de korsblomstrete
лиана lian
лиственное дёрево lovtre/lauvtre n
листопадное дёрево Idvfellende/bladfellende tre n
луковичное растёние lokplante
многолётник staude
незимостбйкое растёние frostsvak plante
норйчниковые de maskeblomstrete
однодбмное/двудомное растёние enkjonnet/tokjonnet plante
однолётнее растёние 6ttirig plante
отряд orden
плодовые дерёвья friikttraer
ремонтантные растения remontanter, гeшontёrende planter
род slekt
семейство famllie
флора flora; planteliv n
хвбйное дёрево naletre n
хвбйники koniferer
ягодники baerbusker

74
Развитие растений Plantenes utvikling
благоухать ange
ведьмин круг heksering
ветвиться forgrene seg
вянуть visne
издавать аромат diifte
куститься biiske seg
опыление be striving
перекрёстное опыление kryssbestoving
самоопылёние selvbestoving
прорастать spire
пускёть корни и листья sette rotter og blad
размножение formering
ронять лгістья felle blad
созревание modning
фотосгінтез ГоЮвутёзе
цвести blomstre
цвестй пышным цветом springe ut i full blomst
цветёние blomstring; flor n

П родукты растительного Planteprodukter

происхождения

берёзовый сок bjrirkesaft

берёста пёѵег
джут jute n
древесйна trimmer n
дрова ved
живйца harpiks
кап (нарост) kjuke; kote, kate duaii.
каучук kautsjuk
корё bark
лёпник bargreiner
луб (blrit)bast
лыко bast
мочало blar
пакля stry n, blar

75
пенькб hamp
пыльца stev, pollen n
сёно hoy n
скипидар terpentln
смола harpiks (живица)-, kvae n (еловая)
солома halm; stra n

С войства растений Plantenes egenskaper

блёклый gusten
в завитках krnsete
выносливый hardfor
вьющийся slyng-
гнилой ratten; morken (о дереве)
зазеленевший musoret(e)
корявый knudret(e), knortet(e), knastet(e)
махрбвый fylt; dobbel
ползучий krypende
пышный frodig
развесистый, раскидистый skyggefull, bred
сочный safitig
трухлявый morken
увядший visnet
червйвый market

Растениеводство Plan tea vl

валить felle
вырвать с корнем rykke opp
горшок potte, krukke; ampel (висячий)
грунт matjord
дренгірование drenering
кашпо potteskjuler
клеймо blenk
лук-севбк settelok, stflcklok
лунка plantehull n
мыть dusje

76
обрезка beskjaering
обрубать сучья/вётви karte
озеленение beplantning
окулировка okulering
окучивание hypping
опылять bestove
осушёние torrlegging, grafting
отводок avlegger
переваливать potte om
перегной humus, mold
пересаживать piante om
подвбй pddestamme
подвязка oppbinding
подкислёние forsuring
подкормка gjddsling
поливать vanne
полоть Ійке
почва (mat)jord f
известковая kalkrik
кйслая sur
песчаная sandholdig
плотная tett, kompakt
рыхлая los
тяжёлая tung
щелочная alkalisk
прививка kvistpoding
прививать pode
привой podekvist
прикатывать tromle
прищйпывать knipe
прореживать tynne
протравливать beise
рыхлить smuldre opp
сажать piante; sette (картофель)
сёженец setteplante, treplante
сёять sa
торф torv

77
 Садовый инвентарь Hagetilbehor
аэратор (газона) plenlufter
вар садовый bek n
ведро botte
вилы рі greip f, gaffel
газонокосилка gressklipper, plenklipper
бензгіновая газонокосгілка bensindrevet gressklipper
роторная газонокосилка skyveklipper
электрйческая газонокосилка elektrisk drevet gressklipper
грабли рі rive f
измельчитель kompostkvem
инструмент handverktoy n
каток (для прикатывания газона) nille
коса lja f
культиватор jordfreser, kultivator, dypharv
лейка vannkanne
носик tut
лёстница садовая stige
лопата spade
мотыга hakke f
мотыга для окучивания hyppehakke f; hyppegrev n
перчатки (hage)hansker
пилё sag
поливальная установка vanningsanlegg n
поливальный шланг hageslange
пропбльник litkeklo f
разбрызгиватель sproyteapparat n, spreder
совбк skovl f; plantespade
секётор blomstersaks, gartnersaks
серп sigd
тяпка (luke/dgress)hakke f

Зелёные насаждения Grenne arealer

бор naleskog
газон (gress)plen
грядка bed n, seng f

78
заросли kratt n
кипа/купа (дерёвьев) klynge
клумба blomsterbed n
лес skog
луг eng
лужайка gressvoll
огород gronnsakhage, kjdkkenhage,
nyttehage
опушка skogbryn n
парк park
плантация plantasje
подлесок kratt
поле mark f; aker {распаханное)
поляна lysning; glenne f
рабатка rabatt
роща holt n, snar n, lund
сад hage
садоводство hagekoloni (для себя)-,
gartneri n {на продажу)
сквер liten park

Тексты Tekster
***
***I mai sto hun kledd som brud, i august bserer hun tunge klaser
av rode baer. Rognen blomstrer i mai. De gulhvite blomstene svever
som sm a s kyer i nne m ellom d et s aftiggronne I ew erk . N ar h osten
kommer, starter et fyrverkeri av farger pa de samme greinene; med
ildrode rognebaer og blad som gnistrer i rode og gronne solgule
nyanser.
Rognen er treet som har det meste. Kanskje er den litt miskjent,
enda sa vanlig som den er over hele landet. Den er hardfor og
noysom, fin i formen, og bladene kommer tidlig om v&ren. Forsiktig
bretter de seg langsomt ut fra en sammenviklet masse. Og nSr hosten
kommer, kan ikke mange treslag konkurrere nar det gjelder lovets
flammende fargeprakt. Og sa i tillegg; de store, rode baerklasene!

79
 Rognen er et spiskamm er for all slags dyr — en restaurant som
apner om varen nar blomstenes noe beske dufl lokker til seg fluer,
biller og annet kryp som godter seg med en overflod av nektar. Og
dermed er heller ikke de insektspisende fuglene langt unna. Sa er det
ferielukket om sommeren. Men varelageret vokser hele tiden, og mot
hasten apnes det igjen for servering. Svarttrost, gratrost og rodvinget-
rost forsyner seg gradig, og de vakre sidensvansene gar belt berserk
og momser i seg den rade retten til det er helt tomt. Elgen tar ogsa sin
rettmessige andel, og radyr og hare forsyner seg av baerene som fall-
er ned under elgens besok. Ofte kan matgildet vare til godt oppunder
jul — sa lenge kan rognklasene henge.
Rognen var et trolltre far i tiden. Helliget selveste Tor med ham-
meren. Dermed skulle den beskytte mot hekser, storm og lynnedslag.
Rognen ble blant armet benyttet i seletayet til hesten som beskyttelse
mot all slags skramt. Men en burde for eksempel ikke lage ski av rogn.
De var sa altfor glatte og lite holdbare, og i Balestrand var det slik at
hvis noen slo seg i hjel med et par slike ski pa beina, sa fikk en ikke
begraves pa en kirkegard. Heller ikke baler skulle lages av rogn. P i den
annen side gikk det bra a gi kuene en liten dask med noen rognkvister
for a forsikre seg om at de skulle melke godt eller huske navnet sitt for
de ble sluppet ut pa beite for sommeren.
En helt spesiell kraft var det i flogrognen. Det er rogn som
vokser pa et annet tre. Slikt kan jo skje nar en fugl som har fratset i
rognebaer finner det for godt a gjore sitt fomodne i ettilfeldig tre og
ffoet far tilstrekkelig grobunn. En oks med skaft av flogrogn kunne
en ikke skade seg selv med. Dessuten var flogrognen sterkt etter-
traktet som onskekvist, et ypperlig instrument til a finne vann eller
dyrebare skatter, for den saks skyld. Og den var selvsagt uovertruf-
fen til beskyttelse mot forheksing og sykdommer. (Hjemmet. 2001.
Nr. 40.)

***
♦SURE ER DE, MEN H 0Y T HENGER DE IKKE

De rode tranebaerene vokser i m yrer og skjuler seg godt i

mosen. Baerene er sure og holder seg ofte vinteren igjennom slik at
de kan spises neste var. I hundrevis av ar har de vaert brukt ved urin-

80
veisinfeksjoner. Tidligere ble de ogsa bmkt ved helvetesild. Lenge
trodde en at tranebaerene var effektive fordi de gjorde urinen surere
og denned reduserte bakterienes formeringsevne. Forskning har
imidlertid vist at uansett hvor mye tranebaersaft en drikker, vil ikke
surhetsgraden i urinen bli tilstrekkelig pavirket. Det er baerenes
innhold av fruktose og et ukjent polymerisk stofF som gir den
onskede virkningen. Disse virker lammende pa bakterienes evne til
a feste seg pa slimhinnen i urinveiene. Kapsler med tranebaerek-
strakt og tranebaersaft fas kjopt i helsekostforretninger. (KK. 1999.
Nr. 14.)

***
*Vantro, sjokk og tung sorg i Botanisk hage. En hoyt aktet 185-
aring er gatt bort. Universitetets eldste piante bukket i gar ettermid-
dag under etter lang tids dodskamp mot et altfor lavt tak.
— Ute spirer det til var. Her inne er det sorgelig host. Dad-
delpalmen var vart fremste symbol, og dodsbudskapet utloste en
lammende sjokkstemning, sukker museumsdirektor Elen Roaldset.
Det var gartner Nils Skinnarland som i gar horte det stille knaket fra
kronen idet den bukket sakte over, for sa a legge seg vissen og
pjusk ned mot stammen. Phoenix canariensis var bare fire ar yngre
enn Universitetet. F reet ble sendt hjem fra Kanarioyene i 1815 av
Botanisk hages forste bestyrer Christen Smith rett for han dode av
feber. Det er ingen tvil om at palmen var vart viktigste historiske
minnesmerke, understreker professor i botanikk Christian
Broehmann.
For bare to maneder siden rapporteite Aftenposten at det medie-
kjente treet sto i full blomstring. Kanskje en ny livsgnist, undret
man. En siste desperat krampetrekning, skulle det dessverre vise seg.
I 50 ar har nemlig stakkaren fortvilet stanget mot glasstaket. Flere
redningsaksjoner er iveiksatt — senkning av potten og heving av
taket— men Riksantikvaren har lagt klare begrensninger pa hvor
mye man har fatt tukle med det fredede veksthuset. Under gunstigere
livsbetingelser kunne palmen fint blitt 20-30 meter hoy og levd
dobbelt sa lenge. (Aftenposten. 2000. 28.03.)

81
 * * *
***Las о т Robinson&Fredag soni hadde ete kvede pa restaurant
Victor. Der hadde dei fatt opplyst at kvede var ei rotfrukt. Men nei,
kvede er ikkje пока rotfrukt, men derimot ei kjernefrukt som eple
og paere. Kvede hoyrer som dei til rosefamilien Det botaniske nam-
net er Cydonia oblonga; pa dansk heiter den kvaede, pa engelsk
quince og pa tysk Quitte. Pa kontinentet blir det dyrka ein dei kvede;
her i Noreg er det dei fleste plassar for kort og kald sommar til at vi
far fram fullmogne frukter.
Og rota pa treet er hos oss utsett for frost. Men treet кап gjeme
prevast i milde fjordstrok. Det blir 3-4 meter hogt, og passar difor i
smahagar. Og fruktene kan brukast, sjolv om dei ikkje blir fullmogne.
Dei ulike kvedesortane kan ha form bade som eple og pasre.
Fruktene er store og gule. Sjolv dei fullmogne fruktane er ikkje gode
a eta ra, men dei blir til nydelige gelear, likor, kompott, saft m.m.
Smakar som eple og honning, ja, mmm... (DB. 2002. 23.03.)
***
**En hekk er et levende gjerde. Vi har tatt ut seks hekkplanter,
som passer til frie hekker og seks typer for klippete hekker. Hekken
og innhegningen er avhengig av hvor vi bor. Ligger hagen til en
beferdet vei, kan det vaere nodvendig med en hoy, skjermende
innhegning. Ligger hagen i et rekkehusstrek, bor innhegningen noen-
lunde folge naboens, slik at det blir en enhet mot gaten. I et apent
byggefelt kan det passe med en enkel begrensing av tomten med en
lav, fhttvoksende hekk i grensefeltet, mens vi rundt selve utestuen
skaper et skjermende le.
En lav, klippet hekk tar liten plass, men en klippet hekk ma stelles
som en puddel. Den ma klippes hver ettervinter for knoppene bris-
ter og friseres ekstra pa ettersommeren. Юірр en hekk skranende, sa
lyset kommer til pa alie sider. Levfellende hekker bor klippes sterkt
tilbake de forste arene, sa de fir en solid oppbygning og blir tette fra
bunnen.
, Frittvoksende hekker krever lite stell, bare uttynning, men gir
heller ikke sa god beskyttelse. De blir ofte litt glisne nedentil og tar
dessuten mer plass i bredde og hoyde. Men vi far ofte mer glede av
dem enn av en klippet hekk. Buskene beholder sin naturlige form, og

82
gleder oss med en rik blomstring og fruktbaering, og passer sasrlig
godt pa naturtomter.
Den blomsterglade hageeier velger gjeme blomstrende busker.
Det er mye a velge mellom, men husk at busken ikke bare skal ses de
to ukene den blomstrer, men ogsa de femti andre i aret. Velg derfor
en busk som har vakker vekst, god farge pa bladverket og barken,
vakre baer og sa videre.
Tidligere var det spesielt varen som var den store plantetiden.
K ark u ltu r gjor at vi na godt kan piante i august nar vi kommer
opplagte hjem fra ferie. Karkultur vil si at buskene star i sine egne kar
eller potter med jord og rotter og kan plantes ut selv om de har blad-
verk og blomster. Bare karet fjemes ved utplanting.
Ellers er det en gammel regel at vintergronne og naletraer
plantes ut i august/september, mens lovfellende busker og trasr'ogsa
kan plantes senhostes etter at lovet er felt, men for frosten er kommet
i bakken.
Sotmispel er best og har alle fordeler. Den vokser fort. Pa seks ar
blir den fire meter hoy og sa tett at den sa snart den far lov, gir et per-
fekt vem mot innsyn. Om varen, nar de skjaere blomstene springer ut,
mens det spede bladverk enna er vinrodt, er busken et grasiost under.
Om sommeren utvikler blomstene seg til morke baer som til og med
kan spises. Om hosten kler busken seg i alle nyanser av oransje og
rodt i bladverket. Busken kan dyrkes i nesten all slags jord og er
meget hardfor
Buskmure er ypperlig til lave hekker, lett a dyike, taler sa mye sol
som mulig, og trives ogsa pa meget torr jord, saerlig hvis den er kalkrik.
Og den blom strer sommeren igjennom med gule roseblomster.
H ostberberis er vakker om hosten. Den er fremdeles den mest
populaere hekkplanten. Berberis har trivelig voksesett, gulrode blom­
ster om varen, lakkrode baer om hosten og spesielt vakker faige pa
bladverket hosttider. Vil man ha en annen farge, gir den dyprode
hostberberis blodrode og vinfargete blad. Begge er ypperlige levende
piggtradgjerder
Svenskeasal er god der det blaser. Asal har store, vakkert
formete blad med blank, morke-gronn overside og hvit underside.
De hvite blomsterkvastene er storre enn rognens, og blir senere til
gulrode frukter.

83
 Naverlonn har knudrete grener og treflikete blad med gyllen-
gul hostfarge. De grennaktige blomstene sitter i opprette klaser og
etterfolges om hosten av sma vingefrukter. Barken, som til a beg-
ynne med er glatt og brun, blir etter hvert forvandlet til skorpebark
med sprekker i rutemonster.
Brudespirea er pen hele sommeren. Spireaslekten er enestaende
i denne sammenheng fordi den byr pa et stort antall arter og former.
Brudespirea ser ut som en snodrive om varen og senere holder den
seg pent gronn med et yndig bladverk. Andre gode spireaer er rogn-
spirea, Bjarkoyspirea som har vaert spredd fra Bjarkoy i Troms, og
skrinnespirea.
Rynkerosen klarer seg i sandjord. Rynkerosen h ar ikke saerlig
pen vekst for de rynkete bladene kommer. Grener og smakvister er
besatt med torner. I Japan kalles den sjotomat og strandtomat pa
grunn av nypene, og fordi den vokser helt nede i fjaera og taler
sjosproyt. Axten har enkle, rode eller hvite blomster utpa sommeren
og ofte samtidig med de store kjottfulle nypene, som selvsagt ikke
bare er pene, men ytterst vitaminrike.
Alperips vokser vilt en del steder. Ingen busk er lettere a dyrke.
Den taler skygge, brennende sol, darlig jord, blast, roykfylt luft og
stov. Blomstene er gronngule og baerene ligner rips, men smaker
ingenting.
Blankmispel angripes ikke av utoy. Som frittvoksende blir
blankmispel 23 meter hoy med bred opprett vekst og noe utboyde
grener.
Amerikahagtorn har temmelig store, lysegronne blad og hvite
blomster samt mange rode frukter om hosten. De lange boyde tomene
gjor hekken nesten ugjennomtrengelig. Hekken blir vakker, og er
hardfor og taler vind. Amerikahagtorn кап ogsi bli pen som frittstl-
ende tre, ikke bare under blomstringen, men spesielt om hosten med
oransje-rodgult bladverk og store rode frukter.
Sibirsk ertebusk horer hjemme i Nord-Asia. Det lysegronne
bladverket er elegant og de gule blomstene dekorative. Den far etter-
p& sma, brune belger som apner seg pa varme hostdager. I motsetning
til gullregnen er hverken belgene eller froet giftig.
Syrinen er en kjasr gammel venn. Alie har,vi. vel deilige minner
om duftende syriner. Tidligere var det den mest populate pryd-

84
busken (kom hit pa 1700-tallet). De visne blomstene bor skjaeres av
de forste arene, ellers gar det for mye av kraften til frodannelsen.
(Hjemmet. 1984. Nr. 33.)

***
*Det er noksa noyaktig 100 ar siden saintpaulia (Usambarafiol)
ble funnet som skogbunnsplante i det fjellrike Usambara-omradet i
ost-Affika. I lopet av disse 100 arene har planten rukket a bli en av de
mest populeere stueplanter. Den er oppkalt etter den tyske baron
Walter von Saint-Paul, som oppdaget planten pa en av sine reiser i
distriktet Usambara. Planten er helarsgronn, lett a stelle. Den blom-
strer nesten hele aret, er lett i formere og angripes lite av sykdom. I
dag er det de mange vakre sortene, sakalte kultivarer, som vi har i
stuen. De finnes i alie farger bla, lilia, rosa, rode, magenta, hvite og
tofargede, med enkle og med fylte blomster. Disse er resultater av
intenst foredlingsarbeid.
N lr du kjoper saintpaulia, skal du se etter at bladene har en jevn
gronnfarge og at de hverken har lyse eller brune flekker. Ikke kjop
planter med slappe blader eller bladstilker. En plante tett fylt av
blomster кап ѵгеге fristende, men den med faerre blomster, men masse
knopper, tilpasser seg lettere et nytt miljo.
Saintpaulia er en skogbunnsplante, men selv om den kan klare
seg i forholdsvis lite lys, trives den godt i solen. 0st- og vestvindu, til
dels ogsa nordvindu, er bra. Selv om saintpaulia ikke skal ha sa store
potter, kan det nok tenkes at du bor potte om en innkjopt plante etter-
hvert. Ved ompotting anvendes potter bare ett nummer storre.
Saintpaulia er surjordsplante og krever derfor en torvmuldrik
jord. Vanningen bur heist skje med lunkent, kalkffitt vann pa
potteskalen. Saintpaulia er lett к formere. Skjaer av et velutviklet og
sunt blad med ca. 5 cm lang stilk. Bruk skarp kniv. Bladstilken
stikkes i en liten potte med stiklingsjord/sSjord, sa dypt at selve bladet
blir staende 1/2 cm over jorden. Jorden т а ѵгеге fulctig. Sett plas-
thette over og still potten p i lys, solskjermet plass. Temperaturen bor
holdes pa 21°. Etter noen uker dannes rotter, deretter smiplanter, som
forsiktig deles fra nir de har fatt rotter, for a bli satt i egne potter med
torvmuldrik blomsteijord. (NU 1991. Nr.37.)

85
 * * *
*En vanlig stueplante ruver som Gulliver i et lilleputtland med
m iniplanter. Asalea, saint-paulia, ildtopp og grenne planter — alie
er na a fa som minier. Saintpaulia-planten var en av de fiarste mini-
plantene for 10-15 ar siden. Blomsteralfen er en ekte mini med aner
fra Usambarafjellene i Afrika. Sa kom de ekte persiske sma alpefio-
lene og minirosene som har gamle aner. Raskt oppdaget gartneme
muligheten i andre miniplanter, og asalea, julestjerne, palmer og ild-
topper er blitt krympet til nette lilleputt-blomster. Ja, selv kaktus og
orkideer er blitt til praktiske minier i moderne leiligheter.
Har du en stor stueplante — en bjerkefiken, palme eller yuc-
calilje som har en lang, skranglete stamme, da kan du myke opp vek-
sten ved a piante inn en blomsterbunn med ildtopper, saintpauliaer
eller sma granne planter. Ikke alie forblir minier. Bade ildtopp og
husfred vil etter hvert vokse seg store. 0nsker du at plantene skal
forbli lilleputter, kan du behandle dem som bonsaier; gi dem lite
naeringsrik jord, klippe litt inn pa planten og rottene nar du potter dem
о т . (KK. 1993. Nr. 2.)

***
**GR0NNE AKTTVISTER

Levende luflrensere gir fra seg fuktighet, fjemer rayklukt og ube-

hagelige gasser. Dessuten er de dekorative. Etter lang tids forskning
bade ved Landbruksheyskolen pa As og hos Nasa i USA er det
ingen tvil: Vi far det bedre med grenne planter rundt oss. Plantene tar
opp stoffer fra luften, og mikroorganismene rundt rattene seiger for a
bryte ned de skadelige bestanddelene. Hver piante er et eget ekosys-
tem
Forsok viser at blant skolebam som i utgangspunktet har darlig
inneklima i klasserommet, minsket hodepineplagene med over 40
prosent etter at bama hadde fatt planter i klasserommet. Et forsok
blant Statoil-ansatte viste at helseklagene sank med 25 prosent blant
dem som jobbet i et grant miljo. Stueplanter med mange blader er
ogsa effektive stovsamlere. Granne planter ved pc-en trekker til seg
stevet, men du ma selvsagt terke stev av bladene iblant.

86
 Fredslilje er en god luftrenser blant annet mot alkohol, aceton,
trikloretylen, benzen og formaldehyd. Lettstelt, avgir mye fuktighet
og har vakre, hvite blomster. G rennrenner (Chiorophytum) er
lettstelt. Dekorativ hengeplante som lager sma kurver av blader som
egner seg som avleggere.
Sjom annstrost har store blader som samier mye stov, for eksem-
pel fra pc-en. D raketre (Dracaena) kan vasre effektiv mot trikloren,
benzen og formaldehyd. Paraplyplante (Schefflera) er en god
luftrenser og avgir mye fuktighet. Aspargesbregne er et elskelig
byggverk av grenne stra og en ytterst dekorativ grannplante. Den
trenger mye vann og trives best pa samme sted. God viikning for ast-
matikere. (KK. 2000. Nr. 10.)

***
***Romeme fikk aldri nok av den. Kirken hevdet den drev
kvinnene til helvete. Engelskmenn utkjempet krig i rosens navn. Den
romantiske rosen har en lang og dramatisk historie.
De gamle romeme elsket roser. Romeme gikk, stod, satt og la pa
duftende rosenblader. Og vasket og smurte seg inn med rosenvann
og rosenolje. Keiser Theobald, den unge og gale, lot det regne sa
mange roser over et selskap at man etter festen fant to gjester som var
kvalt av rosenblad.
Ved store festligheter ble rosenvann fylt i Romas offentlige bren-
ner. Rosenkransene de bar pa hodet virket kjolende og dempet rusen.
Dessuten druknet vindunsten i roseduft. Og det romerske kjokkenet
eksellerte i rosemat, fia puddinger til smakaker.
Nar en rose var festet hoyt pa veggen eller i taket, betydde det at
det du sa under rosen — sub rosa — var i all fortrolighet. Bor du i en
gammel leilighet, har du kanskje en rund gipsstukkatur med roser i
taket. Den hadde samme betydning, men det har vi glemt.
Av kirken fikk blomsten ingen rosende omtalte. Tvert imot.
Rosen var symbolet pa lettsindighet og lastefiillhet. Kirken i Europa
hevdet at parfyme og rosenvann forte menneskene rett til helvete. De
stakkars kristne kvinnene skulle lukte vondt, slett ikke av behagelig
rosenduft
Men rosen beseiret Kirken, og den hvite arten, Rosa alba, ble
symbolet pa tukt og aerbarhet og dodstegnet. I det 11. arhundret ble

87
planten tilegnet Jomfru Maria — «rosen» uten torner. De store kat-
edralene i Reims, Chartres og Notre Dame ble utstyrt med rosenvin-
duer. Korsfarere kom tilbake med arabemes bonnekranser og kalte
dem rosenkranser, som til a begynne med ble laget av knuste, ter-
kete rosenblader. Hvert ar — den 11. mai — holdt de gamle romere
sin rosefest til aere for de dode. Kirken tok over ansvaret for Pasqua
rosa, pinsefesten, og Pavens gullrose ble laget. Den kan du beundre i
Siena.
I kriger var rosen soldatenes folgesvenn fordi den skulle beskytte
mot sykdom og lidelser. Men en virkelig rosekrig brert ut i England i
1455. I 30 ar var det blodig borgerkrig mellom Lancaster og York.
For a se forskjell pa venn og fiende valgte hver motstander sin rose-
farge. Hertugen av York sloss under den hvite rose. Lancasters
forsvarere satte den rode Tudor-rosen pa banneret. Da krigen tok
slutt, mottes ogsa rosene i kjaerlighet — med rosen Rosa damascena
versicolor som har bade rode og hvite kronblader.
Parfyme betyr «gjennom royk» og stammer ffa skikken i brenne
rakelse. Rose-parfymen var opprinnelig tenkt som flytende medisin.
Blandet med andre ingredienser skulle den drive ut alskens sykdom-
mer.
Rosenolje var og er dyr. En indisk lege destillerte den forste gang
i ar 100. Oljen var trolig verd fem ganger gullvekten. Na er verdien
enda hoyere. To tonn rosenblader eller 60 000 rosenhoder gar med
for к fa destillert et halvt kilo rosenolje. For a firemstille kjasrlighets-
duft ma rosenoljen fikseres. Man broker kjonnskjertler fra bronstige
hanndyr som spermasetthval, moskushjort, desmerkatt og bever.
Roser var viktig p i menyen. Under Dronning Kleopatras festlige
tilstelninger vandret man til knes i rosenblader og fikk servert fer-
mentert daddel — og rosenbladsaft, ambrosia. Gjestene fikk ogsa
smaterter fylt med rosenknopper marinert i honning og pepper. Den
store gourmet Lucullus elsket nattergaltunger servert med friske roser
i vin. Og Richard den II laget en kokebok med over 190 oppskrifter
pa roser. (Henne. 1997. Nr. 2.)
♦**
*Et ganske alminnelig gresskar kom Askepott til unnsetning i
eventyret. Na er alle former for gresskar i ferd med a fa en eventyrlig

88
vekst pa det norske grantmarkedet. Saerlig squash blir mer og mer
populaer og har nesten gjort som Askepott — vunnet hele kongeriket.
Gresskar og squash fant ikke veien over Atlanteren for sent pa
1800-tallet. Da hadde indianeme dyrket squash i flere tusen dr.
Amerikaneme hadde lenge syltet gresskar og brukt det som fast
innslag til sondagssteken, men europeeme ble aldri fortrolig med den
digre gronnsaken. Ikke for italieneme ble hemningslost begeistret for
den minste varianten av gresskar, den vi kaller squash, og dopte den
pa eksotisk vis zucchini. Franskmennene fulgte raskt opp og kalte
gronnsaken courgette.
Sammen med agurkene horer gresskar og squash hjemme i
gresskarfamilien. Familiens storste er uten tvil gresskaret. Det er
ikke uvanlig at et gresskar har en matehvekt pa roslige femti kilo, og
i mange land arrangerer de konkurranser om hvem som kan drive
fram det storste gresskaret.
Den gronne eller den gule squashen som er blitt vanlig a se i
butikkene, er svaert lett a dyrke selv. Kunsten med god squash er a
hoste den til rett tid. Den blir lett for stor, og da blir noe av den fiiske,
gode smaken borte.
Prydgresskar finnes i et mangfold av sorter. Stripete, prikkete,
glatte, med vorter og kreative fasonger. Vi vil sa gjeme at piyd-
gresskar skal vare lenge, lenge, heist over nyttar og inn i vinteren. For
a fa til det, bor du begynne med a vaske av all jord med en svak
opplosning av eddik. Slik forebygger du angrep av muggsopper. Sa
ma prydgresskarene lagres et sted der det er tort og kjolig. (Familien.
1999. Nr. 15.)

***
** Skrubbaer er foraktet Ьагг. Vakkert knall rode er skrubbaerene,
men de er uten enhver smak av saft. Rent botanisk er de forovrig ikke
baer, men steinfrukt. Men de ser na ut som baer, og minner om tytte-
baer. Noen skrubbaer kommer ogsa sikkert med under tyttebasr-
plukkingen.
Det er ikke ende pa hvor mange injurierende navn baerene har her
i landet, som trollbaer, kjeningbaer, honsebaer, svinebasr og bikkjebaer.
Kanskje har skrubbaer vaert brukt til mat for hons og griser pa sine sted-
er. Ваша er blitt advart mot a spise dem. De er uriktig blitt fortalt at

89
baerene er giftige eller fulle av mark: Et du skrubbe, blir du som ei
klubbe. Det har ogsa hett at gutter som spiste skrubbaer, var sasrlig glad
i jentene. Og det ble sagt at jenter som at skrubbasr, var glad i gutter.
Men bama har satt pris pa de vakre skrubbaerene pa annen mate.
Sammen med krekling og andre baer ble de tredd pS stni som halsbSnd.
Planten tilhorer en planteslekt som heter Cornus og tilhorer kor-
nellfamilien. Cornus lcommer fra latin og betyr homaktig. Alt de
gamle romeme kjente til at veden til planter i denne slekten er meget
hard og vanskelig a klove. Vi har i vare hager mange andre arter av
komellfamilien. Best kjent er kanskje sibirkomellen, en kraftig busk
som pynter opp med sin rode stamme. (Pa Norske Vinger. 1990.
Nr. 5.)
***
*En hage som gjor nytte for seg kan vasre like vakker som en hage
som bare er til pynt. Duftende urter, blodrode tomater, saftige epler,
kanskje til og med egne nypoteter. Hageflekken kan gi deg mange
kulinariske gleder. Og du trenger ikke all verden av plass heller.
Det gir en egen tilffedsstillelse к hoste av egen avling. Det sma-
ker liksom enda litt bedre fordi du har dyrket det selv. Du har vannet,
spadd, lukt og gjodslet gjennom flere m&neder for du kan hoste pre-
mien. Selv for dem uten gronnskjasr pa fingrene er det mulig к fa til
egne tomater, poteter eller baer. Men det er tre ting planter ma ha for
к klare seg: Naering, vann og sol.
Har du bestemt deg for a forsoke deg pa de nyttige vekstene, ma
de ikke ta opp hele hagen. Du kan benytte krydder som bunndekke
og ripsbusker og epletraer som skjerming. De nyttige vekstene kan
ogsl plasseres slik at de gjor samme nytten som klatreplanter. Nar
du velger krydderurter, ta hensyn til hva slags krydder du bruker mest
i maten. Med basilikum, timian, oregano, rosmarin og salvie har
du krydder til de fleste matrettene. Av de mer dekorative slagene er
hagehestemynte og spansk kjorvel.
Jordbaer er ikke bare nydelig a spise, men ogs& hyggelig til pryd.
Plantene blir tidlig gronne om varen, har pene blomster, dekorative
og fristende frukter, nydelig lukt og fine hostfarger. Vffljordbaer kan
du dyrke p i skrinne solapne omrader i hagen. Manedsjordbaer gir baer
hele sommeren.

90
 Utvalget av grannsaker er enormt, og det kan vaere vanskelig a
velge blant ait det fristende. Pyntekal i rode, hvite, granne og bla
varianter er noe for seg selv. Asparges er ogsa en dekorativ piante,
med et grant slor som fa andre har maken til.
Dyrker du under gode betingelser kan du fli forunderlig store
avlinger. Pa fem kvadratmeter er det mulig i fa: 5 kg kil, 5 kg gulratter,
3-5 kg radbeter, 3 kg kepalok, 3 kg kalrot. (Hus&Bolig. 2000. Nr. 2.)
***
***Stra aske eller sand pa for к smelte snoklattene. Stiv jord ma
blandes med mye sand og torvmuld for a bli pores. Lett sandjord far
litt leire og torvmuld. Hvert ar trenger du torvmuld til a fylle i bed og
piante i. Har du lite jord og mye stein pa tomten, kan du lage torvbed
med uskarete eller tilskarede torvblokker som du legger oppi jorden.
Fyll jord i midten. Gamle aviser (ikke ukeblader) gir god jord. Legg
vate aviser under jorda der du skal si. Pa flaberg kan du legge lag p i
lag med aviser, stra jord over og dyrke grennsaker med sm i ratter
som brer seg utover, gresskar eller squash.
Frukttreeme bor beskj aeres i februar-mars, men det kan ogsi
gjores utover viren. Det er spesielt eple- og paeretrasr som bor skjaeres.
Fjem alie tynne greiner, greiner som krysser hverandre og vann-
skudd. Plommer, moreller og kirsebaer har steinfrukt og beskjaeres
heist etter hosting.
Pa bringebaer Renter du fjorirets skudd. Tynn ut blant de nye
skuddene. Du trenger ikke mer enn atte til ti greiner per meter. Busker
som star fulle av blomsterknopper, som forsytia, syrin, sjasmin,
deutzia, mandelblomst og spirea, rarer du ikke. Er rosa rugosa-
busken blitt gammel og strantete, skjaeres den helt ned til 10-20
centimeter. Den kommer godt igjen. Flammentanz og andre roser
som blomstrer pa arsskudd kan du skjaere trygt. Rosene lager nye
knopper i ar.
Det er ofte nodvendig a flytte p i traer og busker hvis de ikke
trives. Det er lett a flytte unge planter tidlig om varen. Grav et nytt
hull og f i med det meste av planterottene nar du flytter dem.
Plenen trenger bide kalk og gjodsel. Like for eller under et reg-
nvaer, stro ut to til tre kilo kalk pr 100 kvadratmeter plen. Noen uker
etter gir du plenen naering i form av tre til fem kilo fullgjodsel pr 100

91
kvadratmeter. Klipp ikke plenen forste gang for gresset er seks
centimeter heryt.
. Peoner og dagliljer kan ikke fordra a bli flyttet pa. Asalea og
rododendron, derimot, kan du flytte som var de hagemobler.
Mange blomster vokser i knippe eller tue, og de blir ofte visne i
midten. Da er det pa tide a ta dem opp og dele dem. Iris og nekke-
tunge har kraftige rotter og du ma brake sag eller kniv til a dele rot-
stokken.
Mange planter som er vanskelige a flytte, kan du fomye ved
avlegning. Tidlig pa varen tar du ett eller flere av de unge ytter-
skuddene og boyer ned til jorden. Dekk plantebuen med jord. Fest
greinen med en krampe og bind greinenden til en stokk for at den skal
vokse oppover. Etter noen uker utvikler grenen nye rotter.
Glem ikke a vanne med u ttrek k av k jerringrokk og brennnesle.
Det gir bade et fmt gjodselvann og hindrer utoy. Se noye p i nye
planter du far i hagen sa de ikke bringer med seg nytt ugress. Bade
skvalderkal, kveke og vindel har kommet inn i hagen pa den maten.
Hagen skal ikke vaere noe ork, men en glede. Vaer ikke for ambi-
sios. Hagen lages ikke pa en dag. (KK. 1999. Nr. 16.)

***
*Nodvendige hageredskap er greip, spader, kombinert ugres-
shakke/skyffel, lukekler, langhalset kanne og hullstikker. Solide
hagehansker far du aldri nok av. Sats pa solide ting som vil holde i
flere ar. Spade og greip bor ha skaft og handtak som passer for deg.
Har du liten lagerplass, er det nyttig med skaft som passer til smared-
skaper og rive. Smaredskaper bor ha signalfaige slik at de er lette a
finne igjen i hagen.
Beskjaeringsredskap, sakser, kniver og sager bor ѵагге solide,
skarpe og trygge slik at du ikke kan skade deg pa dem. Sakser til a
renklippe kanter bor kunne dreies i flere retninger. Den kraftige
hekksaksen har hakk som hindrer at kvistene flyr utover. (KK. 1999.
Nr. 16.)

***
**Han hadde fitt oppfylt en livslang drom, men ante at den na
kunne forvandles til et like langt mareritt. Som eier av en av landets

92
fineste private samlinger av sjeldne orkideer hadde han bare manglet
en variant av Orchis papilionacea for 4 ha hele gruppen komplett.
Naermere bestemt den over 30 centimeter hoye Orchis cyrenaica, som
utelukkende vokser pa Libyas nordostlige kyst, med sine saerpregede,
sma, rosa blomster, laterale begerblader og kraftige, fiolette streker
i vifteform.
Det var ingen tvil. Det v ar den. Den eggeformede blomster-
standen, de cirka 15 millimeter lange sporene — ait stemte! Arvid
loftet orkideen ut av bagasjerommet og bar den varsomt ut til driv-
huset i hagen. Der skulle den innta hedersplassen i hans hemmelige
avdeling med totalfredede planter som det var forbudt a innfore til
landet. (Hjemmet. 2000. Nr. 35.)

* * *

*ET TRES KALENDER

**V4r/sommer: Bladene bruker soleneigi til a omdanne karbon-

dioksid til glukose, som treet bruker til eneigi og vekst. Klorofyll, et
gronnfarget stoff i bladene, sorger for at dette skjer.
Seinsommer: Nar dagene blir kortere og nettene kaldere, finnes det
ikke nok sollys til at fotosyntesen kan finne sted. Eneigiproduksjonen
gar ned og klorofyll-produksjonen i bladene opphorer.
Tidlig host: Etter som klorofyllet svinner, begynner andre pig-
m enter a skinne gjemiom. De er alltid til stede, men er skjult av klo-
rofyllets gronnfarge om sommeren.
Om hosten skifter bladene farge og faller av traeme. Prosessen som
stopper klorofyllproduksjonen far ogsa treet til a felle bladene. Som en
reaksjon pa kortere dager og kjoligere netter stenger traeme naerings-
produksjonen sin og forbereder seg pa vinter. (DB. 1999. 17.11.)

* * *

**Sopp kan brukes til langt mer enn mat. Uspiselige sorter kan du
faige ullgam med, lage papir av og torke til de fineste vinter-deko-
rasjoner. Alie kjenner kantarellen, men det er mange andre gode
m atsopper som er lette a laere, som saue-sopp, piggsopp, mat-
blekksopp og redskrubb. Steinsopp, rimsopp, risker og krem ler
bor du ogsa kunne kjenne.

93
 Ga tur med soppkyndige folk og skaff deg nye soppboker. De bor
ikke vaere mer enn ti i r gamle. Eldre boker har ikke med de nye gifi-
soppene e Her n evner a t s opper s om p luggsopp og к lubbetraktsopp
skaper direkte ubehag.
P i soppkurs far du en grundig innforing i soppens anatomi, om
skiver, pigger og ror. Snart vet du av erfaring at bare risker og krem-
ler har sprott, osteaktig kjott. Alie kremler er torre, mens riskene dryp-
per av hvit, klar eller gulrotfarget saft n ir du risper i skivene. Alie
kremler testes ved a tygge p i en bit og telle til tjue. Brenner biten p i
tungen, er det bare i kaste soppen. Men du m i for all del vaere sikker
p i at det er en kremle du proven A smake p i en bit hvit fluesopp eller
spiss giftslorsopp er livsfarlig.
Hold deg unna alie slags hvite sopper med hvite skiver. Sky sop-
per med brune skiver. Blant rorsoppene skal du ikke plukke dem med
rosa eller rode rormunninger.
1Oslo og i flere stone byer og tettsteder arrangeres det soppkon-
troll, hvor du far kontrollert fangsten din. Mest laerer du ved i vaere
med en soppkyndig i skogen, se soppen p i stedet, kjenne og lukte p i
den. Det er over tusen storsopper og knapt en brokdel av dem er
spiselige. Dessuten forandrer soppene seg mye etter klima og vekst-
forhold.
Та med deg en skarp kniv og grovrens soppen i skogen. Slimet
hattehud som pa smorsopp og sleipsopp fjemer du lettest ved a
kloyve soppen fra stilken. (KK. 1997. Nr. 32.)

***
*Sopp tilhorer et eget rike. Hattsoppene er soppens blomster.
Noen sopper er selvlysende. Keiser Claudius ble myrdet av en giftig
sopp. Vikingene ruset seg p i rod fluesopp (ikke verdt a prove).
Sopper lever i symbiose med eller p i treets rotter. Mange sopper
danner kjempestore hekseringer. Rodskrubb og japansk shiitake reg­
nes for affodisiakum. Blekksoppens svarte saft kan brukes som blekk.
Av knivkjuke kan det lages papir.
Snoballsjampinjong, den lekreste av alie, ser ut som en snoball i
barmatten. Alie sjampinjonger har skiver som forst er rosa og siden
blir morkebrune.

94
 Som sm i kan hvit fluesopp minne om en sjampinjong, men den
dodelige fluesoppen har a lltid h vite skiver og knoll med s lire ved
basis. Mens sjampinjongene er faste, kraftige sopper, er fluesoppen
blot med hatten pa skakke.
Rimsopp er en stor og god sopp som kjennes igjen pa «rimet» pa
hatten. Nelliksoppene er sma og lager ofte hekseringer i plenen, men
mange hatter blir en god rett. Keisersopp er en ny og spennende mat-
sopp. Den er en stor plugg, sitter langt nede i bakken og har en karak-
teristisk krage. Den vokser i kalkjord og er ganske sjelden.
Kanelslorsopp er uspiselig, men gir fine gule og rode farger.
Steinsopp er svaert god og kan ogsa brukes torket til snacks.
Floyelspluggsopp er ikke spiselig (som eldre soppboker sier), men
egner seg fint til a farge garnet mosegront med. Rodskrubb er en god
matsopp, men kan gi allergi.
De fern «sikre» soppene:
M atblekksopp: Unge eksemplarer er helt hvite og nesten jevntykke.
0verste det av hatten kan vasre brunfarget, saerlig pa ung sopp. Resten
av hatten har hvite eller brune skjell. N ir soppen vokser, folder hat­
ten seg ut som en klokke med skiver under. Stilken er jevntykk og hul
og g ir h elt о pp t il h attehuden. Vokser i f uktige о g g odt gjodslede
plener og parker.
K antarell: Gul farge som kan variere. Traktformet hatt, bolget kant
og gaffelgrenede riller. Hvitt til gulaktig kjott og behagelig lukt som
kan minne om ffukt. Vokser i moserik blandingsskog eller barskog.
Lys piggsopp: Hvit eller blekgul med pigger i samme farge som hat­
ten. Uregelmessig form og buktet kant. Kjottet blir svakt rustfarget
ved trykk. Spro konsistens, lift skarp smak.
Matriske: Fargen er teglsteinsrod eller oransje med tydelige soner i
morkere rodt og gronne eller grigronne flekker. Hatten er skilformet
og stilken hul. Saften er gulrod, gutrot-farget eller oransje, morkner
etter noen minutter til vin- eller purpurrod.
Firesopp: Hatten forst glatt, senere sprekker den opp i rutemonster.
Undersiden e rte tt poret og ser nesten glatt ut, fargen er (gul)hvit.
Stilken er kort. (KK. 1997. Nr. 32)

95
 экология 0K O LO G I

Глоссарий O rdliste

Биосфера Biosfaere

атмосфёра atmosfaere
вид art
вид живбтных dyreart
вид растений planteart
воздёйствие pavirkning
воздействовать pavirke
гидросфера hydrosfaere
животный мир dyreverden
источник питания naeringskilde
круговорот kretslop n
круговорбт веществ stoffomsetning
лес skog
литосфёра litosfaere
пищевая цепочка naeringskjede
почва jordsmonn n
глинистая почва leirjord
солёная почва saltjord
прирбда natur
разнообразие mangfold n
биологическое разнообразие biologisk mangfold n
видовбе разнообразие artsmangfold n
генетическое разнообразие genetisk mangfold n
растительность vegetasjon
растительный мир planteverden
растйтельный покров vegetasjonsdekke n
среда miljo n
географическая среда de geografiske forhold(ene)
окружающая среда miljd n
фауна fauna, dyreliv n,
флора flora, planteliv n, ѵёкэШѵ n
экологическая ниша okologisk nisje

96
Экосистемы и общество Okosystemer og samfunn n

баланс balanse
ген genm/n
генная модификация g6nmodifisering
генная технология genteknologi
наследственный материал arvematerial
индустриализация industrialisering
индустриальная революция den industrielle revolusjonen
качество kvalitet
неудовлетворительное качество utilfredsstillende kvalitet
пониженное качество redusёrt kvalitet
удовлетворительное качество tilfredsstillende kvalit6t
народонаселение befolkning
контроль чйсленности befolkningskontroll
населения
рост народонаселения befolkningsokning
численность населения folketall n
насаждение (посадки) beplantning
ббщество samfunn n
ббщество промышленного
роста industrivektssamfunn n
потребитель (консумёнт) forbniker, konsument
потребление forbruk n
ббщество потребления forbnikersamfunn n
потреблёние на душу ёnkeltindividers forbruk
населёния
рациональное потреблёние forsvarlig forbruk
природопользование naturbmk n
многостороннее природо­ flerbruk n
пользование
устойчивое природопользо­ basrekraftig naturbruk n
вание
ресурсы ressurser p l
возобновимые ресурсы kretslopsressurser
невозобновймые ресурсы lagerressurser

97
V
сырьё ristoff п
энёргия energi, kraft
Атомная энёргия kjemekraft, atomkraft
гидроэнёргия hydroenergi, ѵбппкгай
истбчник энёргии energikilde
сблнечная энёргия sdlenergi
энёргия вётра vlndenergi, vindkraft
энёргия волн bdlgeenergi
энергоёмкий kraftslukende, kraftkrevende
энергопотреблёние energiforbruk n

Угрозы окружающей средё Miljetrusler

веществб stoff n
предёльно допустймая maksimalt tillatte
konsentrasjdner
концентрация веществб, ПДК an stbffer
врёдный sk6delig
врёдный для здорбвья hblseskadelig
врёдный для окружающей miljdskadelig
средьі
вьіброс utslipp n
предёльно допустимые maksimdlt tillatte utslipp
нбрмы вьібросов
вырубка лёса avskoging, nedhugging av skog
глобальное потепление global dppvarming
загрязнёние fdrurensning
загрязнёние воды v6nnforurensning
загрязнёние вбздуха luftforurensning
истбчник загрязнёния forurensningskilde
промьЬпленное загрязнёние industriforarensning
зарастбние gjengroing
излучёние stilling
исчезающий вид truet art
кислбтные осйдки sur nedbor
кризис ресурсов ressurskrise
летучие органгіческие flyktige orgdnishe foiblndelser,
соединёния ЛОЦ VOC
мусор sdppel
опустынивание foidikning
отхбды avfall n

98
 переработка отхбдов ikvfallsbehandlmg
озбновый слой ozonlag n
разрушёние озбнового слбя nedbiytning av ozonlaget
опасность fare
парникбвый эффёкт drivhuseffekt
повышёние кислбтности forsuring
предёльно допустимая нагрузка t&legrense
пыль stov n
радиоактйвное облучёние den radioaktive Stirling
разлив нёфти oljesol n
стбчные вбды avlopsvann n
трансграничный перенбс ldngtransporteit grbnseoverskri-
загрязняющих вещёств dende hiftforurensning
угрбза fire, trusel
уничтожйть litiydde, ddelegge
уничтожёние ddeleggelse
ущёрб skade
наносящий ущёрб skadelig
нанестй ущёрб skade
чрезмёрный вылов рыбы overfiske
эрбзия erosion
яд gift
ядовитое веществб giftig stoff n
выхлопнбй газ eks6s, eksosgass
двубкись углербда kuiloksyd, kaibdndioksid
искусственное удобрёние kunstgjodsel
канализационный слив kloakkslam n
нефть 61je
пестицид pesticid n
ртуть kvikksolv n
свинёц bly n
тяжёлый метйлл tungmetall n
угёрный газ kuiloksyd
химикйлии kjemikilier p l

Охрана окружающей M iljevern n

среды

возобновить fomye
возобновлёние fomyelse

99
восстановить reetablere
восстановление reetabiering
вред skade
естественный naturlig
заповедник natiirreservat
известкование kalking
контролгіровать kontroliere, ha kontroll over
контрюль kontrbll
культивация kultivering
национальный парк nasjonilpark
ограничение begrensning
огрангічить begrense
охраняемый fredet
охраняемый прирбдный natiirfredet omr&de n
объект
охранять bevare, ѵёгпе, frede
природное бедствие natiiikatastrofe
прирбдное наследие naturarv
природовосстановление natdrreparasjon
природоохранная служба natiirvemetat
природоохранное мероприятие miljd(vem)tiltak n
регулйрование reguiering
регулировать reguiere
сохранение fredning

Тексты Tekster
***
LANDSKAP MED GRAVEMASKINER

De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe mig for en skapning pa dem. Hoder
uten oyne og oynene i baken.

De svinger med kjeftene pa lange skaft

og har lovetann i munnvikene.

100
 De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefulger. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindede oyner og lenker om feittene.

De skal arbeide i arhundrer og tygge blaklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra prosjekterer.

Uten struper, uten stemmeband og uten klage.

(R o lfJa co b sen )
***
**MILJ0ORGANISASJONER I NORGE

Fram tiden i v&re hender (FIVH) er en tverrpolitisk oiganisasjon

som arbeider for miljoansvar og rettferdig fordeling av verdens
ressurser. I dag er livsgrunnlaget vart truet bade av overforbruket i rike
land og av noden i u-landene: Fattigdom, befolkningsvekst og overut-
nytting av natuigrunnlaget. Overforbruk av eneigi truer klimabalansen
og paforer oss ogsa andre mlijoproblemer. Denne kursen ma snus.
Overflodsressursene bor brukes til a lose problemene og sette fattige
mennesker i stand til a klare seg selv. Et samfunn med mindre materi-
alisme vil ogsa gi rom for livsglede, felleskap og menneskelig
utvikling. Framtiden i vare hender har na omlag 17 000 medlemmer
og abonnenter, og lokale grupper flere steder i Norge.
Greenpeace (Geenpeace Norden) er en intemasjonal miljnor-
ganisasjon som er bade okonomisk og politisk uavhengig. Greenpeace
eksisterer bare i kraft av sine stettemedlemmer og gaver, og tar aldri
imot bidrag fra hverken stat eller naeringsliv. Gjennom ikke-voldelige
aksjoner, informasjonsaibeid, kreative lssninger og lobbyvixksomhet
settes sokelyset pa miljoproblemer og losninger pa disse. Med kontor-
er i over 30 land, hundrevis av eksperter og over 2.5 millioner medlem­
mer har Greenpeace reel innflytelse og politisk makt.
101
 Miljostiftelsen Bellona ble dannet 16. juni 1986 som en ideell
stiftelse. Formelt heter organisasjonen M iljo stifte lsen B ello n a , men
«Bellona» er som oftest nok. Pa slutten av attitallet ble Bellona forst
og firemst kjent gjennom spektakulaere aksjoner mot norske indus-
tribedrifter med store og sma miljosvin pa skogen. Siden har Bellona
bade blitt mer intemasjonal, sasrlig gjennom arbeidet med atom-
forurensningen i Russland, og satset tyngre pa faktainnsamling og
analyse.
N atur og Ungdorn er en miljovemorganisasjon for ungdom. Den
har 5000 medlemmer fordelt pa mer enn 100 lc&affag о ѵ ё г й й е ^ а т -^
det. Lokallagene i N ahirog Ungdom jobber medmlljoproblemene /
der de bor. De sterste s^enflSfatur og Ungdom arbeider med handler
om energi. Organisasjonen jobber for a stoppe byggingen av
ga^slaanv^k og fo^ a hindre oljeboring i Barentshavet. Natur og
Ungdom vil at bussen skal bli billigere og ga oftere, sann at det kan
bli mindre biler. Natur og Ungdom jobber ogsa for at forsvaret ikke
skal fa odelelge^enSa iner natur i Regionfelt Ostlandet. For a vsere
med i Natur og Ungdom m i en ѵагге under 25 ar.
Norges M iljovernforbund (NMF), eller Green Warriors som de
kaller seg pa engelsk, er en idealistisk miljovemorganisasjon som ble
stiftet i rnai 1993, og har sitt hovedsete i Miljohuset i Marken i
Bergen. NMF har aktive medlemmer og naerm iljegrupper over hele
landet, samt regionskontor i Tromso og Oslo. NMF jobber utrettelig
med et vidt register av miljosaker, lokalt, reginonalt, nasjonalt og
intemasjonalt.
N orsk forening for Gjenvinning av M atrester (GAM) er en
interesseorganisasjon av medlemmer som gjenvinner m atrester,
bioprodukter fra nasringsmiddel industrien og andre produkter til
dyrefor.
Prodiiktregisteret (PR) har som oppgave a fore register over
helse- og miljoskagelige stoffer og produkter.
W W F (Wild W orld Foundation) er verdens storste og mest inn-
flytelsesrike naturvemorganisasjon. Organisasjonen har naermere 5
millioner stottespillere, et nettverk av 32 nasjonale oiganisasjoner og
22 programkontorer, og rundt 700 naturvemprosjekter i naermere 100
land. WWF arbeider for a stanse dagens naturodeleggelser og ta vare
pa det biologiske mangfoldet til beste for vare etterkommere.Den

102
norske avdelingen ble grunnlagt i 1970 med davasrende kronprins
Harald som president. Frem til 1986 var organisasjonen kjent som
«Verdens Villmarksfond». Den norske WWF organisasjonen har i dag
cirka 4000 medlemmer.

***
♦DESIGNERE BLIR UTDANNET TIL MILJ0SINKER

Norsk Designrad er sterkt kritisk til industridesign-utdannelsen

her i Norge. Det satses altfor lite pa okologi, mener de. Miljostiftelsen
GRIP har undersokt undervisningen ved de seks hoyskolene her i lan-
det som utdanner industridesignere. Bare en av dem, NTNU i Trond­
heim, har okodesign som fag. Hvert ar uteksamineres 150 indgstri-
designere i Norge, bare 20 av dem tar eksamen ved NTNU. — Ved de
andre fern hoyskolene er det mer sporadisk og ingen helhetlig
fokusering pa miljo, sier Gry Dahl, radgiver i GRIP.
Det er forurensningen fra produktene, og ikke de gamle fab-
rikkutslippene, som er det storste miljoproblemet i dag, papeker hun.
Bade nar produktene er i bruk og nar de ender opp som avfall.
Designere utdannes til a tenke helhetlig — pa kvalitet, komfort,
ergonomi, det visuelle. — Na er det viktig at de ogsa knytter til seg
miljosiden, sier Dahl. Det kan dreie seg om alt fra a unnga farlige
m aterialer, fa produktene til a vare lenger — og ikke minst tenke pa
hvordan produktet, eller deler av det, kan resirkuleres.
Innenfor EU planlegges nye miljokrav, som «utvidet produsen-
tansvar», et prinsipp som gar ut pa at produsentene skal ѵагге ans-
varlig for produktets kretslop — ogsa etter at det ender opp som
avfall. I denne sammenhengen mener GRIP og Norsk Designrad at
Norge risikerer a bli en miljosinke. (AP. 2002. 20.04.)

***
**EN 0KOLOGISK «HAGEBYGD» GROR OPP

Smabruket var fraflyttet, i arevis lajorden brakk. Da oppsto ideen

om en moderne okologisk hagebygd pa eiendommen. I juni er 18
okologiske fhtidsboliger innflyttingsklare i Skiptvet kommune ved
Glomma.

103
I
— Det var avisen som satte meg p i ideen om a bygge en form for
kolonihage, det к о т frem at ventelistene i Oslo var evig lange. Jeg
tenkte pa smibruket jeg vokste opp pi, det kunne fo itte bam og to
voksne den gang. Det var vondt i se girden og jordene forfalle. Noe
mitte gjores. Hvorfor ikke benytte den gode jorden til hagebruk for
Oslo-folk? Dermed gikk jeg i gang med byggeprosjektet, sier
Kristian Kirkengen.
Han satser p i miljovennlige fritidsboliger tilpasset dagens
okonomi og okologi for dem som er glad i a dyrke jorden, men man­
gier hage.
Girdsbruket pa 86 m il er for lite til i leve av, og for bratt til i
benyttes som tilleggsjord. Men jordsmonnet er godt og fritt for kun-
stgjodsel og sproytem idler ettersom den ikke har vasrt dyrket p i
irevis.
— Alle okologiske prinsipper er benyttet, okologisk renseanlegg,
okologiske materialer, solfangere med mer. Vi har brukt cellulose-
fiber som isolasjon i husene. De er bygget slik at de «puster» med
sunne materialer. Organisk avfall komposteres p i stedet og blir
verdifullt gjodslingstilskudd. Annet avfall kildesorteres, det
etableres miljostasjon for hele omridet og avfallet hentes av kom-
munen, forteller arkitekt Wiig. (AP. 2002. 06.04.)
***
**Pavirkning fra miljobevegelsen og forbrukerorganisasjoner
spiller liten rolle for miljosatsingen i norske bedrifter. Og manglende
interesse fra forbrukeme sinker nasringslivets miljoarbeid, mener
norske bedriftsledere.
Norske bedrifter har skjerpet miljoprofllen de siste irene. Sju av
ti bedrifter utarbeidet en skriftlig miljorapport i 2001. Tre i r tidligere
hadde bare halvparten av bedriftene gjort dette. I den samme perio-
den okte andelen av bedriftene som hadde gjennomfort miljoop-
plaering fra 17 til 45 prosent, skriver bladet MiljoStrategi.
Det er ikke press utenfra som har fort til at bedriftene har skjer­
pet seg, skal vi tro naeringslivsledeme. Miljo- og forbrukerorganisas-
joner, lokale miljoinitiativ og pressen anses ikke som viktige pidri-
vere for okt miljosatsing.
Nasringsl ivsledeme merker heller ikke noe saerlig press fra for­
brukeme. De har liten tro p i at forbrukeme vil betale for

104
miljevennlige produkter og mener at svak ettersporsel etter
miljoprodukter er et viktig hinder for к gjennomfore flere miljotiltak,
lfolge MiljoStrategi. (Agenda 21. no. 2002. 28.05.)

***
***M0TE MED EN REDDET REGNSKOG

De sydostasiatiske regnskoger star for fall og vil ѵагге borte om

fa ar hvis utviklingen forsetter. Men i Queensland i Australia, bare
noen titalls mil fra rovhogsten til indonesiske tommerselskaper, har
en sterk opinion klart к snu utviklingen. Deres mate к redde regnsko-
gene pa er et eksempel til etterfolgelse for en hel verden.
I dag e r de tropiske regnskogene i Australia blant kontinentets
viktigste turistattraksjoner, som tiltrekker mange millioner 'men-
nesker hvert кт. Pa tross av det store antallet besokende sorger tilret-
teleggingfor at regnskogen blir sk&net for slitasje, samtidigsom
forstyrrelsen blir konsentrert til noen fa omrader. Turistene er svaert
interessert i a oppleve og lasre om planter og dyr i den urorte regn­
skogen. ...En stor del av artene som finnes i disse regnskogene finnes
ingen andre steder i verden. Blant annet finnes 700 plantearter, 23
froskearter, 13 fuglearter og 11 pattedyrarter bare her. Mange av
artene har i tillegg en svaert begrenset utbredelse innen Australias
«Wet Tropics» og er ofte i tillegg truet. Et par arter av frosk er
allerede utryddet og det finnes bare ett gjenlevende individ av en
planteart. Noen pungdyr finnes bare i regnskog p k de hoyeste top-
pene,' som mottar seks meter nedbor i aret, mens idiotfrukten og
enkelte andre treslag er knyttet til Coopers Creek og andre elvenaere
lavlandsregnskoger.
Frem til 1988 var viktige deler av de tropiske regnskogene i
Australia avvirket og en del av de gjenvaerende regnskogene rensket
for treslag i dimensjoner som ga storst okonomisk gevinst. Men i dag
vil du ikke lenger se fulle tommerbiler som velter ut av regnskogen
eller bore motorsagene brole. Her er 9000 km2 av verdens mest
opprinnelige tropiske regnskoger bevart for all ettertid innenfor det
unike verdensarvomrade «Wet Tropics», utpekt av FN. N1 er skogen
Australias utstillingsvindu for akoturisrae, med et stort antall besok­
ende fra alle verdensdeler. (Folkevett. 2002. Nr. 3.)

105
 * * *
***Spesielt verdifulle og typiske om rader av norsk natur к an
vernes eller fredes. N a sjo n a lp a rker opprettes for a bevare storre
urarte, egenartede eller vakre naturomrader. D eter 18 nasjonalparker
i Norge (1999), de fleste pa statens grunn. Vanlig friluflsliv kan
uteves i nasjonalparkene, men motorferdsel er i utgangspunktet ikke
tillatt. Plante- og dyrelivet er generelt vemet, men ja k t er tillatt pa
noen viltarter om hosten. Fiske er tillatt etter naermere regler.
Landskapsvernom rader opprettes for a ta vare pa spesielt ege-
nartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap. Det er 86 land-
skapsvemomrader i Norge (1999). . m m '■
N aturreservater opprettes^fpr a ta vare pa urart eller tilnaermet
urort natur. Det kan ogsa dreWseg om en spesiell naturtype. Natur-
reservat er den strengeste form for omradevem etter naturvernloven.
FeMsel er vanligvis tillatt i reservatene, men i en dei fulgereservater
er det ferdselsforbud i hekJm iaen. Det er 1319 naturreservater i
Norge (1999).
N aturm inner er geologiske, botaniske eller zoologiske forekom-
ster som har vitenskapelig eller historisk interesse, for eksempel spe-
sielle mineralforekomster eller gamle traer. Det firmes ca. 290 natur-
minrier i Norge (1999), de fleste av disse er traer.
Artsfredning uten biotopvem er innfort enkelte steder. Dette er en
fredning som anvendes for a beskytte piante- eller dyrearter i hele
landet eller i bestemte omrader. Fordi fredningen retter seg mot den
enkelte art og ikke biotopen som arten lever i, gir fredningen en
begrenset beskyttelse av miljoet. (Samfunnsboka 2000.)
***
***FARVEL TIL PARADISET?
I vesten spekulerer man pa om det er bryet verd a ofre noen pres­
ent okonomisk vekst pa a redusere trusselen om klimaendringer.
Mange mener det er bedre bare a tilpasse seg det som matte skje. Pa
de sma oystatene i Stillehavet er det fa som spor seg om tilpasning
blir smertefullt. Sporsmalet er snarere om ikke det tru e r hele deres
eksistens.

106
 Landene i organisasjonen av sma oystater var de forste til &rati-
fisere Kyoto-protokollen. Den raske reaksjonen skyldes den &pen-
bare trusselen klim aendringer utgjor for disse statene. Siden 1970-
tallet er det observed omfattende klimaendringer i havstremmer, og
kyststripen kryper stadig innover. Pa Maldivene har det gatt sa
langt at myndighetene planlegger evakuering av tre oyer som star i
fare for к bli oversvommet.
Til tross for disse observasjonene er det selvsagt vanskelig a si
noe sikkert om arsaken. Endringer i klimaet i Stillehavet, for eksem-
pel, kan knyttes til periodevise svingninger i havstrom m er, sakalt
EI Nino, som med&rer omfattende endringer i vaerforhold Disse
endringene har en naturlig forklaring , men har de senere ar opptradt
hyppigere og sterkere enn tidligere. Drivhuseffekten kan vaere en
forklaring pa dette. Beregninger tyder i alie fall pa at en ekning id e n
globale m iddeltem peraturen forer til at EI Nino opptrer hyppigere,
og at sterke EI Ninos blir mer vanlig. (Cicerone. 2002. Nr. 3.)
***
***LITT OM STRAUNG OG RADIOAKTIVE STOFFER

Noen stoffer har den egenskapen at de kan sende ut striding.

Disse stoffene kalles radioaktive. Mengden radioaktivitet blir malt
i becquerel (Bq). Enheten har fatt sitt navn etter franskmannen Henri
Becquerel som oppdaget radioaktiviteten i 1896. Antall becquerel vil
avta etter hvert som de radioaktive stoffene sender ut staling.
Etter en viss tid er antall becquerel m inket til det halve av det
opprinnelige nivaet Denne tiden kalles halveringstid, og er karak-
teristisk for hvert enkelt radioaktivt stoff. Eksempelvis er halver-
ingstiden til radioaktivt cesium (Cs-137) 30 ar. Pa grunn av den lange
halveringstiden vil cesium ѵагге et forurensningsproblem lenge etter
utslipp.
Straledoser blir angitt i millisievert (mSv). Straledosen er bes-
temt av mengden radioaktivitet man blir utsatt for. Straledosen fra for
eksempel forurenset mat blir bestemt av det totale antall becquerel
man far i seg gjennom kostholdet. Vi far alie en arlig straledose pa
omlag 5 mSv fra striding fra radioaktive stoffer i omgivelsene og i var
egen kropp. ( M orten B rem er M cerli. Radioaktiv forurensning i nord-
lige havomrader.)

107
ПОГОДА И КЛИМАТ W ER OG KLIMA

Глоссарий Ordliste

Времена года Xrstider

весна var
весной о т varen
весной 2002 г. varen 2002
к весне til varen
по веснё utpS varen
прошлой весной ifjor var
этой веснбй denne var, i var
год ar n
високосный год skuddar n
неурожайный год uar n
записная книжка notisbok; «sjuende sans» (тради­
ционная норвежская)
зимё vinter
календарь kalender; almanakk (с астрономи­
ческими данными)
карманный lommekalender
настённый veggkalender
настольный bordkalender
норвёжский крестьянский primstav, kalenderstav
органайзер arbok f, adressekalender
отрывной blokkalender, avrivningskalender
перекидной omlegningskalender
художественный kunstkalender
лёто sommer
бабье лёто Indian summer
бсень host
полугодие halvar n
зймнее полугодие vinterhalvar n
лётнее полугодие sommerhalvar n

108
сезон sesong
бархатный сезон den beste tiden; etterar n (ved
Svartehavet )
купальный сезон badesesongen, badevasret
мёртвый сезон en dad sesong
не сезон utenfor sesongen
сезон дождёй regntid
солнцеворот, солнцестояние solverv n
зимнее солнцестояние vintersolverv n
лётнее солнцестояние sommersolverv n

Географическое положение Beliggenhet

Рельеф Landskap n

бёздна avgrunn, bradyp n, brastup n

валун flyttblokk, mllestein
вершина (fjell)topp, aksel f, nakke, kolle,
nut, sate, tind
округлая вершина (berg)skolt
возвышенность forhdyning, h0gd f, hoyde
впадина fordypning, huling; sokk n
вулкан vulkan
дёйствующий вулкан en virksom vulkan
извержёние вулкана vulkanutbrudd n
кратер вулкана krater n
потухший вулкан en dtslokt vulkan
глыба blokk
ropd fjell n, as; knaus (поросшая лесом)
гбрка knatt
грёбень egg f, kam, kjol, rist
гряда as; ho уdedrag n
горная гряда Qellrekke
долина dal; dalfore n
котловйна Ьёккеп n, gryte, kjel
кбчка tue
круча berghammer

109
крутизна bratte; ufs f
кряж bergkam, kjol
ложбйна drag n
лощина dalfore n, dalgang
морёна morene
морённая гряда ra n
нагорье vidde f, hdyland n, fly f (покры­
тое мхам или кустарником)',
rye (каменистое, покрытое
мхом)
низина dyp n
низменность lavland n
обрыв bratte, kleiv f; bradyp, brastup,
flog, stup n
нависающий обрыв overhengende stup n; fjellvegg
обрывистый stupende, bratt
овраг kloft f; ravine, skrent
оползень (jord)ras, (jord)skred n
оползтй, осёсть rase ut/ned
осыпь ur
отвёсный loddrett, stupbratt, hengebratt
отмель grunne f, banke
перевал pass n
пересечённая мёстность kupert terreng n
пещёра hule
пик pigg; tind; horn, nebb n; nal f
плато piata n
плоскогорье (fjell)vidde, hdyslette f;
taffelland n
почва jord f; jordbunn; jordsmonn n
почва осыпается jorda raser ned
прбпасть avgrunn; gap, gjuv n
равнйна slette
расселина kloft, bergskorte, fure, revne,
klype; dalsluk n
скала Ijellside, bergside; berg n
отвёсная скала berghammer, bergvegg

110
склон bakke, knekk, skr&ning; slakke
{пологий); li f; hell n
вниз по склону nedover bakken
вверх по склбну oppover bakken
суша land n, landjord
по суше til lands, landeveien
уступ avsats, bergskar; framspring n,
hylle f
отвёсный уступ bratt skraning
утёс klint, snott; berg n, nos f
ущёлье bergskorte; kloft f; gjuv, sluk, skar n
холм bakke, as, haug, haus, kniite, rabbe
хребет fjellkjede, bergkam, rygg
эрозия erosjon, nedslitning
береговая эрозия elvebrott n
ветровая эрозия forvitring

Воды Vann
вал bare, stormbolge
девятый вал en overskyllende bdlge
брод vad, vadested n
бухта bukt f, vag
водоворот virvel, malstrom
водоём kum
водопбд foss; vannfall a
водораздёл vannskille n
волнё bolge
Гольфстрим Golfstrommen
губа kil
жёлоб renne
заводь stille bukt, trang vik f
залгів vik f, vag
извгілина slyng
излучина krok, elvebuktning,
исток iitspring n
источник kilde; ile, olle f
горячий источник terme, varm kilde

Ill
канава graft, veit f; dike n; renne
канал kanal
ключ ile f, kilde
лагуна strandsjo
лужа vanndam, vannpytt
море sjo; hav n
озеро innsjo; vann, vatn n
озерцо tjem, tjom f/n (лесное); putt
океан hav, osean n
омут hoi, kulp
плёс bred og rolig elvestrekning
полынья rak
порог fall n; sty'rtning
поток strom
пролгів sund; strede n
протока nor n
пруд dam
рексі elv f; flod (многоводная )
речка a
роднйк ile f, kilde
рукав (elve)arm
русло far, leie, lop n; seng f
ручей bekk
стремнйна strok, stryk n
течение strom; stromdrag, stromfar n
устье munning, os
фьорд fjord
шлюз sluse

Суша Land n

архипелаг arkipel n
бёрег bredd f (реки, озера)-, kyst (моря)',
strand, ми. strender (пляж)
обрывистые берега stiipbratte sider
лукоморье vik, bukt f
матергік fastland n

112
 мыс nes, kapp n; timge f
оконёчность pynt
остров oy, iitoy {лежащий далеко в
море) f
островбк holme
перешёек hals, istme, tange; eid n
побережье kyst
пойма periodisk oversvommet elvebredd f
полуостров halvey f
скалы svaberg n
стрелка odde, pynt
шхера skjasr n
шхерный пояс skjasrgard

Земная поверхность Jordens dverflate

барханы р і kvikksand
болото myr, blamyr f; mose, sump
болбтце kjerr n
бор furuskog
бурелбм vindfall n
выгон beite n
! глетчер gletsjer
ледник (is)bre, jokul, jdkel; fonn f
лес skog
луГ eng f; vang, voll (на валу);
Idkke f (огороженный)
заливной луг periodisk oversvommet eng
лужайка glenne f
оазис oase
опушка skogbryn n
пампасы pampas
пастбище beite, beitemark f; beiteland n;
i stol (высокогорное ); seter f
(летнее с кровом в горах)
поле mark f; aker
поляна vang, brate

113
пустошь villmark, odemark f
вересковая горная пустошь hei f, hede
песчаная пустошь mo
пустыня orken n
роща lund
саванна savanne
сахёль sahel
степь steppe
тайга taiga
топь kjerr n; myrlendt grunn
трясина bloytmyr, blautmyr, hengemyr,
sokkmyr f; morass n
тундра tundra

Состояние поверхности Bakkeforhold m u .

вечная мерзлота tele

галька rullestein
гололёдица ha lkefore n
гололёд glattis, halke
грязь sole, gjorme f; gorr n
заморозки на почве frostlendt, frost i jorda
лужа vanndam, pytt
мерзлотё tele
вёчная мерзлотё evig tele, permafrost
наледь issvull
наст skare
бползень ras n
пороша los nysno, mjollsno, puddersno;
mjoll, mjell
почва jordsmonn
каменйстая почва skarv n
распутица forefall n
весённяя распутица varbloyte f
речные отложёния alluvium n
скользко halke

114
снег sno, sne
снег поскрйпывает под ногами snaen 'knirker under skosalene
слякоть sjask, slaps n

Местоположение Belfggenhet

атмосфера atmosfffire
бермудский треугольник bermudatriangelet
глобус globe, globus
горизонт himmel (небосклон ); horisont,
synsrand, synskrets;
himmelbryn n; havrand,
havbryn n (на море)
долгота lengdegrad
земля jord f
земная ось jordakse
земной шар jordklode
луна mane
месяц mane, halvmane
меридиан meridian
Гринвич greenwich
параллель breddegrad
полумесяц halvmane
полюс pol
Северный пйлюс Nordpolen
Южный п о л ю с Sydpolen
полярный круг polarsirkel
Заполярье Nordkalotten
стратосфера stratosasfre
тропосфёра troposfaere
широта breddegrad
в наших широтах pa vare bredder
60 градусов северной широты 60 grader nordlig bredde
экватор ekvator; linja (опред . разе, мор.)

115
 Климат Klim а n

изменения климата klimaendringer

кондиционёр klimaanlegg n
климат klima n
арктический климат atktisk klima n
влбжный климат fuktig klima n
здорОвый климат sunt klima n
континентальный климат fOstlandsklima, kontinentalt
klima n
рёзко континентйлъный utpreget innlandsklima n
климат
морскОй клймат maritimt klima n
неустойчивый климат ustabilt klima n
стабильный клймат stabilt klima n
субтропический клймат subtropisk klima n
сурбвый клймат barskt klima n
тропйческий клймат tiOpisk klima n
умёренный клймат temperert klima n

Ветер Vind

безвётрие vindstille f
бриз bris
береговбй бриз Mlandsvind
морскбй бриз pOlandsvjnd
вётер vind; det blOser (дует ветер )
дуновёние ветеркй blaff
дуть (с) bl&se; sta (pMra)
менйгь направлёние dreie
направлёние вётра vindretning
ослабевать Ovta
перемённый вётер vind av skiftende styrke/
r&ning (переменной силы /
направления )
порьів вётра (vind)kast, (vind)st0t n; vind-
kule, rosse; gufs (холодный )

116
 порьівистый вётер vind (som kommer) i kast
рёзкий вётер hard vind
свистёть в крбнах дерёвьев suse i trekronene
сгіла вётра vindstyrke
сильный вётер steik vind
слёбый вётер svak vind
усиливаться oke
шквалистый вётер fdllvind, utfallsvind (с гор)
муссбн monsun
пассёт passat
самум sdmum
сирбкко sjirdkko
тайфун taifiin, tyfon, virvelstorm
флк5гер (vind)floy, ѵгёгііапе
шкалё Бофбрта vindstyrke ёгіег Beaufort
крёпкий вётер stiv killing
лёгкий вётер svak vind
бчень крёпкий вётер sterk killing
свёжий вётер frisk bris
сильный вётер liten killing
слёбый вётер lett bris
тйхий вётер flau vind
умёренный вётер laber bris
штиль stille
шторм liten storm
жестбкий шторм steik storm
сильный шторм full storm
урагён огкёп
шквал (vind)byge

Осадки Nedber

осёдки р і nedbor n
без осёдков dppholdsvaer n
возмбжны осёдки utrygt for regn/sno
годовбе количество осёдков arlig nedbor
количество осёдков nedbormengde
райбн выпадёния осёдков nedboromrilde n

117
«белые мухи» sno filler («hvite fluerv>)
бесснежная зима en snofattig vinter
буран snddrev n, snd storm
буря storm
снёжная буря snostorm
вьюга sndfokk n, snostorm
град hagl n
дождь regnn
дождь лил как из ведра regnet silte ned, det regnet
katter og bikkjer
дождь со снегом sludd n
затяжнбй дождь det er mye regn
идёт дождь det regner
ливневый дождь byge, regnbyge; regnskur n
льёт дождь regnet poser ned
мелкий дождик smaregn n
под дождём i regnet
проливной дождь styrtregn, hdljregn, osregn,
striregn, silregn, osende
regn, skybrydd n
дымка dis
йзморозь rim m/n, rimffost
йзморось yr, duskregn, takeregn n
иней rim m/n, rimffost
лйвень silregn, styrtregn, regnskyll,
skybrudd n; regnbyge
лужа (vann)dam
лужица (vann)pytt, depel
метель snokave
морозная дымка/пелена frostroyk
(над водой)
морозные узоры isroser
моросить smaregne, duskregne
накрапывать duskregne
пургй snobyge
роса dugg
снег sno, sne

118
 мбкрый снег sludd n
снегопад sno fall, snovffir n
снежйнка sno flak, snofiiugg n
снёжные хлопья рі. sno filler, ед. snofille
сосулька istapp
сугрбб snofonn f, snodrive
таять smelte, to, brane
тумён take

Облачность Skydekke n

барашки makrellskyer, rakleskyer

мгла (mulm) og morke n
облако sky
высбкие облакё ho ye skyer
высбко-кучевые облака riikleskyer, altocumulus
гряда облаков skybanke
дождевые облака regnskyer
нёбо затягивается облаками det skyer over
нёбо затянуто облаками himmelen er overskyet/skyet
over
нйзкие облака lave skyer; lavt skydekke n
тяжёлые облака tunge skyer
кучевые облака haiigskyer, kumulus,
kumulusskyer
пёристо-кучевые облака makrellskyer; cirrocukumulus
пёристо-слоистые облака slorskyer, cirrostratus
пёристые облака fjaerskyer, cirrus
слогісто-кучевые облака bukleskyer, stratociimulus
облачко sky
лёгкое бблачко lett sky
на нёбе ни облачка det er ikke en sky pa himmelen
бблачно tilskyet
облачность skydekke n
перемённая облачность skiftende skydekke n
туча sky

119
 грозовая туча bygesky, regnsky, uvasrssky,
tordensky
тёмные тучи на горизонте mdrke skybanker i horisonten
увеличение облачности tiltykning
фогбёнка takebanke

Погодные условия Vaerfor hold

атмосферное давление lufttrykk n

изменёия в атмосферном varierende lufttrykk n
давлёнии
атмосферный воздух luft
влажность fuktighet
духота; душно lummerthet; liimmert
жара; жарко varme, hete; varmt, hett
замерзать fryse til
зной hete
лёд is
мороз; морозно frost; frostvaer n
непогбда iivaer n
пёрит (det er)lummert
погода ѵагг n
жаркая погода varmt vaer n
измёнчивая погода skiftende vaer n
лётняя погода sommervaer n
непредсказуемая погбда viforutsigbart vaer n
нестабильная погбда iistadig vaer n
Ну и погодка! For et (grise)vaer!
пасмурная погбда gravaer n
плохая погбда darlig vaer n
погбда без осадков oppholdsvaer n
прекрасная погбда pent Уflott vaer n
промозглая погбда riiskevaer n
тёплая погбда; тепло varmt vaer; varmt
ужасная погбда stygt / forferdelig vaer n
холодная погбда; холодно kaldt vaer n; kaldt
хорошая погбда godt vaer, godvaer n
ясная погбда klarvaer n

120
перемена погоды omslag n i vasret
потеплёние temperaturstigning
похолодание temperaturfall n
промозглый rakald, iiggen, ryskete, hustrig
прохлада; прохладно svalhet, kjolighet; kjolig
распогодиться klarne opp
температура temperatur
по Кельвину i Kelvin
по Фаренгейту i Fahrenheit
по Цёльсию i (grader) Celsius
пять градусов тепла (выше fem varmegrader (plussgrader)
нуля)
три градуса мороза (ниже tre kuldegrader (minusgrader)
нуля)
сброк градусов в тенгі fo'rti grader i skyggen
6 тысяч градусов на солнце seks tusen grader i solen
бколо нуля ved niillpunktet
повышёние температуры temperaturstigning
понижёние температуры temperaturfall n
срёдняя температура middelstemperatur
температурный фронт temperaturfront
тёплый фронт varmfront
холбдный фронт kaldfront
теплб (сущ./subst.); тепло varme; varmt, liinkent
стужа vinterkulde, bitende/skarp kulde
сырость; сыро fuktighet; fuktig
тумён take, skodde (сущ.); takete
густой туман tykk take; tykt takelag n
туман поднимается taken letter
туман стёлется taken tegger seg
холод; холодно kulde; kaldt
соббчий холод hiindekaldt

Явления природы Naturfenomener

айсберг isberg, isfjell n

антициклон hoytrykk n

121
белые ночи de hvite пёйег, lyse пёПег
гроза tordenvaer n
надвигается гроза torden ruller
собирается гроза det trekker opp til tordenvaer
гром torden
гром гремит det tordner
гром и молния lyn og torden
раскаты грома tordendrann, tordenbrak n
удар грома tordenslag n
затмёние formorkelse, eklipse
лунное затмёние maneformorkelse
сблнечное затмёние solformorkelse
засуха torke; tdrketid f
землетрясёние jordskjelv n
землетрясёние силой в 10 jordskjelv av styrke 10,
баллов jordskjelv med utslag 10
подзёмный толчок при forskyvning
землетрясёнии
по шкале Рихтера pa Richters skala
эпицёнтр (землетрясёния) (jordskjelvets) ерізёШег
извержёние вулкана vulkanutbradd n
лавина skred n
снёжная лавйна sndskred n
ледостав isdannelse
ледохбд xsgang
марево hildring, dis
знойное марево hetedis
мираж hildring, liiftspeiling; luftsyn n
молния lyn n
сверкает молния det lyner
ударила молния lynet sio ned
удар молнии lynnedslag n
шаровая молния kiilelyn n
наводнёние oversvommelse
предсказывать наводнёние varsle en oversvommelse
предупредить наводнёние forebygge en oversvommelse
новолуние nymane

122
бползень иг
отлив, малая вода QaSre
оттепель mildvaer, to veer n; kakelinne f
(разе. об оттепели в декабре)
паводок flom
полнолуние fullmane
полноводье Ы уvarm n
половодье flom
весённее половодье varflom
на реке половодье ёіѵа gar flomstor/flomdiger
полуночное солнце midnattssol
полярная ночь polamatt
полярный день polardag
прибой brenning
прилйв, полная вода flo f
таблйца прилгівов tidevannstabell
прилйв и отлгів flo og fjaere f, tidevann n
прилгівная волна tidevannsbolge
рёдуга regnbue
сёверное сияние nordlys n
селевбй поток, сель gytjeras, gytje- og steinras n
циклон lavtrykk n, syklon
цунёми tsunami

Метеослужба, Vaervesenet,
служба погоды vaermeldingstjeneste

кёрта погоды vaerkart n

метеозавгісимый vasrsyk
метеоролог meteorolog
метеорология vasrlaere, meteorologi
метеорологйческий зонд vaersonde
метеостанция vaervarslingsstasjon
прогнбз погоды vajrmelding; vasrvarsel n;
vaemtsikter p l
долгосрочный прогнбз langtidsvarsel n
штормовбе предупреждёние vasrvarsling

123
сводка погбды va^rmelding, vafcrrappoit;
oversikt п бѵег vaferet
синбптик meteorolog, ѵгбгтапп шутл.
сообщение о погбде vaJrmelding

Тексты Tekster
***
**Varen Na blir det lengre og lysere dager. Sola skinner, det blir
vannere og vannere, men enna er det for tidlig a kaste vinterklaer.
Snoen og isen smelter og blir til vann. Vannstrammene renner langs
gatene. Fra hustakene henger istapper ned. Det danner seg ra k i isen.
Traeme skyter knopp, blomstene begynner a spire. Fuglene tar til a
synge. Plutselig tordner det, og det lyner. Tordenvaeret kommer.
Regnbyge/holjregn tar til. Men etterpa blir luften enda fhskere og
behageligere.
Isen smelter alt i garden. Kanskje er den vekk i morgen.
Vekk med vinter-sludd og is, hoppe tau og paradis.
Sommeren Det er ikke en sky (a se) i himmelen. Sola steker. Det
er solregn. En regnbue viser seg pa himmelen. Biene brummer,
gresshoppene gnisser. Om morgenen er det ofte t&ke. Duggdr&pene
blinker i gresset. Vannet er snart sa varmt at man kan begynne a bade.
Badestrendene i naerheten av Oslo er snart fulle av brune kropper. De
voksne svommer og soler seg, mens bama plasker i vannet naer land
der vannet ikke er sa dypt. Pa landet er onna snart i full gang.
Feriegjestene begynner a komme, men for bonden er sommeren
ingen fritid. Etter at varonna er ferdig, er det ikke lang tid til slatton-
na, da hoyet blir slatt og kjoit inn pa laven. Forst etter skuronna kan
bonden tenke pa a hvile litt.
Hosten Om hosten blir dagene kortere og nettene lengre. Vaeret
blir kjoligere, og det regner oftere enn for. Men ogsa hosten har sine
fordeler, og mange foretrekker a ta ferien da. Blabaerene er modne ait
om sommeren, men tyttebaer er bedre til vinterbruk, og de modner
forst om hosten. Eplene og paerene begynner ogsa a bli modne, og
torgene er fiille av all slags baer og ftukt. Jak ttid a begynner, og
mange ivrige jegere har spart ferien til na. Lauvet begynner a falle
ned av traeme, og trekkfuglene drar til varmere land.

124
 Men nordmennene er ikke redde for kulde, og bama begynner alt
a vente pa den forste snoen. Det var torsdag ettermiddag. Det regnet
og blaste. Bygene kostet over hustaka som vate sopelimer, sprutet
mot vindusrutene og veltet ned i gata slik iltre vaskekjerringer tom-
mer bottene sine. Til slutt tynte vinden de siste drapene ut av de gra
klutene deres, og det ble opphold. Det begynte a klame. Det var host.
Vinteren Om vinteren er det kaldt i Norge. Vannet fryser, og
snart er det fin is, sa bama og voksne kan begynne a ga pa skoyter.
Men enda flere venter pa snoen. Marka er hvit mange ganger for
snoen legger seg pa alvor. Men alle haper at det ma bli en hvit jul.
Nar snoen er der, varer det ikke lenge for bama finner fram skiene.
De er ute og gar pa ski fra tidlig om moigenen til sent om kvelden.
Kaldt er det, men de merker det ikke. De voksne liker ogsa a ga pa
ski, og ski- og skoytelop er Norges nasjonalsport. (Fritt etter 'Jo n
G aasland. Lasrebok i norsk. Oslo. 1956. S. 98-99.)
***
**NA e r j e g k l a r f o r h o s t e n
Vi har hatt en lang og deilig sommer, men det er ikke meg imot
at vi g&r inn i en ny arstid Vi er heldige som bor i et land med skif-
tende arstider. I hvert fall ville jeg ha synes at det var kjedelig med
sommer og sol hele aret. Og sa lei sommerklasme mine som jeg ville
ha blitt! Na gleder jeg meg til a ta ffem host- og vinterklaer.
Sommerklaeme skal pakkes bort og settes pa loftet i pavente av en ny
var og sommer. Men forst skal vi ha bade host og vinter.
Hosten er min yndligsarstid. Da kan roen falle over meg. Jeg
reiser ikke lenger bort hver eneste helg. Nar hosten kommer med
morke kvelder, er det hyggelig a vaere i leiligheten i byen. Det er bare
en ting som gjenstar for hosten kan komme for fullt. Vi ma ned a
gjore hytte klar for vinteren. Det er trist a tomme blomsterkasser og
blomsterumer. Ofte er blomstene pa sitt beste pa slutten av som­
meren. (Hjemmet. 2001. Nr. 4.)
***
**Desember maned ble ogsa kalt kristmaned, julemaned eller
slaktemaned, forteller Den store fest- og hoytidsboka. Boka gir flere
alternative tips til juleforberedelser. Allerede den 21. desember skulle

125
julefreden senke seg, lfalge gammel skikk. Den som ikke var ferdig
med julealet sitt da — albrygging var pabudt ved lov — risikerte
straff. Denne dagen skulle all slakting og baking vaere unnagjort og
alt arbeid stoppe opp. Meri det var visst far julehandelens tid... God
slakt! (AI. 1997. Nr. 12.)
* * *

** VINTEREN PA FORSKUDD

Vinteren er kommet ihvertfall i Tromsa. Allerede mandag kveld

begynte det a sne over byen, og det fortsatte gjennom hele natten og
ffem til igar kveld. Snefallet som kom sa overraskende tidlig pa
hasten, er svaert tett. Det har skapt store problemer for trafikken, bade
i luften og pa bakken.
1 lopet av fire-fem timer fait det enkelte steder opptil 40 cen­
timeter sne, flere veier i Nord-Troms var igar ufremkommelige.
Noen av bygdene fikk stram stans efter at kraftledningene ble brukket
ned av sneen. Det er et lavtrykk som har gatt sydover langs den
nordnorske kysten som forarsaket snebygene. (AP. 1983. 14.10.)
* * *
***VAREN PA FORSKUDD

Na er tida inne for a mate varen i Europas storbyer, eller ta en

kjapptur til New York. Vi tar flere og kortere ferier. Det er ikke lenger
bare fire uker om sommeren som gj elder. Mange tar ut den femte
ferieuka i noen ekstra fridager i en storbyweekend.
Varen og hasten er den mest populate tida for storbyferien. Vi vil
ha en forsmak p i varen eller forlenge sommeren. Derfor er vi skan-
dmaver populate turister i Europas storbyer. Sammen med japaneme
forlenger vi sesongen. April og mai er favoritter for storbyferie. Det
er ikke sa fullt som i sommermanedene, og heller ikke sa varmt. Du
slipper a ga i ka mellom severdighetene og museene.
Vinteren kan vaere nesten like iskald og fo rb list i mange av
Europas store byer. Men den er kortere. Mens vi sliter med de siste
restene av vinteren mellom issvullene her hjemme, er vinterpelsene
for lengst pakket vekk i Milano og Barcelona. Utekafestolene er pa
plass, og varen er klar til a nytes. (DB. 2002. 13.03.)

126
 * * *
♦APRIL

Gaaseunger, Vaar!
vaarens farste: Hele sproiten mot dem slaar.
Straaletunger, Baskker hvite, elver stride
aa sa tarste! fosser ned av fjeldets side.

Elvelarm og baekkebrus, Jord og mos og sten og lyng —

Hele dalen i en rus. Syng!
Vaar! Vintrens tap og vaarens seier ...
I en reksky luften staar. Dette er det land, vi eier.

Gaaseunger, Gjennem elvekokets vilde

vaarens lubne, egne unger!
Og de slaspes med et stykke,
og de reiser sig i lykke.
* * *
sus og dur en lerketrille.
Vaar!
Kalde vinde i mit haar!
(N ils C o llett Vogt)

***VIRVAR OM VAREN
Egentlig er varen haplas, sier min venninne Susann. Him bryg-
ger pa en varforelskelse og trenger rad. Det bar vsert hete kyss og vi
ma tra vareomt. Skal hun ringe eller bare vente pa a bli oppringt. Det
siste er forresten ikke aktuelt. Him er rett og slett for utalmodig:
Kanskje er det bare lyset som gjor det, kanskje er det mine egne for-
ventninger, kanskje er det bare det at jeg har sluttet a bruke strompe-
bukser.
Men hvorfor kjennes alt bade grusomt og fint om varen? Og
hvorfor setter vi oss stadig i vriene situasjoner pa denne tiden av aret?
Geirr Lystrup, trubadur, om virens forventningspress: I dette vinter-
landet utsettes vi for et forventningspress nar varen kommer. Livet
star stille mens naturen eksploderer. Knopper skyter og spretter, ler
Lystrup og legger til at det er som a ga i krig uten vapen. For mange
blir den for overveldende. Egentlig likerjeg hasten bedre, selv om jeg
lar meg begeistre av varen. Jeg foler at varen kaller. Den er et vanske-

127
lig valg. Skal man leve ut med varen, eller skal man leve inn. Varen
er konfliktfylt. Modrene vare har laert oss a ga ut, fa sol pa kroppen,
hente inn vitaminer og den slags. Eller skal man leve inne i seg selv
med ting man bor gjore. Hosten krever ikke slike valg.
Jeg blir spro. Hvor vanskelig skal det vaere? En liten varromanse.
Susanns hjerte er frynsete. Etter dager med romantisk drag i luften ble
meldingen sendt onsdag klokken 11:30. Na er klokken 16:30. Jeg har
forstatt det slik at det handler om a leve inn eller ut med varen, sier
jeg til Susann. Da blir det vanskelig. Visdomsordene nar ikke ixm.
Snart ringer jeg og spor hvorfor han ikke ringer, sier hun iltert. Ringer
han ikke er han en ljert i sur varvind.
Asa Evensen, almenlege og varorakel, om a stupe i det eller a la
vasre: Det ligger en forventning om sommer i luften. Mennesker er
pavirkelige av jordens rytm er. Jeg har blitt spurt om dette hundre
ganger fer. Og ja, det bobler i blodet nar varen kommer. Man har lyst
til a springe ut i noe annerledes. Vi handler mer. Vi kaster av oss
stovlettene, viser frem leggene i tynne sko med hoye haeler.
Birger Lokeng, kreativ leder i frisorkjeden Adam og Eva, om
drama og generell gustenhet: De fleste foler for en rehabilitering om
varen. Vi gar i dvale om vinteren, pakker oss inn og blir rimelig
gustne. Jeg tror vi trenger et drama nar varen kommer. Vi m i riste liv
inn i kroppen etter en lang vinter. Det kan da umuhg skade. Personlig
hater jeg vinteren. Vinteren er deprimerende, varen er en one night
stand, mens sommeren er de mer seriose tingene.
Susanns mobiltelefon, om en fjert i varvind: Torsdag kl 18:25.
BIEBIE En melding er mottatt. Hei Susann. Beklager at jeg ikke har
fatt svart deg for. Du er en koselig jente. Men det har vist seg at jeg
ikke er belt ferdig med eksen. Det foies derfor ikke riktig a treffe deg
igjen.
Vi har funnet frem hver var suppebolle. En kjele star pa limk og
Susann kikker morsk ned. Hun har nyfarget har, men er lei seg. Him
trenger noen visdomsord.
— Lever man ut med varen ender det ofte opp i en del kroll, kom-
plikasjoner, nye klasr og brustent hjerte.
— Det har jeg jo forstatt, sier hun mutt.
— Men lever man inn kommer man ikke saerlig langt da heller. Vi
skal jo leve.

128
 Hm, sier Susann og smiler litt. Forsyn deg med suppe sa venter vi
pa sommeren, uten fjerter i varvind. (AP. 2002. 06.04.)
***
**Far i tiden var det vanlig i Norden at hver gard hadde en
evighetskalender som de kunne brake fra ar til ar. Det var et avlangt
stykke tre som var fint skaret ut med streker for hver dag i aret og spe-
sielle tegn for merkedagene. Merkedagene kunne ha forskjellige
tegn ffa dalfare til dalfare, men alie visste hva de sto for. Kalenderen
ble kalt for prim stav eller runestav. Den hadde en vinterside og en
sommerside. Vmtersiden ble snudd fram den 14. oktober, som var
regnet for farste vinterdag. Merket for vinterdagen var ofte en vott.
Etter hvert som julen naermet seg, var det tett med merkedager, og
folk var naye med hva man skulle gjare og ikke gjare disse dagene
for at ait skulle ga godt.
11. november: mortensdag eller Martinsmesse var til minne om
Martinus av Tours som gjemte seg i en gaseflokk da folk ville gjare
ham til biskop. Men gjessene for opp og repet ham. Mange spiste
gasestek pa Mortensdag, men holdt man ikke gjess, slaktet man
grisen og spiste svinestek.
6. desember: Nielsmesse ble feiret til minne om St.Nicolaus.
Dagen var bamas festdag. Da fikk de gaver hvis de hadde vsert snille,
og ris hvis de hadde vaert slemme. Nar StNicolaus kom, hadde han
med seg en katt. Men det var ikke en vanlig katt. Det var djevelen i
katteskikkelse. Et annet navn for djevelen var Lucifer, og katten fikk
navnet «lussekatt». (Jul i Vart Hus. S. 1. 1994.)
***
**14. april: De hellige martyrer Tiburtius og Valerinus messe.
Farste sommerdag, og farste tegn pa lavsprett og at sevjen gar i
treet. Sner det denne dagen skal det sne ni ganger far sommeren kom­
mer. Det ble kastet mold pa akeren for at sneen skulle tine fortere.
Det var flyttedag for tjenestefolk. Merke: Et tre med lavsprett.
25. april: St. Markus messe. Evangelisten Markus led martyrda-
den. Pa denne dag gikk de korsbyrd over aker og eng for a signe ars-
graden. Dagen blir ogsa kalt den store gangdagen. I hedensk tid ble
det holdt offerfester og seiersblot. Vinterens onde and Tjasse var na
overvunnet. Merke: En fjaerpenn viser til at Markus skrev evangeliet.

129
 1. mai: De hellige apostler Filip og Jakobs messe. Ogsa kalt
Valborgmesse og Gaukedagen. De gamle sa: NordgaukN&gauk,
SudgaukSagauk, VestgaukViljagauk, AustgaukGiljagauk. Ble gjoken
hort i nord forste gang la en lik for aret var slutt. I syd varslet det godt
ar. I vest fikk en sin vilje ffem, og i ost fikk en lykke i kjaerlighet.
Merke: Et tre med gjoken i toppen.
15. mai: St. Halvards messe. St. Halvard er norsk helgen, Oslo
bys vemehelgen. Hvis en ikke hadde s&dd innen denne dagen ville en
ikke fa modent kom. Merke: En mollesten som viser til at han ble
dru k n etm ed en mollesten rundt halsen. (Sigrun Berg. Primstaven.
Bergen,1962.)
***
**I gjennomsnitt kan du se nordlyset en gang i uka vinterstid i
Tromso. Pa himmelen henger et hvitt lys. I riktig gamle dager trodde
vi her i Norden at nordlyset var bebodd av dode jomfruer. «Но er s&
gamal at ho kjem snart i verljoseb>, sa folk pa Vestlandet om gamle
ugifte kjerringer.
I Skottland trodde folk at lyset ble laget av dansende krigere, og
pa Gronland av dode sjeler. Den vakreste forklaringen hadde
danskene. Danskene trodde lyset ble skapt av svaner som hadde fros-
set fast i isen. (DB. 2002. 06.04.)

***
***FLO OG FJjERE

Nar manen star hoyest p i himmelen over det sted man befinner
seg vil tiltrekningen pa de ytre lag av jordskorpen ѵагге storre enn
manens tiltrekningskraft pa jordens indre. Denne vil igjen vaere
storre enn tiltrekningen pa jordskorpen pa den motsatte side av jor-
den. Tilfrekningskraften avtar nemlig ved storre avstand. Folgelig vil
vannet i havene bolge ut mot m&nen p& det sted man star, og p& den
annen side av havet vil det bolge ut fra manen.
'Solen har en tilsvarende virkning pa hawannet, men den er min-
dre fordi solen er sa langtborte. N ir solen og m&nen star slik i forhold
til hverandre at vi ser ny- eller fullmane, vil virkningene av solen og
manen summeres, og vi far stor virkning eller sakalt springflo. Nar

130
manen er halv, opphever solen delvis minens virkning og vi fir
nippflo.
Ved Lindesnes er forskjellen pa flo og fjasre under 1/4 meter. Men
nordover Vestlandet oker forskjellen raskt. Fra Stadt til Nordkapp kan
vi gjennomgaende regne 22.5 meter ved spring og noe mindre ved
nipp. Har vi flo sjo om formiddagen klokken 11, sa kan vi vente neste
hoyvann om kvelden klokken 23.25, og dagen etter klokken 11.50.
Storste Qaere faller sammen med storste flo, d.v.s. kommer 6 timer for
eller etter. (Hytteboken 70. S. 72.)

* * *

**Sommerhimmelen nord i landet er svaert forskjellig fra som-

merhimmelen i s or, dette s kyldes at N orge e r et 1angstrakt 1and. I
Nord-Norge har vi midnattsol sa langt sor som til Sandnessjoen,
mengde 1yse sommemettene strekker seg v idere s ydover. I Trond­
heim er solen ved utgangen av juni under horisonten i 3 3/4 time, og
natthimmelen er meget lys. Kommer vi derimot s i langt sor som til
Oslos bredde er de lyse sommemettene noe mindre markerte.
Nordhimmelen er ganske kraftig opplyst p.g.a. solens nasrhet, mens
omridet i sor og da saerlig nasr horisonten er betydelig morkere. Til
samme tidspunkt er f.eks. natthimmelen p i Notteroy merkbart dun-
klere enn i Oslo. P i Sorlandet er forskjellen enni storre.
Stjcrnehimmelen er den samme fra i r til ir, fiks-stjemene hold­
er faste posisjoner, det er bare planetene som med stor regelmessighet
vandrer gjennom stjemebildene. Tar vi utgangspunktet i den
stjerriehimmelen som sees ved midnatt den 15. juli, vil vi med ryggen
mot nord se de tre klare stjemene i sor som sammen danner en stor
trekant. Den klareste av disse er Vega i Lyren — nordhimmelens
lyssterkeste fiksstjeme. Den stir i trekantens nordvestlige hjome,
mens det nordostlige bestir av Deneb i Svanen, litt hoyere og noe til
venstre for Vega. Betydelig nedenfor disse to stjemene lyser Altair i
0m en, trekantens sydlige spiss.
Det er nok et par meget klare stjemer som det er lett i f i oye pi,
nemlig den orangefargede Arkturus i Bootes p i vesthimmelen, og
Capella i Kusken. Med dette er grunnpilarene i sommerens stjeme-
himmel klare, men som stjemekartet viser er det en rekke andre kon-
stellasjoner som kommer klarere frem etter hvert som det blir

131
morkere. Noen fa av disse kan nevnes. Hoyt og rett i nord kan vi finne
den noe svakere Polarstjernen som har en nesten fast posisjon pa
himmelen upavirket av jordens rotasjon. Med blikket rettet nor-
doverhar vi stjernebildene Store Bjorn (Karlsvognen) og Kassiopeia
henholdsvis til venstre og hoyre for Polarstjernen.
Senere pa sorraneren nar himmelen er blitt mork sees Melkeveien
som et lyst slor som loper fra sor mot nord gjennom stjernebildene
0m en, Svanen, Kassiopeia, Perseus og Kusken. Planeten Satum
dukker opp pa osthimmelen senaftes. Den tar seg ut som en klar stjeme
med rolig, gult lys. Planeten Mars sees som en meget lyssterk og rodlig
stjeme lavt pa den sydlige aftenhimmel. (Hytteboken 70. S. 74.)

***
**M idnattssola er selvsagt en stor opplevelse for besokende,
men ogsa de fastboende blir pa en mate vitalised; av lyset, og sovn
kan det ofte bli sa som sa med. I romanen «Pan» skildrer forfatteren
Knut Hamsun innledningen til denne «sommerens evige dag» pa
denne maten: «Det begynte at blive ingen natt». Ogsa der det ikke er
midnattssol er sommemettene meget lyse, fordi sola her nord gar
meget skratt ned under horisonten. Selv i Oslo, over 1 000 km sor for
polarsirkelen, kan du midtsommers lese avisen utendors midt pa nat-
ten. Den mssiske forfatteren Dostojevskij kalte denne perioden for
«de hvite netter».
Det landet far av lys om sommeren ma betales tilbake som morke
om vinteren. I deler av Finnmark for eksempel, er sola helt borte i ca.
to maneder. Na er ikke dette riktig sa ille som det hores ut, blant annet
fordi snoen som na dekker landet, reflekterer lyset fra mane og stjem-
er. Ofte flammer ogsa nordlyset over himmelen og bidrar til en
vakker og saeregen lysstemning vinterstid. Det er synlig over hele
Norge om vinteren, men er saerlig flott utviklet i Nord-Notge.
Nordlyset er selvsagt tilstede ogsa om sommeren, men da gjor mid-
nattssolas sterke lys at du ikke kan se det. (Noiges geografi, flora og
fauna. Det Kongelige Norske Utenriksdepartementet. 1998.)
***
**Sneras i Sveits har kostet minst to mennesker livet. Minst atte
personer var i gar kveld fortsatt savnet. Raset i Sveits er det siste

132
eksempelet pa den akutte rasfaren som na truer turiststeder, loype-
traseer og vei- og togforbindelsene i Alpene. Myndighetene tna grave
seg gjennom et syv meter tykt skred som dekker veien i en trang dal
som gar inn til vintersportstedet.
Store nedborm engder med minst et par meter sno flere steder i
Alpene den siste uken oker rasfaren og skaper kaos. Meteorologene
tror at det kommer mer nedbor i dag.
De tunge og vate snomassene utloste to ras som gikk nesten sam-
tidig og rev flere smahus med seg. To personer ble funnet omkommet.
Hapet om a berge noen av de minst atte personene som er savnet,
svant hen i lopet av ettermiddagen i gar. En jente kunne beiges like
etter raset. Letingen etter de savnede matte avbrytes pa giunn av
darlig vaer og stor fare for nye ras. Vasret forhindret ogsa at lavine-
hunder kunne flys inn med helikopter.
Flom i flere elver har skapt oversvemmelser flere steder i Sveits.
Selv i Paris er Seinen i ferd med a skape problemer, Risikoen for arets
forste flom er akutt. Snemassene og vaeret ram m er titusener av turis-
ter. (AP. 1999. 20.03.)

* * *
***HVORDAN NORGE BLE TIL

For ca 450 millioner ar siden la det som skulle bli Noige ute pa et
stort og flatt kontinent. Enorme krefter i jordens indre gjorde at dette
store slettelandet begynte a sprekke opp langs midten, og langsomt
drev bitene fra hverandre. Det som skulle bli til Amerika gikk
vestover, mens det kommende Europa drev оstover. Mellom dem ble
Atlanterhavet fodt.
Europa og Skandinavia var altsa pa denne tiden et flatt sletteland,
hvor brede elver slynget seg mellom vide og slake User mot kysten i
vest. Etter en lang stillstand begynte imidlertid kontinentet a heve seg
langs kysten i nord og vest. Litt populasrt kan vi si at Skandinavia
loftet seg som en dor med Ostersjoen som hengsel. Dette skjedde
selvsagt meget langsomt, men det betod at elvene som flot vestover
ble korte med b ra tt fall, mens de som rant ostover ble lange og slake.
I vest fikk vannet sterk kraft og begynte deifor a grave seg ned i
gamle fjorder og sprekksystemer, samtidig som losm aterialet ble

133
fraktet ut i havet vestenfor. Millioner av ar kom og gikk, og resultatet
ser vi i dag i form av et bratt og sterkt opprevet fjellandskap med dype
fjorder pa vestsiden av den skandinaviske halvoya og en bred, slak
slette ned mot 0stersj0en og inn mot Finland og Russland.
De siste millioner ar har fire storre istider gjort at hele
Skandinavia flere ganger er blitt dekket av en enorm isbre, slik vi ser
pa Gronland i dag. Nar en bre blir tilstrekkelig tykk, og i Skandinavia
var tykkelsen inntil 2-3 km da breene var pa det storste, blir isen i
bunnen helt myk p k grunn av den enorme tyngden. Hvis landskapet
under breen skraner litt, begynner isen derfor a sige utover mot kan-
tene som seig sirup. Hastigheten blir selvsagt hoyest der fallet er
sterkest. Her graver og sliper isen ogsa underlaget kraftigst. Med sine
steile fjell og dype fjorder ble Norge derfor utsatt for isens enorme
krefter i langt hoyere grad enn det flate Sverige. Dette henger ogsa
sammen med at Skandinavia i alt vesentlig far nedboren fra vest, slik
at isbreene ble tykkest i vest og tynnere i ost. Vi ser noe av det samme
i dag: Noen av Europas storste breer finner vi langs Norges vestkyst,
mens Sverige nesten ikke har breer. Oppe pa fjellviddene ble breen
liggende nesten i ro. Men langs kantene, og saerlig i dalene, hvor bre-
tungene flot som seige iselver med en hastighet pa opptil 20-30
meter i dognet, grov og slet isen sterkt, ikke bare i bunnen, men ogsa
i yttersvingene. Dette har gjort at svaert mange norske daler har fatt
en karakteristisk u-form med en bred og noksa flat dalbunn og steile
dalsider.
For ca 20 til 15 000 ar siden begynte isen &smelte. Det foregikk
imidlertid ikke jevnt og rolig, men i sterke rykk og napp, ofte med
lengre perioder med nesten stillstand hvor snomengden som fait om
vinteren, tilsvarte det som smeltet om sommeren. Ved en slik still-
stand la breene og elvene fra seg store mengder stein, grus og sand
foran breen, og det dannet seg en voll, eller morene, som det ofte
kalles. Nar sa isen trakk seg enda mer tilbake, ble morenen gjeme til
en demning, slik at det dannet seg et vann. Noe tilsvarende skjedde
nSr breen i korte perioder gikk fram igjen. Da skjov den losmaterialet
foran seg som en bulldoser, og igjen ble det en grop eller en demning
med et bakenforliggende vann. Denne virksomheten er arsaken til at
Norge har over 65 000 store og sma vann. (Norges geografi, flora og
fauna. Det Kongelige Norske Utenriksdepartementet. 1998.)

134
 * * *
**HELVETE IJO R D

0verst har vi ei skorpe som er 30-40 kilometer tykk. Det er pa

denne vi bor. I de store havene er skorpa bare rundt seks kilometer
tykk. Og i Himalaya er den helt opp mot 70 kilometer tykk. I Sor-
Norge er den omtrent 34 kilometer tykk. Men i Oslo er den tynnere,
omtrent 29 kilometer.
Skorpa er veldig heterogen. Overst lean det ligge sedimenter som
sand og jord. Under ligger det vi kaller grunnfjell, som bestir av en
rekke ulike mineraler og staffer. Allerede i skorpa begynner det i bli
varmt. Temperaturen oker gradvis like under overflaten. Jo lenger inn
mot kjemen, desto hoyere temperatur.
Under skorpa ligger mantelen. Den bestar av silikatminerdler.
Helt overst i mantelen er det ikke sa varmt, men nar vi kommer 200
kilometer ned i mantelen begynner det i bli hett. Mantelen gar
omtrent 2800 kilometer innover i jorda. Hoveddelen av jordkloden
bestar av mantelen. Men radiusen til jorda er 6371 kilometer, sa vi er
ikke engang halweis.
Sa kommer vi til kjernen. Den bestir hovedsakelig av jem, og
den ytterste delen av kjemen er flytende, omtrent som vann pa over­
flaten. Det er for ovrig i denne delen at de magnetiske feltene pa jorda
blir daxmet. Trykket i den indre kjemen er sa hoyt at jemet blir fast.
Den faste delen av kjemen har en radius p i 1200 kilometer, men hele
kjemen har en radius p i 3500 kilometer.
At det er s i varmt der inne skyldes to grunner. Den ene er at jor­
da ble dannet ved at masse smapartikler gikk sammen p i grunn av
gravitasjonen. Og n ir partikler g ir sammen, eller kollapser, blir det
masse kollisjoner. Det gir energi og varme. M en hovedgrunnentil
varmen i jorda n i, er radioaktivitet i mantelen. Hele 90 present av
varmen kommer fra denne radioaktiviteten.
Hadde jorda vaert kald tvers gjennom, ville mantelen stivnet og
stoppet i bevege seg. Vi ville ikke hatt jordskjelv eller vulkaner.
Jorda hadde da vaert en dod planet som Mars. Vi hadde ikke hatt det vi
kaller platetektonikk. Jorda ville vaert flat uten fjellkjeder. Vi hadde
ikke hatt den store forskjellen mellom oceaniske og kontinentale
omrider som gjor at vi har de store havene. (DB. 2000. 23.12.)

135
 * * *
***Man fremsetter advarsler om et firemtidig negativt klima
naermest som faktum, til tross for at de samtidig etterlyser behovet for
mer kunnskap og langt bedre maleredskaper. Et regjeringsoppnevnt
amerikansk forskerpanel konkluderte nylig med at maleproblemer
kan gjore datagrunnlaget for hypotesene om global oppvarm ing
feilaktig. Vi vet ikke engang sikkert om en temperaturakmng virkelig
finner sted.
Likevel utnytter enkelte forskere, medier, skribenter og politikere
kortsiktige vaerforhold som stormer, torke og hetebelger til a spre
frykt for en klimaendring. Det hevdes at de mest markante klima-
endringene som er registrert, er et stadig mer ustabilt og ufomtsigbart
vaer der stormer og flom har odelagt for svimlende summer. Dette er
postulater det ikke finnes grunnlag for. Dagens medier gir langt
sterkere dekning av uvaer og n atu rk atastro fer enn tidligere.
Vaerfenomener som kan virke uvanlige innenfor en menneskealder,
kan vaere mindre selsomme sett over flere generasjoner. Siden 1968
har det funnet sted en femdobling i antall nyhetsinnslag i USA om
ekstreme vaerforfiold og tilhorende skader. (AP. 1999. 16.05.)
***
*Nar meteorologen snakker om vindretning er det alltid den ret-
ningen vinden blaser fra. Nar meteorologene sier sorlig bris sa betyr
det vind som blaser fra sor mot nord. I forbindelse med vaer og ned-
bor bruker meteorologene begreper som pent vaer eller oppholdsvaer.
Disse begrepene brakes i situasjoner det ikke ventes nedbor. Pent vaer
vil som oftest indikere sol fra en nesten skyfii himmel. Oppholdsvaer
betyr at skydekket kan variere fra helt overskyet til klarvaer. (DB.
2003. 25.01.)

***
**Pa stille solskinnsdager om sommeren opptrer solgangsvind
som sjebris om dagen og fralandsvind om natten. Meteorologene
gir oss folgende forklaring pa dette: Om dagen oppvarmes landet
langt sterkere enn havet, og den relativt kjolige havluft blir tyngre enn
landluflen og glir derfor inn over land innunder landluften. Nar
sjobrisen kommer i gang, blir den avboyet til hoyre p& grann av jor-

136
dens rotasjon. En sorlig vind gar deifor etter hvert over pa sorvest og
synes derfor a folge solen. Om natten avkjoles landet sterkere enn
havet, og det daxmer seg kaldlufl som siger ut fra land og etter hvert
avboyes til hoy re. Nordenvinden gar etter hvert over til nordost.
Terrengforholdene pa stedet kan selvsagt pavirke retningen en del.
Solgangsvinden er en torr vind som ikke forarsaker regn.
(Hytteboken 70. S. 78.)

***
** Skyer pa himmelen gir mange opplysninger om det vaeret som
vil komme. Studerer vi skydrift, skytype, opplosning og nydannelse,
kan vi med tid og erfaring bli gode vaerprofeter for varsling pa kort sikt.
Dersom vi lomne legge en normal sky pa vektskalen og veie de enkglte
ingredienser, ville vi finne at omtrent 99% utgjor luft, ca. 1% usynlig
vanndam p og at bare mellom 0,01 og 1,0% er synlige vanndraper eller
ispartikler! I en nydannet sky kan drapetallet ga opp i over tusen pr.
kubikkcentimeter, tverrmalet av drapene er gjeme mindre enn en hun-
dredels millimeter. Take er det samme som en sky pa bakken.
Skyenes normale hovedbestanddel er vanndraper. Slike skyer
vitker gra, av og til svarte, og ofte er de ulne og raggete. I de hoyere
luftlag der det vanligvis er mellom 30 og 60 kuldegrader, bestar
skyene av sma ispartikler som gjeme er svaert tynt fordelt. Praktisk
talt alle skyer dannes ved at fixktig luft avkjoles inntil vanndampen
fortettes.
Sol og mane skinner alltid igjennom, men krystallene bryter og
speiler lyset. Det dannes undertiden store lysende ringer (snoring,
vrergard), eller lysende flekker (bisoler). I det hele kan isens lek med
lysstralene fore til fantastiske bilder pa himmelen. Iskrystallene i de
hoyere luftlag blir mye brukt som vrermerker. I seg selv er de
uskyldige og gir ikke noe ѵагг. Men de baerer bud om ting som kom-
mer. Det kan forklares slik at vinden er sterkest i hoyden, og derfor
nar skyene forst frem der oppe.
De lave, forrevne styggevaersskyene kommer lenge etter. P& vare
breddegrader er praktisk talt alt regn av betydning i virkeligheten
smeltet sno eller hagl. Det betyr at skyene ma na opp i et omrade med
flere kuldegrader for de kan gi nedbor. (Hytteboken 70. S. 78.)

137
 * * *

**Nedber dannes n&r luft av en eller annen gnrnn stiger til vaers
og blir avkjolt. Hvis temperaturen i luften er under null grader vil
nedb 0ren komme som sn0 . Selv om det er svsert varmt ved bakken
kan nedb 0ren komme i frossen tilstand i form av hagl.
Virkelig hagl bestar av isbiter, men det er ogs§ svaert alminnelig
med runde kuler som er myke og nasrmest best&r av det vi kaller sno.
Disse myke, hvite kulene kalles ofte hagl, men er det egentlig ikke.
De danner en overgang til det vi kaller vanlig sno.
Nyfallen sne er svaert lett. Etter hvert som snoen blir gammel for-
andres den, og etter en tid er det helt umulig к si hvordan den opprin-
nelig sa ut. Den er blitt mye grovere, og det som har foreg&tt er at de
store iskrystallene har spist opp de sma. Dette foreg&r under alie tem-
peraturforhold, men i sterk kulde sa langsomt at snoen lenge kan
beholde sin karakter av nysno. Omkring null grader vil snoen stadig
smelte og fryse etter hvert som temperaturen varierer, og da blir
snoen svaert fort grovkornet.
Stikk den gale enden av staven ned i snoen en gang imellom, og
legg merke til hva slags sn0 terrenget har. Det trengs ikke sasrlig store
kunnskaper for a forsta nar det er fare pa ferde. Ligger det vat sno over
skare eller over los, left sno, skal en vise forsiktighet. Det behover ikke
а vasre mer enn 10 grader helling fer store flak losner, sklir og ruller.
Ved slike kramskred danner det seg snoballer. De storste ballene kan
bli opp til et par meter i diameter. Greier man ikke к st& unna et slikt
ras, blir man grepet av den tunge, flytende, rullende massen som
presser en ned. Man behover imidlertid ikke gi tapt for det, hvis bare
hodet og kreftene holder. Kjemp og kav mot overflaten og sidene.
Et vatsne-ras gar sakte sammenlignet med et lessno-ras. Da kan
plutselig en hel dalside bli en tordnende sky, en lokal sne-orkan. Med
ryggen mot stormen og vottene presset mot munn og nese, heist i ly
av en stein e.l. kan en berge seg om lykken er god.
De byggverk av sno som vinden legger opp skal man vasre sasrlig
xsw2pforsiktig med. Skavlene danner takskjegg pa kanten av og
over bratte fjellsider. I mildvaer kan de bli s&tunge at de faller ned pa
fonnen som har foket sammen i le av toppene, og dermed er det hele
i gang. Flakene er kanskje de farligste. De legger seg opp i

138
bakkeskraninger der snoen pakkes tett sammen under presset av vin-
den. Flak med fokksn0 kan losne i all slags ѵагг. Et rop eller skudd
kan vaere nok. (Hytteboken 70. S. 83-84.)
***
***EN FORANDR1NG
Det kom et snovaer sent i mars, kanskje ble det vinterens siste, og
da snedrevet ga seg gikk hun ut p i ski. Det var mildt, foret var fint,
snoen var blot og lett, ingen skarp vinterkulde bet i ansiktet, hun
kom hjem varm, men ikke svett, bare sjelden hadde hun denne avs-
lappete, rolige kroppen om vinteren, denne mykheten horte som-
meren til. Sa ble det enda mildere, og det begynte a sno pa nytt, sno
s i voldsomt at det var som om det egentlig skulle ha striregnet,
egentlig skulle ha vasrt host, eller kanskje et sommerlig uvaer med
skybrudd og regnskyll; men i stedet ble det altsi et kraftig snovasr,
slik snodde det bare noen fit ganger hver vinter, sa tett at fnuggene
gikk p i layss og tvers, et kompakt, stritt snofall, hvirvler av fhugg,
fossefall av sno; hun kunne nesten ikke se ned til veien. Det gikk
noen minutter da hun sto ved vinduet og tenkte p i Det store Snofallet.
Hva om det fortsatte som n i i noen timer til? Bamdommens drom om
i sno inne var tilbake, lengslen etter snofonner som rakk halweis
oppover vinduene s i en kunne se snokomene trykke mot glasset i
innesnodde hus der en gronnbli fonn kastet skygge inn i rommene,
en drom som alltid var forbundet med onsketanker om i fi fri fra
skolen. Og hun husket den storre drommen, om i sno til for godt. Si
minket snodrevet p i nytt, gikk over i et tynt dryss, holdt belt opp.
Luften ble unaturlig klar. Detaljene i landskapet sto frem pitrengende
skarpe, krevde for mye oppmerksomhet, det slet p i oynene, men om
litt begynte det i sno forsiktig p i nytt, holdt opp, begynte igjen; det
var som p i virdager med regnskurer, snovaeret kom og gikk i en fast
rytme. Hun tenkte p i viren, p i sommeren n i da hun forst var begynt
med det, de virlige regnskurene, det sommerlige skybruddet li bak
snofallet som fotografiske negativer; irstidene var kanskje mindre
forskjellige enn hun hadde trodd. Noen timer senere ble det enda
mildere og fuktigere. En gra regnvaershimmel hang over det hvite
landskapet, den var lysest hoyest opp og ble morkere ned mot isene
rundt fjorden, omvendt av hva det pleide i ѵагге. I sor var skyene

139
tunge av fuktighet, av mer nedbor, men etter en stund kom det et lys
inn i dem likevel, som om det holdt p k a klame opp. Den gule him-
melen var synlig i noen minutter, men lyset ble borte pa nytt, de bly-
gra, tordengra skyene tetnet til enda en gang, de fortsatte a henge tru-
ende over et kalkhvitt landskap, og slik forskjov de alie proporsjoner.
Himmelen virket naer, byen ble liten og dukkeaktig skjematisk, som
om den besto av storre og faerre hus og var blitt enklere к overskue.
(L iv K oltzow . AI. 1998. Nr. 5.)
***
**I Tromso er det minus 55°! Men det er en uoffisiell moling og
kan derfor ikke noteres som ny norsk kulderekord. Offisielt har
kuldesjokket rammet Karasjok. Norgesrekorden er pa minus 51,4 og
skriver seg fra nettopp Karasjok ar 1886.
De offisielle m&lestasjonene pa Finnmarksvidda er ikke plassert i
de verste kuldehullene. Laveste offisielle notering i gar var 44,2
kuldegrader ved Cuovdatmohki i Karasjok.
Temperaturen kan faktisk svinge fem-ti grader fra bakkeniva og
opp til to meters hoyde. Der kaldlufta samier seg, kan det nok vaere
50 grader eller enda kaldere. Kulda vil holde seg fram mot helga. Da
kommer det vind og ofte er det den som skal til for at kulda brytes
opp. Malte minusgrader ikke nodvendigvis viser reell kulde. Vind
kombinert med kulde forer til langt lavere temperatur enn den termo-
meteret viser. Totalt sett oppleves det da som sprengkulde. (DB.
1999. 02.05.)

***
***Mild vind fra fest. Vart vaerhexjede land trengte en mild vind
fra vest etter sa mange ar med lavtrykk fra Traegde, Theisen og
Gislefoss. Siri Kalvig meldte «moje godt vep>, smilte varmt og det var
nesten en tilleggskvalifikasjon at hun hadde korte skjort. Siri fra
Stavanger rasket opp i et traust og mannsdominert miljo.
Vaermeldinga er hellig for nordmenn. Slik m i det vel vaere for et folk
som lever sine liv pa fiskebanker, forblaste knauser og de iskalde
dalstroka innafor. I fritida rammer Roald Amudsens etterlatte til skogs
og fjells, о g u tfordrer b ide vaerguder о g naturen inntil Rode Kors-
scooteme dukker ut av snofoyka som reddende engler. I et slikt land

140
oppunder Nordpolen skiller vasrvarslinga mellom liv og dod. Vaer og
kreft spoker man ikke med. Meteorologene liner en ore til hver dag.
Et stormvarsel ma et farende folk ha respekt for, prestens varsel om
dommens dag er ikke fullt s i truende og kan plasseres pa venteliste B.
— Fin a se pa, men det blir mye gamityr uten innhold, viget en
kollega seg til a hevde tidlig i Siris karriere. En farlig uttalelse. For
Siri Kalvig er meteorolog god som noen. I tillegg er hun kreativ og
nytenkende og tror pa seg sjol. Og hun har en markedstefl som
allerede har gjort henne til millionaer. Vaerdamer var nesten et kjonns-
fascistisk skjellsord for Siri Kalvig ga tittelen troverdighet og
autoritet. Sjol har hun fagutdanningen i orden, men him mente at god
presentasjon var like viktig som arelange universitetsstudier.
TV2s vaerdamer er blitt folkeeie, og sjol tungvekteren Det norske
meteorologiske institutt tvunget til nytenkning. Flisete kommentarer
blaste bort med den forste stormen, na tar statsmeteorologene Siri pit
alvor, og det p ig ir en knallhard markedskamp om vaermillionene. For
vaeret skiller ikke bare mellom liv og helse. Vaerprognoser avgjor
lonnsomheten pa et fritt kraftmarked, offshoreindustrien betaler godt
for spesifikke vaermeldinger; verden er blitt mindre og kommu-
nikasjonen loper fortere. Vaeret avgjor tap eller gevinst, og hun-
dretalls millioner ligger i porten.
Siri Kalvig sa potensialet og handlet fortere enn museumsvok-
teme pa Blindem likte. N i kommer de pesende etter for i vinne
vaerkampen, alt mens Siri sitter p i det lille hjemmekontoret sitt i
eneboligenpi Viland i Stavanger o g s u tre rlitt til staten. For hun
mener at Meteorologisk institutt far mye gratis drahjelp av sine
mange statsmillioner, sin historie og stolte tradisjon. Vasrets
forstedame lever med mann og bam i hjembyen under de mange
lavtrykk i vest. Opptatt av stil, trender og nymotens friluftsliv, gjeme
seilende p i ski under noe som kanskje kalles paraglider eller noe sint.
Hun synes i medieverden og ser ut til i nyte det, men syntes det var
smiflaut i skrive autografer til mannlige studenter etter et foredrag
nylig. Siri Kalvig er en godvaerssky p i meteorologiens himmel. (DB.
2002. 19.03.)

141
 ЗДОРОВЬЕ HELSE

Глоссарий O rdliste

Медицинские учреждения Helseinstitusjoner

амбулатория ambulatorisk klinikk

аптёка apotek n
больница sykehus n
бокс bas, avlukke
гинекологическая больнйца kvinneklinikk
инфекционная больнйца infeksjonssykehus n
операционная operasjonsstue
отделёние avdeling
реанимацибнное отделёние overvakingsavdeling
палата avdeling, sal (pa sykehus)
приёмный покой mottakelsesavdeling,
mottakelsesenhet
психиатрическая больнйца mentalsykehus, psykiatrisk
sykehus n
госпиталь hospital n
полевой госпиталь felthospital n
диспансёр (ambulatorisk) klinikk
дом престарёлых aldershjem n; trygdebolig
интернат intemat n
психоневрологйческий institusjonen for psykisk
интернат utviklingshemmede
жёнская консультация helsestasjon (for svangerskap-
skontroll)
клиника klinikk
частная клиника privat legeklinikk
лаборатбрия laboratorium n
неотлбжная помощь ferstehjelp, oyeblikkelig hjelp

142
 вызвать неотложку ringe legevakta (legeambu-
lanse)
поликлгіника poliklimkk; legesenter n
дётская поликлйника bamepoliklinikk
кабинёт legekontor n
процедурный кабинёт stellerom n
регистратура resepsjon
взять талбн в регистратуре ta en kolapp i resepsjonen
стоматологгіческая поликлй­ odontologisk poliklinikk
ника
родильный дом (роддом) fodselsklinikk, fodestue;
fodehjem n
санаторий helsefarm, legepansjonat
скорая помощь legevakt, forstehjelp;
ambulanse; sykebil {машина)
вызвать скбрую помощь ringe legevakta (legeambulanse)
станция скёрой пбмощи legevakt
стационар sykehus n
стационар дневного пребывания dagsenter
травмпункт akuttmottak n; skadestue f
придти на приём в поликлйнику komme til /ha time pa polikli-
nikken

Медперсонал и пациенты ffilsepersonell og pasienter

акушёр fodselslege, obst6triker

акушёрка jordmor, fodselshjelperske
бригада (мёдиков) team n (med leger og sykep-
leiere)
врач lege
вызвать врача на дом tilkalle lege (pi hjemmebesek)
главный врач overlege
дежурный врач vaktlege, vakthavende Ifcge
дётский врач bamelege
идти к врачу ga til lege(n)
обращаться к врачу oppsoke lege
обход врача legevisitt

143
 посещение врача legebesok п
семейный врач familielege
участковый (врач) distri'ktslege, allmennpraktiker
частный врач privatpraktiserende lege
гинеколог gynekolog, kvirinelege
глазнйк tal. oye(n)lege
дерматолог hudlege
донор blodgiver, donor (крови) ;
donator (органа )
зав(ёдующий) отделёнием overlege ved avd61ingen
знахарь kvakksalver
зубной (врач) tannlege
кожник tal. hudlege
коновал darlig lege, kvakksalver
логопёд talepedagog, logopёd
медик medisiner
медсестра sykepleierske
нянечка avd61ingshjelp
окулист oyenlege
ортопёд ortopёd
отоларинголог ore-, nese- og halslege
офтальмолог oyenlege
педиатр bamelege
повивальная бёбка jordmor
провйзор provisor
санитар portdr, sykepasser, sykebserer
санитёрка rengj oringsass istent
стоматолог odontolog, tannlege
терапёвт indremedisiner, terap6ut
ухо-гбрло-нос ore-nese-halslege
фёльдшер legeassistent (uten hoyskoleutdan-
nelse)
физиотерапёвт fysioterapeut
хирург kirurg
шарлатан kvakksalver

больнбй; р і больные pasi6nt; den syke, m h . de syke

144
 лежачий больной sengeliggende pasidnt
ходячий больной oppegaende pasidnt
хронический больной, kronisk syk
«хроник»
инвалид ufor, funksjdnshemmet,
handikappet
пациент разіёШ

Временная Sykefravaer n
нетрудоспосо'бность

анамнез anamnese, sykdomshistorie,

sykehistorie
больничный лист sykemelding
быть/сидёть на больничном vasre sykemeldt
выписать больничный skrive ut sykemelding
закрьпъ больнйчный undertegne sykeattesten
(о враче)-, bli friskmeldt
(о пациенте)
бюллетёнь tal. sykmelding
бюллетенить vaere sykmeldt, ha sykeper-
misjon
вскрытие obduksjon
выписка пациёнта utskrivelse (fra sykehus)
декретный отпуск svdngerskapspermisjon
диагноз diagnose
заключёние врача legeerklaering, konklusjon
инвалидность uferhet
посббие по инвалйдности uferetrygd
история болёзни sykdomshistorie
клятва Гиппократа den hippokratiske 6den
консгілиум legerad n
консультация konsultasjon
медицинская карта; карточка tal. journal
наблюдёние observasjon, oppfolging
направлёние на/к rekvisisjon til/henvisning til;
h6nvisning(sskriv n) (бумага)

145
 направление на госпитали­ mnleggelsesskriv п
зацию
неоплачиваемый день (отсутст­ karensdag
вия по болезни)
неразглашёние врачебной тайны legens taiishetsplikt
отпуск по уходу pleiepermisjon
по мед(ицйнским) показаниям medisinsk indisert
справка attest, bekreftelse
учёт Innregistrering
состоять на учете в/у vasre registrert i, sta pa liste hos
эпикриз epikrise

Обследование больного Klininsk undersekelse

анализы (laboratorie)pr0ver
анализ кала avforingsprave
анализ крови blodpreve
анализ мочи urinprove
результаты анализов pravesvarn
сдавать анализы ta praver
биопсгія biopsl, vevsprove
гемоглобгін blodprosent, Hb
группа крови blodtype
диспансеризация obligatorisk helsekontroll,
skrining
ирйдодиагнбстика irisdiagnostikk
лапароскопгія laparaskopi, kikkehullundersokelse
мазок utstryk n
маммография mammografi
мерять давление male blodtrykket
осмотр undersokelse
первйчный осмотр status presens
реакция Вассермана Wassermann-prdven
рентген лёгких rontgenbilde n av lungene
слушать lytte
резус rhesusfaktor
положительный rhesuspositiv
отрицател ьный rhesusnegativ

146
СОЭ (скорость осаждения SR (senkningsreaksjon)
эритроцитов)
томография tomografi
УЗЙ liltralydundersokelse
флюорография грудной клетки skjermbilde av brystkassen
электрокардиограмма, ЭКГ elektrokardiogram n, EKG,
hjertepnave
энцефалограмма encefalogram n

Вдохните (глубоко). Pust (dypt) inn, trekk piisten.

Выдохните. Pust ut.
Дышите — не дышите. Pust - hold pusten.
Засучите рукав. Brett ermet opp.
Ложйтесь вот здесь. Legg Dem her; Vil De legge Dem
her?
Лягте на спйну. Legg Dem pa ryggen; Vil De
legge Dem pa ryggen?
Одевайтесь. (De kan) kle pa Dem.
Повернитесь на бок. Snu Dem over pa siden.
Покажите язык. Far j eg se pi tungen Deres?
Разденьтесь. Kan De ta/kle av Dem?
Разденьтесь до пбяса. Kle/ta av Dem pa overkroppen.
Скажите: «а-а-а». Si «аааа».
Я Вас послушаю. La meg lytte til Dem.

Медтёхника Medisinsk litstyr og

и инструменты instrumenter

ампула ampiille
банки (t0rr)kopp; kdppeglass n
ставить банки sette (torre) kopper
бинт bind n; bandasje
бор (vanligvis tannlege)bor n
вата vatt n; bomull
стерильная вёта sirvatt, steril vatt n
гипс gipsbandasje
наложить гипс legge gips
снять гипс ta av gips(bandasj)en

147
горчичники р і s6nnepspapir п ед.
грйдусник termom&er
Поставьте градусник. Та temperatiiren, sett inn
termomdteret.
грёлка vclrmeflaske
желудочный зонд nulgesonde
инвалидная коляска nillestol
капельница intravendst stativ, IV-stativ,
drypp n
кардиостимулятор pacemaker
катйлка sykestol
кетгут kdtgut
клизма klystdr n
компрёсс omslag n
костыли krykker
мензурка mlleglass n
носилки sykebire
операцибнный стол operasjdnsbord n
пипётка drSpeteller, pipette; stikkhevert
(лаборат орная )
поильник tutekopp
скйльпель skalpdll
стетоскоп stetoskop n
судно bdkken n, stikkbekken n
тонбметр blddtiykksmSler
утка urmflaske
шина skinne
шприц spibyte
щипцы р і tang ed.

Симптомы заболеваний* Sykdomstegn n / symptomer

здорбвье hdlse
Будь здорбв* Prdsit!

* Расположение материала в данном разделе обусловлено расхождениями

между грамматическими конструкциями русского и норвежского языков и
представляется наиболее удобным при освоении темы.

148
 Как Вdine здорбвье? Hvdrdan har De det?, hv6rdan
star det til (med Dem)?
свёженький, как огурчик frisk som en fisk
Я здорбв(а). Jeg er frisk.
Поправляйтесь быстрее! God bedring!
Скорейшего выздоровлёния! God bedring!
самочувствие dllmenn tllstand
плохбе самочувствие dlrlig dllmenn tilstand
Как Вы себя чувствуете? Hvdrdan foler De Dem?
Как ты себя чувствуешь? Hvdrdan filer du deg?
Я чувствую себя хорошб. Jeg filer meg (har det) bra,
det star bra til (med meg).
Я неважно чувствую себя. Jeg filer meg uvel, jeg har. det
ikke bra, jeg er ikke helt bra.
Я плбхо себя чувствую. Jeg Шег meg ikke bra (ddrhg).
Что (Вас) беспокбит? Hva feiler Dem?
астения astem
бблая горячка delirium n
бессбнница sdvnloshet
У менй бессбнница. Jeg fir ikke sdve.
болеть/заболеть ѵгеіе/bli syk
Я болею. Jeg er syk.
Он мнбго болеет, Han er dfte syk.
болеть/заболеть gjrire vondt
Что болйт? Hvor gjor det vondt?
Где болйт? Hvor sitter smertene?
Вот здесь болйт. Det gjor vondt her.
Болйт всё врбмя или пргісту- Gjor det vondt heie tiden 611er
пами? har du smerteanfall?
боль smerte, verk
дйвящая trykkende
иррадирующая med litstfiling
кблющая stikkende
нбющая dump
бстрая skarp, sterk
под лбжечкой i meilomgulvet
приступ ббли smerteanfall n

149
 режущая skjasrende
тупая dump
Ббльно! Det gjor vondt!
бред feberorske, villelse
бредовое состояние orske
в бреду i orske
горячечный бред febervillelse
дурнота illebefinnende n
почувствовать дурноту ta et illebefinnende
меня (егб): jeg (han):
вьНошнило har hatt brekninger (har kastet
opp)
знобгіт har kiildegysninger
лихорадит har feber
подташнивает faler meg kvalm
рвёт holder pa a kaste opp
тошнит er kvalm
мне (ему): jeg (han):
ббльно har vondt, har smerter;
не спгітся ночью far ikke sove om natten
плохо har det ikke bra, jeg foler meg
uvel
стало плохо fikk illebefinnende
лучше er bedre, foler meg bedre
хуже er verre (darligere), foler meg
darligere
потеть svette
Я сильно потею нбчью. Jeg svetter sterkt om natten.
простудиться vaere/bli forkjolet
Я немного простужен. Jeg er litt forkjclet.
Я простудился, Jeg er (blitt) forkjolet.
стул avforing
жидкий стул los mage, tynn dvforing
у меня (у него): jeg (han):
боли в спине, в затылке har smerter (vondt) i ryggen,
i nakken
болйт голова har vondt i hodet, hodepine
болит горло har vondt i halsen

150
болгіт живот har vondt i magen, mages-
merter
болгіт зуб har vondt i tennene, tannverk,
tannpine
воспалённое горло har sar hals, halsbetennelse
выделения har litflod
гнойнгік har (vaeske)byll
головокружение kjenner meg svimmel
задержка стула har hard mage
запор har forstoppelse
зуд har klde
изжога har halsbrann
икбта har hikke
кашель hoster, har hoste
кблики har kohkk
колотьё в боку har hold n / sting (i siden)
кровоизлияние tal. har blodning
внутреннее кровоизлияние indre blddning
кровоподтёк har blodutredelse
кровотечение har blodning, blodstyming
кровотечение из носа neseblod n
кровохарканье har blodtilblandet dppspytt,
blodhoste
кружится голова er (foler meg) svimmel
лихорёдка (болячка ) har forkjdlelsessar n
лихорёдка (температура ) har feber
прйступ лихорадки har feberanfall n / feberri
нагноёние har materieansamling
materiedannelse
нарыв har byll
насморк har sniie, rennende/tett nese;
er tett i nesen
недержание har inkontinens
обложенный язык har belegg pa tiinga
одышка har andenod, tung pust
опухоль har svulst
отёк har edem n
отрыжка har (sure) oppstet mn .

151
IT
отсутствие аппетита har appetittmangel, manglende
matlyst
понос har біагё
припухлость har hevelse
расстройство желудка har los mage / magesjau
резь har kolikk
свело шею / поясницу fikk kink i nakken / ryggen
сердцебиение har hjertebank
слабость kjenner meg svak, er slapp
сонливость foler sovnighet
спазм har krampe
судорога har krampe
сыпь har utslett n
(высбкая) температура har feber
нормальная температура har ikke feber, har normal
temperatur
шум в ушах har 6resus / tinnitus
ячмёнь har sti n pa oyet
У меня (у негб) что-то с сёрдцем. (det er) noe med hjertet
чихать nyse
чувствовать недомогание foie seg uvel (iitilpass/in-
disponёrt)

Беременность и роды Svangerskap n og fodsel

аборт ргоѵозёіі abort; svangerskap-

savbmdd n
берёменная gravid
берёменность svangerskap n
внематочная берёменность svangerskap n utenfor liv-
moren
зёмершая берёменность missed abortion
срок берёменности gestasjonsalder
выкидыш spontan abort
дётское мёсто morkake
искусственное оплодотворёние assistёrt/kшlstig разе.
befhikming

152
кесарево сечение keisersnitt n
контрацепция prevensjdn
менструация menstruasjon
обменная карта helsekort n for gravide
(околоплодные) воды fostervann n
плацента placdnta, morkake
предлежание плаценты foranliggende morkake
плод foster n
изгнание плода fosterfordrivelse у стар.
положение плодё fosterets stilling
головное предлежание hodeleie n
ножное предлежание fotleie n
поперечное предлежание tverrleie n
ягодичное предлежание seteleie n
послёд etterbyrd
послеродовый период barseltid
предвёстники kynnere
предохранёние prevensjon
пуповина navlesnor
расхождёние костёй малого таза Ьёккепкюпп^
родильная горячка barselfeber
родгільница barselkvinne
роды forldsning, fodsel
предполагаемая дата родов termindato
преждеврёменные роды for tidlig/prematur fodsel
србк родов termin
рожёнйца fodende kvinne, barselkvixme
схватки fodselsveer, rier
токсикбз берёменных svangerskapsforgiftning
тужиться presse
эмбрибн ётЬгуо n

Типы заболеваний 'Typer sykdommer

болёзнь sykdoin, lidelse

врождённый mddfedt
доброкачественный godartet

153
 злокачественный ondartet
излечгімый helbredelig
наслёдственный arvelig, nedarvet
передающийся половым путём seks^lt overfdrbar
перенести болёзнь ha/gjennomga en sykdom
приобретённый enervet
течёние болёзни sykdommens foriop n
недомогание illebefmnende n, utilpasshet
недуг sott; syke n
поправляться komme seg, bli Ьёсіге
поразить ramme
припадок, приступ anfall n
сердёчный приступ hjerteattak n
хронгіческий kronisk

Вредные привычки Livsstilssykdommer

и образ жизни

алкоголгізм alkoholisme
врёдные привычки uvaner
гимнастика gymnastikk, ovelser
лечёбная гимнастика Іегарёигівк fysisk trening
Вам надо заниматься гим­ De ma gjore ovelser, De ma
настикой, trene.
диёта diett, skinekost, sykekost
здорбвый образ жйзни sunt liv n, sunn Hvsforsel
избыточный вес бѵегѵёкк fedme
У Вас избыточный вес. De er ovenrektig, De veier
for mye.
курёние royking
Вы должны бросить курить, De ma slutte а щуке.
лечёбное голодание faste(kur)
массаж massasje
недостаток движёния for lite mosjon
неправильное питание feil kosthold n
прогулки на свёжем воздухе spaserturer i frisk luft
(бытовое) пьянство drukkenskap, drikkfeldighet

154
сидячий образ жйзни stillesittende liv n
физиотерапйя fysioterapi
физкультура idrett, mosjdn
заниматься физкультурой mosjondre
худеть slanke seg
Вам надо похудёть. De ma slanke Dem, De ma ga
ned i vekt.
Я худею. Jeg slanker meg, jeg er pi
slatikekur (slanker'n разг.).

Венерические боле'зни Kjdnnssykdommer

гёрпес Ьёгрез
гонорёя gonore
ЗППП (заболевания, переда­ SOS (seks^lt overforbare
ющиеся половым путём) sykdommer)
мягкий шанкр blot sjanker
сгіфилис syfflis
твёрдый шанкр hard sjanker
триппер dryppert
хламидибз chlamydia

Возрастные заболевания Aldersrelaterte sykdommer

артрит artritt
болезнь Альцгеймера Alzheimers syke
болёзнь Паркинсона Parkinssons sykdom;
skjelvelammelse разг.
остеопороз benskjorhet, osteoporose
склероз areforkalkning
старческое слабоумие aldersdemens

Воспалительные Betennelser
заболевания

аппендицит blindtarmbetennelse
воспалёние Ьеіёппеіэе, inflammasjdn

155
1
воспаление мозговой hj emehiimebetennelse
оболбчки
воспалёние мочевого пузыря blaerekatarr
воспаление среднего уха mellomorebetennelse
гайморит bihulebetennelse
гастрит magekatarr, gastriti:
грудница mastitt
колит tykktarmsbetennelse
конъюнктивит betennelse i eryets bindehiime,
conjunctivitis
менингит meningiti
отит otiti, orebetennelse
перитонит peritoniti, bukhinnebetennelse
рожа, рбжистое воспалёние rosen
буллёзная рбжа blaererosen
флегмонбзная рбжа knuterosen
сенная лихорадка hoysnue
спайки sammenvokst
цистит cystiti, blaerekatarr
;i
энтерит enteriti, tarmbetennelse

Дётские болезни Barnesykdommer

ветряная оспа, ветрянка tal. vannkopper

коклюш kikhoste
корь meslinger
краснуха rade hunder
рахит rakitt, rakitis; engelsk syke разг.
свйнка tal. kusma
скарлатина skarlagensfeber
эпидемический паротит ktisma

Простудные заболевания Forkjolelsessykdommer

ангйна («tre dagers») halsesyke,

halsbetennelse
бронхит bronkitt
воспалёние лёгких ldngebetennelse

156
грипп influensa
круп krupp; strdpedifteri
ложный круп falsk krupp
ларингит katarr i liiftraret, laryngitt
ОРВИ, бстрая респираторная akutt luftveisinfeksjon
вирусная инфекция
плеврит biysthinnebetennelse, plevritt
простуда forkjolelse

Инфекцибнные заболевйпия Infeksjdnssykdommer

бешенство hiindegalskap, rabies

возбудитель болёзни sykdomsvekker; smittestoff n
волчанка tal. hudtuberkulose
гепатит hepatitt
дизентерия dysenteri
дифтерйя difteri
желтуха giilsott
желудочно-кишечная инфекция mage-taiminfeksjon
жёлтая лихорадка gulfeber
заразная болезнь smittsom sykdom
импетгіго; молочный струп brennkopper, impetigo
{hos spebarn)
малярия malaria
оспа kopper
столбняк stivkrampe, tetanus
тиф tyfus
брюшной тиф tyfoidfeber
сыпной тиф flekktyfus, flekkfeber
трахома trakomn
туберкулёз tuberkulose
кбстный туберкулёз bentuberkulose, karies
туберкулёз кожи hutuberkulose
чахотка taering
холера kolera
чумё pest
бубонная чума byllepest, bubonpest
orientalsk pest

157
 Заболевания опорно­ Sykdommer i musklene og
двигательного аппарата skjelettet

артроз artrose, slitasjegikt

болезнь Бёхтерева Bdkhterevs syke
дисплазия тазобедренного hofteleddsdysplasi;
сустава grdnne hofteskaler m h .
искривление позвоночника ryggskjevhet
йшиас isjias
костоеда tal., foreld. benedder разе., у стар.
костный туберкулёз bentuberkulose, karies
люмбёго lumbago, laerdegikt
остеомиелит osteomyeliti, benbetennelse
отложёние солёй forkalkning
подагра podagra
прострёл tal. hekseskudd n
радикулит radikulitt
ревматйзм gikt, reumatisme
ревматбидный артрйт revmatoid artritt
сколибз skoliose
суставной ревматйзм leddgikt

Сердечно-сосудистые Hjerte- og karsykdommer

заболевания

аритмия arytmi, rytmeforstyrrelser m h .

мерцательная аритмия hjerteflimmer
атеросклероз; артериосклероз arteriosklerose, areforkalkning
foreld.
брадикардйя bradykardi, hjerteblokk
варикбз(ное расширёние вен) areknuter m h .
геморрой hemorroider m h .
гипертония hypertoni, hoyt blodtrykk n
грудная жаба angina pdctoris
инсульт hjemeslag n
инфаркт hjerteinfarkt

158
«кондрашка» folk. «hjemedrypp» n, «rarelser» мн.
разе.
порок сердца hjertefeil
сердечная недостаточность hjertesvikt
стенокардйя stenokardi
тахикардгія tachykardi
тромб blodpropp
тромбофлебит tromboflebitt, arebetennelse
удар slag n

Гормональные заболевания Hormonale sykdommer

базедова болезнь Basedows syke

гипотиреоз hypothyreose; lavt stdffskifte n*
диабёт sukkersyke n, diabetes
зоб struma
тиреотоксикоз thyreotoksikose; heyt stoffskifte n

Прочие заболевания 0vrige sykdommer

(бронхиальная) астма (bronkial) astma

водянка 0dёm, vattersott
гангрена koldbrann. gangren
гемофилия blodersykdom, hemofili
глаукома grann steer
заворот кишбк tarmslyng
заражёние крбви blodforgiftning
паралич lammelse
проказа spedalskhet, lepra
рак kreft
рассёянный склероз multippel / dissiminert sklerose
сёпсис sepsis
систёмная красная волчёнка lupus, SLE
сибирская язва miltbrann
СПИД AIDS
ВИЧ HIV

159
тромб blddpropp
эпилепсия epilepsi
цинга skjorbuk
язва желудка magesar n
язва 12 -пёрстной кишки sir n pa tolvfmgertarmen

Трйвмы Skader

вывих luksasjon, forvridning,

forstuvning
вывих сустава forstuvning, vrikking (av ledd)
гематома hematom, blamerke n
обморожёние forfrysning
ожбг brannsar n, forbrenning
отравление forgiftning
перелбм bruddn
закрытый перелбм lukket brudd n
открытый перелбм Spent brudd n
перелбм со смещением brudd med forskyvning
сломать руку/ногу brekke агтпеп/ЬёіпеІ
хлыстовый перелбм шеи nakkesleng n, whiplash
переохлаждение n6dkj0ling
попасть в дыхательное/не в то komme i vrangstrupen
горло
порез kutt n, skjaeresar n
производственная травма arbeidsulykke
размозжёние kmisningsskade
разрыв мышечной ткани miiskelbrist
рана sar n
колотая рана stikksar n
рёзаная рбна kiittsar n
рваная рана flerresar n
растяжёние связок senestrekk
синяк blamerke n
солнечный удар solstikk
сотрясёние мозга hjemerystelse; commotio спец.
ссадина sknibbsar n, skramme

160
тепловой удар heteslag n
ушгіб (fysisk) slag n
шишка kul, bule
шок sjokk
анафилакгйческий шок anafylaktisk sjokk
шрам sarmerke, arr n

Пороки развития Legemsfeil

волчья пасть ganespalte, apen gane

глухота; глухой davhet; dov
горб; горбатый pukkel; pukkelrygget
грыжа brokk
ущемлённая грыжа inneklemt brokk
дальтонгізм; дальтоник fargeblindhet, daltonisme; farge-
blind
заикёние slamming
заячья губа hareskar n, haremunn; haremynt
косоглазие; косой skjeling, skjeloydhet; skjeloyd
немота; немой stumhet; stum
отставание в развйтии litviklingshemming, retardering
отставание в умственном psykisk litviklingshemming
развитии
плоскостопие plattfothet
порбк сердца hjertefeil
слепота; слепбй blindhet; blind
кургіная слепотб nattblindhet; darlig nattsyn n
уродство misdannelse
хромота; хромой halthet; halt

Лечёние Behandling

амбулатбрное лечёние poliklinisk behandling

ампутация amputasjon
акупунктура akupunktur
вакцинация vaksinasjon
внутривенное вливание intravends injeksjon

161
водолечение hydroterapi, talassoterapi
гомеопатия homoopati
госпитализация innleggelse pa/i sykehus
плановая госпитализация planlagt innleggelse
принудительная госпитали­ tvangsinnleggelse
зация
срочная госпитализация akiitt innleggelse
иглоукалывание akupunktur
искусственное дыхание kiinstig andedrett n
кварц «hoyfjellssol», kvartslampe
наркоз bedovelse, narkose
облучёние bestraling, stralebehandling
осложнёния komplikasjoner
пёрвая помощь forstehjelp
переливание крови blodoverforing
пересадка transplantasjon
постельный режим det a holde sengen
соблюдётъ постельный режим holde sdngen
привйвка от... vaksinasjon mot...
пролежень liggesar n
промывание желудка mageutskylling
профилактика forebygging
операция operasjon
реабилитация attforing, rehabilitering
реанимация gjenoppliving
траволечёние naturmedisin
укбл sproyte
уход omsorg og pleie
химиотерапйя behandling med cellegift

Лекарства Medisiner

антибиотики antibiotika
аэрозоль spray
болеутоляющее smertestillende, smertedempende
валерьянка baldriandraper
витамйн vitamin n

1 62
внутреннее til innvortes bruk
дезинфицирующее desinf^rende
доза dose, dosis
жаропонижающее febemedsettende (middel n)
зелёнка briljantgront n
йод jod
капли draper
кастбрка, касторовое масло laksdrolje, amerikansk olje
кровеостанавливающее blddstillende
лекарство medisin; legemiddel n
принимать лекарства ta medisin
во врёмя еды sammen med maltidet, til
maltidet
до еды/пёред едбй for maltidet
натощак pa fastende hjerte/tom
mage
после еды etter maltidet
прописать лекарство foreskrive medisin
ляпис solvnitrat n; helvetesstein раза.
микстура mikstiir
микстура от кашля hostesaft
мазь salve
наружное til utvortes bruk
обезболивающее smertestillende
от повышенного давления mot hoyt blodtrykk
пилюли piller (б. 4. о противозачаточ
ных)
пищевая добавка kosttilskudd n
пластырь plaster n
побочное дёйствие bivirkning
порошок piilver n
противозачаточный prevensjdns-
противозачаточные таблётки p-piller
противопоказание kontraindikasj on
рецёпт на ... гезёрі pa...
выписать рецёпт skrive ut en resdpt
льготный рецёпт bla resdpt

163
рыбий жир tran
сердечное hjerte-
снадобье tal. arkanum п книжн.
таблетки tabletter
физиологический раствор fysiologisk opplosning

Анатомия Anatomi

Строение тела человека M enneskekropp

голова hode n
затылок nakke
лицо ansikt n
бровь dyenbryn n
вёко dyenlokk n
висок tinning
глаз dye n ; m h . dyne
губа leppe
лоб panne
нос nese
подбородок hake
рот munn
щека kixm n
вблосы har n
темя isse
ухо dre n
нога be(i)n n
бедро hofte
голень legg
колено kne n
лодыжка ankel
ляжка lar n
палец ta (на ноге), мн. taer
большой палец stdrta
мизинец lilieta
подъём vrist

164
 пятка hasl
ступня fot; мн. fotter
подошва fotsale
щйколотка ankel
рука arm
запястье handledd n
кисть рукгі hand; мн. hender
ладонь handflate
тыльная сторона ладони handrygg, handbak
локоть albue
пілец finger (на руке)
безымянный палец ringfinger
большой пблец tommelfinger, tommel
мизйнец lillefinger
средний палец langfinger
указательный палец pekefinger
плечо skulder
предплёчье underarm
тело kropp
грудная клетка brystkasse
грудь bringe; bryst n (т. ж . молочная
ж елеза )
живот buk
лоббк skamben n
лопатка skrilderblad n
мошонка pung
наружные половые органы vulva
(ж енские )
пах lyske
пенис penis
подмышка armhule
поясница korsrygg
пуп, пупбк navle
сосок brystvorte
спина rygg
таз bekken n
талия midje

165
 ягодица seteballe
шея hals
адамово яблоко adamseple n

Ткани Vev n

мышечная ткань mdskelvev n

жировая ткань fettvev
нёрвная ткань nervevev n
соединительная ткань bindevev n
эпителиальная ткань epitel n

Дыхательная система Respirasjonssystem n

бронхи bronkier
глотка svelg n
голосовые связки stemmeband n
гортань stnipehode n
дыхание andedrett n
искусственное дыхёние kiinstig andedrett n
лёгкое Iunge
верхняя лёгочная дбля overlapp
нгіжняя лёгочная дбля underlapp
срёдняя лёгочная дбля midtlapp
надгортённик stnipelokk n
нос nese
полость носа iiesehule
носоглотка nesesvelgrom n
рот munn
полость рта munnhule
трахея luftrer n

Кровеносная система Blodsirkulasjonssystem n

аорта aorta
дуга аорты adrtabue
клапан аорты aortaklapp

166
 полулунные заслонки lommeklafFer
клапана аорты
артёрия arterie, pulsare
артёрия колённой чашечки kneskjellets arterie
бёдренная артёрия lararterie
большеберцовая артёрия leggarterie
брыжёечная артёрия tahnkrasartene
брюшная аорта bukaorta
горловая артёрия halsarterie
коронарная артёрия kransarterie
лёгочная артёрия lungearterie
плечевая артёрия armarterie
подвздошная артёрия bekkenarterie
подключичная артёрия kragebensarterie
подмышечная артёрия armhulearterie
пбчечная артёрия nyrearterie
сбнная артёрия halspulsare
вёна vene, are
бёдренная вёна larvene
брыжёечная вёна tarmkrasvene
вёрхняя полая вёна ovre hulvene
воротная вёна portvene
горловая вёна halsvene
коронарная вёна kransvene
лёгочная вёна lungevene
нгіжняя полая вёна nedre hulvene
подключичная вёна kragebensvene
подмышечная вёна armhulevene
пбчечная вёна nyrevene
капилляр kapillar n, kapillarkar n
кровенбсный сосуд blodkar n
кровь blod n
бёлое кровяное тёльце hvitt blodlegeme n
красное кровяное тёльце rodt blodlegeme n
кровяное давлёние blodtrykk n
круг кровообращёния blodomlop n
сёрдце hjerte n

1 67
 желудочек hjertekammer п
миокард myokard
перикард perikard
предсердие forkammer n
сердечная мышца myokard
сердёчная/межжелудочковая hjertekammerskillevegg
перегородка
сердечный клапан hjerteklaff
сердечная сумка hjertepose

Лимфатическая система Lymfesystem n

лимфа
лимфатическая железѣ
лимфатическая железа
брюшной полости
лимфатическая железа
грудной полости
лимфатйческая железа ridxa
лимфатическая железгі
подмышки
лимфатические капилляры
лимфатйческие сосуды
лимфатический узел
лимфоциты
селезёнка
lymfe
lymfekjertel
bukhulens lymfekjertel
brysthulens lymfekjertel
lyskens lymfekjertel
armhulens lymfekjertel
lymfekapillarer n
lymfekar, lymfearer
lymfeknute
lymfocytter
milt

Мочеиспускательная Urmveier
система

моча urin
мочевой пузырь urinblaere
мочеиспускательный канал urinror n
мочеточник urinleder
надпбчечник binyre
почка nyre

1 68
 Мышечная система Muskelsystem n

бйцепс biceps
брюшньіе мышцы magemuskulatur
грудные мышцы brystmuskler
двуглавая мышца tohodet armboyer
дельтовйдная мышца deltamuskel
жевйтельные мускулы tyggemuskler
затылочная мышца nakkemuskel
икроножная мышца leggmuskel
косая мышца skra muskel
круговая мышца глёза oyets ringmuskel
круговая мышца рта miinnens ringmuskel
межрёберные мышцы mellomribbemuskler
мимические мускулы mimiske muskier
мускул muskel
мускулатура muskulatur
мышца muskel
мышцы бедрё larmuskler
мышцы диафрагмы mellomgulvmuskulatur
мышцы растягивания strekkmuskler
мышцы стопы fotmuskler
прямая мышца rett muskel
спинные мышцы ryggmuskler
трапециевидная мышца kappemuskel
трёхглавая мышца trehodete muskel
ягодичная мышца setemuskel

.Нервная система Nervesystem n

вегетатйвная нервная система det vegetative nervesystem n

парасимпатйческие нёрвы parasympatiske nerver
симпатические нёрвы sympatiske nerver
периферйческая нёрвная систёма det perifere nervesystem n 1
нерв nerye
блуждающий нерв nervus vagus
нёрвная клётка nervecelle

169
 нервное окончание nerveende
соматгіческая нервная система det somatiske nervesystem n
спгінно-мозговые нервы ryggmargnerver
черепно-мозговые нервы kranialnerver
центральная нервная система sentralnervesystem n
головной мозг hjeme
гипофиз hypofyse
извилина hjemevinding
корё мозга hjemebark
мозговой ствол hjemestammen
мозжечок lillehjernen
мозолистое тёло hjemebjelke
мост hjemebro
полушарие мозга hjemehalvdel
продолговатый мозг forldngede marg
сёрое вещество de gri celler
срёдний мозг midthjemen
талёмус mellomhjemen
спинной мозг iyggmarg
костный мозг (ben)marg
оболбчка спинного мозга ryggmarghinne
спинномозговая жидкость spinalvaeske, ryggmargs
vaeske

С келет Skjelett n

вёрхняя конёчность overekstremitet

кбсти запястья handrot
кости пясти mellomhandsben n
ключица krageben n
локтевая кость albuben n
лопатка skialderblad n
лучевая кость spoleben n
плечевёя кость overarmsben n
фалёнги пальцев falanger
кость ben n
нижняя конёчность underekstremitet

170
 бедренная кость larben п
большая берцовая кость skinnben n
коленная чашечка kneskal
лобкбвая кость skamben n
мёлая берцовая кость leggben n
надколенник kneskjell
плюснё mellomfor
подвздошная кость tarmben n
предплюсна fotrot
пяточная кость haslben n
седілищная кость seteben n
тазовая кость bekkenben n
фалёнги пальцев falanger
связка leddband n
сустав ledd n
голеностбпный сустав ankelledd n
локтевбй сустёв albuledd
фаланга falanks, m h . falanger;
Ieddstykke n
сухожилие sene f
туловище overkropp
грудина, грудная кость brystben n
грудная клетка brystkasse
кбпчик haleben n
крестёц korsben n
лопётка skiilderblad n
позвонок virvel
грудной позвонок brystvirvel, torakal virvel
поясничный позвонок bukvirvel, lumbal virvel
шейный позвонок halshvirvel, cervikal virvel
позвоночник, позвонбчный ryggrad, ryggsoyle, virvel-
столб soyle
ребрб ribben n
истинное ребрб ekte ribben n
ложное ребрб falsk ribben n
череп hodeskalle; kranium n
верхняя чёлюсть overkjeveben n

171
 височная кость tinningben п
затылочная кость bakhodeben п
лобная кость panneben п
лббный шов kronesom
нйжняя чёлюсть dnderkjeveben n
подъязычная кость tiingeben n
скула kinnben n
слёзная кость tareben n
сошник neseben n
теменная кость isseben n

Пищеварительная система Forddyelsessystem

ёнус anus
глотка svelg n
желудок mage(sekk)
привратник желудка mageport
жёлчный пузырь galleblaere
заднепроходное отверстие endetarmsapning
зуб tann мн. Іёппег
кал еквкгешёШег мн.
кишёчник tanner мн.
кишка tarm
тблстая кишка tykktarm
аппёндикс blindtarmsvedheng n,
appendiks n
слепая кишка blindtarm
тонкая кишкё tynntarm
двенадцатипёрстная кишка tolvfmgertarm
подвздошная кишка ііёит
тощая кишка jejunum
пёчень Іёѵег
пищевод spiseror n
поджелудочная железа bukkspyttkjertel
прямая кишка endetarm
рот munn
слюнная железа spyttkjertel

172
сфйнктер lukkemuskel (i anus)
язык tunge

П оловые органы Kjonnsorganer

женские половые органы kvinnelige kjdnnsorganer

большгіе/малые половые губы ytre/indre kjonnslepper
вагйна vagina
влагалище skjede
внешние половые органы, вульва vulva
клитор klitoris
лобок skamben n
матка livmor
маточная труба eggleder
шейка матки livmorhals
молочная железа melkekjertel
околососкбвый кружбк aurola
сосок brystvorte
фаллопиева труба eggleder
яичник eggstokk
яйцевод eggleder
яйцеклетка egg n
мужские половые органы mannlige kjdnnsorganer
мочеиспускательный канал ШІПГ0Гn
мошонка pung
пенис, половой член pdnis
головка члёна penishode n
крайняя плоть forhud n
пещеристое тело svamplegeme n
предстательная железа, prostata
простота
семенники testikkel
семя seed
семявыбрасывающий проток littommelseskanal
семявыносящий проток ssedleder
сперма sperma n
ягічко testikkel

173
 Покровная система Hud og harvekst

бровь oyenbryn n
веко oyenlokk n
вблос har n
волосяная луковица harsekk
подкожная клетчатка lserhud n
стержень волоса harstra
железа kj6rtel
пбтовая железа svettekjertel
сальная железа talgkjertel
кожа hud
эпидёрмис epiderm(is), overhud
дёрма derma, underhud
роговбй слой homlag n
эпителий ергіёі n
нбготь negl
ногтевой валик neglevoll, neglefals
ресница oyenvippe

Эндокринная система Endokrine organer

железы внутренней секреции liikkede (endokrine) kjertler

вилочковая железа brissel
гипофиз hypofyse
надпбчечник binyre
паращитовидная железа biskjoldkjertel
поджелудочная железа bukspyttkjertel
тимус thymus
шишковидное тело epifyse
щитовидная железа skjdldbruskkjertel
эпифйз epifyse
секрёт selcretn
секрёция sekresjon
внутренняя секрёция indre sekresjon

174
 Органы чувств Sanseorganer

таз буе n
бровь oyenbryn n
вёрхнее/нгіжнее веко 6vre/nedre oyenlokk n
верхняя прямая мышца бѵге rette oyenmuskel
глазнйца oyenhull n
глазной нерв synsnerve
глазное яблоко йуеперіе n
зрачок puplll
зрение syn n
конъюнктива bindehinne
нйжняя прямая мышца nedre rette dycnmuskel
орган зрения synsorgan n
радужка, радужная оболочка regnbuehinne, iris
реснйца буепѵірре
реснйчное тело stralelegeme n
роговица homhinne
сетчатка netthinne
склёра senehinne
слёзный канал tarekanal
сосудистая оболочка arehinne
стекловидное тёло glasslegeme n
хрусталик linse
центральная ямка den gule flekk
нос nese
вёрхний носовой хрящ laterale nesebrusk
вёрхняя носовая раковина бѵге nesemusling
вёрхняя челюсть overkjeveben n
клиновгідная пазуха kilebensbihule
кончик носа nesetipp
крыло носа nesesving
лобная пазуха pannebenshule
нижний носовой хрящ store nesebrusk
нйжняя носовая раковина nedre nesemuslmg
ноздря nesebor n
носовая перегородка neseskillevegg

175
I
носовая полость nesehull п
носоглотка nesesvelgrom п
переносица neserot
решётчатая кость silbenets bniskplate
сошник neseben n
срёдняя носовая раковина midtre nesemusling
полость рта munnhule
глотка svelg n; stnipe
гортань stnipehode n
губа leppe
верхняя губа overleppe
нгіжняя губа underleppe
десна tannkjntt n
зев svelg n
зуб tarmMH. tenner
большой коренной зуб kinntann
дентйн tannben n
зуб мудрости visdomstann
клык hjiametann
коренной зуб jeksel
корень зуба tannrot
коронка зуба tannkrone
малый коренной зуб forkinntann
молочный зуб melketann
надкостница benhinne; periosteum n
пульпа ptilpa
резёц fortann
цемент sement
шейка зуба tannhals
эмаль emalje
миндалина mandel
нёбо gane
мягкое нёбо blote gane
твёрдое нёбо harde gane
слгізистая оболочка slimhinne
слюна spytt n
слюнная железа spyttkjertel

176
 уголок рта ппіппѵік
челюсть kjeve
вёрхняя чёлюсть overkjeve
нижняя чёлюсть underkjeve
язык tunge
корень языка tdngerot
кончик языка tungespiss
подъязычная кость tiingeben n
рецёпторы вкуса smakspapiller
тёло языка tungelegeme n
язычок drovel
ухо ore n
барабанная перепонка trommehinne
барабанная полость trommehul
внутреннее ухо indre ore n
круглое окно det ninde vinduet
молоточек hammer
мочка oreflipp
наковальня ambolt
овільное окно det ovale vinduet
орган слуха horselsorgan
перепончатый лабиринт hinnelabyrint
полукружные канальцы buegangene
слух horsel, horeevne
слуховая косточка oreknokkel
слуховой нерв horselsnerve
слуховой канал oretrompet
срёднее ухо mellomore n
стрёмечко stigboyle
улгітка sneglehus n
ушная раковина oremusling

1 77
 Тексты Tekster
***
**Ring Medisinske Senter er et privat sykehus. I 1990 gjen-
nomforte vi 85.000 konsultasjoner og 1.400 operasjoner. Vi har
135 fast ansatte, eget klinisk kjemisk laboratorium, gastrolab,
rontgenavdeling og 3 operasjonsstuer med egen oppvak-
ingsavdeling. Videre har vi legevakt for oyeblikkelig hjelp og
sykebesoksordning. Vi foretar undersokelser for godkjennelse til
dykkersertifikat, flyversertifikat og gir de fleste vaksinasjoner. Alt er
samlet pa ett sted, og vi har spesialister innen folgende omrider:
Almenmedisin: Almenlegene har ordinasr almenpraksis med
timebestilling p i hverdager. Alie dager er det i ipningstiden legevakt
for akutte tilfeller. Sykebesoksordningen tilbys medlemmer 24 timer
i dognet, ikke-medlemmer frem til kl. 22.00. Almenlegene foretar
ogsi de arlige helsekontroller.
0re/nese/halssykdommer: Seksjonen betjenes ogsi av spesialis­
ter i kjevekirurgi og muimhulesykdommer. Vi opererer mandler,
nesepolypper, skjeve neseskillevegger/neser og utstiende orer. Aller-
gier utredes. Eget horsellaboratorium betjent av audiograf utreder
horseltap og hjelper med horeapparater.
0yesykdommer: oyespesialist foretar alle slags oyeunder-
sokelser og utforer de fleste typer oyeoperasjoner slik som g ri staer,
skjeling, homhinnetransplantasjoner osv.
Hudsykdommer: Hudspesialist utforer frysebehandling av
vorter og pigmentflekker samt vurdering og fjeming av
foflekker/hudkreft. Hudseksjonen har utstyr til lysbehandling av pso­
riasis og enkelte typer eksemer. Seksjonen utforer ogsa allergitesting
og sarbehandling. Seksuelt overforte sykdommer horer ogsi til
hudlegens fagomride.
Gynekologi: Vi gjor polikliniske inngrep som laparoskopi, ster-
ilisering av kvinner, utskrapninger, frysebehandlinger av vorter m.m.
Kunstig befruktning: Senteret har egen offentlig godkjent
proverorsklinikk. Vi utreder og gir behandling for ufrivillig bam-
loshet.
Rontgen: Vi utforer alle vanlige rontgenundersokelser av skjelett,
lunger og ledd. Det gjores kontrastundersokelser av mage/tarm,

178
nyre/urinveier, galleveier, livmor og eggledere.
Ultralydundersokelsene omfatter screening av hovedpulsaren. Vi
foretar m ammografier, C T-undersokelser a v h ode, rygg, bryst/buk-
og bekkenorganer.
Seksjon for miljo og helse, og Bedriftshelsetjenesten: Denne
virksomheten er et arbeidsmiljotiltak der hovedmalsettmgen er a
hjelpe den enkelte medlemsbedrift med a forebygge sykdom og skade
som en folge av arbeidsmiljoet.
Andre spesialiteter: alderssykdommer, psykiatri, nevrologi, orto-
pedi, urologi. Vi kan ogsa tilby: impotensbehandling, blodtrykksbe-
handlig uten medikamenter, diabeteskontroll, familieradgivning.
(Ring Medisinske Senter. Fakta om vare tjenester. 1991.)
***
**En sivilisert medisinsk diskusjon endte med at to leger barket
sammen i et durabelig slagsmal. Den ene anmeldte sin kollega for
legemsfornaermelse. Ifolge avisa Nordlys ble den ene legen regelrett
slatt ned av sin kollega. Slagsmalet fant sted i mai maned, siden har
Harstad sykehus lagt lokk over skandalen.
De to legene skal ha vaert svaert uenige om en paglende pasient-
behandling. Den faglig-medisinske meningsutvekslingen gikk siden
over i hoylytt krangel, uten at de to kom naermere en losning pa prob-
lemet. Deretter utartet krangelen til vili slasskamp pa torre nevene —
mens stetOskoper, termometre og annet medisinsk utstyr floy gjen-
nom lufta.
Det voldsomme oppgjoret mellom to menn i hvit frakk — i
operasjonsstuas naborom — har vakt bestyrtelse blant de ovrige
ansatte pa Harstad sykehus. (DB. 1999.14.10.)
***
***Hva er stamming? Ytre kjennetegn pa stamm ing er gjent-
agelser eller forlengelser av lyder eller stavelser, hakking, lasing og
dirring. Ofte har den som stammer medbevegelser med kroppen,
kjeven eller tunga. Dette er tegn p к at hun/han prover к kjempe seg
gjennom taleblokkeringene ved &bruke knep, som er vel si plfall-
ende som selve taleforstyrrelsen.
Stamming pavirkes av forhold i talesituasjonen. Uten tilhorere
snakker stammeren som regel flytende. Stamming er ikke bare en tal-

179
evanske, den er ogsi en kommunikasjonsvanske. Et isfjell kan tjene
som illustrasjon p i stamming. Den synlige delen bestir av de ytre
tegn p i stamming, den skjulte delen bestir av angst, usikkerhet,
unnvikelser, liten selvtillit osv.
Noen mirakelkur mot stamming firmes Иске. Man er gitt bort fra
tidligere behandlingsformer som bl.a. gikk ut p i at en ved hjelp av
taleevelser o.l. skulle oppni flytende tale. Den metode som er vanlig
her i landet i dag, kalles Aksept-metoden eller Ikke-unngielsesmeto-
den. Behandlingen er en prosess der det viktigste foregir ute i
dagliglivet. Forenklet kan m an si at stammereni behandlingen f i r
hjelp til i analysere stammeadferd og folelser omkring denne, til i
redusere frykt o g til i bearbeide stammesymptomene slik at stam-
mingen blir lettere. Hjelp til selvhjelp er et nokkelbegrep. (Norsk
Interesseforening for Stamme.)
* * *

***Hold, eller sting som det ogsi kalles, er smerter, vanligvis

litt p i siden av magen, som oppstir i forbindelse med at man er i
aktivitet. Man kan fa hold i begge sider av magen, men en person fir
det som regel p i den samme siden hver gang.
Det som skjer er det faktisk ingen som vet hundre present, men
det finnes noen teorier. N ir vi er i aktivitet puster vi mye, og mel-
lomgulvet er en viktig pustemuskel. N ir vi er i aktivitet trenger der-
for mellomgulvsmuskelen mye blod og oksygen. Den ene teorien er
at hold skyldes oksygenmangel og manglende blodgj ennomstrom-
ming i mellomgulvet. Men de fleste heller mot den andre foiklarin-
gen. Tarmene og innvollene vire er festet i et slags oppheng som
henger fast p i undersida av mellomgulvet. Disse opphengene funger­
er pa en m ite som strikk, og nar det blir veldig mye drag i strikken,
gjor det vondt.
Veldig mange opplever at de far sterkere smerter n ir de er fulle i
magen. Ifolge denne teorien er det altsi fordi tarmene rett og slett blir
tyngre n ir man har spist, noe som forer til et kraftigere drag i strikken.
; Det er mye vanligere i f i hold n ir man loper, hopper eller driver
aerobic, enn ved for eksempel skigiing eller sykling. Det stetter jo
ogsi tarmopphengteorien at hold forekommer hyppigere ved hop-
peride aktiviteter enn ved glidende.

180
 I gamle dager trodde man at det var en hinne rundt milten som
trakk seg sammen for a presse mer blod ut av milten, men det er en
teori man har gitt helt bort fra. (DB. 2002. 26.01.)
***
**SLIK VARSLER KROPPEN DEG OM:
Hjerneslag: Folelsen i armer og bein blir borte pa samme side
(halvsidige lammelser). Synsforstyrrelser som medforer dobbeltsyn
eller tikesyn. Noen opplever ogsi at selve synsfeltet blir mindre, slik
at du bare ser litt av det som er foran deg.
Problemer med balansen som gjor at det blir vanskelig i bevege
seg og sta uten stotte. Talevansker, du m i lete for a frnne de riktige
ordene. Sterk hodepine, svimmelhet og kvalme forekommer, men
kan ogsi vaere tegn p i annen sykdom.
H jerteinfarkt: Sterke klemmende eHer pressende smerter som
sitter som en knyttneve bak brystbeinet. Smerter som strile r u t til
armer, opp til halsen eller til maven. Kaldsvetting, kombinert med
kvalme og generell folelse av uvelhet. Blir andpusten eller kortpustet
av sm i anstrengelser. (DB. 1999. 13.01.)
***
***HUSLEGENS BIVIRKNINGER

P i et julebord var jeg s i uheldig i fa boka Din huslege, et opp-

slagsverk fra A til A. Jeg har aldri eid min egen legebok, og sett i lys
av de siste dagene har nok det sin enkle forklaring. Folk som meg bar
ikke eie sine egne legeboker. Spesielt ikke i romjula. Det legger en
demper p i alt.
For jeg begynte i Iese, var jeg forholdsvis frisk. N i har jeg i lopet
av jula pidratt meg en rekke lidelser: psoriasis, angina pectoris, feber
med pifolgende streptokokker (eller omvendt), fibromyalgi er de jeg
kommer p i i farten. Etter julebordet kjente jeg meg' dirlig. Jeg hadde
hjerteklapp og fant det naturlig i sla opp p i hjertebank og ryt-
meforstyrrelser. Etterpi var det like haturlig i g i videre til hjettdih-
farkt, og da jeg la sammen det med alt jeg har lest i hervasrende avis
om kvinner rundt tretti som nettopp rammes av hjerteinfarkt, Vat'ikke
diagnosen spesielt krevende i stille. -
i
181
 Jeg overbrakte den triste nyheten til min ektemann, som stirret pa
meg fullstendig uten empati. Du har ikke hjerteinfarkt, sa han og fly-
ttet blikket tilbake til fotballkampen p a TV. Min ektemann h ar en
reell mistro til diagnosene jeg stiller, og tar sjelden konsekvensen av
mine lidelser for han far dem bekreftet av en fagperson.
Jeg gikk til legen. Hun spurte hva som feilte meg. Jeg svarte etter
beste evne, og forsokte a huske formuleringene fra Din huslege: Jeg
har en sammensnorende smerte i brystet, som om noen knytter et
belte stramt rundt brystkassen. Av og til kan jeg merke et press eller
en klemmende smerte bak brystbenet. Ofte straler smerten utover p i
tvers av brystkassen. Jeg kan ogsa merke smerteutstraling fra innsi-
den av venstre arm til skulder, nakke, hals og underkjeve. Utstriling
til tennene forekommer ogsa og kan minne om tannpine. Smerten
kan vaere ledsaget av andenod, lett kvalme og svimmelhet.
Dessuten opptrer anfallene oftere i kaldt, fuktig og blisende vaer enn
i godvaer.
Legen syntes det mixmet mistenkelig om en anginadiagnose,
men av en eller annen grunn fikk jeg en folelse av at hun ikke trodde
meg. Etter en halvhjertet undersokelse oppdaget hun en bilyd p i
hjertet. Jeg ble ganske lettet og gledet meg til i overbringe den
knusende nyheten til min ektemann, helt til legen brat inn og pisto at
bilyd pa hjertet er helt ufarlig. (DB. 2001. 29.12.)
***
**Hoyt blodtrykk rammer minst en av ti nordmenn, men mange
vet ikke at de har det. Hoyt blodtrykk e r en av hovedirsakene til
hjerte-karsykdommer, som halvparten av oss vil do av. Mange
kunne levd lenger med rett behandling. Derfor bor du sporre legen
om i male blodtrykket ditt neste gang du er der.
Med blodtrykket menes det daglige trykket i det store kret-
slopets pulsarer. Det store kretslopet er blodaresystemet som frakter
blod til hele kroppen, i motsetning til det lille kretslopet som g ir fra
hjertet via lungene og tilbake til hjertet. Blodtrykket svinger med
hjerteslagene. N ir hjertet hos en voksen trekker seg sammen, vil det
pumpe ca 1 dl blod ut i hovedpulsiren. Trykket oker, og n ir trykket
er p i det hoyeste, kan vi m ile det systoliske blodtrykket, overtryk-
ket. N ir hjertet slapper av igjen, faller trykket, og p i det laveste blir

182
det kalt det diastoliske trykket, undertrykket. Som mal for blodtrykk
brukes betegnelsen millimeter kvikksolv — mmHg.
Blodtrykket varierer sterkt i lopet av et dogn. Det er lavest n ir vi
sover og hoyest n ir vi utsettes for fysiske og psykiske plkjenninger.
N ir blodtrykket skal miles, er det det slkalte hviletrykket man oftest
er interessert i. Det vil si at pasienten sitter eller ligger og har vaert i
ro noen minutter p i forhlnd.
N ir trykket i pulslrene stiger, m l hjertet utfore tyngre arbeid
fordi det pumper mot oket trykk. Dette gjor at selve hjertemuskelen
blir kraftigere og lykkere og trenger mer blod. Ofte kan blod-
forsyningen til hjertemuskelen bli for liten i forhold til behovet. Hvis
det i tillegg oppstlr forkalkninger i kransarteriene (blodlrene som
forsyner hjertemuskelen), er risikoen for hjerteinfarkt overhengende.
Royking, kolesterol, arv og hoyt blodtrykk er de viktigste risikofak-
torene n ir det gjelder der I utvikle hjerte-karsykdommer.
Hoyt blodtrykk sammen med areforkalkning i pulslrene til hjer-
nen gir alvorlig okt risiko for hjerneinfarkt (slag). Hoyt blodtrykk
kan ogsl gi hjerneblodning, fordi sm l utposninger p i hjemensblod-
kar kan sprekke. Hoyt blodtrykk kan ogsl skade nyrene. (KK. 1997.
Nr. 49.)
***
**«Jeg er en kar tidlig i 40-lrene, royker 20 pr. dag og har ikke
spesielt sunne livsvaner. Nylig var jeg hos bedriftslegen min til
«Irskontroll». Beskjeden var klar: 20 sigaretter for mye daglig, veier
5^6 kg for mye, blodtrykket var litt i hoyeste laget. Hva skal jeg
gjore? Hilsen Niels Т.»
«Kjaere Niels T.! Ut fra det du forteller, er du i ferd med I pldra
deg en okt sjanse for hjerte- og karsykdommer. Riktignok er det vlrt
genetiske materiale som stort sett avgjor livslengden vlr, men bety-
delige aw ik fra en normal livsforsel vil kunne forkorte livet vesentlig.
Men det trenger ikke I ѵагге s i ille.. En bedret livsstil betyr ikke
«kaninfor» og milevis langs landeveien i nyinnkjopte joggesko.
Roykingen e г к lart forste p rioritet. Alls m etoder e r supre, b are de
leder til groykekutt, Men til syvende og sist er det en motivasjonssak.
Start nedtrapping gradvis. Hjelp p i med nikotinplaster/tyggegummi
n ir du slutter helt for I dempe «suget» de forste ukene.

183
 Du vil ha godt av regelmessig mosjon. Gjennom det kan du
paregne a senke blodtrykket ditt med ca. 10 %, og da er du i god
form.» (Vi menn. 1997. Nr. 10.)
***
**R0YK I NORGE
— royking dreper 150 nordmenn hver uke.
— 32 prosent av Norges befolkning royker daglig.
— 11 prosent av og til.
— Det er litt flere kvrnner enn menn som royker.
— Mannlige roykere bruker i snitt 14 sigaretter daglig.
— Kvinner royker 11 daglig.
— Minst 50 prosent av alle bord og sitteplasser p i utesteder skal
vaere roykfrie.
— Det skal vaere tydelig merker hvor det kan, og ikke kan,
roykes.
— Det er forbudt a royke p i serveringssteder som er Ipne mot
andre lokaler. Eksempel: cafeer p i kjopesentre.
— Det er kun lovlig I royke ved bardisken hvis stedet har venti-
lasjon som hindrer at royken trenger inn bak disken. (DB. 2002.04.04.)

-7 ♦ * j . ■

**Cannabis er en 1. Irig piante som kan bli flere meter hoy. Det
regnes som et ligress. D enhar en rekke egenskaper som gjor den til
en viktig naturressurs. Hasj er saften fra blomstertpppene til
cannabis-planten som er presset og torket til det blir en seig masse.
Marihuana er de torkede b.lp^stertoppene fra planten. Det strides
om langtidsvirkningerie' av hasj/rriarihuana royking. Det eneste man
med sikkerhet kan si er ait mye poking over lengre perioder forer til at
tanke og laeringsprosesseh hindres, hukommelsen nedsettes og oker
risikoen for lungekreft.lav
Amfetamin har blitt noksl vanlig i Norge, det g lr ogsl under
navn speed, macca eHer p epper-,D,pt frlir kjopt som e t pulver som
inhaleres, svelges eller -insjisdres. Det fumes ogsl i pilleform.
Amfetamin er et sentralstimulerende middel som gjor brukeren mer
vaken og aktiv. Ofte taes det ogsl sammen med heroin, slkalt cock­
tail. Man kan fa umiddelbare virkninger som pratsomhet og aggres-

184
 sivitet. Hjerteaktivitet og blodtrykk oker, man й г mindre appetitt og
storre ptfpfiller og gjeme hallusinasjoner.
Ved store,doser kan man hvis man er uheldig do av sprukket b lo ^ ( (
kar i hjerrien. Vanligv^ ^plages man av feber og svettirigf'^orr
murmhule, Ijodepine, sy^nuhelbi^t^ utydelig syn, urytmisk hjertes-
lag, skjelvinger og tap av koordmering. Enda sa goy det kan vaere a
prove amfetamin for forste gang er det kanskje ikke like hyggelig a
bli M m m |tay langtidsvirkmnger som paranoid schizoffemeller т р £ ^
blo d p ro p p .^ette er ogsa et stoff som ffemkaller abstimmser^ som
utslitthet, depresjoner og angst.
Ecstasy fungerer ved at den frigjor stoffet serotonin i hjemen.
Dette s to ffe tb lirb ru k tfo r a kontrollere aktiviteter som aggresjon,
sovn, spising, folelser osv. Stoffet har visse likhetstrekk med amfeta­
min, man orker mer, holder seg vaken lenger og «glemr^er» suit og,
torste. Resultatet kan vaere anorexia, slag rog nyreskafler. Overdose
av Ecstasy er mulig, og dodsfall har forekommet.
Heroin blir fremstilt av opium og som oftest blir det kjopt som
et brunt ell er, hvitt pulver- Dette,blir varmet opp sammen med asko-
rbm syre eller sitronsyre til det har lost seg opp. Deretter setter bruk-
eren dette med en sproyte enten rett i en blodare efier det kan ogsa
settes i etfm usltel. Heroin e r veldig avhengighetsskapende, og en
som bruker heroin ofte utvikler en toleranse mot stoffet som gjor at
han eller hun mS ha storre og storre doser. De siste arene har det vaert
stor utbredelse av AIDS blant narkomane som folge av at man deler
urene sproyter.
Hallusinogene stoffer er en stor og variert gruppe med en
mengde kompliserte effekter. En rekke av disse stoffene forekoirtfner
direkte i naturen, i sopp, kaktus, rotter og blomsterplanter. Antakelig
. er dette grunnen at det er disse stoffene som har lengst tradisjon som
rusmidfer. De fleste kulturer har benyttet hallusinogene stoffer, hov-
edsakelig i religiose seremonier. Man har indikasjoner pa at hal­
lusinogene sopper har vaert i bruk i Sibir i mer enn 6000 &r. I nyere
tid har flere syntetiske og halvsyntetiske stoffer kommet til; det best
kjente er LSD. Stoffene fikk stor utbredelse i forbindelse med hippie-
kulturen pa slutten av 60-tallet.
Kokabladenes oppkvikkende virkning har vaert kjent i Sor-
Amerika i tusenvis av ar. Det aktive stoffet i koka-planten er kokain.

185
 /(
Gate-kokainet er som oftest sterkt utblandet, og sterkere. C rack er en
form for ffibasekokain som man кап royke. Selv i sma dosejr, gir
kokain en intens rusvirkning, som folges av okt energi, vikenherog
konsentrasjpn., Seksualdriftpn кап oke. Kokain er et av de sterkeste
avhengighetsskapende stoffene vi kjenner til i dag. (Exact. 2000.
Nr. 52.)
* * *
**WHO (Verdens Helseorganisasjon) har erklasrt at overvekt er
et storre problem enn underernaering. O gsi i Norge er overvekt blitt
en okende folkesykdom. Statens rad for emsering og fysisk aktivitet
har startet en nasjonal kampanje for sunnere kosthold og okt mosjon.
En undersokelse foretatt av samtlige innbyggere i alderen 40-42 ar
i tre vestlandsfylker, viser en drastisk vektokning for begge kjonn.
Кшѵеп viser at 14 present av mennene og 11-12 present av kvinnene
har en kroppsmasseindeks (KMI) over 30 (medisinsk skadelig over­
vekt) i 1999.
20,3 present av stillesittende menn har stor overvekt, og 16,7
present av de stillesittende kvinnene. Blant dem som mosjonerer
regelmessig, er andelen overvektige nede i ca. 7 present. 10 present
av alie helsekostnader i de vestlige land er knyttet til overvekt.
I Norge er det menn som oker mest i vekt. Fra 1975 til 1998 har
norske 40-arige menn okt 9 kilo i gjennomsnittsvekt — fra 77,1 til
86,1 kilo. Pa samme tid har gjennomsnittvekta for 40-arige kvinner
okt 5 kilo — fra 64,9 til 69,9 kilo. KMI over 30 disponerer for suk-
kersyke, hjerte— og karsykdommer, kreft i livmor og tykktarm og
psykiske lidelser. Diabetes 2, sikalt aldersdiabetes, rammer stadig
flere yngre, ogsi bam. (DB. 2000. 01.15.)
***
***Nar har man blitt for feit? Det er litt vanskelig a defmere pre-
sist, men det er ofte slik at vi kjenner det igjen nar vi ser det. Det beste
er kanskje i se seg i speilet. N ir det begynner i henge forskjellige
steder, har vi for mye kroppsfett. Skal vi vaere mer akademisk pre-
sise, er det snakk om i se p i forholdet mellom kroppsvekt og kropp-
shoyde. Det vanligste m ilet pa dette er KMI — kroppsmasseindeks
— som uttrykkes ved at man tar kroppsvekt i kilo delt pa hoyden i

186
meter opphoyet i annen. For en person som er 70 kilo og 1,70 hoy,
blir det: 70 delt pa 1,7 ganger 1,7. Altsa: KMI p i 24,2. En person er
overvektig n ir KMI er lik eller storre enn 25, og feit n ir KMI er lik
eller storre enn 30.
Vi spiser mer enn vi forbruker. Det er masse mer i si om det.
Det som forst og fremst har skjedd de siste ara, er muligens at fysisk
aktivitet i dagliglivet er pivirket. Dette er spekulasjoner, men en del
tyder pa det. Mattilbudet er ogsi blitt storre, mer variert og relativt
sett billigere. Og det pivirker vekta. Kroppsvekt er en folsom
indikator pa forholdet mellom energiinntak og forbruk. (DB. 2001.
31.03.)

***
***Vi blir stadig tyngre. Har de ekstra kiloene gjort oss s i late at
vi heller betaler for pulverkurer og radyre slankepiller enn i bruke
kroppen var p i realt vis? Overvekt er blitt utropt til helsetrussel num-
mer en i den vestlige, industrialiserte verden.
Vi er blitt feitere. Ikke fordi vi spiser s i mye mer, men fordi vi
beveger oss s i mye mindre. Kroppsarbeid er ut. Stillesittende arbeid
foran datamaskin er in. Vi lever i en tid hvor vi ikke trenger i bevege
kroppen saerlig mye. Uansett hvor vi ferdes, sorger rulletrapper, rulle-
bind, heiser, biler, busser og tog for at vi slipper i lofte beina vire
sasrlig.
Tenk bare p i hvordan vi etter en flere timers flytur glir over rulle-
bindene ned til passkontrollen, derfra med rulletrapp til nok et rul-
leband som gir oss bagasjen. Bagasjen setter vi p i trailer som vi triller
inn i heisen, som tar oss inn p i flytoget, som haster oss til taxien som
kjorer oss hjem.
Hvis jeg p i en slik inaktiv forflytning passerer en litt dvask kar
med en diger poise halw eis inn i gapet, har jeg lett for i tenke: Du
ser s kikkelig u sunn ut. P o lsaer synlig. D etsam m e e rd e n tjukke
mannen. Egentlig burde jeg skamme meg. Jeg er ikke det spor
snillere mot kroppen min der jeg naermest baeres ut av flyet og hjem
i sofakroken.
Det er noe sykt med tankegangen v ir n ir vi forst spiser oss feite,
og s i legger oss p i benken for i skjaere eller suge bort alt flesket. Vi
bor ogsi tenke p i hvilke holdninger vi gir bama vare n ir vi kom-

187
menterer de tjukke kroppsdelene vare, samtidig som vi rister oss en
pulverkur. En god venn av meg har nettopp innsett at det handler om
a tenke annerledes for a lykkes i a fa en sunnere кгорр. I stedet for a
ta heis, gar hun trapper. Sma mosjonsavbrekkene motvirker ikke bare
stiv jobbnakke, men sparer henne ogsa for joggeturene hun alltid
grudde segtil etter jobb. (DB. 2000. 15.10.)

* * *

**Forskere ffa mange land har siden 1990 vaert i gang med
tidenes mest ambisiose forskningsprosjekt — a kartlegge hele det
menneskelige arvestoffet. Arbeidet vil vaere i havn for ar 2005.
Nar de enkelte genenes fimksjon er kartlagt, vil forskere og leger
bedre forsta bade mekanismene som utloser sykdommer og hvordan
kroppen selv holder sykdommer i sjakk. Det apner nye veier i syn pa
sykdom og behandling. Kanskje forklarer genene 40 present av ett
sykdomsbilde, 55 present av et annet. Gentesting gjor det allerede i
dag mulig a finne ut om vi er disponert for visse sykdommer.
Genteknologien brukes ogsa na til a produsere bedre medisiner. For
eksempel matte medisiner til blodere tidligere lages av blodplasma
ffa andre mennesker. Det forte for noen ar siden til at blodere ble
hivsmittet. Med genteknologi er ikke dette lenger noe problem.
Med gentesting blir det dessuten mulig a skreddersy medisiner
og dosering til enkeltpasientene. Noen mennesker far bivirkninger av
samme medisin som andre taler godt. Arsaken ligger ofte i indivi-
duelle genvariasjoner. Om en tid vil vi dertil kunne erstatte odelagte
gener med friske. Problemet i dag er a fa genterapien til a vare over
tid og a motvirke kroppens eget forsvar mot ffemmede gener. (KK.
2000. Nr. 2.)
***
** Kroppen var inneholder 100 trillioner celler. Inne i hver av
dem er kjemen med hele menneskets arvestoff — DNA (unntak: de
rode blodlegemene). Inni kjemen ligger 23 par kromosomer der ett
kromosom kommer fia far og ett fra mor. Kromosomene kan rekkes
opp som et strikketoy og bli til to meter dobbel DNA-trad. DNA eller
rettere deoksyribonukleinsyre, er en enkelt sammensatt nukleinsyre
som kjemisk sett er lik i ait levende fia virus til hval. Menneskets

188
DNA inneholder mer enn 100 000 gener som perler pa en snor. Hvert
gen har en kode for hvordan et bestemt protein — byggesteinene i
kroppen — skal lages. Koden inneholder fire kjemiske stoffer:
adenin, guanin, cytosin og thymin. Alle mennesker har sine belt unike
DNA-trader i alle cellene — vare egne genetiske fingeravtrykk. (KK.
2000. Nr. 2.)

***
**L uktesansen avhenger av tre elementer. Selve nesen,
nervetradene i nesen og luktesenteret i hjemen. Apne neser med
folsomme nervetr&der og maksimalt trent hjeme er derfor aller best.
En god nese ma ha evnen til a innta rikelige mengder med luft. Store
nesebor er derfor bra. Kanalene oppover i nesen ma ikke ѵагге for
store og muslingene i neseveggen skal kunne rense, varme opp og
fuktiggjare luften vi puster inn. Alt sammen viktige forutsetninger for
opplevelsen av lukt.
Allergi, skjev nese, polypper og rayking virker hemmende pa
luktesansen. En ren og apen nese kan vedlikeholdes ved jevnlig a
spraye saltvann i nesen og alltid sarge for a pusse nesen, fremfor a
snufse inn slik at duftene far den best mulige tilgang til luktenervene
oppe ved neseroten. Deres beskaffenhet er medfadt. Og de firakter
impulser til hjemen.
Luktesenteret i hjemen er var farste hjemefimksjon, en slags
emosjonell hukommelse. Det er her lukten oppleves og tolkes. Og det
er her de starste variasjonene inntreffer. Kvinners luktesenter ser ut til
a vaere mer falsomt enn menns. Kvinner kan for eksempel lukte seg
frem til sin egen baby. (DB. 1999. 13.02.)

***
**Lusealarm blant elever. Like sikkert som eplene faller av
traeme, er hasten tid for invasjon av hodelus. Dette er et problem vi
strir med hver hast. Vi blir aldri kvitt det, sier kommunelege Ole Het-
ta. September-oktober er de to store lusemanedene i aret.
Foreldre oppfordres na til а ѵагге pa vakt overfor luseplagen. De
bes vaere naye med harvask og passe pa at bama ikke bytter kammer
og hodeplagg med andre. Det er ikke farlig og ingen skam a ha lus,
men det gar an a beskytte seg mot. (DB. 1990. 22.09.)

189
 * * *

***Au! Slipp!! Det g je r vondt!!! Men neida. Gnageme har

bestemt seg. De vil henge etter tennene. I mine armer. De biter seg
fast. Det gjer grisevondt. Hvert minste grep. Det matte komme.
Tiars uvettig hamring, med anslag som en gal konsertpianist, har
satt seg i kroppen. Rytme. Tempo. Engasjement. Alt skal ut av
hodet, gjennom fingrene, og inn i P C ’en. Knatt, knatt, knatt. Jeg
horte dem, jo — musepredikantene. Kort-kommandoer, hvisket de
over skulderen min. Flaggtast pluss m. Togler du?, spurte de.
Bruker du alt tab?
' Hallo. Spar meg. Jeg har ikke tid. Ma jobbe, jobbe, jobbe. Fort.
Se, s i flink jeg er! Jeg tok ikke signalene pa alvor. Hoyre arm begy-
nte I verke en gang i begynnelsen av juli, men jeg skulle jo ha ferie
om noen uker. Det var ikke s i noye. Flyttet musa over p i venstre
side — slpass skjonte jeg — og dampet videre. En uke senere hadde
jeg like vondt p i begge sider.
Da var det slutt. Lege, skriveforbud, og til slutt sykemelding —
p i ubestemt tid, og med streng beskjed о т I holde armene helt i ro.
Det innebar ganske enkelt at jeg ikke kunne brukes til noe som heist.
Ikke skrive. Ildee danse. Ikke baere. Ikke skjaere brad. Ikke drikke
noe tungt. Ingenting.
Jo, forresten. Jeg kunne gl. Og jeg gikk. M en det er grenser for
hvor mye moro det er i et par ben, uansett hvor varmt Marka puster
av sot sommer. Dessuten fikk jeg tilslutt vondt i bena ogsl.
O verbelastning. Det er egentlig bare to ting som hjelper: Ro og tll-
modighet. Enkelt, men noksl vanskelig likevel. Byen var ikke
stedet. Jeg dro pa ljellet. Det var lurt. Pulsen sllr langsomt p i fjel-
let i august. Rosslyng og varrrie tommervegger smurte verkende
armer.
Tilbake i Oslo kontaktet jeg fysioterapeut. Han masserte betente
sener og 0mme muskier, mens jeg fortsatte a toye. Smertene ble
sterkere, og de flyttet seg. Opp i skuldrene, og ned i hendene. Det var
visst bra. 0m m e muskier tok over for betente sener. SI ble jeg grad-
vis bedre. Men betennelsen kan blusse opp igjen hvis jeg ikke legger
om arbeidsstilen. Det er tlpelig I jobbe p i skjerm uten stotte under
albuene, о g m ed hoyre h Ind statisk h vilende p I m usa. ( AP. 2 000.
24.09.)

190

d
 * * *
***FEBERRIER

Frydefulle februar, frostfull og farlig, faderlig fri for fyrige fyrer

i fransk flanell. Det g ir i surr for meg, her jeg sitteligger med feber-
fantasiene mine, nesa i en klut og hjemen full av snorr, gronn, seig
snorr. Halsen minner om det gamle raspebrettet som mormor laerte
meg var et velegnet hjelpemiddel for a lage suxm og billig rakostb-
landing. 0ynene er gjenklistret og svir som hundre helvetes maurbitt.
Det venstre oret verker infemalsk, og ikke er jeg helt bra selv heller.
Det er uforstaelig at jeg er syk, og absolutt ikke passende.
Tidspunktet er rett og slett meget darlig valgt, og jeg skjonner ikke
hvem som har funnet p i i angripe akkurat meg akkurat na. Jeg mener,
det ma da i herrens navn vaere tilstrekkelig at atte kolleger allerede
ligger nede for telling, og ikke har gjort et arbeidsslag p i fem dogn,
om ikke jeg ogsa ma ofres for Den store virusguden. Dessuten er det
meget urettferdig, for jeg har nemlig gjort alt for i forsvare meg mot
ratne bakholdsangrep. Det finnes ikke den vitaminpille eller miner-
altablett eller solhattolje eller benmelspulver eller fiskeekstrakt
som jeg ikke har gulpet ned siden nyttir. Alie gode rad har jeg sagt ja
takk til, og alie alternative metoder har jeg tatt i bruk, nettopp for к
stalsette meg mot Den onde selv.
Men har det hjulpet? Nei da, selvsagt har det ikke hjulpet. Jeg vis-
ste det innerst inne hele tiden. Jeg har vel for fanden levd for lenge til
a tro p i tuli og overtro. Alie norske kvinner og menn med et mini­
mum av vett i lillehjernen erkjenner at mot Den norske vinterens
djevelske forkjolelser og halsesyker, mot denne verdens verste
mokkatilstand er det ingen hjelp a fa. Du ma kapitulere, legge ned
vapnene, dra dyna vekk fra den febersvette kroppen og lide, lide, lide.
S i enkelt er det.
Fytte grisen, det er forskjell pa folk. Da husets herre var ganske
syk i forrige uke, ikke p i langt naer s i darlig som jeg er na naturligvis,
men han var ikke helt frisk. Sveklingen klarte a true feberen opp i
38,8 о g forlangte 1egevaktlege midt pa natten fordi han v ar over-
bevist om at det sto om livet. Bare sproyt, selvsagt, og jeg nektet a
etterkomme kravet. Men altsa, de tre dagene han fant det pakrevet a
vaere hjemme fra jobben, sa fikk han jaggu meg superstell hele tiden.

191
Omsorgsfulle nabokjerringer svennet inn og ut av huset med alie
slags rem edier for a lette den stakkars mannens lidelser. De puslet og
tuslet og nusset og susset og serverte utsokte, sma retter og helse-
bringende drinker fra morgen til kveld. Sa omsvermet og popular var
den sleskingen at det var sa vidt jeg klarte a true meg gjennom koen
av damerumper for a na frem til sykesengen. Han hadde ikke savnet
meg, viste det seg. Heller tvert imot, mine bams far var i et sjeldent
perlehumor og pasto at han hadde ikke hatt det deiligeie siden han la
i kusm a hjemme hos mammaen sin for tusen ar siden. (KK. 1999.
Nr. 5.)

***
*Annenhver nordmann har et familiemedlem med psykiske prob-
lemer. Hver tredje nordmann vil en gang fa psykiske problemer. Hver
fjerde nordmann har til enhver tid psykiske problemer. Hver femte
nordmann har en nevrose som forer til funksjonshemming. Hver
femtende nordmann har en alvorlig sinnslidelse (psykose). Hver
tjuende nordmann har en personlighetsforstyrrelse. 40 % av alle
hbnvendelser til lege sky Ides belt eller delvis psykiske plager. (DB.
2001. 19.05.)

***
**God fordoyelse er forst og fremst avhengig av fiberrik kost,
rikelig vaeskeinntak, tilstrekkelig mosjon — og at vi tar visse forhold-
sregler nar det gjelder valg av mat og drikke.
B rystbrann eller halsbrann er noe de fleste av oss har av og til,
og sa vanlig er denne plagen at 2 prosent av alle henvendelser til all-
mennpraktiserende leger gjelder det. I overgangen mellom spisereret
og magesekken er det en lukkemuskel. Nar du svelger, slapper
muskelen av shk at maten kan passere, deretter strammes den igjen
fo ra hindre den sure magesyren i astige opp og irritere slimhinnene
i spisfcroret — slik at du far brystbrann. Denne kan skyldes at det er
noe i veien med lukkemuskelen, men i de fleste tilfeller har plagene
andre arsaker som du selv kan gjere noe med. Det finnes en rekke
ting som forverrer tendensen til brystbrann, fet og fritert mat,; mat
eller drikke med mye tomater, sitroner eller appelsiner, sjokplajfe,

192
alkohol, tobakk og kaffe. Fedme океr problemer, saerlig bukfedme. A
legge seg flatt ned og hvile etter et miltid er heller ikke sa bra.
Derimot kan det vaere bra a avslutte maltidet med en kopp pep-
permyntete eller en peppermyntekonfekt, for peppermynte hemmer
tendensen til brystbrann. Ellers fumes det syreneytraliserende midler,
bade reseptfrie og p i resept.
M agesar kommer i to utgaver; sar i nedre del av magesekken og
sar i ovre del av tolvfingertarm en like etter utgangen av mage­
sekken. De fleste som rammes er over 40 ar. Lenge har man ment at
det var for mye magesyre som var arsaken, men na tror ikke forskeme
det er selve syren som forirsaker saret, men bakteriene som gjer
innsiden av magesekken og tarmene mer sarbare for denne syren.
Arvelige faktorer, stress og blodtype kan spille en viss rolle.
Personer med blodtype О er mest utsatt for tolvfingertarmsir, mens
personer med blodtype A er mest utsatt for sar i magesekken.
Tidligere ble magesar behandlet med diett eller operasjon. I dag
fumes det medikamenter som hindrer produksjonen av magesyre i
tillegg til syreneytraliserende midler som kan holde disse sarene i
sjakk. Fiberrik mat og sma, hyppige og regelmessige maltider kan
minske tendensen til magesar. Acetylsalisylsyre kan eke tendensen.
Det samme gjelder for salt, rekt, sterkt krydret og svaert varm mat.
H em orroider er svaert vanlig; 50-90 present av den vestlige ver-
dens befolkning har slike plager. Arsaken er okt trykk i indre vener i
endetarmen nar man presser pa imder avfering — og resultatet er
blodsvulne vener som bier, kler og gjer vondt. Den vanligste grunnen
til plagen er at vi spiser for lite kostfiber og far for hard avfering.
Sitter du lenge pa do og trykker, kan det forverre tilstanden. (Allers.
1993. Nr. 2.)

* * *

** Miste nkelige dedsfall og ulykker som sky Ides feil bruk av

medisinsk utstyr er doblet p i et ar. Det er i private hjem og pa pleie-
institusjoner uhellene skjer. Produkt- og elektrisitetstilsynet (PE)
mottok i fjor 302 rapporter om ulykker og nestenulykker i helse-
sektoren. 14 meldinger gjaldt mistenkelige dedsfall. Ulykker og
dedsfall pa grunn av feil bruk eller mangier ved medisinsk utstyr har
i hovedsak vaert et problem knyttet til de store sykehusene i landet,

193
men utviklingen de siste arene gjor at PE ffykter en oppblomstring
utenfor de store sykehusene. Ansatte pa sykehjem og hjemmesyke-
pleiere mangier ofte tilstrekkelig opplasring, og det har fatt fatale fol-
ger.
0 k t bruk at mobilt medisinsk utstyr som folger pasientene ut av
sykehusene gjor det m ulig i presse ned antall liggedager.
Problemene oppstir n ir for eksempel smertepumper og respirator-
er svikter eller ikke blir brukt riktig. Det er nodvendig at
hjemmesykepleien og primaerhelsetjenesten far god opplasring.
(AP. 2000. 13.05.)
***
**Forst datt lillesoster Agnes Aasan (65), og en halv time senere
gikk storesoster Oline Andersen (66) over ende p к det glatte foret.
Begge brakk den venstre larhalsen, og n i deler sostrene rom pa
Innherred sykehus. Vi har alltid statt hverandre naer, men noe slikt har
vi aldri opplevd. Skulle nesten tro det er et virus som gar, ler Oline og
Agnes fra hver sin sykeseng. Sostrene kan ikke gjore annet enn a le
etter opplevelsen i Stjordal sentrum torsdag. De to var ute p i han-
dlerunde da Agnes fait s i lang hun var, og turen gikk til sykehuset i
ambulanse. Underveis fikk lillesoster beskjed av sjiforen om at
storesoster var p i vei etter.
Jeg hadde akkurat fatt ekspedert Agnes inn i ambulansen, og fikk
skyss av mannen hennes. Men jeg ville g i den siste biten hjem, og
plutselig l i jeg der, forteller Oline. Sykepleieme kom trillende med
Oline mens jeg l i og ventet p i rontgen, og s i ble vi operert av
samme lege. N ir det forst skulle g i gait, er det artig at vi har hveran-
dres selskap, synes Agnes, som hadde isbroddene i veska da uhellet
skjedde. (VG 1993. 21.02.)
***
**Miltbrann (eller anthrax) er en ondartet infeksjonssykdom
som kan angripe mennesker, husdyr, villdyr, fugler og fisk. Navnet
kommer av den forstorrede, svartrode milt man ofte finner hos dyr
som er dode av sykdommen. Miltbrann kan smitte fra dyr til men-
neske. Sykdommen skyldes en stor stavformet bakterie. Kommer
bakteriene i kontakt med luft, danner de hardfore sporer som tiler si

194
vel vanlige desinfeksjonsmidler som koking. I infisert jord kan spo-
rene vasre smittefarlige i irevis. (AP. 2000. 19.05.)
* * *

**Tannhelsa i Norge kan grovt regnet deles i to epoker: For og

etter fluor. For for-fluor-generasjonen var ikke sporsmalet hos skole-
tannlegen om du hadde hull, m en o m hvor mange-og-tjue. Siden
kom null-hull-generasjonen, og foreldre som selv tilhorer denne, kan
lett slappe av og tro at en fluorpille loser alt. Men det er ikke like-
gyldig hvordan du gir fluor, og du kan heller ikke slappe av p i alie
andre gode tannhelsetiltak.
For mye fluor n ir tennene er under dannelse, kan virke mot sin
hensikt og fore til en tannskade som kalles dentalfluorose. I mild
form viser den seg som et perlemorsskimmer i emaljen. I mer
alvorlig form kan tannemaljen fa tydelige hvite eller brune flekker.
Det er sasrlig bruk av fluortabletter som forer til dental fluorose.
Selv om tannpussevanene er blitt bedre de senere ar, har det gatt
motsatt vei med kostholds- og spisevanene blant bam og unge. Et
saerlig problem er den norske verdensrekorden i brusdrikking. Hvert
ar drikker vi 124 liter brus og leskedrikker hver. Det tilsvarer itte kilo
sukker. Selv om ikke dette har fort til en direkte oppblomstring av
tannraten, har vi fatt et annet problem — erosjoner pa emaljen. Hver
gang vi spiser eller drikker noe som inneholder sukker eller karbohy-
drater, starter bakteriene i munnen et syreangrep som gjor skade pa
tennene. Hvis vi lar tennene hvile i to eller tre timer mellom malti-
dene, rekker spyttet a reparere de sm l tannskadene ffa syreangrepene
slik at det ikke blir hull. Stadig brusdrikking gir ikke spyttet ffed til i
gjore jobben skikkelig. (KK. 1999. Nr. 30.)
* * *

***Tor Lindgren i Siljan har opplevd mange tunge slag. Han har
vajrt delvis lam og rullestolavhengig etter hjerneslag, og har vaert
doden naer etter hjerteinfarkt. Men hver gang har han kjempet seg
p i beina igjen og tilbake til et fullverdig liv. Han er opprinnelig ffa
Kristiansand og har vaert ansatt i NSB i over 40 ar. Alltid har han
vaert godttrent, og opp gjennom i rene har han deltatt i en rekke
skirenn og skogslop. Han har tillitsverv og ekstrajobber. Dessuten

195
har han i mange ar hatt hoyt blodtrykk og tatt bodtrykkssenkende
medisiner i 20 ir.
50 ar gammel fikk han hjerneslag. Det skjedde mens han drev
med tempotrening i lysloypa i Siljan. P i hjemveien mistet han delvis
synet og holdt pa к kollidere med en bil, fordi han ikke s i den. Vel
hjemme kokte han litt kaffe, men ble uvel etter hvert. Etter en time
fikk han kraftig hodeverk og vondt i brystet. Pulsen okte kolossalt.
Om natten, etter at han var innlagt p i sykehuset, ble han bevisstlas
og lam i den venstre siden. Beinet og armen var folelseslose.
Tor begynte a trene i sengen en av de forste dagene. Han provde
a sta opp, men fait rett i gulvet og klarte ikke a reise seg. Han akte seg
bort til doren og banket pa. Men akkurat denne dagen var en snekker
i gang pa avdelingen, s i ingen horte ham. Forst et par timer senere
fant en sykepleier ham. Det gikk en m ined for han neste gang provde
i komme seg ut av sengen. Etterpi var han avhengig av rullestol i to-
tre mineder, men gjorde snart store fremskritt gjennom trening. Da
han kom hjem etter fire mineders sykehusopphold, kunne han gi.
Men han hadde mistet navigasjonsevnen og retningssansen. Men
snart fikk han tatt seg inn. Hjemeslaget fikk han 20. januar. I novem-
ber samme ir begynte han i halv jobb p i jembanestasjonen. Tre
mineder senere var han i full jobb.
1 1990 fikk han sitt forste hjertein fark t. M en d et v ar lite. E n
m ined senere var han p i arbeide igjen. Det siste hjerteinfarktet fikk
han 27. november i fjor — og da va han meget darlig. «Smellen» fikk
han mens han deltok i et seminar p i Lillehammer. Etter seks dager p i
Lillehammer sykehus ble han hjerteoperert. Legene sa det var i siste
liten. Etter i ha fitt skiftet inn fire nye blodarer, er han n i i meget
fin form. Han har blodtrykk som en 30-iring — og har sluttet i ta
blodtrykkssenkende medisiner. (Familien. 1994. Nr. 9.)
* * *

**Norge skal n i vaere med i en stor europeisk prostatakreftstudie

som omfatter 75 000 menn i alderen 50 til 65 ir. 25 000 av dem fir i
lopet av de neste tre irene invitasjon til i bli testet med en sikalt
PSA-prove. Resten er i kontrollgruppen. PS A (prostata spesifikt an­
tigen) кап miles ved en enkel blodprove. Det vil finnes unormalt
hoye PSA-verdier i blodet dersom en kreftsvulst er under utvikling.

196
 Malet med studien er a redusere kreftdodeligheten med minst 20
prosent. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn. Antall
nye tilfeller har okt krafitig de seineste ara. Risikoen oker med
аШетеп. (DB. 1999. 21.02.)
***
**F0r eller senere i livet kommer de fleste av oss p& sykehus for
a bli operert. En vanlig angst er: Kan det hende at jeg ikke kommer
til a vakne igjen? Risikerer jeg a v&kne under operasjonen, med
smerter og uten mulighet til a si ffa? Det at kirurgiske komplikasjo-
ner oppstar, og at vi leser om dem i avisene, bidrar ogsa til at vi blir
skremt. Selv om inngrepet i seg selv kanskje ikke innebaerer noen stor
risiko, er mange redde for full narkose, fordi man da er bevisstlos og
prisgitt legenes dyktighet for at ikke noe galt kan skje.
Men det er uhyre sjelden at narkosen svikter, og sikkerheten er sa
stor som overhodet mulig. Ved alie narkoser overvaker en spesialut-
dannet sykepleier hele tiden det som skjer, samtidig med at en lege er
lett tilgjengelig. Mange husker bare det lille stikket i armen for de er
i «drommeland». Etterpa er man forbauset over hvor fort det gikk.
Sovnen b esorges av lystgass (nitrogenoksid) og et morfinliknende
stoff. Man ma gi oksygen ved siden av. Lystgassen og et morfinlik­
nende stoff som forer til smertefnhet, gis for inngrepet — i tillegg til
det muskelavslappende medikamentet. Dersom det ikke gis noe
slikt, vil pasienten kunne puste selv. I motsatt fall legges et tynt plas-
tror i luftroret, og pasienten й г luft via en ventilasjonsbag eller en
pustemaskin.
Etter operasjonen inntreffer oppvakningsfasen. Narkoselegen er
ansvarlig for a overvake og styre denne fasen og for a observere
eventuelle komplikasjoner som folge av det kirurgiske inngrepet,
ogsa etter a t pasienten er ffaktettil oppv&kningsstuen. (Vi. menn.
1999.)

***
**Bar hud og stor trafikk inn og ut av operasjonsstuene hvirvler
opp bakterier. Dermed oker ogsa faren for alvorlige sykehusinfek-
sjoner. Bakterie-strommen p& operasjonsstuene kan reduseres kraftig
ved hjelp av enkle forholdsregler.
i
197
 En viktig smittekilde under kirurgiske inngrep er unodvendige
besok pa stuene fra folk som strengt tatt ikke har noe der a gjore.
Hapet er at sykehusoperasjoner kan planlegges slik at man for eksem-
pel slipper a lope ut og inn for a hente glemte gjenstander eller a gi
beskjeder. Det hjelper ogsa lite at kinngene og sykepleieme er kledd
i heldekkende drakter med hansker, munnbind og hamett hvis det
kommer inn andre personer i en kortermet skjorte som er apen i
halsen. Bar hud er en farlig smittekilde i de sterile operasjons-
rammene. En ufarlig bakterie fra huden til et frislct menneske kan
gjore ubotelig skade i et operasjonssar.
60 000 av 600 000 sykehusinnlagte pasienter pr. ar ma tilbringe
1-30 ekstra dogn pa sykehus pa grunn av sykehusinfeksjoner. En
sykehusseng koster 3000-5000 kroner dognet. Direkte merkostnad-
er for sykehusene er naermere en milliard kroner pr. ar. Det er tre
ganger storre dodelighet med en sykehusinfeksjon enn uten.
Risikoen er storst hos intensivpasienter, nyopererte pasienter og
hos pasienter med sterkt nedsatt infeksjonsforsvar. (AP. 2000.
15.05.)

* * *
♦♦Goril har fatt et nytt liv! Det skyldes ene og alene biofyseter-
apeuten Kjersti og et fabelaktig preparat hun selger. For hadde jeg
utslett, sier Goril, og var overvektig og utrolig stygg. Men etter at
Kjersti ga meg biofyse og radet meg til a starte dagen med gresshop­
petiss, har alt forandret seg. Jeg ante ikke at gresshoppetiss kunne
vaere sa efFektivt.
Nei, hvem skulle egentlig trodd det? Det er fordi man ikke akku-
rat venter seg at gresshoppetiss kan gjore noe som heist med noen —
annet enn a gi dem darlig ande, kanskje — at ukebladene jevnlig
finner grunn til a reklamere for produkter av den typen. Landet over
tyller kvinner i seg teer og tabletter med underlig opphav og stive
priser: lamaspytt, eller la oss si manetmos, kaktusslim og grastein-
savkok. Ingen mikstur er for eksotisk til a fortjene en gratis
reklamekampanje, ingen helbredelser for tilfeldige til a kalles
mirakulose, ingen selvutnevnt behandler for koko til a utstyres med
den snertne tittelen terapeut. (DB. 2001. 20.10.)

198
 * * *
**Basrum-saken ош aktiv dadshjelp skapte debatt og uro. Bade
legene og pasientene trenger klare retningslinjer for lindrende
behandling i livets siste fase. Forst noen viktige tall fra dedsstatis-
tikken i Norge: Ca. 77 prosent av dem som dor, er 70 ar og eldre, og
bare 6 prosent er under 50 ar. Dette er viktig, fbrdi doden er lettere jo
eldre man er. Dessuten er det slik at det samme tallet — ca. 77 pros­
ent — gjelder ikke dod av kreft. Det er ogsa viktig, fordi stort sett har
de som ikke dor av kreft, en lettere dod. De fleste som dor, er altsa
eldre mennesker som ikke dor av kreft.
For de aller fleste av dem som dor av kreft, lykkes det ogsa a lin-
dre lidelsene i sluttfasen ved god dodspleie som omfatter lindrende
behandling (palliativ medisin), sykepleie og menneskelig omsorg. I
de fleste tilfeller er det mulig a oppna full lindring uten a'dope
pasienten. I tillegg er god sykepleie avgjorende.
Den gode dodspleien innebaerer ogsa at de parorende far vaere
hos pasienten hele tiden, noe som gir trygghet, nasrhet og menneske­
lig varme. Ved store lidelser kan det vaere nodvendig a gi sa store
doser av lindrende midler at livet forkortes noe. Det kalles dobbel
effekt: Behandlingen lindrer, men forkorter livet. De fleste foler i en
slik situasjon at det ikke er livet som forkortes, bare dodsprosessen.
(AP. 2000. 19.05.)

***
**I Oslo kommune er det 1355,1 arsverk i hjemmesykepleien
Trolig er antallet ansatte personer hoyere fordi mange ikke jobber
fulltid. Arsverkene fordeler seg slik: 6,4 arsverk ergeriatriske og soma-
tiske sykepleiere, 51,8 arsverk psykiatriske sykepleiere, 430,7 arsverk
vanlige sykepleiere, 599,8 arsverk er hjelpepleiere, 28,1 arsverk annet
fagpersonell og 238,4 arsverk pleiemedhjelpere. I hjemmetjenesten
finnes cirka 40 000 arsverk pa landsbasis. (DB. 2001. 17.03)

***
**REGLER FOR MEDISINVETT

Bruk medisinen slik som legen har bestemt. Dette betyr at du

skal ta medisinen: i riktige mengder; pa de tidspunktene du har fatt

199
beskjed om; i den perioden som er bestemt. Folg bruksanvisningen
noye!
Т а k o n ta k tm e d le g e n h v is d u fo le r d e g u v e l p ig r u n n av d e n
medisinen du bruker. Skriv opp navnet hvis det er en medisin du ikke
tiler. Da vil du kunne gi sikker beskjed n ir du seinere soker lege, eller
hvis du skulle bli innlagt p i sykehus. Та med de medisinene du bruk­
er hvis du oppsoker en ny lege eller blir innlagt p i sykehus.
Bruk ikke medisiner som har blitt til overs etter en kur, uten at du
har snakket med legen om det. Pa apoteket kan du f i vite hvordan du
blir kvitt gamle medisiner.
Oppbevar medisiner slik at bam ikke kan fa tak i dem.Vaer saerlig
forsiktig med medisiner, n ir du gir dem til bam, n ir du er gravid eller
ammer, n ir du bruker andre medisiner fra fer. Lin aldri bort
medisiner som er kjept pa resept. L in heller ikke selv slike medisin­
er av andre.
Du ber ikke bruke alkohol og sevndyssende eller beroligende
midler samtidig. Medisiner merket med red varseltrekant betyr at
du skal vaere varsom i trafikken/ved risikofylt arbeid. Andre medisin­
er kan ogsi pivirke evnen bl.a. til a kjere bil. Er du i tvil sper legen.
(Statens legemiddelkontroll. 1986.)
***
**25-35 present av alie voksne nordmenn plages av smerte mer
enn 100 dager hvert ar. Seks present har hodepine, ni present ledd-
smerter, ni present ryggsmerter og seks present muskelsmerter.
Smerte kan ha mange arsaker. Blant annet kan det vasre et varsel om
at kroppen blir utsatt for noe skadelig slik at vi ber komme oss ut av
situasjonen, som n ir vi brenner oss p i en varm kokeplate. Smerter
kan ogsa vaere beskjed om i holde en kroppsdel i re til den er over
den ferste, akutte skaden.
Men smerter kan ogsa vaere ferste tegn p i sykdom. Derfor skal
man aldri ga lenge med smerter uten a kontakte lege! Det er viktig i
finne irsaken til gjentatte og vedvarende smerter. For i deyve smert­
er i forbindelse med mensen, hodepine, ereverk og lignende, hjelper
det som regel tilstrekkelig med reseptfrie smertestillende. Bare et
fitall av voksne oppseker lege, er borte fra arbeid eller holder sengen
p i grunn av smerter. Hvilket middel vi skal velge, er avhenging av

200
hvordan smerten er og hva vi selv taler. Alle preparatene er laget av.
stoffer som egentlig e r reseptpliktige, m en som v i far kjopt i sma
doser uten resept. (KK. 1999. Nr. 11.)

***
**Om lag 30 present av alle hjemmeboende eldre i industrialis-
erte land faller minst en gang firlig. Na foreslas hoftebeskyttere pS
Ы& resept for utsatte personer. Forslaget kommer fra stipendiat
Renate Pettersen ved avdeling for rehabilitering og geriatri ved
Ulleval sykehus. (DB. 28. 02.02.)

***
***Ѵагг beredt! Ut med gamle og ubrukelige medikamenter. bin
med ferskvare som kan redde situasjonen hvis du blir darlig eller
kommer ut for en ulykke. M&let т а ѵагге a slippe &ga til lege nar det
ikke er nodvendig, og ordne opp med det meste av ufarlige plager og
sm askader selv. Da sparer d u deg selv for tid og penger, og hel-
sevesenet for ressurser.
Hva du skal ha i husapoteket ditt avhenger av flere forhold: Hvor
mange dere er i husstanden, hvor gamle dere er, hvor i landet dere bor
og hvor lett det er for dere a komme seg til lege. Et husapotek for en
familie m ed s ma b am s kal i nneholde a ndre t ing enn u ngkarskvin-
nens. Og er det langt til naermeste lege, bor du ha et mer velfylt hjem-
meapotek enn dersom legesenteret er rett rundt hjomet. (KK. 1999.
Nr. 36.)

***
***Jeg kjenner en gammel mann. En som har levd lenge. Han
lider av at hendene skjelver noksa ukontrollert, hvilket betyr at han
strever mer enn oss andre med de daglige gjoremal. Legestanden har
klart &diagnostisere hans sykdom og gitt den et flott navn, men ellers
ikke vaert i stand til a helbrede ham.
Men na han fatt foreskrevet en ny medisin. Den skal ifolge legen
dempe skjelvingene. For sikkerhets skyld ba denne gamle mannen
meg lese litt i Felleskatalogen om medisinens virkemate. Der kunne
jeg lese folgende under kapitlet bivirkninger:

201
 «Vanlige bivirkninger: Landsom puls, kalde hender og fetter,
ytterligere nedsettelse av en pa forhind dirlig blodsirkulasjon, tret-
thet, sevnforstyrrelser, forverring av pustevanskeligheter hos ast-
matikere.
Mindre vanlige bivirkninger: Kvalme, diare. Svimmelhet, puste­
vanskeligheter og hovne ankler hos hjertesviktpasienter, blokkering i
hjertet, nummenhet eller kramper i fingrene ledsaget av varmefelelse
eller smerte. Sterrmingsforandringer, forvirringstilstander, hallusi-
nasjoner, psykoser. I sjeldne tilfeller kan alvorlig muskelsvinn
utvikles. Haravfall, hudutslett, purpurfargede flekker i huden. 0 k et
blodningstendens. Kribling i fingrene. Lavt blodsukker hos bam som
ikke har sukkersyke.»
Hvis ikke min far slutter a skjelve etter dette, vet ikke jeg. (DB.
2002. 24.01.)
***
**Altemativ medisin er en sekkebetegnelse p i flere typer behan-
dling, som homeopati, akupunktur, soneterapi, healing og aromater-
api. Homeopati er en individuell, helhetlig behandlingsform der
medisin tilpasses hvert enkelt menneske. I praksis betyr det at fem
personer som plages med f.eks. hodepine, kan fl fem ulike typer
medisin hos homeopat. Homeopatiske medisiner fremstilles av
naturlige ristoffer.
De fleste som forseker altemativ medisin, har ferst vasrt innom
skolemedisinen. Mest ^pne for altemativ behandling er nordlen-
dinger. Folk p i 0stlandet er mest skeptiske. (DB. 2002.18.03.)

202
 СПОРТ SPORT

Глоссарий Ordliste

Физкультура Mosj onsstrening

аэрббика aer6bics
заниматься аэрббикой drive aerobics
бег трусцой jogging
бёгать трусцбй jogge
ббдибилдинг kroppsbygging
ббулинг bowling
будь petanque
гимнастика gynmastikk, kroppsovelser
утренняя гимнастика morgengymnastikk
делать стбйку на руках stS pk hendene
заниматься спортом drive sport, drive idrett
заниматься физкультурой mosjonёre, trimme
зарядка morgengymnastikk
исходное положение utgangsstilling
кёрлинг curling
кувырок kollbotte
культуризм kroppsbygging
мах sving
наклон boyning
оздоровительный спорт на bedriftsidrett
предприятии
отжимание armheving
поддёрживать форму drive trim
подтягивание armheving
потягивание strekning
приседание kneboyning, kneboy
прыжок hopp n
прыжки в высоту hoyde
прыжкй в длину с мёста stille lengde, lengde uten
tillerp

203
 прыжкй в длину с разбега lengde med tillap
размйнка oppvarming
ритмйческая гимнастика rytmisk gymnastikk
сгибйние baying
спорт для инвапгідов handicapidrett
стбйка stilling
турйзм turgaing
упражнение avelse
выполнять упражнения Utfare avelser
комплекс упражнений ordningsavelser
упражнения на координацию balanseavelser
движений
упражнения на расслаблёние avslapmngsavelser
ходьба gange
шейпинг shaping
шпагат spagat
элйтный спорт toppidrett

Зимние виды спорта Vintersport

акроскйинг skiballett
бег lap n
бег на 500 метров 500-meter(slap n)
бег на длинные дистанции langdistanselap n
бег на короткие дистанции kortdistanselap n
биатлбн skiskyting, biatlon, tokamp
гбнки собічьих упряжек hundekjaring
гбнки со стрельббй langrenn n og skyting
гонка спрйнтерская sprint
горнольіжные дисциплгіны alpine grener
горнолыжный спорт alpinsport, alpin skiidrett, alpint
горнолыжный центр alpinsenter, alpinsentre
заниматься лыжным спортом drive skisport
згімнее двоеборье biatlon
кайтинг skiseiling
командные гонки langrenn n
конькобежный спорт skaytesport

204
лыжная акробатика akrobatiske hopp
льіжное двоеббрье kombinert
лыжные гбнки skirenn n
лыжные гбнки с ориентйро- skiorientering
ванием
(лыжный) кросс langrenn n
лыжный спорт skisport; ski'lop n
лыжный стиль skistil
классйческий ход klassisk stil
коньковый ход skoytetak n
могул kulekjoring
прыжкгі с трамплина skihopping
санный спорт akesport
бббслей bob(sleigh)
сани aking
скелетон kjelke
сверхмарафбн ultramaratonlop, ultralop n
скоростной бег на коньках hurtiglop n pa skoyter
скоростной спуск (на лыжах) utfor, utforrenn, alpint
скоростной спуск на санях aking med kjelke
слалом slalam
слалом-гигант stdrslal&m
супергигант sdper-G
телемарк (равнинная гонка на telemark
лыж ах)
фигурное катание kiinstlop n
обязательный элемент obligatorisk element n
одинбчное катание single
парное катіние parlop n
показательная программа opppvisning
произвольная программа frilop n
спортйвные танцы на льду isdans
фристайл freestyle

Летние виды спорта Sommersport ,,

бадминтон badminton
волан fjasrball

205
велоспорт sykling
гонки на тандемах tandem
гонки на треке baneritt n
гонки преследования forfdlgelsesritt n
велогбнка sykkelritt n
велокросс terrengsykling
велопробёг sykkelritt, landeveisritt n
велосипед sykkel
гоночный велосипед racersykkel
кроссовый велосипёд offroad ATB (All Terreng
Bike)
спортивный велосипёд sportssykkel
весовая категбрия vdktklasse
легчайший вес bantamvekt
лёгкий вес lettvekt
наилегчайший вес fluevekt
полулёгкий вес fjffirvekt
полусрёдний вес wdltervekt
полутяжёлый вес lett tungvekt
сверхтяжёлый вес supertungvekt
срёдний вес mellomvekt
тяжёлый вес tungvekt
гольф golf
лунка hull n
мётка (для мяча) tee
очко hull n
уложить мяч pegge opp en ball
послать мяч в лунку однйм hole-in-one
ударом
двенадцатиббрье tolvkamp
десятиббрье tikamp
конный спорт hestesport, ride- og travsport
барьёрные скйчки hinderlop n, sprang(ridning)
выездка (kunst)ridning, dressur(ridning)
гладкие скачки feltridning, feltritt
конкур(-иппик) concours-hippique

206
 конная охота, парфорсная parforcejakt; parforceritt n
ездй
кросс feltridning; feltritt n
манежная езда ridning
галбп galopp
рысь trav
шаг skrittn
стипл-чейз БіёерІесЬазе
лёгкая атлетика frlidrett
бег lep n, loping
барьерный бег hekkelop n, hekk
бег на длинные дистанции langdistanselop n
бег на корбткие дистанции kortdistanselop n
бег на средние дистанции mellomdistanselop n
бег с препятствиями hinderlop n, hinder
кросс terrenglop n
марафон maraton
спринт sprint
эстафета stafett
прыжки hopp n
прыжкй в высоту hdydehopp n, hdyde
прыжкй в длину lengdehopp n, lengde
прыжкй в длину с места stille lengde, lengde
uten tillop
прыжкй в длину с разбегом lengde med tillop
прыжкй с шестом stavsprang n, stav
тройной прыжбк tresteg n
спортйвная ходьба kappgang
метание дйска diskoskast n
метание копья spydkast n
метание молота sleggekast n
пейнт-ббл paintball
рёстлинг wrestling
совремённое пятиборье пк^ёте femkamp
спортйвная гимнастика tum
бревно bom
брусья параллёльные skranke

207
 вольные упражнения frittstaende
кольца ringer
командный зачёт lag n
конь boylehest
опорный прыжок sprang
перекладина svingstang
спортивное ориентйрование turorientering, orientering
стрелковый спорт sportsskyting
винтовка gevacr n
малокалйберная винтовка finkalibret gevaer,
miniatyrgevaer
произвольная винтовка frittgevaer
спортивная винтовка standardgevasr
меткость treffsikkerhet
мишень mal n
искусственная мишень skeet
{голубь)
тарелочка le(i)rdue
неподвгіжная цель stillestaende mil n
огневбй рубеж skiiddlinje
огнестрельное оружие skytevapen n
отдача rekyl
пистолет pistol
крупнокалиберный пистолёт grovkalibret pistdl
пистолет для скоростной hiirtigpistol
стрельбы
пневматический пистолёт luftpistol
произвольный пистолёт fnpistol
помповое ружьё luftgevaer, lufttrykkgevasr n
попадание skuddtreff, fiilltreff n
поражать цель treffe
стенд standplass
стрелкбвое мёсто (skyte)post
стрельба skyting
пулевія стрельба baneskyting
стендовая стрельба trapskyting
стрельба из лука biieskyting

208
 стрельба по искусственным viltskyting
движущимся мишеням
стрельба по летящим trapskyting, вкеёізкуіп^
мишёням
стрельба по тарёлочкам le(i)rdue, trap
тённис t6nnis
аут out
большой тённис (stor)t6 nnis
гейм pa rti n
настольный тённис b o rd ten n is
подача se rv in g
сет sett n
толкание ядра k u lestot n
троеборье triatlon, trekam p
тяжёлая атлётика v6 k tl0ftin g, styrkeloft
жим p ress n
рывбк ryk k n
толчбк St0t n
фехтование fe k tin g
рапйра florctt
сабля sabel
шпага k ard e
художественная гимнастика rytmisk sportsgymnastikk
Командные виды спорта Lagidrett
(спортивные игры) (sportspiil)
баскетбол b a s k e tb a ll, bask et, k u rv b a ll
бейсбол baseball
велоббл sykkelball
велопбло sykkelpolo
водное поло vannpolo
волейбол volleyball
пляжный волейбол beachvolleyball, strandvolley-
ball
гандбол handball
рёгби rugby
футбол fotball

209
 боковая (лгіния) sidelinje f
вратйрь milmaim, malvokter, кёерег
гол mil n
гол нё был засчитан millet ble annuldrt
забгіть гол scdre, s6tte inn et mal
голевбй момёнг mAlsjanse
жёнский футббл dimefotball
жёлтая (крёсная) карточка gult (radt) koit n
запаснбй (игрбк) innbytter, resdrvespiller
защитник forsvdrer, back
игрё spill n
вне игры dffside
игрбк spiller
лйга divisjdn
мяч ball; Іаёгкиіе раза.
ввеста мяч в игру s6tte ballen i spill
нападйющий angiepsspiller, spiss
нарушёние biudd n (pd regim e)
обводгіть drible
полузащитник midtbane(spiller), hdlfback
скамёйка запасных resdrvebenk
тайм omgang, peridde
тайм-йут time-out, midleitidig
Avbrudd n
удёр spark n
одиннадцатиметрбвый удёр ёііеѵе mdters str6ffespark n
у гловбй удёр hjdmespaik n
штрафнбй удйр frispark n
пенальти stnffiespark n
штрафнйя площйдка stiMespaikfelt n
хоккёй (is)hockey
вратйрь bdrvokter
удалёние utvisning
хоккёй на травё tendhockey
хоккёй с мячбм bdndy

210
 Автомотоспбрт Bil- og m otorsport
автокрбсс bilcross, rdllycross n
автопробёг billop, гйііу n
водитель (гонщик) ftrer
гбнки bilrace
гбнки внедорбжников adv6ntureracing
гбнки на автодрбме bdnekjoring
гбнки на шоссё billop, lkideveisritt n
гбнки по бездорбжью pSlitelighets- og orientd-
ringslop, PO-lop n
кольцевые гбнки rdllycross (рй rundbane)
мотогбнки mdtorsykkelrace
гбночная машина (класса карт) miniraceibil
гбночный автомобиль idcerbil
гбночный автомобиль (класса fdrmelbil
формула)
заёзд hdat, lop n
карт (лёгкий гбночный автомо­ (go-)kart
биль)
кйртинг (гбнки на автомобилях kdrting
типа карт)
класс; фбрмула fdrmel
ёздить по фбрмуле 1 kjore i fdrmel 1
класс несерийных автомобилей eliteklasse
легёцда histdrie
маршрут nite
ёздить по заданному маршруту kjdre en oppgitt nite
мотокросс mdtocross, terrdngkjoring
мотоцикл mdtorsykkel
покрытие ddkke n
мягкое покрытие lest ddkke
твёрдое покрытие fast ddkke
рблли гйііу n
междунарбдные рйлли intemasjondlt billop n
штурман kdrtleser

211
 Водные виды спорта V annsport

виндсёрфинг seilbrett п
водное поло vannpolo
водные лыжи vannski
водный слілом kano-slalam (kanadisk )
гребля rdsport, roing
академическая гребля roing
академическая двбйка dobbeltsculler
академическая одиночка singlesculler
байдарка kajakk
двбйка toer-kajakk
одинбчка ener-kajakk
четвёрка firer-kajakk
загребнбй styrer
канбэ kano
(канбэ-)двбйка kano, dobbel
(канбэ-)одинбчка ener-kano
гребные гонки kapproing
состязания по гребле batrace
парусные гонки regatta
парусный спорт seiling
«Дракбн» drake
«Звёздный» star
«Летучий голландец» flying Dutchman
(швербот-двойка)
«Сблинг» (килевая яхт а- soling
тройка)
«Тёмпест» (килевая яхт а- tempest
тройка)
«Торнбдо» (килевая яхт а- tornado
двойка)
«Финн» (швербот-одиночка) finnjolle
плавание svomming
батерфляй butterfly
брасс bryst(sv0mming)

212
 вольный стиль (valg)fri svdmmestil
дельфйн trudgen
кроль crawl, krai
кроль на грудй bryst(sv0mming)
кроль на спине rygg(sv0mming)
плавать кролем krale
смётанный стиль medley
подводное плавание dykking
синхрбнное плавание synkronsvomrmng
стиль (плавания) svommemate, svommestil
прыжкгі в вбду stup n
прыжки в вбду с вышки tamstup n
прыжки в вбду с трамплина sviktstup n
трамплин для прыжков в воду svlktbrett n
флайббт seilfly n

Н астольны е игры Bordspill

го go
спортйвный бридж bridge
шахматы sjakk
гроссмейстер stormester
дебют apning(sspill n)
мат! matt!
сочинять шахматные задачи konstraere sjakkproblemer
цейтнот tidsnod
шах! sjakk!
шахматная доска sjakkbrett n
фигура brikke
шашки damspill n
дамка dam

Экстремальные Eksti^m sport

вгіды спбрта

альпинйзм fjellklatring
бінджи-джампинг basehopping

213
виндсёрфинг brettseiling, (bdlge)surfing,
windsurfing
воздушный шар varmluftballong
дел ьтапланерйзм hanggliding
параглёйдинг paragliding, hanggliding
параплан paraglider
парашютный спорт fallskjermhopping
затяжной прыжок fritt fall n
(парусная) доска surfingbrett n
рафтинг rafting
скёйтинг skateboarding
сноубординг snowboard
тарзбнка tal. basehopping

Единоборства Kampidretter

айкидо aikido
бокс boksing
блйжний бой infighting, nasrkamp
нокаут knockout
нокдаун knockdown
прямой левой в нижнюю rett venstre mot haken
челюсть
раунд nrnde
борьбё bryting
вбльная борьба fribryting, fri stil
захват grep n
капота сароёіга
классйческая борьба gresk-romersk stil
джиу-джитсу jiu-jitsu
дзю-дб judo
караті karate
кендб (фехтование бамбука kdndo
палками)
кикбоксинг kickboksing
кулачный бой nevekamp
кунг-фу kung-fu

214
сумо sumo(bryting)
тайский бокс t’ai chi (chan)
тэквондб tae kwon do

Соревнования Konkurrdnser

вид спбрта (sports)gren

выполнять элемент ga figiir
балл poeng n
подсчёт баллов podngberegning
сумма баллов poengsum, samlede poeng
бой kamp, match
болельщик sportsentusiast, fan, supports
основной болельщик cheerleader
выбыть из игры ѵэёге ute av spillet
выиграть vinne
выиграть по сумме баллов vinne sammenlagt
гонки race, Іир n
автогонки billep n, bilrace
велогбнки sykkelritt n
мотогонки motocross n
пбрусные гонки regatta
дисквалификация diskvalifisering
дистанция distanse, avstand {расстояние );
loype {трасса)
на дистанции i loypa; о лыж ной тж i
sporet
снять с дистанции diskvalifisere; diske разе.
сойтй с дистанции bryte et lop, gi opp
дисциплйна (вид спорта) disiplin
допинг doping
дбпинг-контрбль dopingprove
спгісок допинговых препа­ dopingliste
ратов
достижёние prestasjon
занять 1-е место ta fdrsteplassen
засчитать kjenne gyldig, telle

215
 не засчитать kjbirne ugyidig, аппиіёге
кандидат в мастерй «idrettskandidat»
круг (дистанции) ninde
дополнительный круг strdffemnde
круг почёта afcresrunde
к^бок pokdl; сир (футбольный)
матч на кубок cdpkamp
переходящий кубок ѵйпсігерокаі
обладатель кубка Еврбпы Еигбрасирѵіппег
мйстер спёрта «idrettsmester»
матч kamp, match
между нарбдный матч ldndskamp
футббльный матч fotballkamp
медйль meddlje
брбнза, брбнзовая медйль brbnse, brbnsemedalje
зблото, золотйя медйль gull n, gullmedalje
серебрб, серёбряная медйль solv n, sblvmedalje
комйндное серебрб в VM-solv for lag
чемпионате мйра
ничьё uavgjort; remis (ш ахм .)
сьпрйть в ничыб spille uavgjort
Олимпийские игры Olympiske Іёкег, OL
быстрёе, выше, сильнёе citius, ditius, fdrtius
девйз Олимпийских игр Den olympiske 16go
зимние Олимпийские игры olympiske vinterleker
лётние Олимпийские йгры olympiske sdmmerleker
пять переплетённых колёц De (fem) olympiske ringer
эмблёма Олимпийских игр Den olympiske 16go
олимпййсвий вид спбрта olympisk idrett
оцёнка karakter n
оцёнка за техничность karakter for tdknisk litovelse
оцёнка за худбжественный karakter for kunstnerisk uttiykk
Уровень
оцёнивать beddmme
очкб pobng n
начислять очки gi podng
подсчёт очкбв pobngberegning
пёрвенство mesterskap n

216
 пёрвенство мйра verdensmesterskap/VM
пёрвенство страны nasjonalt mesterskap
побёда sdier
победитель vinner
(команда-)победитель vinnerlag n
победить s6ire, vinne, sia
поражение n6derlag n
нанёсти поражёние кому-л. s£ire бѵег nn
правила rdgler
поддёржка комёнды chderleading
группа поддёржки suppdrtere
поединок tvekamp
проигрёть tdpe for noen
противник motspiller, motstander
пьедестёл почёта seierspall
взойти на пьедестёл (почёта) kdmme рё рёііеп
результёты prestasjon, resultat n
покёзывать результёты prestdre
улучшить результёты bddre prestasjdner
сббрная (комёнда) ldndslag n
выступать за сборную (страны) spille рё ldndslaget; dksle
16ndslagstraya разг.
мужскёя сббрная (страны) h6rrelandslaget
национёльная сббрная ldndslaget
соревновёние konkundnse
квалификацибнные соревно- kvalifis6ringskamp
вёния
отбброчное соревновёние littakingskamp
соревновёния среда одинбч- individudlle копкштёшег
ников
состязёние avisspr-poet konkurrdnse, tdvling
состязёться на рёвных ё копкштёге рё lik linje
спортйвная команда idrettslag n
спортивный клуб idrettsforening
старт start, stdrtsted n
На старт, внимёние, марш! Klar, fdrdig, gё!
стартовёть stdrte
счёт stilling

217
 вйиграть со счётом 3:0 (у) ѵіппе 3-0 (Over)
матч закончился со счётом 3:0 кёшреп sluttet 3-0
открыть счёт ta l&ielsen/fOringen (i кётреп)
проиграть со счётом t^ e 0-3 (for)
разгромный счёт stor margin
с Общим счётом 3:0 med 3-0 sdmmenlagt
сравнить счёт utlikne
счёт 3:0 stillingen er 3-0
трёнер traner
тренирбвка tr6ning
тур runde
турнгір tumdring
фальстёрт tjuvstart
взять фальстёрт tjuvstarte
фанёт spdrtsidiot, tilhenger
финёл finOle
выйти в финёл kOmme til frnOlen
полуфинёл sOmifinale
пробйться в финёл kj^mpe seg 61 fmOlen
четвертьфинёл kvOrtfinale
финалист finalist
фйниш innspurt, fi'nish; т ё і n
финишная прямёя siste lilngside
финишировать gjOre en innspurt
чемпиОн mOster, chimpion
борьбё за тгітул чемпибна tittelkamp
олимпййский чемпиОн olympisk mOster,
olympiamester
чемпиОн мира vOrdensmester
чемпиОн странъ! nasjondl mOster
чемпионёт mdsterskap n
чемпионёт мира vOrdensmesterskap n, VM
чемпионёт Норвёгии NOrges mOsterskap, NM
чемпионёт странъ! nasjondlt mdsterskap n
эстафёта stafOttrenn, stafOtt
этёп etdppe

218
 Спортивные сооружёния Idrettsanlegg

баскетббльная площйдка bdsketballbane, kiirvballbane

бассёйн svdmmeanlegg n
закрьіггый бассёйн svdmmehall
открьітый бассёйн friluftsbasseng, svdmmebas-
seng
беговая дорбжка ldpebane, spor n, track
гйревая дорбжка slkggbane
велодрбм, велотрёк sykkelbane
вышка для прыжкбв в вбду stiipeanlegg, stupebrett n
гимнастйче ский зал gyra(nast.ikk)sal
гбночная трйсса ljlngrennsspor n
гбрка (льіжная) skibakke
ипподрбм ga!6ppbane {скачки), trav(er)bane
{бега)
катбк skdytebane
катбк с искусственным льдом kiinstisbane
льіжная трйсса (ski)l0ype f
освещённая льіжная трйсса lysloype f
слйломная трйсса slMamloype, utforloype f
лыжня (ski)l0ype f
подготбвить лыжніб ргерагёге loype f
проклйцывать лыжніб tnikke loypa
размёченная лыжня mdrket skiloype f
мототрёк trase
подъёмник skitrekk n
ринг boksering
помбст ringgulv, pddium n
сйнная трйсса йкеЬапе
искусственная ледянйя трйсса йкеЬапе med isdekke
склон {горка) skibakke
склон {скоростной спуск) slAl&mbakke, litforbakke
споргзйл gym(nastikk)sal
спортплощйдка idrettsplass
стадибн stadion

219
 закрйгый стадибн idrettshall
открытый стадибн idrettsbane, utendorsstadion
стенд {специальная площадка) st6ndplass
стрёльбище skyteplass; skytefelt n, skytebane
тённисный корт t6nnisbane
тир skytebane
трамплин hdppbakke, skibakke
горб приземлёния unnarenn n
горб разгбна tillop, dvarenn n
дорбжка разгбна tillop n
перехбдная кривбя dveigangsknrve, dveigang
площбдка останбвки stette
стбртовая площбдка st6rtansats
стол отрыва hoppn
угол наклбна горы призем­ unnaxennets hdlling
лёния
футббльное пбле fdtballbane
на выезде (чужбм пбле) рб bortebane
на своём пбле pa hjemmebane
хоккёйная площбдка ishockeybane

Спортйвный инвентйрь Spdrtsutstyr

батут trampoline; springbiett n
бйга ЬбШге n
боб bob
боксёрская груша punchingball
боксёрские перчбтки bdksebansker
бревнб bom
брусья ski6nke
велоэргбметр kontdrsykkel
веслб are; padleare
волбн fjsbiball
ворбта port (slaldm); m61, bur n (fotball)
гантёли (h6nd)manualer
гиря (vektMter)lodd n
гонг (gon)gong
диск diskos

220
канёт tau
клгбшка kd Не
козёл bukk
прьігать чёрез козлй hoppe bukk
кбльца рі ringer
конь (bdyle)hest
конькй skbyter
беговые конькй lbngdelopsskoyter
«канёдки» is hockey skoyter
фигурные конькй kiinstlopsskoyter
копьё spyd n
корзйна kurv
лёнта band n
летйющая тарёлка frisbee
лыжи ski
беговые лыжи liingrennsski
гбночные льіжи loypeski
гбрные льіжи litforrennski, alpinski
льіжи из Тёлемарка t61emarkski
лыжная мазь skismoring
лыжные креплёная skibindinger
лыжные пёлки skistaver
прыжкбвые льіжи hdngende ski
слёломные льіжи slMamski
тургістские лыжи turski
Mat mhtte; tjukkas
мишёнь (skyte)skive, milskive,
figurskive; тйі n
мблот slegge
мяч ball
переклёдина svingstang
плёнка list
подъёмник skiheis, skitrekk n, h£isanord-
ning
ракётка racket
рапгіра florett
сёбля sabel

221
сани kjelke
двухместные гоночные сёни kjeike, lett hindslede, slede
свистбк fldyte
секундомер st6ppeklokke; stoppeur n
сбтка nett n
скакёлка hbppetau n
спортивный снаряд (gymnastikkjapparit n
стартовый пистолёт startpistol
тарелочка (мишень) ie(i)rdue
тренажёр trimapparat
хулахуп rokkehjul n
шагомбр skritteller, skrittm&ler
шайба puck
шест stav
шпёга k&rde
штанга vektlofterstang, skivestang, stang
эспёндер rmiskelstyrker, шапиёі ekspander
ядрб kule

С портивная одежда Sportsklser

анорак anorakk
бутсы fotballstovler
ветровка vindjakke f
защйтный шлем (бокс) hodebeskytter (boksing)
капа (назубник) tannbeskytter
кеды joggesko
кимоно kimono
кроссовки joggesko
лыжные ботгінки skistovler, skisko
лыжный костюм skidress, skidrakt
нагрудник brystbeskytter
перчётки боксёрские bokserhansker
пояс belte n
пуховйк boblejakke
спортйвная ббувь treningssko

222
спортивный костюм treningsdrakt
суспензорий (поддерживающая suspensorium n
повязка)
тенниска kdrtermet skjorte f
тенниски teimissko
тренировочный костюм treningsdrakt, joggedrakt
трусы biikser, kortbukse
фбрма drakt
футболка traye f
чешки tumsko
шлем hjelm
водолйзный шлем dykkerhjelm
мотоциклетный шлем styrthjelm

Спортсмены Idrettsfolk

автогонщик racerkjarer, racerbilist,

bilsportutever
арбитр (fdtball)ddmmer
атлет atlet
байдарочник kajakkroer, padler
баскетболйст basketballspiller, kurvballspiller
бегун, бегунья (kappjldper, kvinnelig ldper
бегун на длйнные дистанции langdistanseloper
бегун на короткие дистанции kortdistanseloper
марафонец maratonloper
спрйнтер sprinter
стайер stayer
биатлонгіст skiskytter
бильярдист biljardspiller
боксёр bokser
велогонщик (sykkel)rytter
велосипедист syklist
волейболист volleyballspiller
высотник herydehopper
гонщик (лыжник) langrennsloper
горнолыжник alpinist, ut0ver av alpin skiidrett

223
гребец (kapp)roer
двоеборец kombinertloper
жокей jockey
канойст kanoroer
конник rytter
конькобежец skoyteloper
конькобёжец-скоростнйк hurtigloper
лыжник skiloper
лыжный гбнщик langrennsloper
метатель дйска diskoskaster
метйтель копья spydkaster
пловёц, гатовчгіха svdmmer, svdmmerske
прыгун в высоту hoydehopper
прыгун (с трамплина на лыж ах) (ski)hdpper
прыгун с шестом stavhopper
раллгіст rallykjorer
рёфери ringdorraner, kampleder
санник aker
спортсмён sportsmann, idrettsutover
спортсмён высшей лйги topputover
спортсмён-любитель amatoridrettsmann
спортсмён-профессионал profesjonell idrettsutover
судья dommer
боковой судья linjedommer, podngdommer
теннисгіст termispiller
толкатель ядра kulestoter
трёнер trener
фигурист, фигуристка kunstloper, kunstloperske
физкультурник, физкультурница idrettsmann, ldrettskviime
футболйст fotballspiller
хоккегіст ishockeyspiller
шестовйк stavhopper
яхтсмён seller

224
 Тексты Tekster
***
***1500 kroppsovingslaerere s tir bak Landslaget Fysisk
Fostring i skolen (LFF), som ford 0mmer den nye fag- og timefordel-
ingsplanen for den videregaende skolen fra Kirke-, Utdanning og
Forsknings-departementet. Timeantallet reduseres med 25 % p i
studieretning for almene fag. I dag er fordelingen 3-2-3 kroppsov-
ingstimer pr. uke for de tre trinnene i den videreglende skolen. Det er
for darlig. Den nye planen foresllr 2-2-2. Planen fjemer faget kropp-
soving fra den gruppen av fag som tidligere har vasrt befraktet som
felles almene fag. Faget skal ikke lenger telle med nar det gjelder
opptak til utdanning etter videregaende.
Den nye planen er et signal om at den videreglende skolen ikke
lenger skal ta noe ansvar n lr det gjelder I gi elevene en mulighet til
a lasre det nodvendigste, og oppleve tilstrekkelig til a bli varig
motivert for fysisk aktivitet. Man kunne ha forventet, med den hel-
sesituasjonen v lrt land er oppe i, at det heller hadde blitt satset mer
p i kroppsoving.
Norges Idrettshogskole (NIH), som er den institusjonen her i lan-
det som utdanner flest kroppsovingslaerere, er fortomet over den nye
planen. Alle signaler i samfunnet tyder p i at kroppsovingsfaget blir
viktigere og viktigere, bade som almenfag og helsefag. Derfor rimer
innholdet i den nye planen dlrlig med at man reduserer kroppsoving
som fag. NIH har 500 studenter hvert ar, hvorav halvparten regnes I
g l til skolen.
I gamle dager var faktisk timeantallet 3-3-4 pr. uke i de tre
klassetrinnene. En time forsvant da femdagersuken ble innfort.
Kroppsoving er et viktig fag, helsefaktoren tatt i betraktning. Det
hjelper ikke hvilke andre fag man studerer dersom man ikke har
helsen. Elevene laerer om kroppen sin, gleden ved a bevege seg og
hva fysisk fostring betyr for dem hele livet. (AP. 1993. 02.05.)
***
***Naermere 80 present av alle bam er med eller har vasrt med i
organisert idrett, ifolge nye tall hentet inn av Norges Idrettsforbund
(NIF). Arsakene til at bama velger en idrett framfor en annen, er

225
ulike. Ofte er det foreldre eller kompiser som trekker dem med. I til-
legg kommer selvfolgelig medieoppmerksomheten. Blant 17-20-
iringer stiger graden av inaktivitet med tjue-tretti prosent.
I den forste fasen lar idretten bam fa vaere bam, og aktiviteten
skjer p i deres premisser, 1den pifolgende disiplineringsfasen startes
fortrinnsvis utviklingen av idrettsutovere. Trenere, ledere og forel­
dre stiller det samme sporsmalet: N ir kan spesialiseringen begynne?
Pa et tidlig tidspunkt er ogsa mange bam og teniringer hemykt over
a fa lov til a drive idrett p io m ’tli’. Men etter noen i r velger mange av
dem a slutte.
Altfor mange trenere innen barneidretten tror at de m i hoppe
opp og ned og skrike, sier Arne Jakobsen. Han har hovedfag fra
Idrettshogskolen, jobber som hogskolelektor ved seksjon for idretts-
fag ved hogskolen i Bodo og har laget forskningsrapporten
Motivasjon og idrett. N ir det blir for mye kjeft, s i forer det til at de
indre driveme man har, etter hvert forsvinner. Atte av ti synes det vik-
tigste med idrett er ikke a tape. Prestasjonsangsten er utbredt.
De som blir toppidrettsutovere har ofte vaert svaert fysisk aktive
i bamdommen med det vi kaller egenorganisert aktivitet. De har ofte
hatt veldig alreite trenere som har latt dem utvikle seg i et normalt
tempo. Nar det gjelder trimming, er det en sammenheng mellom de
som driver organisert i ungdomsara, og de som fortsetter i voksen
alder. (DB. 2001. 31.03.)
***
**Bj0m Daehlie er kiret til arhundrets norske idrettsutever.
Jeg tror jeg troner 0 verst fordi jeg har oppnidd gode resultater, og at
idrettsgleden min har motivert bide bam og unge til i g i p i ski, sier
Bjorn om kiringa. Daehlie fxkk 44 prosent av stemmene, mens Johann
Olav Koss stakk av med 13 prosent. Hjalmar Andersen, Grete Waitz
og Drillo fikk om lag seks prosent av stemmene.
Bjorn mener dagens unge m i bruke naturen mer og spise sunnere.
Middagen brukes som et sliende eksempel p i et samfunn i forfall.
Jeg har snakket mye med Arne Brimi om dette. Mat er jo en sosial
faktor, og jeg tror tida rundt middagsbordet er viktig i ivareta p i den
gamle miten. De tie kvarterene vi spiser, skal vaere lift hellige. Det er
jo ingen som koker poteter lenger, jo! (DB. 1999. 28.12.)

226
 * * *

***Frode, mor og far satt pa stua og s i p i det 26. verdens-

mesterskapet pa ski i Oslo. Gjermund Eggen, Ole Ellefsaeter og Odd
Martinsen tok fullt hus p i 15-kilometeren. Norge vant stafetten og
Eggen femmila. Bjorn Wirkola ble verdensraester bide i liten og
stor bakke...
Ikke s iden E gil D anielsen к astet d et о lympiske g ullspydet sitt
under sommerlekene, hadde byen vaert stoltere. Hengslete unggutter
rettet seg. Lutryggede gubber spradet, halte damer ffa gamlehjemmet
lop gjennom gatene pa jakt etter aviser. Raske ski smalt i loypene
rundt byen mellom rennene, til langt p i natt kunne jeg ligge i senga
mi og here mjuke knirk av glidende ski, og da damelaget vant stafet­
ten for forste gang i historia, ilte hoy gravide damer til sportsbu-
tikkene og bestilte ski til de ufodte ungene. Gamle kretsm estere i
hopp fant ffam de avlagte strekkbuksene sine og gikk i stille ко opp
stillaseti kollen midt i byen. Det var skispor overalt... (K. S veen .
Hannas Hus. Oslo. 1991. S. 135.)
***
**Vi hadde fatt med oss noen av landets beste utovere p i tele-
marksski, alpinski og snobrett. Vi hadde samiet sammen 100 kilo
med nyheter innen ski, brett og klaer. Vi hadde kjort femti mil for i
komme til snoen p i Folgefonna. Det var bare s i vidt vi kom oss opp
til skisenteret p i islagte og sipeglatte veier. Vaeret var dirlig, skisen-
teret var stengt, i tette snobyger ble vi kjort til topps i trakkemaskin.
Vi ble vite. Vi ble kalde. Det minnet mer om en kald svommetur enn
irets forste skitur. Men s i lettet det litt.
Det handler om i vaere ute. Ski og snowboard handler ikke om
innsving, salepreparering, dempingskarakteristikker eller integr-
erte bindingsfester. Det handler ikke om Lasse Kjus eller Terje
Hikonsen. Det handler bare om i leke i snoen og ha det goy.
Skifolket og snobrettkjoreme har gravd ned stridsoksa. N i er du
ikke lenger bare det ene eller det andre: Brettkjoreme tar gjeme p i
seg kjappe alpinski og gjor triks i snobrettparken. Akkurat som
skikjoreme like gjeme tar en dag p i brett i puddersnoen. I halfpipen
leker folk p i brett og ski side om side. Der handler det mer om trik-
sene du gjor enn hva du gjor dem pa.

227
 Flere og flere finner ut at moroa ligger utenfor preparerte leyper
og sikkerhetsgjerder. Ski- og brettfilmene viser proffe fiikjorere i dyp
sno langt fra trakkemaskinene. Jo mer ekstremt terrenget er, jo bedre
blir opplevelsen. Blant de unge er disse filmstjemene minst like store
helter som utovere med beinharde treningsprogram m er og kosttil-
skudd i bagasjen. Folk orker ikke satse patrening, de vil ha lek, show
ogmoro. (DB. 2000. 12.09.)
* *

**Den farste snoen er her. Det gar mot hvit jul — med ski eller
brett pa beina. Men hvilke ski? Og hva slags brett?
Na heter trickskiene twintip og er pa moten igjen sa det holder —
for dem som liker a leke og trikse pa ski, ogsa i halfpipen med brett-
kjoreme.
Telemarksski — bakkeski, ogsa kalt carvingski. Liker seg best i
preparerte slal&mbakker. Kjennetegn: Innsvingt langs sidene: Smale
pa midten, bredere foran og bak. Egenskaper: Svinger lettere fordi de
har mye innsving. Litt lettere og mykere enn bakkeski for alpint — sa
du skal kunne svinge lettere med mindre press pa skia.
Lessneski, ogsa kalt freerideski, offpisteski, fatski. Liker seg
best i lossno utenfor preparerte loyper. Kjennetegn: Mindre innsving,
bredere og veier mer enn bakkeskiene. De aller bredeste modellene
kalles fatski.
Fjellski, ogsa kalt turski. Liker seg best pa tur i fjellet, i og uten­
for preparerte spor. Kjennetegn: ser ut som en bred langrennsski med
smerespenn og stalkanter. Lette a ga med, men vanskeligere a
svinge med utenfor preparerte spor. Midten av skia fjaerer opp fra
underlaget, slik at smeringen bare skal ta tak i snoen de gangene du
sparker fra. Denne innlagte ^aenngen gjor at skien foies ustabil a
svinge med i skibakken.
Twintipski — New-school-ski. Liker seg best i ski- og snow-
boardparken, store hopp og halfpipe. Tupp i begge ender, kortere,
mykere og litt bredere enn andre ski. Lettere a handtere i lufta, du kan
bade lande og kjore ffam- og baklengs, en skikkelig lekeski.
Randonneski — fjellbestigningsski. Liker seg best blant hoye
^ell og dype daler. Lettere, smalere og med mindre innsving enn

228
carvmgskiene. Fungerer som fjellski med los hael oppover, som alpin-
ski med fast hael nedover.
Feller — band som festes under skia i hele lengden. Sorger for at
du ikke glir bakover nar du gar oppover, kan lett tas av nar du skal
kjere nedover. Staver for bruk i bakken er korte og robuste. Skal du
ga tur i pellet, ma du ha staver som er lange nok til a gi skikkelig ftas-
park. Teleskopstaver kan justeres i lengden, og passer fmt til hoyf-
jellsentusiaster som vil ha lange staver pa vei opp og korte staver pa
vei ned. Klosser under bindingene gir bedre kantgrep i preparerte
bakker. Finnes i mange forskjellige storrelser.
Voks er nodvendig for a vedlikeholde salen pa bade ski og
snebrett. Det finnes forskjellige typer voks for ulike snoforhold.
Voksen smores pa salen ved hjelp av et strykejem (det gamle jemet
til bestemor holder lenge).
Sist sesong ble det solgt nesten 300 000 par ski i Norge. Under
300 av disse var randonneeski, men na er denne skitypen pa vei inn i
Norge for alvor. I Mellom-Europa er dette turskien for fjellfolk flest.
Du gar til topps med lette ski, los hael og feller (festeband av tekstil)
under skia, pa vei ned fester du haelen og kjarer som med en vanlig
alpinski. (DB. 2000. 12.09.)

***
**Med kladdete ski smaker det ikke like godt av appelsin og
Kvikk Lunsj. Men med iiktig smoring glir alt sa mye bedre. Ferst ma
vi skille mellom glidvoks og festesmnring. Og sa ma vi dele feste-
smoringen inn i terrvoks og klister. Glidvoks brukes, som navnet sier,
til a fa best mulig glid. Det vaere seg innen alpint, snowboard, hopp
eller langrenn ffiteknikk. Best mulig glid uansett fere, enten det er vat,
fallende nysno, isfore i 30 kuldegrader eller solsmeltende serpe. Den
bestar. i 4pt vesentlige av voks. Ulike vokstyper blandes til vi far den
riktige sammensetningen. Det ща va?re et samsvar mellom sneens
hardhet og skismoringens hardhet. Hard sne, hard smering. Hvis duhar
myk voks p i kald sne, vil de harde snokrystallene lage riper i glidflat-
en. Det blir som a skrape i en ost med en spiker. Poenget er a fa til ей
minst mulig forskjell mellom sneen og skismoringens hardhet.
Har du en myk voks og harde krystaller, klarer du ikke a fjeme de
inntrengte krystallene ved neste skyv. Da vil snekrystallene bygge

229
seg oppunder skiene. Det vil kladde. Hvis voksen er for hard, vil ikke
snokrystallene klare a trenge inn i voksen, og du far glipptak.
Bakglatte ski med andre ord.
Festesmoring bestar av voks. Deretter syntetisk gumini for
slitestyrke og olje for a myke opp. Red voks er mykere enn grenn
voks, og det far vi til med olje. I tillegg blander vi i fargestoff, men
det har ingen praktisk betydning.
Klister bruker vi pa is og skarefere, samt gjennomvit sno. I
stedet for voks bruker vi her harpiks. Nar snokrystallene har smeltet
og frosset flere ganger, vil snoen besta av ispartikler. Og da ma man
ha en myk og klebrig konsistens for к fa feste. Vi bruker syntetisk
harpiks som har en jevnere kvalitet. Og pa samme mate som i feste-
smoringen bruker vi ogsa her oljer for a myke opp blandingen.
Til toppracing kan vi blande inn andre ting: fluorkarboner. Det er
voksliknende materialer som er resultatet av en avansert kjemisk syn-
tese. Fluoratomer og karbonatomer kobles sammen i store reaktorer.
Hermann Maier og Kjetil Andre Aamodt bruker for eksempel reine
fluorkarboner med en kilopris p& 30 000 kroner.
Da smorefrie ski kom for noen ar siden, spadde mange konkurs
for hele industrien. Det vi har erfart, er at de fleste har et par smore-
ffie ski (bra ved null grader) i tillegg til vanlige ski. (DB. 2000.
04.08.)
***
**KULEKJ0RING

Daffy eller saksing som det ogsi blir kalt, vil si at skiene beveg-
es som om man gar i luften. Splitthopp er et av de enkleste hoppene,
armer og ben spres sa mye som mulig til begge sider for landing.
Helikopter er en rotasjon pa 360 grader.
Backscratcher vil si at loperen drar skiene opp bak ryggen sam-
tidig som armene fores opp og bak kroppen. Twister: Skiene skyves
foran kroppen. Poeng: Tida gir maks 2,5 ekstrapoeng. Det samme
gjor hoppene. D e rcsterende fem poengenefar lopeme forteknisk
eleganse under selve kjoringa.
Hopp er kanskje den mest spektakulaere grenen innen freestyle.
Med en fart p& ca. 60 km/t kommer deltakeme susende inn mot hopp-

230
kanten. Derfra gar de rett til himmels for hoppeme etter skruer,
saltoer og det som like vanskelig er, lander stott pa bakken. Skrudde
hopp: Freestyle-hopp er for forste gang p i OL-programmet. Tar du en
tur til Kanthaugen, fir du garantert oppleve hopp med baklengs salto
og fire skruer! Kanthaugen er, som de fleste andre kulekjorings-
bakker, full av store og mindre kuler — og nesten like rlbratt som
utgiftskurvene til Lillehammer-OL. Unnarennet er mellom 34 og 39
grader. Det er normalt seks forskjellige hopp — hoyden og vinkelen
utgjor forskjellen. (DB. 1994. 01.22.)

* * *

**SN0BRETT

Freestyle, eller Parkbrett, brukes i halfpipe og p i hopp. Ser lik ut

foran og bak. En lengst mulig kontaktflate mot snoen gjor det mer
stabilt I lande med. En kortest mulig totaUengde gjor det lettere I fa
med seg rundt i lufta. For I mote begge behovene far freestylebret-
tene kortere overgang til tuppene. T uppene er like for at du skal
kunne kjore like enkelt bade framover og bakover. En storre ixmsving
gjor at brettet reagerer kjappere n lr du vil svinge.
Freeride, eller lossnobrett, er best i lossno utenfor preparerte
loyper. Litt lengre, bredere og mykere enn et ffeestylebrett. Har ogsl
en lengre framtupp enn baktupp. (DB. 2000. 12.09.)
***
**Bror With er oppfinneren av Rottefella skibinding, konstruk-
tor av handvapen for den norske motstandsbevegelsen under annen
verdenskrig og bltdesigner av With-jolla og Dromedillen. Norges
klart storste oppfinner. Bror With vokste opp i en velstaende familie
p i Oslo vest. Som liten er han full av de merkeligste pafunn. Et av
dem er I firme opp en rottepistol. Bror utdanner seg som maskininge-
nior v ed N TH i Trondheim. I s tudentbyen b lir h an к jent m ed d en
jevnaldrende Andreas Wessel. Sammen starter de With & Wessel, et
importagentur for bltmotorer, motorsykler, kjoleapparater og gevasr-
er. Dette agenturet skal seinere finansiere Brors oppfinnelser.
Fire Ir gammel far Bror sine forste ski. Rikmannssonnen blir en
ivrig skier. Han irriterer seg over bindingene. Festeanordningene

231
sliter pa skistevlene, de er lite elastiske og begrenser fotbevegelsene.
Bror vil forbedre utstyret. I 1927 firmer han opp en ny variant.
Bindingsjemet er smidd, ikke st0pt. Boylen som klemmer stovelen p к
plass, er utskiftbar. B 0ylen festes til skien med ei reim, reimene blir
snart skiftet ut med en justerbar krok.
Den nye skibindingen testes ut i et skirenn aret etter. Til stede er
ogsa kronprins Olav. Kronprinsen vil vite hvor Bror har f&tt tak i
bindingene. — Ah, det er bare et par rottefeller jeg har kj0pt hos
Ingwald Nielsen! svarer With og sikter til en jemvareforretning i Oslo.
I 1928 vimier Norge gull i militaertlangrenn i vinterlekene i St.
Moritz. Loperne er utstyrt med Rottefella — og na starter massepro-
duseringen av bindingene ved N. Jacobsens Elektriske Verksted pa
Rodelokka. Bindingene vinner flere designpriser. I 1979-80 pro-
duseres 1,6 millioner Rottefellapar. Utover 80-tallet kommer nye mo­
deller pa markedet.
Dagens Rottefella-binding har forandret seg mye fra den opprin-
nelige og har et annet festeprinsipp. Men firmaet Rottefella er
markedsledende pa verdensbasis.
Under krigen arbeider NTH-ingenioren for motstandsbevegelsen.
Bror With blir vapensjef for Milorg og far dekknavnet Granat-Larsen.
Han setter i gang norsk produksjon og distribusjon av den engelske
maskinpistolen Stengun og utvikler en produksjonsmetode som bade
gir et brukbart v&pen og er ugjenkjennelig for produsentene. Dermed
blir den norske motstandsbevegelsen mindre avhengig av risikabel
innf0rsel av vapen.
Hadde han blitt fodt i Flekkeljord eller Forde, som sonn av fattige
foreldre, ville han trolig vaert nasjonalhelt, med bauta og veier opp-
kalt etter seg. Men Bror With hadde en okonomisk sorglos oppvekst.
Han var ingen Askeladd — og dette er noe av grunnen til at navnet
hans er s i lite kjent. (DB. 2002. 01.05.)
***
**Det fins knapt noe norskere enn a spenne p i seg skiene og
sette av girde. Nyte den herlige folelsen av к sette utfor i urort land-
skap. Telemarkskjoring har utviklet seg i raskt tempo siden 1980-
arene. Med dette utstyret kan du ogsa svinge deg lekent og elegant
ned slalambakken. Kjoringen gir ogsi flott trening og god balanse.
Men forst ma du laere teknikken.

232
 Forskjellen mellom telemark og slalam ligger i selve
svingteknikken. I slalam gjor man parallelle svinger, det v il si at
skiene holdes likt ved siden av hverandre. I telemark har du ytterste
ski godt foran den innerste. Den innerste skien er bare med for &styre
i svingen, og du lofter haelen og boyer dypt i knaeme. I begge disi-
pliner har du trykk pk ytterste ski i svingen, men i telemark har den
ytterste skien hele 90 present av trykket. Med begge skiteknikkene
holder du kroppen dalvendt i svingen, det vil si at overkroppen vris
motsatt vei av skienes retning, slik at du ser rett ned bakken. (KK.
1999. 10.)

***
**Hvis du skulle ha lyst a mote Unni Lindell (44) og du befiimer
deg pa en hytte i paskefjellet, er du pa feil sted. Du treffer garantert
ikke krimforfatteren i skisporet. Hun sluttet a ga pa ski for snart ti ar
siden. Dessuten elsker him d&rlig vaer, for da kan hun sitte inne og
skrive med god samvittighet. «Jeg var 36 ar for jeg skjonte at det var
lov к si nei til a gk pa ski. At jeg fakdsk kunne krype under dyna igjen
og lese en bok mens resten av familien dro pa tur. Jeg tar gjeme et
glass rod vin i sengen ogsa. Topplue er liksom ikke min stil. Jeg lider
ikke av norskesyken. Helt aerlig s& hater jeg natur». Mens sonnene vil
bli jagerflygere og driver med ekstremsport, noyer mor seg med
spaserturer i gangen. «Gangen i den nye leiligheten er noksa lang.
Det kan bli opptil fire-fem turer om dagen, avhengig av hvor mange
som ringer pa», sier hun i fullt alvor. (KK. 2002. Nr. 12-13.)

* * #

**En glad, god og uberegnelig skiloper. Рориіагг trubadur og

trivselsfaktor i d et g ullkantede 1angrennsmiljoet pa 6 0-tallet. H an
var en farveklatt, og han kunne drive rikstrener Oddmund Jensen til
fortvilelse med sine p&funn og spesielle ideer. I Kollen i 1964 var han
eneste loper som gikk med torrvoks under skiene p i 15 km. Resulta-
tet var hiplost, og den kommende verdens- og olympiamester ble
ikke engang premiert. Under OL i Innsbruck i 1964 la Ellefsaeter ut i
et voldsomt tempo p к 3 0-kilometeren, о g fikk melding om a t han
hadde к ontakt m ed f innen Eero Mantyranta etter ca. 12 kilometer.
«Da jeg horte det, bestemte jeg meg for a sette alie kluter til p& den

233
snostripen som militasrct hadde laget. Det var isete og fast, fint under-
lag som passet meg ypperlig, og jeg la i vei utfor en bakke etter noen
kraftige dobbelttak. Men i bunnen av bakken gikk det gait. Farten
var altfor stor, jeg klarte ikke svingen og kjorte rett ut i skogen. Og
der sto jeg; det eneste som var helt av utstyret var en stav», forteller
Ellefsaeter.
Ole Ellefsreter var, til tross for sine mange sprell, en ypperlig
skiloper. Han er den eneste nordmann som har vunnct i det 96 km lan-
ge Vasaloppet. Han er verdensmester i stafett, olympisk mester bade
i stafett og pa 5-mila, og kan ellers vise til en imponerende m eritt-
liste der det ogsa horer med at han var suveren pa 3000 meter hinder
om sommeren. Fem strake norske mesterskap tok han pa distansen
fia 1960 til 1965. Bestetiden var 8.43,8.
Det ble Egebergs /E respris av dette. Skogteknikeren fia Fumes
var en urkraft. Fikk han harde, isete loyper med godt stavfeste var
han nesten umulig a sla. Under slike forhold gikk han da ogsa noen
5 -milsl0p som det luktet svidd av.
Ole Uteligger fikk silt tilnavn av Kristen Kvello etter to strabasiose
turer over pellet mellom Osterdalen, der han gikk pa skogskole, og
hjemmet i Brumunddal. Flan syklet forst en bit til Nysaetra, og fortsat-
te pa ski, ble overrasket av take og matte legge seg inn pa en gammel
seter. Han ble funnet i god behold, men sykkelen matte han ha tak i.
Derfor bestemte han seg for a gjore samme turen tilbake. Det gikk ikke
bedre enn at taken tok ham nok en gang, og tvang ham til a ovematte,
ute denne gangen. Men han var bedre rustet pa tilbaketuren. Han hadde
bl.a. fyrstikker. Det horer med til historien at han er litt av en trubadur.
Platen Huldreslatten solgte til gull, 30000 eksemplarer. Enda mer sol-
gte sangen om Grenoble. (AP. 1999. 15.02.)

* * *
***Tribunen er stappfull av menn i sin beste alder. De har caps,
skjerf og slitne joggesko. Og alle har den samme spilletroya som
Superlaget har pa seg. De er Val’engas 12. spiller, og faen ta alle
bonda. De star samlet i en kjempegjeng. Hyler og skriker. Synger og
roper og banner. Stjemelaget Valerenga spiller mot Bryne, som ifolge
supporteme er et drittlag med bare bonder. Men sa skal det ikke sa
mye til for man er bonde.

234
 Det er nar jeg stir midt i en gjeng med gaeme fotballsupportere
pa kam p, at jeg finner det vanskelig a argumentere for at mennesker
er naturens mest intelligente skapning. Se pa ropingen til spilleme.
Der star guttato hundre meter unna, i et hav av skriking og brak. Sa
tenker de at det er lurt a gi spilleme et par gode tips: Kjetil, Musa er
leeeedig! Som om Musaeus horer dem. Som om Kjetil tenker; joss,
der star det en kar pa 5. rad i helt lik drakt som meg, med fire-fern
halvlitre ol innabords og mener jeg bor passere ballen til Musaeus.
Hm. Jeg tror jeg gjor det. Lurt. Det er i der hele tatt lov til a hyle det
man vil. Trenger ikke vaere saklig. Du trenger ikke a vaere logisk eller
ha et poeng. Saken er bare at du roper et eller annet. Uansett hva du
lirer av deg, sa faller du inn under normal oppforsel.
For eksempel nar en stakkars dommer gir en VIF-spiller gult
kort. Da begynner et pipekor uten like. Folk uler og skriker faen i kor
og gir fingeren samtidig. Flere tusen langfingere er vendt mot
stakkaren i svart troye, mens skjellsord hagler. — Morra di er en
mann, roper en. — Jaevla dommeijaevel, skriker en annen.
Men sa tar kampen seg litt opp. Valerenga har ballen, kjorer pa,
og en av spilleme soiger for at laerkula havner i nettet. Det tar av.
Gutter i alle aldre kaster seg rundt hverandre, de jubler, smiler og ler.
— Fy faen, sa deilig. Jaaaaaaaa, Valerengaaaaaaaaaaaaaaaa! hyler de
i gledesms og klemmer p i hverandre. Det er rent rorende hvordan
homofobien forsvinner.
Og sa blir det m il for Bryne. Hvis depresjon kunnc veies og
males, ville Klanen ha stukket av med rekord. De tar seg til hodet,
boyer seg ned og stonner unisont. Fy faen i haslvete. Bonda har
scoret. I mellomtiden star det 12-15 Bryne-supportere pa en ellers
helt folketom tribune p i den andre siden. De spretter opp og ned,
mens de veiver med rode og hvite skjerf og jubler, selv om ingen
horer dem. — Dere skal bio! — Hjem og sakke kua!
Kampen ender 2-2, og stemningen er omtrent som i en nitrist
begravelse. Uavgjort p i hjemmebane blir betegnet som tap, og
gutta gar slukoret ut av stadion, mens de mumler sine siste banneord
og forsvinner.
Og kvinner skal liksom vaere skapt ut i fra et ribbein til en mann?
En mann som g ir kledd som et juletre for i g i p i kamp, tror han far
mirakelstemme p i stadion og blir helt fia seg fordi et foppallag ikke
vinner en kamp. (Scooter. 2000. 05.)

235
 ***
**«Jeg har spilt handball, volleyball og basket. Det er goy nok,
men lidenskapen og den store spenningen, den fmner du bare i fot-
ball». Jon Michelet har fulgt fotball-VM i flere tiar, og holder akku-
rat pa a gjore ferdig sin femte fotballbok sammen med Dag Solstad.
Jons fotballpasjon startet under fotball-VM i Sverige i 1958.
Brasil motte Sverige i finalen, og vant 5-2. Siden har han vaert hekta
pa fotball som den store universelle sporten. Det er vanskelig к fork-
lare hvorfor fotball er sa fascinerende, men det fins ikke noe mer
spennende. Du trenger bare en kluteball, og sa er det i gang. (KK.
1998. 44.)
***
**Er fotball kultur? Ma alle hjem? Er kulturen rund? I s i fall
hvor? «Du ma ikke baxme sann», sa jentungen pa ni ar. Jeg fires til. Det
gikk plutselig opp for meg hva jeg hadde gjort: Som lagleder for ni-
aiingene hadde jeg skreket faen fordi en pa laget hadde somlet bort
ballen. Jeg hadde latt meg rive med i kampen og mistet kontrollen som
lagleder. Jeg angret som en hund og hapet ingen av foreldrene pa
sidelinja ville reagere. En av mange episoder pa en fotballbane. Hver
eneste dag aret rundt lar vi oss begeistre eller fortvile av den runde
ballen og spilleme som kjemper mot hverandre for a sparke den i mal.
I mange hjem gar det pa ekteskapet los. Til trass for at stadig flere
har to TV-er — en for mannen som er fotballpensj og en for kona
som vil se filmer og serier — kan skilsmisser ogsa forklares med at
kona rett og slett ikke orker a leve sammen med en mann som hver
eneste kveld sitter og drikker ol foran TV-boksen, taust glanende eller
hoppende rundt i stua.
De som pastar at fotballen ikke er viktig som kulturfenomen, har
ikke skjont mye. Ingen begivenheter i menneskehetens historie sam­
ier sa mange mennesker som fotballen. Fotballen har alltid vasrt vik­
tig. Kineseme var fiarst ute. For fern tusen ar siden fikk kinesiske
sjonglorer ballen til a danse med beina og det ble arrangert tumer-
inger der malet var i midten, mens spilleme skulle — uten a brake
hendene — hindre at ballen traff bakken I komediene til Antifanes
finnes avslorende uttrykk som Iang ball, kort pasning og framspill.
Det sies at Julius Cassar var god med begge beina og at Nero ikke var
god med noen av dem.

236
 Den modeme fotballens forhistorie var blodig: Landsby kjempet
mot landsby og det var ingen begrensninger pa antall spillere eller tid.
Kampene gikk over flere dager og kostet mange liv. Flere ganger ble
de blodige basketakene forbudt og i 1349 inkluderte Edvard III fot­
ball blant de dumme og unyttige spillene. I Italia kjempet lag p i 27
menn, fordelt pa tre rekker, om a s li ballen og sprette opp buken pa
motstandeme. Store folkemengder overvar kampene. Vi vet ogsa at
Leonardo da Vinci var en ivrig supporter og Machiavelli en habil
spiller.
Regelverket som gjelder for dagens modeme fotball har sin
opprinnelse i England fra en sakalt gentlemansavtale som 12 klubber
inngikk p i en pub i London hosten 1863.1 1871 dukket m ilm annen
opp og iret etter kom dommeren, mens m alnettet kom i 1890. Det
internasjonale fotballforbundet (FIFA) ble stiftet i 1904 og de siste
95 irene har det vaert f i regeljusteringer.
To lag med 11 menn eller kvinner p i hver sin banehalvdel repre-
senterer den klassiske duellen. 22 personer utkjemper i halvannen
time en duell mellom lagene, men ogsi seg imellom. I lopet av en
eneste kamp kan det vaere hundrevis av dueller. Enhver fotballkamp
er i prinsippet ipen. Selv den storste favoritten kan fa seg en p i
trynet.
Lagenes opprinnelse, geografisk og historisk, skaper tilhorighet,
og den fanatismen som ofte setter sitt preg p i dagens hooligans, b i­
de p i godt og vondt, er enestiende for fotballen. Som en brasiliansk
poet skrev: Fotball er den lille mannens folelse av i vaere en vinner i
et liv'han allerede har tapt. (DB. 1999. 10.17.)

***
**Et gnistrende salt hav, en rolig mnsjo, en klukkende fjellbekk
eller et deilig innendors basseng. Svomming gir muligheter for bide
trening, avspenning og meditasjon. Svomming bygger opp kroppen
p i en god og myk mite, uten store belastninger p i muskier og ledd.
Oppdriften i vannet holder deg oppe slik at du slipper de ekstra
belastningene som for eksempel jogging piforer kroppen.
Har du spesielle grunner til i trene i vann, kan du fa legen din til
i skrive ut rekvisisjon til vanntrening. Spesielle bruksomrader:
Rehabilitering, opptrening etter sykdom og skader; for fimksjon-

237
shemmede; kroniske sykdommer som revmatisme, astma og lig-
nende; ved ryggproblemer; ved hjerte-karproblemer.
I brystsvomming bruker du beina mest, der er det ffasparkene
som gir den viktigste framdriften i vannet. Er du nybegynner, vil du
ogsl kjenne at det tar godt i brystmusklene. Lyst til I crawle? Da lon-
ner det seg & bruke tid p I I f l inn den riktige teknikken.
Ryggsvomming fordrer at du tor strekke deg ut i din fulle lengde og
fa vann i orene. Du fir god fart, og glir deilig gjennom vannet.
Butterfly er for de mer avanserte, her nytter det ikke a passe p i
sveisen! Kurs anbefales.
Vendinger. P I den proffe mlten gjores en kollbotte i vannet for
du moter bassengkanten, og s i sparker du friskt fra i basseng-veggen.
Har du tenkt a trene svomming, kan du godt lasre deg denne
snuteknikken. Foruten badedrakt kan du ha nytte av svemmebriller,
neseklype og badehette. (KK. 1999. Nr. 30.)
***
**Endelig Gull-Trine: overvant den olympiske forbannelse. I
sitt femte olympiske forsok lyktes hun. Иске rart at Trine Hattestad
strller. Gullet smaker enda bedre n lr jeg har provd s i mange ganger
p i I fa det. Him har to VM-gull — 1993 og 1997. Hun har ett EM-
gull — 1994. Hun har verdensrekorden. Men det storste manglet i
samlingen: Det olympiske gullet. Og hva var ikke mer naturlig enn at
hun fikset den saken i en sesong som har vaert hennes beste noens-
inne. For fire ganger hadde hun provd siden OL-debuten i Los
Angeles for 16 Ir siden.
I glr smelte hun til med 68,91 — verdens nest lengste kast i Ir,
etter hennes egen verdensrekord p i 69,48 — allerede i ferste kast og
slo knockout pa de andre kasteme. Etter en sesong der hun har satt to
verdensrekorder og bare tapt i to stevner, var det liksom duket for det
etterlengtede olympiske gullet. Trine hadde taklet det voldsomme
presset som II p i henne. For det hadde vaert slnn at bare gull var godt
nok. (Dagsavisen. 2000. 10.01.)
***
**Signe Waerp loper. Og loper. Fortere enn de fleste. Hun er
avhengig av loping, mosjonslop og maraton. 8000 kroner koster det
henne i Iret. Uten sponsing ville det blitt adskillig mer. Hun loper

238
mer enn 80 kilometer hver uke. Waerp er en av 150000 nordmenn
som hvert ar deltar i mosjonslop. Ettersom hun loper lenger enn de
fleste, er hun ogsl en av 3500 nordmenn som deltar i et arlig mara-
tonlep. Det som trekker, er spenningen for lopet, den gode maten
etterpl, stemningen rundt. Det er rett og slett того.
Fortsatt tjenes det penger pa maraton og mosjonslop. Men til tross
for startkontingenter fra 100 til 300 kroner, er hverken mosjonslop
eller maratonlop noen gullgrube for arrangerende idrettslag.
Sponsorene er blitt gjerrigere og vanskeligere a huke tak i, og lopeme
veier lommeboken stadig mer tankefullt for kontingenten betales.
Det Norske Fjellmaraton hadde i fjor en omsetning p i 826500
kroner. Lopet ble sponset av Asics (lopersko) med 151000 kroner.
Startkontingenten var pa 617 000 kroner, mens salg av T-skjorter
innbragte 39 000 kroner.
De storste utgiftspostene er premier, medaljer og trofeer, som
tilsammen utgjor 156 800 kroner, buss- og billeie 72 085, trykksaker
45605, lonninger 43 085, annonseavgifter 42 573, startavgift 34670,
sanitetstjeneste 33 570, matstasjoner 28 058, startnummer 27 056
kroner. (A-magasinet. 1992. Nr. 21.)

***
**Det er olympiske tider med beundring av det sterke, smidige,
spenstige, vakre og sjarmerende mennesket. Og hvem av oss er det
ikke som har glede av a folge egne handballj enter, Trine Hattestad
og et hav av flotte idrettsutovere som er samlet i Australia. Pa en fly-
plass- forleden dag kom jeg i snakk med en av min ungdoms
idrettshelter. Han var ogsl blant de imponerte tilskueme, og fulgte
hver fjemsynssendmg med stor interesse. Samtidig begynte han I
stusse over dopingsaker, slankehysteri og pengejag.
Han forsto at jeg var prest, og kostet p i seg en aldri s i liten
selverkjennelse: «Eg har aldri vaert religios. I mine aktive idrettslr var
det ikke snev av kirkelig interesse blant oss aktive.Vi levde etter mot-
toet: Kropp er topp! And er blnn! I ettertid hirer jeg p i о т vi var for
snevre i v lr tenkning. О т vi manglet en dimensjon som gen-
erasjonene etter oss har betalt en pris for». N1 var han opptatt av man-
gelen p i verdier blant dagens idrettsungdom, og at de n l for tiden er
s i kroppsfikserte at de stir i fare for I miste sin sjel.

239
 La det ѵагге sagt med en gang: Jeg onsker meg ikke tilbake til
tidligere tiders motto: Sunn sjel i et rundt legeme, hvor blotkake og
fedme var mer akseptabelt enn fotballkamp pa sondagen. I deler av
pietismen hersket en kroppsneglisjering som minnet om den eldgam-
le gnostisismen, der ait av and ble herliggjort, og der ait som smakte
av kropp og sanselighet ble foraktet.
Hovedpoenget mitt er: Det blir aldeles gait a fokusere pa det ene
og neglisjere det andre. Ungdomsorganisasjoner som KFUM/KFUK
og Kristen Idrettskontakt gjor et avgjorende viktig arbeid. Ingen fra
kirkelig hold snakker foraktelig om idrett lenger. Det er heller ikke
idrettsledere som sier Kropp er topp! And er bann! Vi har en okende
respekt for at det gar an I miste sin sjel, ja ta skade pa den, fordi vi
kun blir opptatt av kropp og prestasjoner. Men det gar ogsl an I
miste helse og forkorte livet dersom vi neglisjerer kroppen og for-
akter Guds skaperverk. (AP. 2000. 24.09)
***
**Amulf Refsnes, den norske toppmodellen, er i helga en av
favorittene til historiens forste Norgesmesterskap i den nye
ekstremsporten kiteskiing. Man stir p i ski eller snowboard etter en
stor drage. Man bruker vinden som kraft og kan oppnl store
hastigheter. Om sommeren driver man med det samme p i vannet.
Man konkurrerer i tre greiner, Speed, Big Air og Race. Norges-
mesteren kares p i bakgrunn av samlet innsats i alle ovelsene. Det er
om lag 400 personer som driver med dette i Norge. Verdensrekorden
pa kiteskiing er 130 km/t. (DB. 2000. 15.02.)
♦**
**Sumo-bryting er en 1500 Ir gammel kampsport som ble
utfort avjapanske bonder. De forste kampene var en form for religiost
ritual, en bonn til gudene om gode avlinger. Sumo-biyting ble imi-
dlertid raskt anerkjent s om en treningsform for japanske soldater.
«Bleia», eller lendeklede, kalles maiwashi og ble brukt i kamp for I
vise at man ikke kunne gjemme vlpen.
Kampene basrer preg av lange tradisjoner. Man skal vise tlleranse
og Ipenhet. Derfor varer ritualene for kampen lenger enn selve kam-
pen. Man tar en slurk vann for I rense kroppen for siden I kaste salt
over skulderen for I blidgjore gudene.

240
 Sporten er delt inn i tre klasser. Den letteste heter Sempo og er
for utovere lettere enn 85 kg. Den mellomste klassen kalles Taisho og
er for mellomvektere over 85 og under 115 kg; den tyngste er
Chuken.
Utoverne er oppdelt i rangklasser etter ferdighet. I sumo er
treningen og emseringen lagt opp slik at kroppen skal f5 et lavt tyn-
gdepunkt. Konkurransen foregar i en arena som ligner en bokser-
ring p i knappe 4,55 m i diameter. Vinneren er den som klarer &
tvinge motstanderen ut av ringen eller fir ham til a berore matten
med en annen kroppsdel enn fotsalene. (Scooter. 2000. Nr. 3.)
***
**Tr0nderjenta Torild Hage tar sikte pa I bli den forste skandi-
naviske kvinne pa toppen av verdens boyeste fjell. Mens deltageme
pk ekspedisjonen til Arne Nasss som de forste nordmenn beseiret
Everest fra Nepal-siden i 1985, onsker den nye norske Everest-eks-
pedisjonen к utfordre verdens hoyeste fjell fra Tibet.
Ekspedisjonen regner med a ha installert seg i sin base camp i
manedsskiftet august/september, og har da to maneder pa seg til a na
toppen og komme seg ned igjen for vinteren setter inn med stormer
og temperaturer ned mot minus 50 grader.
Til base camp (5200 m.o.h.) kommer de med lastebil, mens fer-
den videre gar med jak-okser til fremskutt base camp (6000 m). Deres
tre-fire shexpaer er ikke bare med for a basre. De er hoydesterke og
trivelige folk.
Selve klatringen begynner i 6200 meters hoyde opp den bratte
ryggen mot vestskulderen til 7400 meter, og videre langs en snoegg
frem til foten av selve toppyramiden pa 7700 meter. Derfra tra-
verserer de ut i selve nordveggen og opp mot bunnen av Hombein-
renna pa 8300 meter. Renna ender med en nesten loddrett 100 meter
hoy klippevegg og er den storste klatretekniske jobben pa det siste
ffemstotet mot den 8848 meter hoye fjelltoppen.
Som klatrere flest, lar de seg ikke stoppe n&r de forst har fttt fjell-
basillen i kroppen. Himalaya, og ikke minst Everest, er en drom for
mange. De er klar over hvilken enorm utfordring de st&r overfor. Беке
bare er det avgjorende at gruppen har god klatreerfaring og funger­
er godt sammen. De ma ogsa tale de pakjennmger som venter dem i
fjellveggen hoyt der oppe i den tynne luften. (AP. 1993. 12.09.)

241
 * * *
**I oktober holdes den japanske n in ja-k o n k u rran sen i
Kogagun, ninjaenes by. Ca. 60 menn og 40 kvinner deltar. De
konkurrerer i fem forskjellige grener. I likhet med kirkelige ninjaer
har konkurrentene lov til a sla ned motstanderen eller sette dem under
psykologisk press for a komme videre. Vinneren far en tur til Guam.
Ninjaene drev med spionasje og mord. De brukte en hemmelig
japansk teknikk kalt ninjyutu. Ninjaene ble kjent rundt det 16. arhun-
dret. Ninja-kniver (shuriken) er kastevapen i metall i forskjellige for­
mer og storrelser. Bomull er sydd pa salene for a gjore stovlene sa
lydlose som mulig og forhindre skade.
Slik er de fem ovelsene Fra fem meter kastes den korsformede
kniven mot et mal som er 30 cm stort. Det kastes fem ganger, og
poengsummen fra disse kastene legges sammen.
Fra en to meter hoy vollgrav, skal deltakeme hoppe ned pa fem
mal som er 30 cm store. De har fem forsok, og hoppet er ugyldig der-
som deltakeren lander utenfor malet.
Deltakeme skal klatre sa fort som mulig opp en tre meter hoy
mur, sa hoppe over en liten murvegg, og til slutt lope pa to smale,
seks meter lange murer.
To deltakere konkurrerer med hverandre i a lope pa vann, med
bare en 90 cm bred planke til hjelp. A dytte konkurrenten overende
blir belonnet. Deltakeme har flyteringer festet til fottene nar de
krysser en dam sa fort som mulig. De som har flest poeng fra de
foregaende fire konkurransene, deltar. (DB. 2000. 10.14.)

***
**Simen Agdestein er sjakktrener. Pa Toppidrettsgymnaset i
Baerum har atte gutter og to jenter valgt sjakklinja. Pa timeplanen har
de 15 timer sjakk i uka og ma avlegge en avgangseksamen i sjakk
hvert ar. Slik far de tre sjakkarakterer pa vitnemalet, og kan spille seg
gjennnom videregaende skole. Men ingen skal av den grunn tro det
er noen lek. Simen Agdestein tilbringer mer enn full uke pa skolen.
Forelopig har han bare halv lonn, og ville kommet darlig ut, hvis han
ikke hadde hatt sin faste sjakkspalte i VG.
Vi snakker om Agdestein i dag fordi han nettopp har gjort en
storartet innsats i den arvisse sjakkturneringen i Capelle la Grande

242
i Frankrike. Der deltok 600 spillere. 100 av disse var internasjonale
storm estrer (IGM), og mange var internasjonale m estrer (IM).
Blant de ti ferste pa den endelige resultatlista var det to som ikke var
av russisk avstamming. En av dem var Simen Agdestein, Norge.
Det morsomme var at jeg i grunnen bare var der som reiseleder
for elevene mine. Alie gjorde det kjempebra i turneringen, forteller
mannen som i sin tid ble verdens yngste stormester i sjakk. Han var
ogsa en gudbenadet fotballspiller pa Lyn og pa landslaget, far en
kneskade stoppet denne delen av karrieren. (DB. 1999. 03.10.)
***
***I noen ar er det vi kaller sparkstettinger blitt staende i kjelle-
ren, eller i garasjen. Det er viktig med et godt sneunderlag pa veiene
for at vi skal kunne sparke oss frem, og det har det ikke vaert pa noen
ar na. Butikkene har nesten glemt hva en spark er, og fabrikkene som
lager sparker, holdt nesten pa a gi opp.
Men endelig har vi igjen fatt skikkelig vinter, og mange har
oppdaget hvor morsomt det er a suss avgarde med sparken nedover
en bakke, kanskje med en passasjer pa setet foran. Fordi vi na har en
ordentlig vinter med ganske mye sne, er sparken blitt sa populaer at
de to fabrikkene i Noige som lager sparkstettinger, ikke har mer a
levere til butikkene. Den ene fabrikken heter Nansen Produkter A/S.
Her har de laget sparker siden 1920 i ekte norsk bjerk. De har laget
OL- sparken med farver i redt, hvitt og blatt.
Nore Industri som ligger pa Tynset lager den litt mer fancy
sparken, som du kanskje har sett, med mye redt stal, i stedet for tre.
Begge fabrikkene lager sparker i fire sterrelser. For smabam, sterre
bam, damer og voksne menn. Det er viktig at styret er i riktig heyde.
Visste du forresten at det hvert ar arrangeres verdensmesterskap
i sparking pa Geilo? Til tross for at det nesten ikke finnes sparkstet­
tinger i andre land enn i Norge, Sverige og Finland. Folk i disse
snelandene har hatt en eller annen mate a sparke seg frem i sneen pa
siden vikingetiden, men svenskene liker a si at det var de som opp-
fant den typen sparkstetting som vi bruker na for tiden. De mener at
den ble oppfunnet i 1850 og de kalte den Rennulven. Til Noige kom
den ferst rundt ar 1900. (AP. 1994. 01.06.)

243
 * * *
***CITIUS ALTIUS FORTIUS — HURTIGERE? H0YERE?
STERKERE?

Er det fremdeles mulig a strekke seg etter det gamle olympiske

motto? Eller har vi nadd taket for nye idrettsprestasjoner?
Rekordene settes med harfine millimeter og hundredeler. Som pub-
likum forlanger vi stadig nye og bedre prestasjoner. Men кап men-
neskene sette nye rekorder inn i evigheten?
Idrett er lek, idrett er sunt, idrett er konkurranse pa like vilkar.
En floskel? For sprinteren loper i mal, har forskere og ingeniorer vasrt
viktige medspillere. Idrett er vitenskap: mye avgjores for deltageme
entrer arenaen. Utoverne testes forfra og bakffa med utstyr som var
science fiction da Hjallis gikk sine aeresrunder pa femtitallet. Tiden da
en utover la langt foran de andre, tilhorer forlengst historien.
Da Bob Beamon vant lengdehopp i OL i 1968, ble rekorden
staende i 23 ar til 1991. Slike prestasjoner har gjort fordums helter til
legender i idrettshistorien, for na har rekordkurven flatet nesten helt
ut. A vaere topputover er blitt heltidsjobb, forskning og nye
teknikker legger forholdene stadig bedre til rette, og utoverne i teten
er blitt jevngode. Alt tenkelig settes inn for a sette nye rekorder.
Carl Lewis — kong Cari — innehar verdensrekorden pa 100
meter med 9,86 ffa VM i Tokyo i 1991. Det er fire hundredelssekun-
der under landsmannen Burells tidligere, den gang to maneder gamle
rekord. Bare det siste i high-tech lopersko, det beste i banedekke og
en perfekt kropp vil eventuelt gjore det mulig a vinne inn enda en
hundredel. Javier Sotomayor har hoppet hoyest i verden: Rekorden
pa 2,4 meter ble satt i 1989. Mer enn 2,50 meter tror ikke forskeme
det er mulig a hoppe med normale sko og en normal kropp.
Russeren Leonid Taranenko, ingen smagutt med sine 148 kg, delt-
ager i supertungvektsklassen (over 110 kg), loftet i 1988 266 kg over
hodet i teknikken stot. Mer har ingen vektlofter klart i en offisiell
konkurranse. Mannens forsprang pa maratondistansen er i ferd med a
bli spist helt opp. I 1998 burde de beste jentene lope distansen like fort
som sine mannlige kolleger. Jentene har akselerert med utrolig fart.
Men det menneskelige karosseri er sarbart, og idrettsm edisinere
og forskere mener na at vi snart er kommet til kroppens grenser for

244
nye prestasjoner. Det er fysisk umulig a hoppe saerlig mye lenger enn
ni meter i lengde, fordi lengre hopp medforer for stor belastning pa
larhalsen. Forskeme tror heller ikke det er mulig a hoppe hoyere enn
2,50 meter, mens dagens utendorsrekord er pa 2,44 meter.
Vi vet i dag hvor store belastninger en muskel taler. Det er ikke
fysisk mulig a hoppe 20 meter, eller a lope hundre meter pa fern
blank. I idretter som vektlofting og friidrett ma vi nok ga ut fra at
dagens rekorder skyldes doping. I kulestot la rekorden lerige pa
19,80 meter for den ble nyttet til 23 meter. Na ligger kastene igjen pa
rundt 20 meter, trolig fordi det er mindre dopingmidler i bruk.
Menneskets middelhoyde oker stadig, og pa de siste hundre ar har
vi i gjennomsnitt vokst ti centimeter. Det har sportsfolket dratt fordel-
er av; med lengre ben kan man lope raskere og hoppe hoyere. Nar
fremtidens atleter skal rekrutteres, er kroppshoyden viktig, og tre-
nere har etterhvert et trenet oye i a se det ideelle karosseri i kom-
mende stjerner.
Sprinterne har store lar for lynrask akselerasjon. Hoyde-hoppere
bor ha ben som er lengre enn resten av kroppen for a fa et hoyest mulig
balansepunkt. Svommere bor ha brede hender og heist skostorrelse 45
eller mer. Roere ma vaere store og tunge. Det samme ma akere.
Men et perfekt karosseri er ikke det viktigste. Det er musklene
som utgjor motoren som driver det hele. Sprinteren ma ha muskelfi-
bre som trekker seg raskt sanimen, mens m aratonloperen ma ha
fibre som trekker seg langsomt sammen. Biomekanikere og ingenior-
er har utviklet en rekke hoyteknologiske apparater for a male
musklenes yteevne. Elektroder, kameraer og lytteapparater avleser
den minste detalj, som sa blir matet inn i datamaskiner som tolker og
analyserer resultatene. I dag kan man drille en utover i eksakt
muskelbruk. Den minste tekniske feil gjor at man mister et avgjor-
ende tiendedels sekund.
Svasrt mange gar jo pa astmamedisinen Ventilan, for a fa mer
apne luftveier. Nar de har brukt dette en stund, begynner de selv a
utvikle astma. I alt 700 preparater star pa IOCs (Den internasjonale
olympiske komites) liste over forbudte stoffer. Til na har bare en til
tre prosent av testene pavist positive doping-prover, men eksperter
mener at 70 prosent av topp-utoverne doper seg. Dosene blir giftige.
Spiseforstyrrelser og doping er ikke bare utskuddenes feil.

245
 Sunn idrett er en frase som horer hjemme i festtaler. Det har
ingenting a gj0re med virkeligheten lenger. Det er klart vi kan telle
tusendedeler og kanskje enda mindre enheter for a sla stadig nye
rekorder. Borvi? (A-magasinet. 1993. Nr. 13/14.)
***
**En nestor i norsk idrett, som aktiv og som trener, Stein
Johnson, har bestemt treningsopplegg for en rekke landslag i
forskjellige idrettsgrener, og var primus motor under revolusjonen
innen skoytesporten pa begynnelsen av sekstitallet. Han sier: «Vi ser
ikke grenser i dag for nye rekorder. Vi vil alltid bli bedre. Dagens
topputevere er eldre, mer modne og mer profesjonelle. Det er klart
at det blir vanskeligere a sette stadig nye rekorder, saerlig pa korte dis-
tanser, men det vil alltid vaere mulig a bli bedre. Utstyret er blitt full-
stendig modemisert, og man finner stadig nye teknikker som gir
bedre resultater. Dessuten star det mye penger pa spill for dagens
idrettsstjerner.
Til alle tider har det eksistert sakalte drommegrenser, men det er
bare spekulasjoner og t 0v a sette maksimumsgrenser for hva som er
oppnaelig. Se bare pa stavhopperen Sergej Bubka, som har satt 34
verdensrekorder, og slatt sin egen rekord hvert ar. I dag er han
mangemillionaer i Paris. Sa lenge idretten bestar, kommer vi til a sette
nye rekorder.» (A-magasinet. 1993. Nr. 13/14.)
***
**De verdier som idretten lasrer vare bam, forsterker trolig bade
void og rasisme i samfimnet. Hvor finner vi demokratiet i idretten?
Finner vi demokratiet pa m&lstreken under et lOO-meterlop?
Avgjores seieren i fotball pa grunnlag publikums stemmer? Er Norges
representanter til olympiske leker valgt ved en folkeavstemning?
Hvor mange bam og unge sitter i styrene i norske idrettslag?
Foreldre bringer kanskje sine hapefulle til idretten i hap om at de
skal lasre medbestemmelse, respekt for andres meninger og
demokratiske spilleregler. Kanskje far bama med seg litt av dette
under trening og i konkurranser. Men det er sannsynlig at de lasrer
andre verdier bedre, for eksempel at vinneren tar alt, det er skam a
tape, vi skal knuse dem! osv. Dette er verdier som vanskelig lar seg
forene med antivoid og antirasisme.

246
 Seierskoden er kjemen i alle kjente historiske og natidige idretts-
former. Alt i idretten males, beregnes, rangeres, standardiseres og di-
siplineres for a forbedre prestasjonene slik at seieren kan
innkasseres. Kontinuerlig reflekteres det over resultatene. Idretten
mer enn andre samfimnsomrader symboliserer og tester ut det mod-
erne samfunnets mest sentrale verdi, FRAMSKRITTET. Ikke i noe
annet delsystem er framskrittet sa lett a observere som i idretten. At
idretten ble oiganisert i klubber og foreninger, ble viktig i denne
sammenheng. Idrettsklubber og idrettsforbund administrerte og
koordinerte, planla og gjennomforte, ulike former for idrettsak-
tivitet. Demokrati har aldri vasrt en sentral verdi i idretten som oigan-
isasjon eller aktivitet. Vi far den idretten samfimnet har muliggjort.
(DB. 2001. 19.02.)
***
***Man ma vasre smart for a bokse bra. Det sier Henriette, som
syns det er litt plagsomt a tilhore en sportsgren med «forbilder» som
Mike Tyson og Ole Klemetsen. Mike Tyson som slar dama og biter
orer av folk, og Ole Lukkoe, som ikke alltid framstilles som like
smart ... Vel, vi trenger rett og slett nye forbilder. A vasre bokser er
ikke det forste man forbinder med Henriette. Hun er liten og lett (57-
kilos klassen), feminim og elegant. Men under trening forvandler hun
seg — til et farlig vesen med jem i blikket og stal i armene. Et vesen
som elsker a vinne. Lykkefolelsen nar dommeren lofter opp armen
min etter en kamp, er ubeskrivelig.
I november vant Henriette solv i det forste bokse-VM arrangert for
kvinner. Lysten pa seier er sterk, og hun trener 7-8 ganger i uken. Hun
er til og med gift med treneren — Martin Kitel. Men hvorfor boksing?
— Det er en veldig allsidig sport, som handler om a utmanovrere
m otstanderen bade fysisk og psykisk. Man trener hurtighet,
smidighet, styrke, kombinasjon. Og til en viss grad kan jeg bruke det
som selvforsvar. Henriettes kampsak — i tillegg til a bli verdens-
mester —• er a rekruttere flere jenter.
— Etter at jeg har begynt a bli mer profilert, ser jeg at flere har
kommet til miljoet, og det gjor meg glad. Forbilder er viktig, og jeg
haper jeg kan vasre et for andre. Det er tilffedsstillende a vite at jenter
som kommer etter meg, vil fa det enklere enn jeg selv har hatt det.

247
 — Men viktigste rad til unge mennesker, er at de nia satse pa det
de er gode pa, og sette seg noen mal! Aile har behov for a foie at de
er godc pa en spesie) ting. Og alle klarer det de vil — hvis de vil det
nok (KK. 2000. Nr. 16 )
***
**Til helga arrangeres NM i den nobleste av alle idretter — lja-
slatt, i telemarksbygda Hjartdal. Startskuddet avfyrer fylkesmann
Solveig Solli lordag klokka 10, og det blir egne klasser for langlja
(longorv) og stuttlja (stuttorv) Det er ogsa egne klasser for kvinner
og menn. Dagbokas ckspertkommentar er at konkurransen starter
altfor scint pa dagcn, skal det slas cffektivt, ma det skje mens natte-
doggen fortsatt er i graset Men kanskje denne ulempen blir oppvcid
av at Knut Buen spiller mens de andre slar. Ellers blir det kvedarkurs,
NM i hesjing for bam, hjartdalssuppe, slattegrat og grillmat. (DB.
2001. 14.06.)
 Содержание

ЖИВОТНЫЕ.............................................................
.7
Глоссарий ....................................................
.7
Млекопитающие и сум чаты е...................
.7
Пресмыкающиеся, земноводные
10
Птицы ..............................................................
11
Р ы б ы ................................................................
14
Водная фауна..................................................
15
Насекомые.......................................................
16
Домашние животные....................................
18
Классификация животных ........................ 18
Зоология..................................................
19
Собаководство................................................ 20
Породы с о б а к ............................................... 21
Команды собакам........................................... 23
Подманивание............................................... 23
Голоса животных........................................... 24
Тексты .................................................................. 25
РАСТЕНИЯ................................................................ 53
Глоссарий ........................................................... 53
Д ер ев ь я ........................................................... 53
Кустарники .................................................... 55
Цветы .............................................................. 56
О в о щ и ...................................................... 62
Фрукты ........................................................... 63
Орехи .............................................................. 64
Ягоды .............................................................. 64
Травы .............................................................. 65
Злаки .............................................................. 68
Пряные и лекарственные растения . . . . 68
В одор осл и ................................... 69
Грибы .............................................................. 70
Б отан ика............................ 71
Строение растен и й ................................... 71
Соцветия и плоды ..................... 73
Классификация р а стен и й .......................... 74
Развитие растений 75
Продукты растительного происхождения 75
Свойства р а ст ен и й .......................... 76

249
 Растениеводство .................................................................................................... 76
Садовый инвентарь .............................................................................................. 78
Зелёные насаж дения.............................................................................................. 78
Тексты ............................................................................................................................79

ЭКОЛОГИЯ......................................................................................................................... 96
Глоссарий.......................................................................................................................96
Б иосф ера..................................................................................................................96
Экосистемы и общ ест в о ..................................................................................... 97
Угрозы окружающей с р е д е .................................................................................. 98
Охрана окружающей среды ................................................................................ 99
Тексты..............................................................................................................................ЮО

ПОГОДА И К Л И М А Т ....................................................................................................108
Глоссарий............................................................. 108
Времена г о д а ...........................................................................................................Ю8
Географическое положение................................................................................ 109
Р ел ь еф ...................................................................................................................... 109
В оды ......................................................................................................................... ІИ
Суша........................................................................................................................... 112
Земная поверхность.............................................................................................ИЗ
Состояние поверхности......................................................................................114
М естополож ение..................................................................................................115
Климат.....................................................................................................................ПО
В е т е р .......................................................................................................................116
О садк и.....................................................................................................................117
Облачность............................................................................................................. 119
Погодные условия................................................................................................. 120
Явления природы................................................................................................. 121

Метеослужба, служба погоды...................................................................................... 123

Тексты............................................................................................................................ 124

ЗД О РО В Ы -....................................................................................................................... 142
Глоссарий.....................................................................................................................142
Медицинские учреждения................................................................................. 142
Медперсонал и пациенты ............................... ............................................. 143
Временная нетрудоспособность .....................................................................145
Обследование больного......................................................................................146
Медтехника и инструменты ............................................................................ 147
Симптомы заболеваний ................................................................................... 148
Беременность и р о д ы ........................................................................................152
Типы заболеваний............................................................................................... 153

250
 Вредные привычки и образ жизни jj4
Венерические болезни............................ ......................................
Возрастные заболевания.......................... ^
Воспалительные заболевания ..........
Детские б о л е зн и ............................................. jgg
Простудные заболевания................................. 156
Инфекционные заболевания........................ jjy
Заболевания опорно-двигательного аппарата................... 15g
Сердечно-сосудистые заболевания ................................. j5 g
Гормональные заболевания ............................................... jjcj
Прочие заболевания...........................................................
Травмы.......................................................................................................................
Пороки развития....................................................................... jgj
Л еч ен и е.......................................................................................... jgj
Лекарства...................................................................................................... 162
А натомия.......................................................................................................... J6 4
Строение тела человека............................................................................ 1 6 4
Ткани....................................................................................................................166
Дыхательная си стем а.....................................................................................166
Кровеносная си ст ем а .....................................................................................166
Лимфатическая систем а................................................................................ 168
Мочеиспускательная система .................................................................... 168
Мышечная система..........................................................................................169
Нервная система.............................................................................................. 169
Скелет................................................................................................................. 170
Пищеварительная систем а........................................................................... 172
Половые органы .............................................................................................. 173
Покровная систем а..........................................................................................174
Эндокринная система..................................................................................... 174
Органы ч у в с т в .................................................................................................175
Тексты............................................................................................................................. 178

СПОРТ................................................................................................................................. 203
Глоссарий......................................................................................................................203
Физкультура............................................................................................................ 203
Зимние виды сп о р т а ............................................................................................204
Летние виды спорта.............................................................................................. 205
Командные виды спорта (спортивные и гр ы ).............................................. 209
Автомотоспорт........................................................................................................211
Водные виды сп ор та............................................................................................212
Настольные игры...................................................................................................213
Экстремальные виды спорта .................................................. 213

251
 Единоборства.
Соревнования
Спортивные сооружения. . .
Спортивный инвентарь
Спортивная одежда . . .
Спортсмены................
Тексты . ....................................

Учебное издание

Александра Николаевна Ливанова

Екатерина Андреевна Лавринайтис
Галина Ивановна Миляева

ПОГОВОРИМ ПО-НОРВЕЖСКИ
Глоссарий и тексты
Выпуск 2

Редакционная подготовка
С. Б. И аіиванова, Г И Чередниченко
Дизайн обложки:
К А. Соловьева
Компьютерная верстка:
У В. Буторова, И К. Иванова

Подписано в печать с оригинала-макета 27 03 2003. Печать офсетная.

Формат 60x84/16. Печ. л .15,75 Тираж 300 экз. Заказ № 2931.
Издательство «Бельведер»,
199034, С.-Петербург, наб. Лейтенанта Шмидта, И , к. 410.
Отдел оперативной полиграфии НИИХ СПб]У.
198504, С,-Пеіербург, Пегродворец, Университетский пр., 26.
 . 214
. 215
. . 219

. . 220
. . 222
. 223
. . 225